Tønsberg misjonskirke holder til på Smiløkka 5A på Vear. Menigheten er tilsluttet Misjonskirken Norge (tidligere «Det norske misjonsforbund») og har ifølge en tidligere oppslagsside hos Misjonskirken 39 medlemmer. Menigheten ble stiftet i 1942, og den har et eget nettsted som per august 2023 er under omlegging.
Stikkord: kirke
kirke
Kroken bedehuskapell
Kroken bedehuskapell i Lardal ble oppført i 1927. Det er — eller var — en langkirke i tre med rundt 100 sitteplasser. Bygget hadde også kjøkken og en mindre sal. Tomten ble i sin tid gitt av Treschow Fritzøe, og bygget ble oppført på dugnad.
Ifølge kirkeleksikonet har kapellet en døpefont fra 1928, et harmonium og en kirkeklokke fra O. Olsen & Søn fra 1927.
Wikipedia melder at kapellet ble stengt i 2005 på grunn av dårlig økonomi.
Kilder og videre lesning:
- Alf Henry Rasmussen: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon (Vanebo forlag, 1993), s. 559
- Wikipedia
Bokn kirke
Bakgrunn
Bokn kirke er på Vestre Bokn. En kirke på Boknaberg (gnr. 10) er omtalt i 1610, men det antas at kirkestedet er fra middelalderen, blant annet fordi en klebersteinsdøpefont fra 1100-tallet er bevart. Middelalderkirken kan ha vært en stavkirke. Den ble revet i 1686, og en liten tømmerkirke ble oppført. Denne ble revet like før midten av 1800-tallet før dagens kirke ble oppført på samme tuft.
Kirkebygg
Bokn kirke skal være oppført etter en typetegning av Linstow. Det er en laftet langkirke med kor i samme del som skipet. Kirken har vesttårn, og sakristitilbygget kom til i 1933. Kirken har 300 sitteplasser.
Interiør og inventar
Det er galleri innenfor vestinngangen og et stykke langs langveggene. Korgulvet er hevet et par trinn over skipets gulv, og det er korskille i form av flere søyler og buer, hvorav den største i midten. Prekestolen står til høyre for koråpningen og har oppgang fra koret.
Altertavlen er ifølge kirkeleksikonet malt av Ole Frøvig i 1924. Det er en kopi av et bilde av Carl Bloch, og under bildet siteres fra Matt 11, 28. Orgelet er ifølge Norsk orgelregister bygget av Rieger-Kloss i 1965
Kirkegård og omgivelser
Kirken er omgitt av kirkegården på østsiden av Kyrkjebakken. På vestsiden av veien er to kirkegårdsstykker av nyere dato. Der står også et par småhus som formodentlig er knyttet til kirkegårdsdriften.
Kilder og videre lesning:
- Birger Lindanger: Boknakyrkja. Vegvisar i liv og død gjennom 1000 år (Bokn sokneråd, 1997)
- Alf Henry Rasmussen: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon (Vanebo forlag, 1993), s. 418
- Kirkesøk
- Jan Brendalsmo: Middelalderske kirkesteder i Rogaland fylke (Riksantikvaren, 2016), s. 118–119
- Riksantikvarens Kulturminnesøk
- Arkivverket: Prestegjeld og sogn i Rogaland
Tuastad bedehuskapell
Ifølge kirkeleksikonet er Tuastad bedehuskapell (på fastlandet i Karmøy kommune) et bedehus som ble ombygget til kapell i 1962 ved en arkitekt Stavland (Staveland?). Kapellet sies å ha 110 sitteplasser. Det betjenes av samme prester som Norheim menighet.
Altertavlen er laget av Per Odd Aarrestad i 1979 og viser Jesus på korset mellom de to røverne. Prekestol (av Lars Båtberg) og døpefont er begge fra 1978, mens orgelet er bygget av Grönlunds orgelbyggeri i 1980. Kapellet sies å ha tre klokker, alle fra 1978.
Kilder og videre lesning:
- Alf Henry Rasmussen: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon (Vanebo forlag, 1993), s. 421
Røvær bedehuskapell
Røvær er et lite øysamfunn i havet nordvest for Haugesund by med omtrent 100 personer.
Røvær bedehuskapell ble oppført som bedehus i 1892 og vigslet som kapell i 1915. Det ble ifølge kirkeleksikonet påbygget i 1965. Kapellbygget er et toetasjers hus (pluss kjeller) med saltak, og ved siden av huset står en støpul.
Sentralt inventar som altertavle (et kors), prekestol og døpefont er fra 1915. Et husorgel er bygget av Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk i 1953, og kirkeklokken (formodentlig i støpulen) er støpt av Olsen Nauen i 1989.
Det er ikke kirkegård umiddelbart ved kapellet. Røvær gravlund er på Hillerøya, øst for Røvær. Den ble anlagt etter den katastrofale orkanen som forårsaket Røværulykken i 1899, der et tredvetalls personer fra øysamfunnet omkom på vei tilbake fra begravelse ved Udland.
Kilder og videre lesning:
- Alf Henry Rasmussen: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon (Vanebo forlag, 1993), s. 420
- Wikipedia
- NRK
- Riksantikvarens Kulturminnesøk
Valen kapell
Bakgrunn
Det stod en stavkirke på Valen (gnr. 8 og gnr. 9) i middelalderen, skjønt eldste omtale er fra 1567. Den ble i 1707 avløst av en tømmerkirke, men i 1873 ble kirkestedet for Valestrand flyttet og ny kirke oppført på Ulveraker lenger sør. Tømmerkirken ble revet og materialene brukt til en skolestue i Ørevik. Bygda fikk ny skole i 1938 eller 1939, og i 1940 ble det kapellet som nå kalles Valen kapell, oppført på det gamle kirkestedet med materialene fra gamlekirken og skolen. Kapellet ble vigslet den 31. juli 1949.
Kirkebygg
Valen kapell er en langkirke, og den er altså laftet. Skipet og koret er begge rektangulære og har saltak, og skipet er som vanlig størst. Kapellet har ikke noe tårn. Det er inngang gjennom et lite bislag vest for skipet. Øst på skipets møne er en vindfløy fra da bygget hadde kirkestatus, med årstallet 1707.
Interiør og inventar
Tømmerveggene har rester av påmalt dekor fra 1700-tallet, f.eks. rankemalerier på nordveggen. Altertavlen har det opprinnelige alterbildet fra Valestrand kirke. Det er malt av Didrik Muus, som også skar en ramme, men den er borte. Motivet er «Ecce homo», med Jesus fremstilt i halvfigur med hvitt lendeklede, rød kappe, tornekrone og glorie. Prekestolen er av eik, uten at opphav og alder fremgår av «Norges kirker». Et par barokkstoler ble solgt da Valestrand fikk ny kirke i 1873, og ble kjøpt tilbake i 1988. For øvrig er kapellet møblert med jærstoler av nyere dato. Klokken er støpt av O. Olsen & Søn, og kapellet har et harmonium fra Vestre orgelfabrikk.
Kirkegård
Kapellet står altså på den gamle Valestrand kirkegård, som har en lang historie. Blant dem som er begravet der, er komponisten Fartein Valen og hans foreldre. Ved Leirvågen, rundt en kilometer mot vest-nordvest, er en nedlagt kolerakirkegård som er udødeliggjort i Valens verk Kirkegården ved havet. Fartein Valens hjem, Valenheimen, er i Valevåg like ved.
Kilder og videre lesning:
- Anne Marta Hoff: «Valen kapell» i Norges kirker (også arkivside)
- Kirkesøk
- Riksantikvarens Kulturminnesøk
- Alf Henry Rasmussen: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon (Vanebo forlag, 1993), s. 383
- Visit Norway
Eikeland kapell
Eikeland kapell ved Auklandshamn i Sveio kommune er en langkirke i mur med 100 sitteplasser. Kapellet ble tegnet av Johs. Staveland og vigslet den 13. november 1960. Orienteringen er fra øst-sørøst til vest-nordvest. Kapellet har takrytter på mønet over inngangen, og koret er rett avsluttet og i samme bygningskropp som skipet. Vest-nordvest for koret er et lavere tilbygg med sakristi, dåpsventerom og toalett.
Kapellet har ifølge «Norges kirker» prekestolalter. Døpefonten er åttekantet. Kirkeklokken (1960) er støpt ved Olausens Metallstøperi. Orgelet er bygget av nederlandske Gebr. van Vulpen i 1987.
Det er kirkegård nord for kapellet. Ifølge bygdebladet Vestavind var det fornyelsesarbeider på gang der i 2021. I tillegg finnes en eldre kirkegård noen hundre meter lenger nordøst, øst for fylkesvei 4984.
Kilder og videre lesning:
- Anne Marta Hoff: «Eikeland kapell», i Norges kirker (Hordaland, bind 2; NIKU/Gyldendal, 2000; ISBN 82-05-27315-4), s. 27–28 (nettversjon)
- Alf Henry Rasmussen: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon (Vanebo forlag, 1993), s. 383
- Riksantikvarens Kulturminnesøk
Sævareid kapell
Bakgrunn
Sævareid kapell ble tegnet av Anders Nordtvedt og oppført som gravkapell i 1956. Gravkapellet ble tilbygget kor og sakristi — også det etter tegninger av Nordtvedt — og vigslet til kirkelig bruk i 1961. Kapellet er omtrent midtveis mellom Sævareid og Kilen, i skråningen over fylkesvei 549.
Kirkebygg
Sævareid kapell er en langkirke i bindingsverk med saltak og med rett avsluttet kor som er smalere, kortere og lavere enn skipet. Det er inngangsparti med våpenhus/bislag i vest samt enkelte påbygg rundt om på huset. Skipet har brattere saltak enn koret. Kapellet har ifølge kirkeleksikonet 100 sitteplasser.
Interiør og inventar
Det er galleri innenfor inngangen. Koret åpner seg mot skipet i sin fulle bredde, og korgulvet er et lite trinn høyere enn skipets gulv. Kirkerommet er møblert med stoler samt med langbenker langs langveggene.
Det henger et enkelt kors på korets fondvegg. Prekestol og døpefont er i furu. Kapellet har et elektronisk orgel som ifølge kirkeleksikonet er fra 1970.
Kirkegård og omgivelser
Kapellet står nær kirkegårdens nordøstre hjørne. Et bårehus nord for kapellet ble oppført i 1986.
Kilder og videre lesning:
- Hans-Emil Lidén: «Sævareid kapell» i Norges kirker (også arkivside)
- Alf Henry Rasmussen: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon (Vanebo forlag, 1993), s. 374
- Fusa sogn
Espevær bedehuskapell
Espevær er en øy vest for den øya som gir navn til Bømlo kommune. Et bedehus ble oppført av folk fra trelastforretningen B. Garvik og innviet den 8. mars 1908. Den 12. april 1931 ble huset vigslet til kirkelig bruk, og ble blant annet brukt til dåp. I 1970–71 ble huset påbygget med kor og bårerom ved Alf Amundsen og innviet den 12. september 1971. I tillegg til det som er nevnt, finnes diverse andre rom i kapellbygget.
Kirkerommet har galleri, og som i mange bedehuskapeller er det mulig å trekke for, slik at koret er skjult. Altertavlen har et kors snarere enn et bilde. Prekestolen fra 1621 er overtatt fra Bømlo gamle kirke, og det samme gjelder kirkeklokken fra midten av 1800-tallet. Døpefonten i tre er åttekantet og kalkformet. Kapellet fikk elektronisk orgel i 1973, og småsalen fikk elektronisk orgel i 1983.
Like innenfor porten ved inngangen til kapellet står et krigsminnesmerke som ble avduket i 1946. Det er to kirkegårdsstykker på Espevær, noen hundre meter sørvest for kapellet.
Kilder og videre lesning:
- Espevaer.no
- Alf Henry Rasmussen: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon (Vanebo forlag, 1993), s. 385
- Wikipedia
- Bømlo kirkelige fellesråd
Frette kapell
Bedehuset Betania på Frette i Etne kommune ble oppført i 1910. I 1959 ble det delvis revet, og det ble oppført et kapell med bedehusets stue som kjerne. Det ble vigslet den 13. desember.
Frette kapell er en langkirke i bindingsverk, uten at antall sitteplasser synes oppgitt noe sted. Skipet er rektangulært og har takrytter nær inngangen i nordvest, og koret er rett avsluttet. Kjelleretasjen er innredet.
Som altertavle brukes et krusifiks som tidligere ble brukt i Stødle kirke. Istedenfor prekestol har kapellet et lesebrett på brystningen sør i korskillet. Døpefonten ble laget av Sverre Gravlseter i 1947. Klokken er støpt av O. Olsen & Søn i 1968. Ifølge «Norges kirker» har kapellet et harmonium av typen Chicago Cottage samt et elektronisk husorgel av merket RIHA Etude.
Det er ikke kirkegård ved Frette, men ved Grindheim kirke.
Kilder og videre lesning:
- Anne Marta Hoff: «Frette kapell», i Norges kirker (Hordaland, bind 2; NIKU/Gyldendal, 2000; ISBN 82-05-27315-4), s. 123–124 (arkivert nettside)
- Kyrkjer og kapell i Etne
- Alf Henry Rasmussen: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon (Vanebo forlag, 1993), s. 386