Stikkord: kirke

kirke

Hole kirke

Hole kirke

Hole kirke på Røysehalvøya er opprinnelig fra ca. 1200, men 24. mai 1943 slo lynet ned, og kirken (som så slik ut på midten av 1800-tallet) brant. Bare noen steinmurer stod tilbake, og disse danner nå den vestlige delen av kirken, som i ny skikkelse ble innviet 5. september 1954. Arkitekt var Finn Bryn, og det dreier seg om en langkirke i sandstein med rekatngulært skip, kor i øst og sakristi nord for koret. Norges kirker forteller bygningshistorien før brannen og beskriver dagens bygg. Det fortelles at hovedinngangen er i nord, og den istandsatte middelalderdelen er hektet på som et eget kapell i vest med en dør imellom.

Hole kirke
Før brannen. Bilde fra Kulturminnebilder.no.

Kirken har ifølge Kirkesøk 250 sitteplasser. Koret åpner seg mot skipet i sin fulle bredde, og korets gulv er et par trinn hevet over skipets gulv. Det er orgelgalleri i vest (mot gamledelen av kirken).

Hole kirke
Mot koret før brannen. Bilde fra Kulturminnebilder.no.

Altertavlen ble reddet ut ved brannen. Den ble omtalt som ganske ny i 1739, og Christie & Christie («Norges kirker») antar at den ble laget etter en utvidelse i 1736, men nevner ikke kunstnerens navn. Tavlen har to etasjer samt predella. Storfeltene har bilder av nattverden og korsfestelsen (med Maria, Maria og Johannes), omgitt av søyler og figurer. Øverst troner den oppstandne Kristus omgitt av solstråler. På predellaen er ordene for nattverdens innstiftelse.

Prekestolen er på alder med kirken. Den er laget av Kåre Sand og har utskjæringer av Hans Bekkedahl. Stolen har et karakteristisk bølge-/dråpemønster og øverst innskriften «Vær ordets gjører og ikke bare dets hører».

Døpefonten ble gitt av Anders Christensen Frøshaug i 1736 og ble altså reddet ut ved brannen, men himlingen gikk tapt. Fonten har en sylindrisk kum med akantus, bevingede englehoder og blomster.

1791
Epitafium

Orgelet ble bygget av Carsten Lund i 2003 og avløste et Jørgensen-orgel fra 1954. Det finnes også et Steinway-flygel. De to klokkene er støpt av O. Olsen & Søn i 1952.

Kirkegården strekker seg hovedsakelig sørover fra kirken. På den står et gravkapell fra 1914 med et orgel som opprinnelig ble bygget av Anders Gomnæs i 1862 til Hønefoss kirke.

Prestegården ligger like nord for kirken.

Østfra
Vestfra
Sørfra
Sørfra
Kirkegårdsport
Gravkapell

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Hol kirke

Hol kirke

Bakgrunn
Før Geilo kirke ble innviet i 1890, var Hol gamle kirke den eneste kirken i Hol kommune og prestegjeld. Bygging av ny Hol kirke, som avløste gamlekirken, ble mulig etter en testamentarisk gave i 1914. Ole Stein tegnet kirken, og byggingen begynte i 1918, selv om kgl.res. (altså formell byggetillatelse) ikke forelå før i 1921. Kirken ble innviet i 1924.

Kirkebygg
Hol kirke er en åpenbart stavkirkepåvirket langkirke i tre som dessuten har klare likhetstrekk med andre Stein-kirker som Skute (1915) og Herad (1934). De lave sideskipene minner strukturelt mye om svalganger (inkludert bislag som minner om svalgangsportaler), og koret er avsluttet med apsis i øst (eller sørøst). Det er omgitt av sakristier i forlengelsene av sideskipene. Kirken ligger tett inntil riksvei 7 i krysset med fylkesvei 50, og omgivelsene er preget av trafikken. Kirken har 400 sitteplasser, ifølge Hol kirkelige fellesråd, mens Kirkesøk opererer med 450.

Interiør og inventar
Inne i kirken åpner koret seg mot skipet i sin fulle bredde. Korgulvet er hevet tre trinn over skipets gulv, og det er en relativt lav korskranke. I motsatt ende av kirkerommet er det orgelgalleri. Kirken fikk glassmalerier med forskjellige bibelmotiver og kristne og andre symboler i 1953. De er tegnet av Thorvald R. Ravn og utført av firmaet G.A. Larsen. Dagens interiørfarger er fra 1961.

Altertavlen er malt av Hans Brusletto og viser Jesus som velsigner barna. Prekestolen og døpefonten er skåret av Hans Borgersen. Orgelet (1980) er bygget av Eystein Gangfløt og har 18 stemmer, og de to kirkeklokkene (1922 og 1924) er fra Olsen Nauen.

Kirkegård og omgivelser
Gravsøk kan utføres her. På kirkegården står et bårehus. Prestegården er skildret av Opplysningsvesenets fond.

Hol kirke
Hol kirke
Hol kirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Hol gamle kirke

Hol gamle kirke

Bakgrunn, kirkebygg
Hol gamle kirke er den eldste kirken i Hol prestegjeld (som for øvrig ble utskilt fra Ål prestegjeld i 1870). Kirken er første gang omtalt skriftlig i 1328 og antas å ha røtter tilbake til 1200-tallet. Den skal ifølge tradisjonen være Hols tredje kirke etter at tidligere kirker i Kyrudalen og på Tingvollen ble tatt av skred. Bygningskroppen er sammensatt av flere ledd og er et resultat av flere ombygginger.

Kirkens apsis antas ifølge enkelte kilder å være fra den opprinnelige delen, som formodentlig var en stavkirke, trolig uten hevet midtrom. Kirken skal ha hatt rektanuglært skip, smalere kor og apsis, og det skal ha gått svalganger rundt hele kirken. Stavkirken er blitt forlenget vestover med tømrede tilbygg, antagelig på 1500-tallet. I 1697 ble kirken forlenget østover med Joen Joensson som byggmester. Det ble da oppført et nytt kor i stavverk med samme bredde som skipet. Norges kirker rapporterer at apsis også ble revet, men sier: «For enden av det nye kor ble det reist en apsis med takrytter på kjegletaket.» Undertegnede er usikker på om dette dreier seg om gjenbruk eller nybygging. I 1798-99 ble de stavbygde delene revet og erstattet med bygningsdeler i lafteverk, og apsiden ble gjenreist i øst for å brukes som sakristi. Kirken ble ominnredet i 1882, og i 1938 ble den restaurert under ledelse av Halvor Vreim. Da ble interiøret restaurert, og ellers ble blant annet vinduene tilbakeført til slik de var før en endring i 1882. Ved en restaurering i 1950 ble vegger, himling og deler av inventaret avlutet etter forslag fra Finn Krafft.

Kirken fremstår i dag med et høyt og svært bredt laftet skip. Vest for dette er et utbygg (den eldste laftede delen) med takrytter (fornyet i 1724, etter årstallet på vindfløyen å dømme) og vest for dette igjen et våpenhus, alt i lafteverk. Laftet er også koret i øst, som har omtrent samme bredde som utbygget i vest, og helt i øst er altså en apside i stavverk. Denne har takrytter med spiss hjelm. Kirken har ifølge fellesrådet 180 sitteplasser.

Interiør og inventar
Kirken er bordkledd utvendig og innvendig. Koret åpner seg mot skipet i sin fulle bredde. Det er gallerier i vest, nord og sør. I tillegg til vestinngangen er det en sørportal i koret.

Alterparti
Alterparti. Foto: Antoinette Janssen, fra Wikimedia Commons.

Prekestolen (renessanse, 1697) er festet til veggen bak alteret og altertavlen, altså montert til en slags prekestolalter. Altertavlen er opprinnelig en renessansealtertavle som ble gitt til kirken i 1703, da den fikk akantus (muligens skåret av Hans Fod) på gavl og vinger. Akantusvingene er senere fjernet og så erstattet med renessansevingene (som var oppbevart). Bildet viser nattverdens innstiftelse. Døpefonten skal være fra 1674, og kirken hadde også dåpshus i sin tid. Kirkebenkene er fra 1950, men en gammel benk samt endel annet gammelt herfra er oppbevart i Oldsaksamlingen. Ifølge «Norges kirker» har Hol gamle kirke et 14 stemmers harmonium fra 1894. Den ene klokken sies å være fra middelalderen, den andre fra 1731.

Kirkegård og omgivelser
På kirkebakken mellom kirkegården og vannet (nedenfor Ålkmannvegen) står to gamle tømmerbygninger, Prestestugu og Tingstugu (t.h. på bildet). I «Prestestugu» tok presten inn før Hol fikk egen prest. Like ved står også et minnesmerke over falne i napoleonskrigene. Gravsøk kan utføres her.

Som sognekirke ble gamlekirken på nordsiden av Holsfjorden avløst av en ny kirke ved Hagafoss i 1924.

Hol gamle kirke
Krigsminnesmerke
Krigsminnesmerke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Herad kirke

Herad kirke

Bakgrunn
Herad er noen få kilometer øst for tettstedet Gol. Det forelå visstnok planer om kirke på stedet allerede på slutten av 1870-tallet, da ny kirke for Gol ble planlagt. Siden dukket planene opp igjen nå og da, og arkitekt Ole Stein fremla et utkast i 1912. Det drøyde imidlertid helt til 1932 før arbeidene kom i gang, og byggmester var Johan Jensen. Kirken ble oppført på grunn fra gården Hoftun, og det ble også anlagt kirkegård. Kirken ble innviet den 30. september 1934.

Kirkebygg
Herad kirke er en langkirke i bindingsverk som har 200 sitteplasser. Utvendig er kirken åpenbart stavkirkeinspirert, og dette er kombinert med basilikaformen innvendig ved at de lave sideskipene befinner seg under det som utvendig etterligner svalganger. Vesttårnet er trukket inn i skipet, og koret i øst er polygonalt avsluttet og omgitt av sakristier. Kirken ble pusset opp og beiset utvendig i 2008–2009.

Interiør og inventar
Inne i kirkerommet er det orgelgaleri i vest (eller nordvest). På langveggene er det relativt store vinduer over sideskipene, og fire søyler er med og bærer disse veggene. Korgulvet er hevet tre trinn over skipets gulv. Interiørfargene er fra 1953.

Altertavlen har et bilde av Jesus i Getsemane som er malt av Hans Brusletto. Prekestolen har åttekantet grunnflate og 5 1/2 fag med fyllinger. Den står til høyre i koråpningen og har oppgang fra koret. Døpefonten er åttekantet og kalkformet. Orgelet ble ifølge bygget av P. Bruhn & Søn i 1986. Det avløste et orgel som ble overtatt fra Gol kirke i 1950, og som var bygget av Gustav O. Næss i 1889 eller 1891. («Norges kirker», dvs. Christie & Christie, er ikke enig med seg selv.) Kirkeklokken ble støpt av O. Olsen & søn i 1924, ifølge «Norges kirker» (mulig skrivefeil for 1934). Et eksotisk innslag i kirken ellers er fire ikoner som bringer tankene hen på ortodokse kirker.

Kirkegård og omgivelser
Kirkegården omgir kirken på tre sider og er avlang og trukket ut i retningen nordvest til sørøst. Øst for kirken står en liten bygning som må antas å være redskapshus.

Herad kirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Hemsedal kirke

Hemsedal kirke

Bakgrunn, stavkirken(e)
Hemsedal har hatt kirke siden middelalderen. Den stavkirken som ble revet høsten 1882, lå ved den gamle kirkegården, sørøst for gården Kyrkjebøen. Like ved finnes en haug kalt Stupulhaugen, der det trolig har stått en støpul (et klokketårn). Kirkegården ble utgravet og konservert i 1963. Da ble det funnet noe man antar er spor etter en enda eldre kirke. Stavkirken var blitt kraftig ombygget innen den ble revet, og enkelte deler av den er å finne i Universitetets oldsaksamling. Det gjelder blant annet en komplett portal med tilhørende dør med smijernsbeslag. Det finnes også deler og gjenstander fra den på gårder i området.

Hemsedal stavkirke 1874
Portaldetalj


Portal 1
Portal 2
Benkevange

Historie, kirkebygg
Gol prestegjeld ble utskilt fra Nes i 1836, og Hemsedal var anneks til Gol. Hemsedal (stav)kirke ble som andre kirker solgt på auksjon i 1723 og kom via forskjellige eiere i kommunens eie i 1877. Samme år vedtok kommunen å bygge ny kirke nede i dalbunnen, og arkitekt Henrik Nissen ble kontaktet i februar året etter. Han tegnet en langkirke for lafting, og planene ble vedtatt uten vesentlige endringer. Kirken ble oppført under byggmester Svenum fra Bergen, med snekkerarbeid utført av Torleiv og Johannes Grimsgård fra Nesbyen. Den nye kirken ble innviet 9. juni 1882. Kirken var imidlertid ikke ferdigmalt innvendig, og av den grunn ble siste gudstjeneste i stavkirken holdt så sent som 9. juli det året.

Hemsedal kirke er en nygotisk, laftet langkirke med 400 plasser. Skipet er rektaungulært, koret er polygonalt avsluttet (skrådde hjørner) og omgitt av sakristier (prestesakristi i sør, dåpsventerom i nord), og kirken har vesttårn. Sistnevnte er i bindingsverk og er omgitt av små utbygg fra 1994. Kirken har utvendig panel, og takene (også på tårnet) er tekket med skifer. Kirken ble restaurert i 1957 under ledelse av Arnstein Arneberg. Den ble også retaurert til 125-årsjubileet i 2007.

Interiør
Mot koret fra galleriet. Foto: Rune Abrahamsen, fra Wikimedia Commons.

Interiør og inventar
Midtskipet og koret har tønnehvelv. Koret åpner seg i full bredde mot skipet, og korgulvet er to trinn opp fra skipets gulv. Korvinduene har glassmalerier. I det midterste, som fungerer som altertavle, ser vi den gode hyrde med ledsagende innskrift fra Joh 10, 11. Sidevinduene har vinbladmotiver. Dessuten er malte felt fra stavkirkens altertavle overført og henger på korets sidevegg. Motivene er nattverden (fra 1716) og korsfestelsen og oppstandelsen (fra 1715). Prekestolen har åttekantet grunnform. Den har seks fag med fyllinger og har oppgang fra koret der den står i korbuens sørkant. Døpefonten er åttekantet. Det er korskille i form av en lav skranke.

Kirken fikk harmonium i 1913 og (ifølge «Norges kirker») orgel i 1928, sistnevnte i form av et tidligere øvelsesorgel fra musikkonservatoriet i Oslo. Det ble visstnok gjort elektrisk i 1957. Ifølge Orgelregisteret har kirken et
August Nielsen-orgel fra 1886. NRK har litt andre opplysninger igjen. I tårnet henger to middelalderklokker og to klokker fra 1990.

Kirkegård og omgivelser
Kirken er omgitt av kirkegården der den ligger ved riksvei 52. Kirkegården er omgitt av et steingjerde med hvitt stakitt oppå. Nordvest for kirken står et bygg som ser ut til å være kombinert bårehus og servicebygg/redskapshus. På kirkegården står et minnesmerke over omkomne under krigene i 1807–14. Det er mulig å søke etter gravlagte på kirkegården.

Hemsedal kirke
Hemsedal kirke
Krigsminnesmerke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Hedenstad kirke

Hedenstad kirke

Bakgrunn, kirkebygg
Hedenstad er Sandsværs nordligste kirke, ikke langt fra Labro, som før 1964 var kommunesentrum i Øvre Sandsvær. Det er en langkirke i stein som trolig ble oppført på 1100-tallet. Biskop Øystein forteller i sin jordebok at kirken var viet til erkeengelen Mikael og hadde festdag den 3. mars. Etter reformasjonen ble Hedenstad anneks til Efteløt. Som andre kirker i landet ble Hedenstadkirken solgt på auksjon, og den var i privat eie til 1856, da kommunen overtok. I 1889 ble kirken pusset opp/restaurert under ledelse av Herman Backer og fikk det nåværende våpenhuset i tre. Kirken ble undersøkt av Domenico Erdmann i 1931 og ble etter krigen pusset opp etter planer utarbeidet av Thomas Tostrup og med Finn Krafft som konsulent.

Murene er 1,25–1,50 meter tykke. Skipet er rektangulært og koret nærmest kvadratisk og noe lavere og smalere enn skipet. Skipet har vestportal (mot våpenhuset) og to sørvinduer (utvidet i forhold til det opprinnelige), mens koret har portal og vindu mot sør samt et gjenmurt østvindu (anlagt 1889, gjenmurt 1954). Omtrent midt på skipets saltak er en åttekantet takrytter med spiss hjelm. Skipets og korets gavler er av tre og har muligens alltid vært det. På nordsiden av koret og skipet er et tilbygg fra 1954 som inneholder sakristi og dåpsventerom samt bårerom i kjelleren. Kirken har ifølge Kirkesøk 170 sitteplasser.

Interiør og inventar
Koråpningen er spissbuet og fikk muligens sin nåværende utforming i 1781–82. Korgulvet har fliser som gjør det et lite trinn høyere enn parkettgulvet i skipet, men skillet går et stykke innenfor korbuen. Kirken har vestgalleri med oppgang fra våpenhuset. Det strekker seg litt foran den ene vindusåpningen. I 1889 hadde kirken fått gallerier i vest og nord, men nordgalleriet ble fjernet i 1949 og vestgalleriet ombygget i 1954. Dekor fra en gammel galleribrystning ble innarbeidet i det nye galleriet i 1954.

En tidligere altertavle ble omarbeidet i 1699. Den skal ha hatt nattverdens innstiftelsesord, men det eneste bevarte er et nattverdsmaleri som skal være malt av Niels Bragernes på grunnlag av et stikk i Henrik Gerners huspostill. Dette bildet henger nå på skipets nordvegg, og kirken har dessuten et annet Bragernes-maleri («Ecce Homo»). Dessuten er bilder av Moses og Aron på galleribrystningen malt av Bragernes. Dagens altertavle er fra 1888 og har et bilde malt av Dina Aschehoug i kopi etter et bilde av Anton Dorph i Emmauskirken. Motivet er naturligvis Emmausvandrerne (jf. Luk 24).

Prekestolen har fire fag med fyllinger og står i skipets sørøstre hjørne. I fyllingene er bilder av Kristus som verdens frelser (Salvator Mundi) samt Lukas og Johannes. De er malt av Bragernes og ble overmalt på 1800-tallet og restaurert i 1946. Den sekskantede foten (fra 1889) gjenspeiler stolens grunnflate, og oppgangen er også ny: fra 1966. En due fra en tidligere prekestolhimling er bevart. Det er dessuten en klokkerbenk (renessansestil, restaurert 1935) på nordsiden i koret.

Den åttekantede døpefonten sies å være fra 1626/28 og ble staffert i 1634. Fonten har et åttekantet kjegleformet lokk. Også her har det vært overmalt, med avdekking i 1934. Et dåpshus er omtalt i 1699.

Norges kirker omtaler blindpiper fra et gammelt orgel (fra 1800-tallet). I 1908 fikk kirken et orgel levert av Olsen & Jørgensen. Dette ble restaurert i 1938 og ombygget i 1953-54 av J.H. Jørgensen. Etter dette hadde det elektrisk overføring og 21 stemmer (to manualer, pedal). I 1981 fikk kirken et 11 stemmers mekanisk orgel bygget av Bruno Christensen.

En gammel klokke som ble omstøpt i 1756, er bevart. I tillegg finnes en klokke støpt av O. Olsen & Søn i 1920.

Kirkegård og omgivelser
Kirkegården er avgrenset av bygdeveien mot sørvest og har gjennom årene vært utvidet mot nord, øst og sør. Nordøst på kirkegården står et redskapshus. Det har tidligere vært et gravkapell for fogd Gørrisøn Klim med familie nord for kirken, men det ble revet allerede i 1781 og kistene begravet på kirkegården. Det finnes enkelte gamle gravmonumenter på kirkegården samt et krigsminnesmerke.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Haug kirke (Øvre Eiker)

Haug kirke

Bakgrunn
Haug har vært hovedkirke i Eiker siden 1100-tallet. I middelalderen var kirken viet til Peter og Paulus. En trekirke fra første halvdel av 1100-tallet ble avløst av en steinkirke på begynnelsen av 1200-tallet. Noen elementer fra denne kirken er fortsatt å finne i dagens kirke. Middelalderkirken brant etter et lynnedslag i 1818. Deretter ble den satt i stand igjen, og det finnes tegninger utført av arkitekten Henrik Thrap-Meyer som dokumenterer middelalderkirken.

Kirken ble kommunal eiendom i 1856. I 1858 fikk Wilhelm Hanstein i oppdrag å komme med forslag til utvidelse av kirken, som var blitt for liten. I 1861 begynte man å bygge nytt kor og reparere skipets murer, men endte opp med å rive også sistnevnte, som var i svært dårlig stand. Nytt skip og kor ble altså oppført, denne gangen med 60–80 cm tykke teglvegger istedenfor cirka to meter tykke steinmurer. Senere ble kirken omfattende reparert og ominnredet i 1961–62 under ledelse av Arnstein Arneberg, samtidig som det ble gjennomført arkeologiske utgravninger under ledelse av Kjeld Magnussen. Kirken ble gjeninnviet i 1963.

Kirkebygg
Haug kirke er altså en langkirke i pusset tegl med et ganske massivt steintårn. Skipet er rektangulært og har gallerier, og koret er rett avsluttet. I korets østre forlengelse er et sakristi, og inntil tårnets nordmur finner vi familien Cappelens gravkapell fra 1771. Kirken har rundt 300 sitteplasser og ligger på prestegårdens grunn, sørvest for Hokksund sentrum.

Mot koret
Mot koret. Foto: Oddbjørn Sørmoen, fra Kulturminnebilder.no.

Interiør og inventar
Dagens interiør stammer fra 1962, men den som vil vite hvordan kirken så ut inni før dette, kan lese om dette i bokverket «Norges kirker» (se litteraturliste). Her skal vi nøye oss med en rask gjennomgang av det sentrale inventaret. Altertavlens korsfestelsesbilde ble malt i 1838 av Peter Petersen i Sandefjord i kopi etter altertavlen i Sandar kirke. Motivet er også brukt i en rekke andre norske kirker, opprinnelig i Sør-Fron. Prekestolen er tønneformet med åttekantet grunnflate. Den har fem brede og to smale fag (samt to smale inn mot muren) med enkle fyllinger uten figurer. Den åttekantede himlingen er fra 1962.

En døpefont i kleberstein fra (sannsynligvis) 1300-tallet ble sterkt skadet i brannen, men er etter noe om og men reparert og plassert i tårnfoten. Den stod tidligere i et dåpshus. En annen klebersteinsdøpefont er trolig anskaffet etter brannen. Den er åttekantet og nærmeste kalkformet, men med relativt grunn kum og karakteristisk riflet fot.

Av annet gammelt inventar kan nevnes et par sølvlysestaker som ble gitt i gave i 1632, en alterkalk fra 1676, en oblateske fra 1706 og et dåpsfat fra 1717.

Kirken hadde lenge et 13 stemmers Eriksen og Svendsen-orgel fra 1860. Etter lang tids pengeinnsamling ble det i 2004 installert et 22 stemmers Ahrend-orgel. Dette orgelet er åpenbart velansett og brukes til konserter og festivaler.

Kirkegård og omgivlser
Kirkegården er utvidet en rekke ganger og strekker seg nordvestover fra kirken på den andre siden av Kirkeveien. Den har en rikholdig samling av gamle gravminner i stein og støpejern. På den sørlige kirkeveggen er det en minneplakett over eidsvollsmennene Christopher Hoen og Frederik Schmidt, og vest for kirken er et krigsminnesmerke.

Prestegården fra 1700-tallet ble revet og ny prestegård oppført i 1902. I januar 1932 brant låven ned til grunnen, og ny låve ble oppført på den andre siden av veien. Området er avbildet på noen gamle postkort. Dagens prestebolig er like bak parkeringsplassen.

Haug kirke
Haug kirke
Cappelens gravkapell
Eidsvollsmenn
Krigsminnesmerke
Krigsminnesmerke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Haug kirke (Ringerike)

Haug kirke

Bakgrunn
Haug kirke bærer sitt navn med rette der den ligger på en haug (eller knaus) ved Haugsbygd i Ringerike kommune, litt øst for Hønefoss by. Haugsbygd ligger vest for fylkesvei 241, som går mellom Norderhov og Jevnaker, men øst for Randselva. For en besøkende langveisfra passer det å svinge av fylkesveien ved Klekken.

Kirkebygg
Vi har å gjøre med en langkirke i gråstein med 250 plasser. Kirken stammer fra 1200-tallet og var opprinnelig mindre. På 1600-tallet ble den beskrevet som forfallen og full av sprekker. I 1712 ble kirken restaurert. Murene ble satt i stand, det gamle koret ble revet, og kirken ble forlenget østover. Den fikk kor i samme bredde som skipet. I 1878 var det en ny stor ombygging. Da ble store deler av middelalderskipet, kirkens vestlige del, revet. Nye murer ble reist på restene av de gamle langmurene, og kirken fikk et vesttårn slik vi ser det nå. Den fikk sakristi ved samme anledning. I 1962–63 var det en omfattende restaurering ved Bjarne Hvoslef der ikke minst interiøret ble endret (se detaljer på Wikipedia).

Interiør og inventar
Inngangen er gjennom en sørportal i tårnet og dernest østover inn i skipet. Det er orgelgalleri innenfor inngangen i vest, og koret i øst er hevet et lite trinn over skipets gulv. Korskillet har form av lave skranker på hver side av midtgangen i samme stil som kirkebenkene. Himlingen er som et litt flattrykt tønnehvelv.

Før 1879 hadde kirken prekestolalter, men dette ble tatt ned. Dagens altertavle henger sammen med alteret. Alterbildet ble malt av Axel Ender og signert i 1878. Det er typisk for tidens anakronistiske dåpsbilder der Johannes Døperen heller vann over Jesu hode fra et skjell. Prekestolen står inntil nordveggen og har oppgang fra inne i koret. Den er fra 1962 (i likhet med kirkebenkene) og har fire fag. Himlingen er sekskantet. Klebersteinsdøpefonten er fra middelalderen.

Kirken har to klokker fra O. Olsen & Søn. Et gammelt orgel var dårlig og ble i 1878 solgt til orgelbygger L. Eriksen (jf. dette oppslaget) , som gav det videre til Drammens museum. Et fem stemmers August Nielsen-orgel fra 1878 ble i 1964 byttet ut med et Jørgensen-orgel.

Kirkegård og omgivelser
Kirken er omgitt av kirkegården, og øst (eller nordøst) for kirken står et gravkapell. På nordsiden av kirken er et redskapshus som tidligere skal ha fungert som gravkapell for Andreas Tangen på Nærstad (død 1796). Det er opprinnelig skrint med jord rundt den knausen kirken ligger på, og det er blitt fylt på jord på kirkegården, slik at den skal egne seg som gravplass.

Haug kirke
Kirkegårdsport
Redskapshus

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Gulsrud kirke

Gulsrud kirke

Bakgrunn, tidligere kapell
Gulsrud i Modum er på sørsiden av Tyrifjorden, omtrent midtveis mellom Vikersund og Sylling langs Øst-Modumveien. Et bedehuskapell etter tegninger av Hans Horn ble oppført for Gulsrud kvinneforening etter pengeinnsamling og bevilgninger fra kommunen, og innviet den 18. september 1907. Dette kapellet brant i 1930, men er beskrevet i Norges kirker.

Dagens kirkebygg
Nytt kirkebygg ble tegnet av Sverre Poulsen og fikk omtrent samme grunnflate som det nedbrente kapellet. Innvielsen var den 25. november 1931, og det dreier seg om en langkirke i bindingsverk med puss innvendig og utvendig. Bygget ble tidligere titulert som kapell, men kalles nå kirke. Kirken har ca. 150 sitteplasser. Den største delen av bygningskroppen inneholder kirkeskip samt et tilbygg i vest med forrom, kjøkken og galleritrapp. Over dette er en takrytter. Den mindre delen i øst inneholder kor med sakristier i forlengelsen. Disse har flat himling, og over dem er et galleri mot koret som imidlertid ikke er i bruk og derfor avstengt. Vindusåpningene i kirkedelen (samt sakristidørene) er rundbuet. Det er også koråpningen, og det er galleri i vest. Når bygget brukes til andre formål enn rent kirkelige, trekkes det et forheng foran koråpningen, ifølge «Norges kirker», skjønt det kan være vanskelig å se opphenget på bilder på nettet. Kanskje er dette ikke lenger aktuelt.

Inventar
Altertavlen er malt av Anders Kongsrud i kopi etter et bilde av Heinrich Hofmann og viser Jesus som tolvåring i tempelet. Teksten under bildet lyder: «Jeg maa være i min fars hus.» (Luk 2, 49) Prekestolen har syv fag med fyllinger. Døpefonten er sekskantet. Kirken har et Eriksen-harmonium fra 1919 samt et flygel. Kirkeklokken er støpt av O. Olsen & Søn i 1931.

Kirkegård
På kirkegården sørøst for kirken står et bygg som må antas å være bårehus, og som later til å ha et slags møterom, kontor eller oppholdsrom i etasjen over.

Menighetsbladet for Modum kan leses her.

Gulsrud kirke
Gulsrud kirke
Bårehus

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden