Stikkord: kirke

kirke

Gullaug kirke

Gullaug kirke

Bakgrunn
Det var et kapell ved gården Huseby i middelalderen, men det kom ut av bruk ved reformasjonen og ble trolig revet tidlig på 1600-tallet. Så var det kirkeløst i nederste del av Lier kommune i 300 år, før det ble samlet inn penger og oppført et bedehus med navnet Betel på Linnesstranda. Gården Linnes tilhørte i sin tid Jens Nilssøn.

Betel bedehus ble innviet den 17. september 1905. Bygget ble vigslet til kirkelig bruk 3. juledag 1923 etter at blant annet alter og døpefont var kommet på plass. Betelnavnet ble imidlertid beholdt i lang tid. Bygget ble omfattende pusset opp i flere omganger i 1950- og 1970-årene. Det fikk takrytter (etter planer av arkitekt Ragnar Anker Nilsen) i 1950, og skal vi forstå det slik at bislaget utenfor er fra 1957, da bygget visstnok fikk ny hoveddør? Eierskapet ble overdratt til Frogner menighet i 1988, og i 1993 ble navnet endret til Gullaug kapell. Fra 1997 kalles det Gullaug kirke.

Kirkebygg
Gullaug kirke er en laftet langkirke med ca. 100 sitteplasser. Den har panel både utvendig og innvendig. Orienteringen er fra sørøst til nordvest, og kirken har en takrytter over inngangen i sørøst.

Interiør og inventar
Kirkerommet har vært møblert med stoler siden 1985, da benkene ble byttet ut. Dagens stoler var nye i 2017.

Kirken fikk nytt alterbilde i 2004. Bildet antas å ha hengt i Bragernes bedehus i Drammen (nedlagt 1978) og så i Nøste kapell. Kunstneren er ikke fastslått med sikkeret, men det kan dreie seg om en tegnelærer Scjelbred fra Drammen. Motivet er Jesus som tolvåring på vei til Jerusalem sammen med Josef og Maria.

Døpefonten ble overtatt fra Sjåstad kirke (i 1923, altså). Dåpsfatet er fra 1950. Ellers er alter, alterring og prekestol fra oppussingen i 1957, mens lesepulten er fra 1992. Kirken har aldri hatt pipeorgel, men tre forskjellige harmonier. Det nåværende er fra 1963 og ble bygget av Vestre orgelfabrikk. En kirkeklokke fra Olsen Nauen ble anskaffet i 1948.

Gullaug kirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Gol stavkirkegård

Gol stavkirke i 1846
Gol stavkirke i 1846, før den ble flyttet til Oslo. Tegning av J.N. Prahm, fra Wikimedia Commons.

Før Gol stavkirke ble flyttet til Folkemuseet på Bygdøy, stod den naturligvis på Gol. Selv om stavkirken er borte, ligger stavkirkegården der fortsatt — noen hundre meter sørvest for dagens Gol kirke.

Gol stavkirketuft
Inngang til stavkirkegården

Stavkirken er omtalt i et eget oppslag, men kirketuften er bevart som kulturminne, og stedet brukes iblant til vielser og friluftsgudstjenester ellers. Veien bort dit er skiltet med små skilt fra dagens kirke, og den gamle kirkegården er omgitt av steingjerde med stakitt. Inngang til området er gjennom kirkegårdsporten mot bygdeveien i vest.

Gol stavkirketuft
Her stod en gang en stavkirke.

Tilbake står deler av den gamle grunnmuren, som skal ha vært noe høyere i gamle dager. Innenfor selve kirkens område danner voller av gresstorv benker til bruk ved friluftsgudstjenester. Ved korskillet er det bygget opp et alter av gresstorv med noen heller oppå og en helle med kors i skråningen mot menigheten. Grunnmuren er ikke så godt synlig fra kirkerommet, men man ser den godt når man går rundt tuften. Området som utgjør koret, er begrodd med bringebær og geitrams, mens det er mye marikåpe på kirkegården, der det står igjen enkelte gravminner.

Den gamle kirkegården og stavkirken er også skildret i Norges kirker.

Sitteplasser
Alter
Ikke mange graver igjen

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Gol kirke

Gol kirke

Bakgrunn
Gol har hatt kirke siden middelalderen. Gol stavkirke, som nå står på Folkemuseet i Oslo, antas å ha blitt oppført på 1200-tallet på det gamle kirkestedet noen hundre meter sørvest for dagens kirke. Gol hørte opprinnelig til Nes prestegjeld, men ble utskilt som eget prestegjeld i 1836. Stavkirken ble i likhet med Hemsedal kirke kjøpt av gårdbruker Ole Markegaard i Hemsedal på auksjonen i 1723. Så hadde den flere eiere før daværende eier Ola Hagen fraskrev seg alle rettigheter og inntekter knyttet til kirken i 1877 og påtok seg å levere trevirke til ny kirke. I byggeprosessen henvendte departementet seg til arkitekt Henrik Nissen, som tegnet ny kirke for Gol. Det var en viss strid om tomtevalg, men kirken ble oppført fra sommeren 1880 av byggmester Andreas E. Sørlie fra Snarum. Kirken stod klar 15. september 1881, men ble innviet først året etter, nærmere bestemt den 8. juni.

Kirkebygg
Gol kirke er en langkirke i tre med vesttårn. Tårnet er i bindingsverk, mens skip og kor er laftet. Koret er polygonalt avsluttet og omgitt av sakristier (prestesakristi på nordsiden, dåpsventerom i sør). Tårnet er omgitt av trappehus med pulttak, men ifølge Norges kirker er det bare det søndre som har trapp. Det er våpenhus i tårnfoten. Kirken har ifølge Kirkesøk 500 sitteplasser.

Interiør og inventar
Kirken har panel utvendig og innvendig. Den fikk nye interiørfarger etter planer av Finn Krafft i 1950. Dette ble malt om på nytt av Sigmund Haraldseter i 1973 etter fargeundersøkelser av Odd Helland i noe som ser ut til å ha utgjort en forsiktig tilbakeføring. Korets gulv er hevet ett trinn over skipets.

Altertavlen har nygotisk omramming, og bildet er en kopi av Adolph Tidemands alterbilde Oppstandelsen i Bragernes kirke, her malt av Christen Brun i 1882. Tavlen har et kristogram over bildet, og under det står det: «Jeg er Opstandelsen og Livet.» (Joh 11, 25). Prekestolen står nord for korbuen og har oppgang gjennom en dør i sakristiveggen. «Norges kirker» omtaler to døpefonter: en åttekantet med lav kum fra 1881 og en dåpsengel som trolig er fra midten av 1800-tallet, og som nå ser ut til å være festet i taket sørøst i skipet. Denne later imidlertid ikke til å ha noen kum til dåpsformål.

Kirkens orgelhistorie er ifølge Norsk orgelregister omtrent som følger: Et fire stemmers orgel bygget av Gustav Næss i 1891 ble overlatt til Herad kirke i 1951. Samme år fikk Gol kirke et 13 stemmers Jørgensen-orgel. Dette ble i 1991 avløst av et orgel bygget av Ernst Junker. De to kirkeklokkene ble støpt av Knud Andreas Sundt i 1850 og er altså overført fra stavkirken.

Kirkegård og omgivelser
Kirkegården er omgitt av en steinmur. Helt nord på kirkegården står et hus som kan tenkes å være bårehus eller servicebygg. Opplysningsvesenets fond har bilde av prestegården.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Glesne kapell

Glesne kapell

Bakgrunn
Glesne kapell er ved sørenden av innsjøen Krøderen, ikke langt fra tettstedet med samme navn. Kapellet er oppført på grunn avstått fra gården Søndre Glesne etter tegninger av Hans Horn. Byggmestre var Ole og Jakob Rødningen. Kapellet ble innviet den 24. februar 1909, ifølge bispedømmet, mens Norges kirker sier det skjedde året før.

Kirkebygg
Vi har å gjøre med en langkirke i tre (antagelig i bindingsverk, ifølge «Norges kirker») med rundt 200 sitteplasser. Kapellet har vesttårn — eller snarere takrytter, på en bygningsdel som er ørlite smalere og lavere enn skipet og inneholder inngangsparti og galleri. Skipet er rektangulært og koret nærmest kvadratisk. Det er omgitt av prestessakristi i sør og dåpsventerom i nord, begge noe kortere enn koret. Kapellet har utvendig og innvendig panel.

Interiør og inventar
Inne i kirkerommet er det orgelgalleri over inngangen i vest. Korets gulv er hevet to trinn over skipets, og prekestolen er i skipets sørørstre hjørne, med inngang gjennom en dør i sakristiveggen. Det kan se ut til at interiørfargene har vært endret opp gjennom årene. «Norges kirker» (1981) skildrer et kapell med lysegule vegger, mens koret tidligere hadde rødt brystningsfelt. I disse dager er imidlertid fondveggen rød og veggene i skipet hvite, med kontrastfarge på bærende konstruksjoner.

Altertavlen har et bilde av kvinnene ved graven, malt av Anders Kongsrud i kopi etter Axel Enders alterbilde i Molde domkirke (et motiv han først malte i Kampen kirke).

Prekestolen har fem brede og to smale fag med fyllinger, men ingen illustrasjoner. Døpefonten i tre er sekskantet og kalkformet. Orgelet har fem stemmer og kommer fra Olsen & Jørgensen. Det ble restaurert i 1990. De to klokkene er støpt av O. Olsen & Søn.

Kirkegård og omgivelser
Kirkegården som omgir kapellet, ble innviet i 1911 og er siden utvidet i 1958. Nord for kapellet står et gravkapell i bindingsverk som ifølge «Norges kirker» ble oppført i 1927 (skjønt det står 1922 hos fellesrådet). Det er blitt ominnredet og brukes fra 1996 som kirkestue. Ved parkeringsplassen sørøst for kapellet står et uthus.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Ustedalen kapell

Geilo kirke

Bakgrunn
Geilo kan vel sies å være et slags sentrum for øvre Hallingdal, det siste tettstedet av særlig betydning før det bærer ut på vidda, når man reiser vestover. Stedet har en av relativt få stasjoner med billettsalg på strekningen, og stasjonen bidro nok til at stedet vokste. Det kom imidlertid kirke før det kom stasjon, og før kirken kom det hjelpekirkegård — i 1886.

Kirken var opprinnelig kjent som Ustedalen kapell før den i 1988 skiftet navn til Geilo kirke. Etter at Geilo kulturkirke ble tatt i bruk, har den fått tilbake sitt opprinnelige navn der den står et par hundre meter øst for stasjonen. Tegninger ble utarbeidet av Jacob Wilhelm Nordan i 1886, og byggetillatelse ble gitt året etter. Kapellet ble oppført av byggmester Ole Olssøn Sollie fra Torpo og innviet den 4. juni 1890. I 1958–60 ble det utvidet vestover med et større våpenhus tegnet av Leiv Tvilde. Samtidig fikk det dagens interiørfarger.

Kirkebygg
Ustedalen kapell er en langkirke i tre med ca. 190 sitteplasser. Skipet er rektangulært og har takrytter i vest, og det er altså våpenhus utenfor dette. I kjelleren under våpenhuset er det bårerom. I øst er et smalere og rett avsluttet kor som er omgitt av sakristier.

Interiør og inventar
Inne i kapellet er det orgelgalleri i vest. Koret åpner seg mot skipet i sin fulle bredde, idet korbuen er tredelt med smalere buer på sidene. Korgulvet er et trinn høyere enn skipets gulv. Prekestolen har oppgang gjennom den ene sidebuen. Altertavlen er bygget sammen med alteret. Bildet viser korsfestelsen. I vinduene på korveggen bak alteret er det farget glass. Døpefonten er åttekantet og kalkformet.

Til innvielsen ble det brukt et lånt orgel, og så fikk kapellet sitt eget året etter. I 1960 ble nytt orgel anskaffet fra J.H. Jørgensen. Kapellet overtok i sin tid en klokke fra Torpo kirke som var støpt i 1886. Den klang ifølge fellesrådet ikke godt, og man kjøpte en ny fra O. Olsen & Søn i 1892 («Norges kirker» sier at den ble omstøpt).

Kirkegård og omgivelser
Til tross for at første begravelse skal ha funnet sted den 16. oktober 1886, påstår «Norges kirker» faktisk at vedkommende døde i 1875. Kirkegården er utvidet flere ganger etter den spede begynnelsen. Likevel har det ikke vært nok. I 1975 åpnet ny gravlund på Bruhaugen, like ved der Geilo kulturkirke siden er oppført. Det er nå hovedkirkegården for Geiloområdet, og kulturkirken har også overtatt som sognekirke. Gamlekirken ser ut til å brukes mest ved spesielle anledninger, og det sies hos fellesrådet at den skal bevares som den er. Gravsøk kan utføres her.

Geilo kirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Frogner kirke

Frogner kirke

Bakgrunn
Ved Frogner, sørvest for Lierbyen, stod det tidligere en steinkirke fra middelalderen (trolig fra 1100-tallet; eldste skriftlige dokumentasjon fra 1327). Den 9. juni 1651 slo lynet ned i kirken, og den brant. Etter brannen var det besiktigelse og planer om å gjenreise kirken, men det skjedde ikke. Den kan se ut som om man laget en midlertidig kirke fra 1658, men det drøyde en god stund før det ble reist et ordentlig bygg, og i 1692 henvendte allmuen seg til kongen med bønn om hjelp. Tegninger ble utarbeidet, og murerarbeidet begynte sommeren 1693, idet den nye kirken ble bygget på fundamentene fra den gamle. Kirken ble innviet den 26. oktober 1694.

Kirkebygg
Frogner kirke er en korskirke i stein som ifølge Kirkesøk har 350 plasser. Skipet er rektangulært og forholdsvis langt, mens koret er smalere og nesten kvadratisk. Midt på skipet er det forholdsvis korte tverrarmer, og kirken har et muret sakristi på korets nordside. Det later til at formen tilsvarer formen på kirken som brant. Ifølge verket «Norges kirker» er det imidlertid grunn til å tro at sakristi og tverrarmer ikke inngikk i det opprinnelige anlegget, men de fantes før brannen. Det er for øvrig våpenhus i vest (nåværende fra 1993) og takrytter over krysset. Kirken ble solgt på auksjonen i 1723 og videre til allmuen i 1752. Kommunen overtok i 1842.

Interiør og inventar
Alteret er fra 1872. Etter gjenreisingen i 1694 fikk kirken en barokk altertavle, hvorav tre figurer (Jesus og evangelistene Markus og Lukas) er bevart på Folkemuseet. På midten av 1800-tallet ble det anskaffet et enkelt alterkors av tre som antas å være det samme som nå sitter over korbuen. I 1872 ble det erstattet med nåværende altertavle, som visstnok ble reddet ved brannen i Bragernes kirke (skjønt dette skal ikke være nevnt i brannrapporten). Bildet ble malt av Martinus Rørbye i 1842 og viser Jesus og disiplene i Emmaus. Under bildet står teksten «Kom Jesum Christum ihu» (2 Tim 2, 8). Før flyttingen til Frogner skal tavlen ha hatt et kors over gavlen og to vaser eller urner på hver side.

En prekestol fra 1850-årene med seks fag med fyllinger har erstattet den opprinnelige fra 1694. Den åttekantede døpefonten sies å være fra 1694, men ble fargerestaurert i 1968. Dåpsfatet antas å stamme fra kirken som brant, og er hentet tilbake fra Kunstindustrimuseet.

På vestgalleriet stod inntil nylig et 17 stemmers orgel fra J.H. Jørgensen fra 1939. Prospektet er fra 1858. Høsten 2009 ble orgelet demontert og sendt til orgelbygger Johannes Buder i Bergen for å restaureres og repareres. Det er dessuten blitt utvidet med fire stemmer, og det har fått ny spillepult. Nygammelt orgel er på plass i kirken igjen, og det var orgelfest i slutten av mars 2011 og ellers flere konserter utover våren.

«Norges kirker» omtaler en rekke klokker, hvorav de bevarte er fra 1694 og 1736. I en glassmonter i sakristiet henger en messehagel fra 1770, og kirken har en stor bibel fra 1632, også den oppbevart i glassmonter. Kirken hadde opprinnelig gårdsbenker, mens dagens benker er fra 1850-årene. «Norges kirker» skildrer bygg og inventar i større detalj. Kirken ble for øvrig kalket utvendig i 2009.

Kirkegård og omgivelser
Kirken er omgitt av sin kirkegård, som er omgitt av et steingjerde, og det er portaloverbygg i nord og øst. Kirkegården har vært utvidet mot øst og vest. Et muret gravkapell ble oppført på den østlige delen av kirkegården i 1912. Prestegården ligger rett nord for kirken, og det sies at det lå et telthus for Lierske kompani på prestegårdens grunn i 1818. Prestegården er fredet. Frogner menighetshus er i Lierbyen.

Frogner kirke
Frogner kirke
Krigsminnesmerke
Prestegård

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Flå kirke

Flå kirke

Bakgrunn
Flå hadde egen kirke med prest og prestegård i middelalderen, men ble etter reformasjonen anneks til Nes. Stedets første kirke var, ikke overraskende, en stavkirke. Den lå på østsiden av Hallingdalselva, nær elvebredden et par hundre meter sør for husene på gården Ve. Elven var stadig en trussel mot kirkegården, og da ny kirke ble oppført, skjedde det på grunn fra gården Vold, på vestsiden av elven. Stavkirken hadde som stavkirker flest gjennomgått noen endringer før den ble avløst av dagens kirke på 1850-tallet. Dette er omtalt i Norges kirker. Den gamle kirketuften og kirkegården er siden dyrket opp. Den rikt utskårne vestportalen er bevart i Universitetets oldsaksamling.

Kirkebygg
Flå kirke ble tegnet av Chr.H. Grosch, oppført av tømmermester Hansen, innredet av snekkermester Olsen og innviet (av biskopen?) den 15. september 1858. Det er en korskirke i tre med orientering fra nord-nordvest til sør-sørøst. Gitt at samme tegninger like etter ble brukt ved oppføringen av Langset kirke, får vi anta at skipet og koret er laftet, mens tårnet er i bindingsverk. Uansett har kirken utvendig og innvendig panel. Den har altså inngangsparti — og tårn (strengt tatt våpenhus med takrytter) — omtrent i nord og kor omtrent i sør. Tverrarmene er litt lavere enn skipet, som går litt forbi krysset, og kordelen i sør er litt lavere og smalere enn skipet. Det er et sakristiutbygg i korets forlengelse (forlenget i 1993). Kirken har utvendig og innvendig panel, og antall sitteplasser oppgis hos Kirkesøk til 450.

Interiør og inventar
Snekkerarbeidet ved oppførelsen ble altså utført av snekkermester Olsen fra Drammen, og interiøret ble malt av en maler Halvorsen fra Modum. I 1940-årene ble det utført interiørarbeider i kirken etter Ole Steins utkast, og veggene fikk vekselspanel og korhimlingen kasettak. Kirken fikk nye interiørfarger i 1949 etter forslag fra Arnstein Arneberg. Dette er siden endret etter planer av malermester Sigmund Haraldseth (1992), etter at en god del arbeid var gjort fra 1987 og utover.

Det er gallerier i nord (med orgel) og i tverrarmene. Det er korskille i form av en lav skranke på hver side av midtgangen, og korgulvet er to trinn høyere enn skipets gulv. Grosch tegnet også prekestol og døpefont. Korvinduene har fire vinduer med glassmalerier som viser evangelistene, utført av Borgar Hauglid i 1953.

I begynnelsen ble det bare brukt et enkelt trekors ved alteret. Det fortelles imidlertid i jubileumsboken at alterbildet (1736) fra gamlekirken ble plassert foran korset til ny altertavle ble laget. Rammen til altertavlen ble tegnet av Ole Stein og bildet malt av Axel Ender i 1914. Bildet viser Jesus i Getsemane. Teksten under bildet lød opprinnelig: «Tag denne kalk fra mig.» (Mark 14, 36) Nå står det: «Skje ikke min vilje, men din.» (Luk. 22, 42) Nattverdsbildet fra stavkirken henger nå til høyre for koråpningen, og korset oppbevares i tårnet.

Prekestolen har åttekantet grunnform og fem fag med fyllinger. Den står til venstre for koråpningen, men var av arkitekten tenkt plassert på motsatt side.

Døpefonten er åttekantet og har et gammelt messingfat. I det er innpreget et bilde av speiderne som vender tilbake fra Kana’an med en gigantisk drueklase (4 Mos 13, 23). Kirken har et krusifiks skåret av Lars Kinsarvik. De to kirkeklokkene ble støpt av O. Olsen & Søn i 1907.

Et harmonium bygget av Brødrene Hals i 1870 ble i 1922 avløst av et åtte stemmers Olsen & Jørgensen-orgel. Dette orgelet ble i 1984 avsløst av et 13 stemmers orgel fra Paul Ott. Et elektrisk piano er fra 1993.

Kirkegård og omgivelser
Kirkegården ble anlagt i 1851, altså litt før kirken, og er utvidet flere ganger. Et hvitmalt bårehus i bindingsverk (tegnet av Helge Skoug i 1957, oppført 1959) er oppført i kirkegårdens nordvestre hjørne. Dette er kombinert med rom med andre funksjoner og går under betegnelsen bisettelseshuset. Ved gjerdet i nord er en bauta over napoleonskrigene, mens det står et minnesmerke over den annen verdenskrig vest for kirken.

I middelalderen var det kirke også på Gulsvik, men det ser ut til at den gikk ut av bruk etter Svartedauden.

Det kirkelige fellesrådet dekker både Nes og Flå kommuner.

Flå kirke
Krigsminnesmerke 2
Krigsminnesmerke N

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Flesberg stavkirke

Flesberg kirke

Kan kirken i Flesberg egentlig kalles stavkirke? Derom strides folk, og stavkirkebetegnelsen er ikke brukt i alle oppslag om kirken, selv om blant annet Riksantikvaren og Kirkesøk bruker den. Kirken tas vanligvis med i oversikter over stavkirker, og er med i bind 4 av bokverket «Kirker i Norge», som omhandler nettopp stavkirker. La oss se litt på hva det er med den.

Umalt
Hvitmalt

I utgangspunktet har vi å gjøre med en stavkirke med hevet midtrom som er nevnt første gang i 1359, men som ut fra portalene dateres til 1100-tallet. Et gammelt bilde viser hvordan kirken så ut på begynnelsen av 1700-tallet. Den ble oppført som langkirke, der også koret hadde hevet midtrom samt apsis, og det gikk svalgang rundt hele kirken. Den ble utvidet til korskirke i 1735. Da ble det stavbygde koret revet og erstattet med et laftet kor, og kirken fikk også laftede tverrarmer. Midtromsstavene ble fjernet, slik at kirkerommet gikk helt ut til omgangsveggene. Det er ikke kjent hvor mange midtromsstaver som ble fjernet, for de midtre delene av grunnstokkene mangler. De har imidlertid spor etter hjørnestavene. Ellers utgjør restene av stavkirken altså vestre korsarm. Takrytteren ble fornyet i 1792 og har samme plassering som opprinnelig — på vestre korsarm, som det nå er, ikke i krysset. Kirken har våpenhus i vest og bislag utenfor søndre korsarm samt sakristi nord for koret, i hjørnet. Siste totalrestaurering var i 1955–64, og tårnet ble restaurert i 1992. Riksantikvaren skildrer også noe restaureringsarbeid på 2000-tallet.

Maleri fra 1701
Vestportalen
Vestportalen

Skipets vestportal (inne i våpenhuset) er nok det som minner mest om en stavkirke. Ellers skal man ha et godt utviklet syn for staver for å oppdage disse i kirken (og da nødvendigvis i vestre korsarm, siden resten er laftet). Dekormessig har Flesberg lite til felles med andre stavkirker, og av middelalderinteriør ellers finnes bare en korskilleplanke i Oldsaksamlingen og en benkevange med karveskurd. Kirken har ifølge Kirkesøk 250 sitteplasser, mens kirkeleksikonet nøyer seg med 200.

Koret
Mot vestgalleriet
Kirkebenker

Altertavlen ble gitt til kirken i 1745 og har bilder av nattverden, korsfestelsen og himmelfarten. Prekestolen antas å være fra midten av 1600-tallet. Den har fem fag. Oppgangen er fra 1735, og ifølge Norges kirker oppbevares en defekt himling. Døpefonten antas å være fra 1735 og er muligens laget av Sjurd Herleikson Grøsli. Den ene kirkeklokken er fra middelalderen. Den andre ble støpt av E. Røning (Christiania) i 1776. Et Filtvedt-orgel fra 1903 oppbevares, men er ikke lenger i bruk. Dagens orgel (på vestgalleriet) ble bygget av P. Bruhn & Søn i 1984. Kirken har ellers bl.a. en rekke malerier.

Flesberg stavkirke
Flesberg stavkirke
Flesberg kirkegård

Kirkegården er utvidet flere ganger og er innrammet av store steinheller. Flere steiner har (eller har hatt) jernringer til tjoring av hester. Vest for kirken er et par gamle steiner hvorav én korsformet, og det finnes også en rekke jernkors. Den tidligere prestegården ligger nord for kirken.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Fjell kirke

Fjell kirke

Arbeid for kirke på Fjell (sørøst for Drammen sentrum) begynte på 1960-tallet, og man sikret seg raskt en kirketomt og utviklet romprogram. I 1973 kom første utkast til tegninger fra arkitekten, Elisabet Fidjestøl. Disse ble bearbeidet, og det drøyde helt til 1983 før byggearbeidet kom i gang. Kirken ligger like sørøst for Galterud skole, på grunn som har tilhørt Fjell gård. Den ble innviet den 26. august 1984.

Vi har å gjøre med en arbeidskirke med betongskall som er forblendet med tegl på innsiden. I hovedetasjen er det kirkerom, menighetssal, kirkestue og kontoravdeling. Underetasjen inneholder ungdomssal og diverse mindre møterom samt kjøkken, toaletter og garderobe. Kirkesalen har rundt 180 sitteplasser, menighetssalen 150 og kirkestuen 80. De tre kan kobles til og fra hverandre med foldevegger. Dessuten er det et slags sideskip til kirkerommet med 50 plasser som også kan stenges av. Det blir rundt 460 plasser til sammen.

Innredningen i kirkerommet er plassert diagonalt, med alter i et hjørne i nord og benker (stoler fra Tovslid trevare) orientert ut fra det. Murene er hvite og himlingen av umalt tre (laminert).

Alter og døpefont er av laminert tre. Alter og døpefont sies å være laget av Øyvind Amundsen og utført ved Eili Industri på Hønefoss. Over alteret (festet til muren) er en stor korskomposisjon av umalt tre utført av Hans Rasmussen. Bak og over dette ser det ut til å være vinduer med glassmaleri (eller glassmosaikk). Prekestolen av furu har en tretrinns platting. Døpefonten er firkantet med brutte hjørner. På sidene er det laminerte plater med utskårne motiver og tekster.

Kirken hadde tidlig et digitalt Allen-orgel, men fikk i 2009 installert et 16 stemmers pipeorgel fra nederlandske Flentrop. Det ble innviet den 14. mars 2009. De to kirkeklokkene er begge støpt av Olsen Nauen i 1984.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Fiskum nye kirke

Fiskum nye kirke

Bakgrunn, tidligere kirker
Fiskum nye kirke må sies å være litt av en ulykkesfugl. Den ble opprinnelig innviet i 1866, men har brent to ganger og blitt gjenreist. La oss ta det fra begynnelsen. Fiskums middelalderkirke kom på kommunens hender i 1856, og allerede året etter forelå utvidelsesplaner fra Wilhelm Hansteins hånd. Disse ble avvist, og det ble besluttet å bygge ny kirke på grunn fra gården Nordre Darbu. Kirken ble tegnet av Schirmer og von Hanno. Tegningene er påfallende nok datert så tidlig som 1855, hvilket kan tyde på at kirken opprinnelig ble tegnet med et annet sted for øye. Byggingen pågikk fra 1864 til 1866 og ble ledet av byggmester Christoffersen fra Christiania og snekker Becker fra Kongsberg.

Interiør i kirken som brant i 1902
Fiskum kirke 1902–1940

Fiskum kirke ble innviet den 25. april 1866. 12. januar 1902 brant den, men murene ble ansett for å være brukbare, og kirken ble gjenoppført i 1903 etter planer av Jørgen Berner, som skal ha tatt utgangspunkt i Schirmer & von Hannos opprinnelige tegninger. Kirken ble innviet den 8. april. Natten til 1. januar 1940 brant kirken enda en gang, og arkitekt for gjenreisingen etter det var Arnstein Arneberg. Kirken slik vi ser den nå, ble bygget under krigen, men innviet først etterpå — visstnok første norske kirke til å bli det. Kildene er uenige om datoen: Norges kirker tidfester begivenheten til 22. mai 1945, mens Arkitekturhistorie.no og Lokalhistoriewiki sier det skjedde den 1. juni. Sistnevnte gjengir faktisk et avisutklipp som daterer innvielsen til 31. mai.

Dagens kirkebygg
Vi har å gjøre med en korskirke i tegl der veggene er pusset både utvendig og innvendig (men innvendig puss kom til først etter siste gjenreising). Kirken har 210 sitteplasser (opprinnelig 250), altså ikke veldig dramatisk mye mer enn middelalderkirken den i sin tid avløste, men før brannen i 1902 var det gallerier også i tverrarmene. Alle fire korsarmer er like brede, og den østre inneholder et kor som er polygonalt avsluttet. Det er prestesakristi på korets nordside og dåpsventerom på sørsiden. Vesttårnet er trukket inn i gavlen på vestre korsarm. Vinduene er høye og spissbuede, og inngangsdøren i vest er av det solide slaget.

Interiør og inventar
Mens alle fire korsarmer har samme takhøyde utvendig, er tverrarmenes himlinger lavere, hvilket bidrar til å gi et visst langkirkepreg. Åpningene mellom skipet og tverrarmene har spissbuer. Det er orgelgalleri over inngangen i vest, og kirken har korskille i form av en lav skranke med balustre.

Den opprinnelige altertavlen hadde et bilde av nedtagelsen fra korset som ble malt av Gustav Adolph Lammers i 1862, etter et bilde av Rubens. Dette bildet ble reddet ut av begge brannene og fikk ny ramme da det ble hengt opp i kirke nummer to. I dag henger det på nordre tverrskips østvegg. Dagens altertavle har et oppstandelsesbilde malt av Axel Revold i 1942.

Den åttekantede prekestolen med fem fag ble tegnet av Arneberg. Stolen har evangelistsymboler og et IHS-monogram. Den åttekantede døpefonten fra 1866 er av marmor og i tre deler. På veggen bak fonten er et felt innrammet av korintiske søyler i barokk stil, omtrent som en altertavle, med en helligåndsdue og et dåpsfat i «billedeltet». Orgelet har 20 stemmer og ble bygget av J.H. Jørgensen. Det er på alder med kirken og ble renovert av firmaet Karl Schuke i 2020. Dagens to kirkeklokker ble støpt av Olsen Nauen ved siste gjenreising.

Kirkegård og omgivelser
Kirkegården er omgitt av nettinggjerde og har støpejernsport i vest. Sør for kirken står et gravkapell i utmurt bindingsverk som er pusset utvendig. Opplysningsvesenets fond har et oppslag om presteboligen i Darbu.

Fiskum nye kirke
Fiskum nye kirke
Fiskum kirkegård

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden