Stikkord: kirke

kirke

Lillesand kirke

Lillesand kirke

Bakgrunn
Sanden ble til Lillesand, og strandsted ble til et ladested som etterhvert ble en betydelig utskipningshavn for trelast. I løpet av siste halvdel av 1800-tallet førte virksomheten ved byens skipsverft til at befolkningen økte dramatisk, og det ble aktuelt å bygge ny kirke, for Vestre Moland kirke strakk ikke til, selv etter en utvidelse i 1797–98. I 1851 kom dessuten bestemmelsen om at kirken måtte romme 30 % av menigheten. Ytterligere utvidelse av Vestre Moland kirke var aktuelt, men i Vestre Moland nektet man å oppheve den gamle ordningen med faste gårdsstoler, og etter langvarige forhandlinger ble det besluttet å bygge ny kirke for Lillesands befolkning.

Formannskapet satte i gang innsamlingsaksjon for formålet og nedsatte en kommisjon. Kirken ble i 1886 vedtatt oppført på en tomt som var gitt i gave til formålet, og Henrik Thrap-Meyer fikk i oppdrag å tegne den. Prosessen gikk raskt våren 1887, og kirken ble oppført under byggmestrene Ludvig Karlsen og Carl Svendsen (Karlsens far), som vi kjenner fra en rekke andre sørlandskirker. Byggingen tok noe lengre tid enn tenkt fordi materialene ikke var tørre nok. Det oppstod dessuten problemer da deler av nordveggen gav etter for vekten av taket. Kirken ble innviet den 25. september 1889.

Kirkebygg
Lillesand kirke er en nygotisk langkirke i bindingsverk. Den hadde opprinnelig 800 plasser, men har ifølge Kirkesøk 490 plasser i dag. Orienteringen er fra nordvest til sørøst. Det er tårn med våpenhus ved inngangen i nordvest, og det rett avslutede koret er omgitt av sakristier. Kirken ble omfattende reparert i 1978–79 da den var svært medtatt av husbukkangrep. En stund ble det vurdert å rive kirken og bygge en arbeidskirke i stedet, men slik gikk det ikke. Kirken sies å være bevart mye som den var ved innvielsen, inkludert interiør, inventar og farger.

Interiør og inventar
Innvendig er det orgelgalleri i vest (nordvest). Korets gulv er hevet tre trinn i forhold til skipets gulv. Koret har tre vinduer høyt oppe på hver sidevegg. I disse er det katedralglass med glassmalerier etter arkitektens forelegg. Disse er innkjøpt fra C. Krebs i Christiania og antas å komme fra Tyskland.

Atlertavle
Prekestol
Lesepult
Døpefont

Altertavlen har en omramming tegnet av arkitekten og utført av byggmesteren og arbeidsfolkene. Bildet ble malt av Christen Brun i 1888–89 etter et bilde av Bernhard Plockhorst fra 1883. Originalen er alterbildet i Dreifaltigkeitskirche i Hannover. Det viser Jesus som går på vannet og redder Peter fra å drukne, jf. Matt 14, 30, som ofte siteres i den forbindelse, som regel gjengitt som «Herre, frels mig». Her lyder imidlertid teksten under bildet: «Jesus Kristus er igaar og i dag den samme, ja til evig tid» (Hebr 13, 8).

Prekestolen er laget etter arkitektens tegninger. Den henger på korets nordre hjørne mot skipet og ble i 1939 senket noe i forhold til opprinnelig plassering. Døpefonten i amerikansk furu (pitchpine) er tegnet av arkitekten og utført av Abraham Tønnessen fra Mæbø. Dåpsfatet er i sølv og dåpskannen i sølvplett, begge fra Tostrup. Kirkebenkene er laget etter mønster fra benkene i Grimstad kirke.

Kirkens første orgel (fra 1889) kom fra August Nielsens eftf. (Olsen & Jørgensen). Det hadde 14 stemmer (2 manualer og pedal). I 1983 ble nytt 25 stemmers orgel bygget av Eystein Gangfløt med stemmer fra gamleorgelet inkorporert. Den gamle fasaden ble beholdt. Kirken har også et flygel. De tre kirkeklokkene kommer fra O. Olsen & Søn og er på alder med kirken. Kirkeuret ble påmontert i juli 1889 og kommer fra urmaker Lindroth i Stockholm.

Orgelgalleri

Kirkegård og omgivelser
Det er ikke kirkegård rundt kirken. Kirkegården ved Vestre Moland kirke brukes også for Lillesand by. Det er krigsminnesmerke nede i byen snarere enn ved kirken. Menighetshus ble innredet i Tingsalen (Nygårdsgata 7, nedi bakken fra kirken) i 1984.

Lillesand kirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Landvik kirke

Landvik kirke

Bakgrunn
Det kan virke som om alle veier fører til Landvik kirke. Kirken ligger nær et kryss der mange av lokalveiene i utkanten av Grimstad møtes, og det er et gammelt kirkested, ganske sikkert fra middelalderen. Før dagens kirke ble oppført, stod det en steinkirke her. Dens nøyaktige alder er ukjent, men ut fra andre steinkirker i regionen er det ikke urimelig å anta at den opprinnelig ble oppført en gang mellom 1150 og 1250, og ifølge jubileumsboken tyder noen trekantborder på kirkemuren på at den er fra romansk tid, før ca. 1200. Mange steder ble det oppført en enkel stavkirke eller stolpekirke før steinkirke ble bygget. Kanskje var det en slik her, men det er ikke funnet spor etter en. Steinheller som ble funnet ved graving i 1971 og 2000, tas som tegn på at kirken står på et førkristent kultsted.

Tidligere kirke
Kirken(e) er oppført på grunnen til gården Landvik, områdets største gård. Steinkirken er blant annet kjent gjennom et par illustrasjoner utført av William Edy i 1800, etter at den var blitt påbygget i 1795. På bildene fremstår kirken som en langkirke med et høyt og slankt vesttårn, rektangulært skip, rett avsluttet kor og sakristi i den østre forlengelsen. Det antas at det opprinnelig bare var skip og kor, og at hovedinngangen da var i sørveggen. Kirken skal ha fått våpenhus i vest i 1660, og det var en omfattende restaurering i 1687–90. Sakristiet kom til i 1730, og tårnet fikk den formen det er avbildet med, i 1795. Våpenhuset i vest i dagens kirke sies å være fra gamlekirken, men det synes usikkert om det dreier seg om det gamle våpenhuset (som ikke er avbildet av Edy, men kan tenkes å være skjult bak vegetasjonen) eller sakristiet. Det har en litt annen takvinkel enn resten av kirken. Det later ikke til at treverket er undersøkt med tanke på datering. Kirken ble som andre kirker solgt på auksjon i 1723, og i 1761 ble den kjøpt av seksti lokale bønder, og senere kom flere til, slik at kirken kan sies å ha kommet i allmuens eie.

Dagens kirke, bygningshistorie
Tidlig på 1800-tallet ble kirken meldt å være for liten, og den forfalt etterhvert. Det ble besluttet å bygge ny kirke, og gamlekirken antas å ha blitt revet i 1823. Steinen fra den ble gjenbrukt i grunnmuren til den nye kirken samt i kirkegårdsmuren og i muren på hus i nabolaget. Det sies også at det er hauger av tiloversbleven stein under dagens kirkegulv. Dagens Landvik kirke ble innviet den 17. juli 1825. Det er en laftet korskirke med vesttårn samt altså et våpenhus i vest som antas å ha stått slik også på den gamle kirken (med inngang i sør). Kirken sies på Kirkesøk å ha 400 sitteplasser.

Landvik kirke
Landvik kirke

Kirken stod upanelt et par år, men ble tjærebredt. Så fikk den utvendig panel, slik den har i dag. Innvendig stod kirken umalt til 1848. Det er gallerier i alle fire korsarmer. Et ekstra galleri mellom det vestre og det nordre ble tilføyd i 1854, da kirken ble funnet å være for liten, men ble fjernet igjen ved en omfattende restaurering i 1955. I 1893-94 ble alterpartiet gjort om, og kirken fikk nygotisk interiør (og ny altertavle). I 1903 var det en omfattende restaurering ledet av Kristen Langemyr. Da fikk kirken nytt gulv og nye benker tilpasset det nygotiske preget. Det var noe utskifting av dører og vinduer i 1908, men døren til prestesakristiet representerer kirkens opprinnelige dørstil. Så kom altså den store restaureringen i 1955, da interiøret ble gjort om fra nygotisk til empire. (Ved samme anledning ble tilbygget i hjørnet mellom nordre og vestre tverrarm gjort om fra utedoer til redskapsskjul.) I 1964 ble det installert bårerom under koret med inngang fra nord. Våren 2000 kom det til et lite tilbygg med sakristi og toalett i forlengelsen av nordre korsarm. Det som er nevnt her, er bare et lite utvalg av endringer opp gjennom årene.

Inventar
La oss ta en titt på inventaret. Gamlekirken fikk en altertavle i eik laget på Jylland helt på slutten av 1500-tallet (egentlig et alterskap; det har spor etter hengsler, men sidedørene var borte, skjønt den ene kom til rette i 1982). Vi kan vel kalle det en katekismetavle, for istedenfor bilde har den innvielsesordene for nattverden. Denne tavlen ble overført til dagens kirke, men ble byttet ut i 1894 og befinner seg nå på Aust-Agder-museet. Dagens altertavle ble malt av Cecilie Dahl i kopi etter altertavlen i Alvdal kirke, som ble malt av Carl Frithjof Smith, en norsk maler som virket i München. Bildet viser Jesus i Getsemane. Tavlen hadde en utpreget nygotisk omramming i 1894, tilpasset interiøret kirken fikk på den tiden, men ble gjort om på i 1955.

Den nokså glatte og tønneformede prekestolen er forsåvidt et typisk barn av sin empiresamtid, men i jubileumsboken sies det at den skiller seg litt ut fra inventaret ellers. Den var opprinnelig plassert på nordsiden av koret, men har siden 1854 stått på sørsiden. Til å begynne hang det over denne en eldre himling som opprinnelig ble gitt til gamlekirken i 1690. Denne er fin i seg selv, men ble forståelig nok ikke ansett å passe til stolen og omgivelsene. Den ble fjernet på 1840-tallet og dukket først opp igjen i 1939, mens helligåndsduen som hører til, sies å være på Aust-Agder-museet. Ifølge jubileumsboken vurderes det å restaurere himlingen hvis man finner midler til det, men det er vanskelig å finne en naturlig plass til den.

Den åttekantede døpefonten i tre er fra midten av 1600-tallet. Den ble skiftet ut i 1879, da kirken fikk en ny font i gave. Siden er gamlefonten pusset opp og tatt i bruk igjen, mens 1879-fonten er å finne i Østerhus arbeidskirke sammen med et dåpsfat fra første halvdel av 1600-tallet (også det fra Landvik). Dåpsfatet fra 1879 er beholdt i Landvik, og det finnes en kanne for dåpsvann fra 1975.

Kirken fikk sitt første orgel i 1893. Det ble bygget av Gustav O. Næss (Kongsberg) og hadde syv stemer (1 manual og pedal). Det ble plassert på altergalleriet, men i 1924 ble det flyttet til vestgalleriet, noe som etterlot et vindu bak altertavlen som ble blendet av først i 1955. Dette orgelet ble reparert av orgelbygger Johnsen i Arendal i 1931 og 1950-51. Nytt orgel ble bygget ved Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk og innviet 9. november 1958. Det hadde 15 stemmer (2 manualer og pedal, elektrisk overføring), men det later til at man aldri var helt fornøyd med klangen i dette. Orgelet ble reparert av Einar Gulbrandsen ved Vestfold orgelbygg i 1968. Det ble lenge ansett å være modent for utskifting, og det ble arbeidet med å skaffe kirken nytt orgel — ikke uten komplikasjoner. Nytt orgel ble bygget av Weimbs Orgelbau i Hellenthal i Tyskland. Orgelet ble innviet den 30. november 2014 etter at galleriet i koret var bygget om.

To kirkeklokker støpt i London i 1616 og 1617 ble overført fra gamlekirken. Det sies imidlertid at klangen var sprø og ikke bar så godt, og det ble arbeidet for anskaffelse av nye klokker. Etter en årrekkes forberedelser kunne to nye klokker innvies i 1938. De er støpt ved det vi nå kaller Olsen Nauen klokkestøperi. Gamleklokkene var like etter krigen utlånt til Vardø, der de ble brukt ved et midlertidig kirkelokale mens Vardø kirke var under oppføring. I 1988 ble de hengt opp i støpulen på Landvik øvre kirkegård.

Annet inventar, som en rekke med timeglass og en Frederik II-bibel, kunne nevnes, men interesserte henvises til jubileumsboken.

Kirkegård og omgivelser
Kirkegården er utvidet en rekke ganger, og i 1898 ble nevnte øvre kirkegård innviet. Den er ikke så mye lenger opp, slik navnet kan gi inntrykk av, men en drøy kilometer lenger øst. Tidligere skilte man mellom østre og vestre kirkegård, der vestre (nå: nedre) altså er ved kirken. Nordøst for kirken står et redskapshus som ble oppført i 1990, og som gjerne kalles «garasjen». Ved parkeringsplassen er det også et krigsminnesmerke. Menighetsbladet, som heter Hommedal Tidende, kan leses her. Hommedal prestegård ligger ikke langt unna. Anlegget har en lang historie som prestegård og er nå fredet.

«Garasjen»
Krigsminnesmerke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Laget kirke

Laget kirke

Bakgrunn
Laget kirke ligger nord i Tvedestrand kommune, nær grensen til Risør. Kirken har tradisjonelt tilhørt Holt prestegjeld og er fremdeles i samme sogn som Holt kirke. Den omtales ofte som kapell, men tituleres i dag som kirke.

Kirkebygg
Kirken ble tegnet av Johannes Henrik Nissen, og byggmester var Theodor Christensen. Kirken (som da altså ble titulert som kapell) ble innviet den 11. september 1908. Senere er den restaurert i forbindelse med jubileene i 1958 og 2008, og tak og tårn ble reparert i 1967 etter husbukkangrep.

Laget kirke er en langkirke i bindingsverk med rundt 250 sitteplasser: vesttårn, rektangulært skip og rett avsluttet kor omgitt av sakristier. Byggmesteren stod også for innredning av kirken, mens malerarneidet ble utført av Karl Andersen fra Risør.

Inventar
Selve altertavlen (omrammingen) er tegnet av arkitekten og fremstilt av Arendal møbelfabrikk. Bildet ble malt av Ove Christian Bærøe, som var prest i Holt og blant pådriverne for kirkebygging. Han hadde malt korsfestelsesbildet allerede i 1892 (og blitt budt 400 kr for det fra Skjeberg kirke i Østfold, noe han fant å være for lite). Også prekestolen ble fremstilt av Arendal møbelfabrikk da kirken var ny. Det finnes dessuten en lesepult fra 1991. Hvem som har fremstilt døpefonten, er ifølge jubileumsboken ukjent, men den er åttekantet og kalkformet og har dåpsfat og mugge. Kirken har en messehagel fra 1775 som tidligere ble brukt i Holt kirke. Den ble restaurert av Gudrund Risted (Arendal) i 1908 og på Kunst(industri?)museet i Oslo i 1958. Den skal nå være plassert i en monter. For øvrig har Laila E. Thorrud laget kirketekstiler til kirken i 2001.

Rot og misforståelser gjorde at det drøyde til 1915 før kirken fikk orgel. Det ble bygget av Olsen & Jørgensen. I 1968 ble det inngått en vedlikeholdskontrakt for kommunens orgler med Vestfold orgelbygg. Orgelet ble gradvis dårligere utover 1980-tallet, visstnok delvis pga. museangrep. I 1982 ble det besluttet å kjøpe inn et elektronisk orgel, noe som ble gjort etter litt om og men. Dette orgelet har senere funnet veien til Tvedestrand. I 1990 ble det innkjøpt et piano til kirken. Restaurering av orgelet har drøyd, men i forbindelse med arbeidene frem mot jubileet i 2008 ble orgelet restaurert av kantor Hans van der Meijden. Det står på galleriet i vest.

Kirkeklokken kom i kirkens eie allerede i 1877, da første del av kirkegården ble innviet. Den ble tidligere brukt ved Ole Jørgensens skipsverft til å ringe ved arbeidstidens begynnelse og slutt og ved måltider og pauser. Kirkegården er utvidet flere ganger etter innvielsen. Den ser ut til å ha forfalt noe frem mot 1980, men er siden satt i bedre stand. Helt i sørøst står et vedskjul. Det finnes et minnesmerke over krigsofre fra Laget, men det står faktisk på Holt kirkegård.

Kirken hadde hundreårsjubileum i 2008, med 14. september som den store dagen. I tillegg til at kirken ble pusset opp, ble det utgitt jubileumsbok, og det var en rekke arrangementer for å markere jubileet, deriblant konserter.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Kongshavn kapell

Kongshavn kapell

Tromøy kirke var i mange hundre år Tromøyas eneste kirke, men på 1800-tallet økte befolkningen, og det kom etterhvert kirke i Færvik, vest på øya. Øst på øya ble møtesalen på aldershjemmet samt et lite lokale på Flademo brukt til kirkelige aktiviteter, og det ble etterhvert arbeidet for kirkebygging, med innsamlinger og planlegging.

Tomt ble kjøpt inn fra Adolf Thomassen vinteren 1917, og pengeinnsamling ble igangsatt. Kongshavn kapell ble tegnet av byggmester Albert Hansen, mens Jørgen Jørgensen og Edvard Iversen gjorde byggearbeidet. Bygget ble oppført som kombinert bedehus og kapell. Kapellet ble innviet den 27. november 1921, og det ble påbygget i 1955-57 med gjeninnvielse 12. mai. Det var også byggearbeider på 1970-tallet for å leggge inn vann og avløp, og et barnehagetilbygg stod klart i 1983. Kapellet har 150 sitteplasser.

Bygget sies (i Bjarne Nenseters bok «På kirkevandring i Aust-Agder») å ha en stor sal og galleri og en mindre sal under galleriet samt mindre møterom og kjøkken (som kom til i 1950-årene). Det sies også at dører mellom salene gjør at man kan velge å bruke større rom samlet. Det blir vel litt som en småkirke eller arbeidskirke rent praktisk. Det har i årenes løp vært en rekke forskjellige former for mer eller mindre religiøs virksomhet ved kapellet, inkludert noe utleie.

Altertavlen, fra 1921, er malt av Ove Christian Bærøe og viser Den gode hyrde. Også prekestolen (i tre) og døpefonten (i granitt) er på alder med kapellet. I 1965 overtok kapellet orgelet fra Tromøy kirke, som da fikk seg nytt. Orgelet skal være bygget av orgelbygger Lars Brynhildsrud fra Moss rundt århundreskiftet og avløste et mindre orgel fra kapellets tidlige dager. Kirkeklokken er tysk og fra 1923. Kirkesølvet ble stjålet i et innbrudd i 1983 og nytt anskaffet.

Ifølge Wikipedia er ikke kapellet lenger i ordinær bruk, men har vært foreslått revet. Det later til at det er barnehage på stedet, og kapellet ble i 2019 solgt til barnehagedriveren.

Det er ikke kirkegård ved kapellet.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Justøy kapell

Justøy kapell

Justøy kapell i Lillesand kommune er en langkirke i bindingsverk som opprinnelig ble oppført som bedehus i 1884 på tomt gitt av John Berge og innviet den 22. november det året. I 1902 ble bedehuset ombygget til kapell. Da ble inngangen flyttet til østveggen, og vi må vel anta at kapellet fikk sin første takrytter da, siden årstallet 1902 er å finne på vindfløyen. Arkitekt for dette var ifølge Riksantikvaren og kirkeleksikonet en ingeniør Holst hvis fornavn ikke er nevnt i kildene (og han er ikke en gang nevnt på kapellets eget nettsted). Kapellet ble innviet av biskopen den 15. august. Et gammelt bilde tyder på at kapellet hadde en annen farge på denne tiden enn det har i dag.

Kapellet fikk nytt våpenhus i 1923 (fra før hadde det bare et lite bislag), ny takrytter i 1962 og nytt våpenhus igjen i 1984. Det har orgelgalleri, og antallet sitteplasser er rundt 150. Hundreårsjubileum ble feiret i 2002.

Altertavlen ble malt av Sverre Knutsen i 1902 og viser Jesus i Getsemane. Koret har også glassmalerier av Sverre Knutsen — eller gitt av ham, som det står på kapellets nettsted. Kirkeleksikonet daterer prekestol og døpefont til 1902 og knytter det til en Berntsen uten å oppgi fornavn. Orgelet tidfestes til 1986 og sies å være av typen Ahlborn Bac 132. Kapellets ene kirkeklokke er støpt i Tønsberg i 1902, formodentlig hos Ole Olsen & Søn.

Kirkegården ble innviet den 20. november 1908.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Iveland kirke

Iveland kirke

Bakgrunn
Iveland kommune ble utskilt fra Hornnes i 1886. Hornnes er siden slått sammen med Evje til Evje og Hornnes, et areal som sammen med Iveland inntil nylig utgjorde Evje prestegjeld. Iveland kirke (i kommunesenteret Birketveit) har tradisjonelt vært anneks til Evje. I dag er systemet litt annerledes, og Iveland utgjør et eget sogn.

Første kirke på stedet var trolig en stavkirke. Den er omtalt i 1426, men var nok endel eldre, uten at man vet akkurat når fra. Ifølge jubileumsboken skal det så ha blitt bygget en tømmerkirke rundt 1500 som ble forlenget rundt 1680. Det finnes en inventarnedtegnelse fra 1620-årene. Kirken ble som andre solgt på auksjon i 1723 og kom etter noen år i privat eie over på allmuens hender. I 1830-årene ble det søkt om å bygge ny kirke. Dette ble innvilget i 1835, og året etter ble gamlekirken revet. Ny kirke ble oppført av bygdas egen Anders Syrtveit, alias Anders kyrkjebyggar. Han var født i Iveland, men bosatt på gården Syrtveit i Evje, som han tok navn etter (mot tidligere Solberg). Syrtveit tok utgangspunkt i en av Linstows typetegninger som han like etter brukte også ved oppføringen av Bygland kirke. Ved byggingen av Iveland kirke var det en viss gjenbruk av materialer.

Kirkebygg
Iveland kirke er en laftet korskirke som ble innviet 27. august 1837, skjønt vindfløyen (av Hans Thortveit) bærer årstallet 1836. Antallet sitteplasser er rundt 350. Kirken har kor i østre korsarm med sakristi i forlengelsen, takrytter (tårn, om man vil) over vestre del av skipet og våenhus vest for dette. Kirken fikk utvendig panel i 1842 og ble rødmalt. I 1854 ble den malt hvit.

Interiør og inventar
Som i Bygland kirke er det galleri i vestre del av kirken. Det strekker seg til og med tverrarmenes vestvegger og bæres av en rekke søyler som på en måte etterligner murarkitektur. Takhimlingen ble opprinelig malt ganske mørk blå, men ble senere overmalt med lys farge. Da kirken ble restaurert til hundreårsjubileet (under ledelse av Domenico Erdmann), fikk himlingen tilbake sin blåfarge.

Som i en rekke andre Syrtveit-kirker er altertavlen skåret av Lars Stedjan. Tavlen er malt av Gunnar Haugland fra Vegusdal, som også malte prekestolen (til høyre i krysset; også skåret av Stedjan) og benkene. På sistnevnte malte han gårdsnavn på dørene, som ble skiftet ut i 1900. Kirken har også et maleri av Maria og barnet utført av Maria Vigeland.

Kirken fikk sitt første orgel i 1919 (fire stemmer, fra Landrog i Haugesund). Dagens orgel har ni stemmer og ble bygget av Vestlandske Orgelverksted i 1967. Av de to kirkeklokkene er den ene støpt av Hans Meyer (Helsingør) i 1656 og den andre av Olsen Nauen i 1963.

Kirkegård
Kirken er omgitt av kirkegården, som er blitt utvidet flere ganger. Ved parkeringsplassen på sørsiden er et bygg som ser ut til å være kombinert servicebygg og bårehus.

Iveland kirke feiret 150-årsjubileum 28. august 1987. I den forbindelse ble det utgitt en jubileumsbok. I 2012 var det 175-årsjubileum.

Iveland kirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Høvåg kirke

Høvåg kirke

Bakgrunn, bygningshistorie
Høvåg kirke stammer fra middelalderen, trolig fra 1100-tallet. Opprinnelig var det en langkirke av stein som var rundt ti meter lang, og den er oppført tett inntil berget uten utvidelsesmuligheter mot øst. I 1767 ble den forlenget vestover til omtrent dobbel lengde ved byggmester Lars Albretsen Øvernes. I 1787 ble sørmuren reparert, og det fortelles at nytt tårn ble bygget. Det dreide seg om en takrytter på steinkirkedelen som var ganske lik den nåværende, og den som utførte arbeidet, var byggmester Nils Gamelsen S. Øresland. I 1828 fikk kirken en korsarm på nordsiden, slik at bygget fikk T-form. Denne siste armen er nå hovedskip, og alteret er altså midt på sørveggen. Resultatet er omtrent som en korskirke der koret ikke er i en egen fordypning. Derimot er det sakristi bak alterpartiet, slik at bygningen nesten kan se ut som en korskirke på kartet. I 1831 ble kirken ytterligere forlenget vestover med våpenhus av tre og en takrytter som oftest omtales som tårn. Årstallet 1831 er å finne på vindfløyen. Kirken har ifølge Kirkesøk 315 sitteplasser.

Høvåg kirke
Høvåg kirke
Høvåg kirke

Rundt 1900 var det store endringsplaner på gang, men ikke alle ble gjennomført. Av eksteriør fikk kirken et nytt våpenhus i enden av nordre korsarm — uten at relevant tillatelse var gitt. Det ble i 1912 beskrevet som tarvelig og falleferdig, og i 1913 ble det nyoppført i mer solide former. Interiøret ble betydelig endret rundt 1900. Altertavlen ble overmalt, og prekestolen ble plassert bak og over alteret, altså som et slags prekestolalter. (Litt av sørveggen er skavet ut for å få plass til prekestoltrappen.) Senere fulgte en restaurering som begynte i 1934 og ble fullført i 1966. I 1960 ble våpenhuset i tårnfoten gjort om til menighetshus med møterom (og et alter inntil den ene veggen), men etter at bedehuset kom til, ble rommet under tårnet igjen ominnredet og huser nå (bl.a.) dåpsventerom. I 1957 ble det innredet bårerom i kjelleren under denne delen, og i 1998 kom det til toalettilbygg på sørsiden. Kirken hadde faste benker for gårdene helt til 1935. Jubileumsboken fra 2004 skildrer dessuten diverse andre endringer samt planer som har versert uten å bli gjennomført. Kirken var under oppussing da undertegnede fotograferte den første gang i april 2011.

Inventar
Både altertavle og prekestol er i renessansestil og antas å være fra midten av 1600-tallet. De ble staffert i 1743 og har senere altså vært overmalt og blitt restaurert og komplettert (av Ulrik Hendriksen). Altertavlen har et bilde av den oppstandne Kristus i midten, omgitt av bilder av de allegoriske figurene Fides og Spes. Prekestolen har bilder av evangelistene, og her ser det ut til å dreie seg om en rekonstruksjon. Det finnes dessuten en lesepult fra 1777.

Kirkeleksikonet nevner også en renessansedøpefont fra 1650, men ifølge jubileumsboken er døpefonten som brukes, fra rundt 1900 og kommer muligens fra en annen kirke. Dåpsfatet (av omtrent samme alder) passer visstnok ikke helt til fonten. Et gammelt dåpsfat skal være gitt til Folkemuseet i 1902 (skjønt det står 1898 i Digitalt museum). På alteret står et krusifiks og to lysestaker i massivt sølv som skal være hittegods fra et grunnstøtt skip, og kirken fikk i 1834 et kirkeskip i form av fregatten Prøven.

Det er orgelgalleri i nord. Kirken fikk sitt første orgel i 1904. Det hadde fem stemmer og var bygget av Lars Brynhildsrud, og det var plassert helt ved kanten av orgelgalleriet. Dagens orgel står litt lenger inn, slik at prospektet (visstnok laget hos Brynhildsrud til det første orgelet) ikke kommer helt til sin rett. Orgelet har 15 stemmer og ble bygget av J.H. Jørgensen i 1966.

De to kirkeklokkene er fra 1660 (Hans Meyer) og 1937 (O. Olsen & Søn). Elektrisk ringing ble installert på 1980-tallet.

Kirkegårder og omgivelser
Kirkegården ligger nordvest for kirken, på den andre siden av veien. Det dreier seg om flere parseller som er opparbeidet til forskjellige tider, og det er dessuten en annen kirkegård 7–800 meter fra kirken lenger mot nordvest. I parkmiljøet rundt kirken er også et krigsminnesmerke og et minnesmerke (av Nic Schiøll) over Gabriel Scott, som tilbragte noen ungdomsår her og skildret stedet i fortellingene sine. Det er også et minnesmerke over eidsvollsmannen Hans Jacob Grøgaard.

Krigsminnesmerke
Krigsminnesmerke
Krigsminnesmerke
Krigsminnesmerke
Hans Jacob Grøgaard
Gabriel Scott ved Høvåg kirke

Kapellangården (ofte kalt prestegården) er like nord for kirken og kirkegården.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Hylestad kirke

Hylestad kirke

Bakgrunn, stavkirke
Hylestad var i noen tiår på 1900-tallet egen kommune med administrasjon på Rysstad, der kirken står, men utgjør i dag søndre del av Valle kommune. Stedet er nesten mer berømt for portalplankene fra den stavkirken som ble revet, enn for den kirken som står på Rysstad i dag. Originalene er utstilt i Kulturhistorisk museum, men det er laget kopier til utstilling i kirkens våpenhus (samt til Sylvartun). Noen vil huske at et utsnitt ble avbildet på frimerke i 1976, og portalen var også på reversen av den 50-kroneseddelen som hadde A.O. Vinje på forsiden. Også det mønsteret vi ser på kronestykkene i dag, er hentet fra Hylestadportalen.

Portalene sies å ha vært laget rundt overgangen mellom 1100- og 1200-tallet, og de illustrerer historien om Sigurd Fåvnesbane (som også er omhandlet i heltedikt). Blant de episodene som er illustrert, er når smeden Regin smir sverdet Gram, og når Sigurd dreper dragen Fåvne

Stavkirken lå på grunn tilhørende gården Bjørgum på østsiden av Otra, mens dagens kirke ligger like øst for riksvei 9, som går på vestsiden av elven. Stavkirken ble i likhet med mange andre setesdalskirker omtalt i regnskaper i 1327. Det er gjort diverse funn ved undersøkelser på stedet, f.eks. myntfunn tilbake til begynnelsen av 1200-tallet. Stavkirken ble revet i 1664, og en laftet langkirke ble oppført av Oluff Halstensen. Den lignet vissnok noe på Bykle gamle kirke. Denne kirken var tjærebredd og hadde to gallerier, og portalen fra stavkirken ble overført til den. Kirken fikk ny altertavle i 1781, malt av Ole Neuwerth i Kristansand og med bilder av nattverden (muligens etter et kobberstikk av Boetius à Bolswert, etter Rubens) og korsfestelsen (visstnok med likhetstrekk med et bilde av van Dyck). Kirken ble for øvrig blitt kjøpt av bygdefolket på auksjonen i 1723.

Dagens kirkebygg
På 1830-tallet ble det aktuelt å bygge ny kirke, og da ble kirkestedet flyttet til vestsiden av Otra, der kirken ligger i dag. Byggmester var Anders Syrtveit, som vi kjenner som «Anders kyrkjebyggar» fra en rekke andre setesdalskirker. Han skal ha brukt en typetegning av Linstow som forbilde. Kirken ble innviet den 30. juni 1839.

Hylestad kirke er en laftet, åttekantet kirke som ved innvielsen hadde rundt 300 sitteplasser. Åttekantformen er trukket ut litt i kirkens lengderetning, og det er takrytter over vestre del av den, mens et sakristi er påbygget i den østre forlengelsen. Kirken er bordkledd utvendig, men har synlige laftestokker innvendig. De er (delvis) flattelgjet og malt. Som mange andre kirker har denne vært igjennom en periode med overmaling av interiør, inkludert altertavlen, men frem mot hundreårsjubileet ble kirken restaurert og fargene tilbakeført mot det opprinnelige. Fargekonsulent var Finn Krafft. Også til 150-årsjubileet i 1989 ble kirken pusset opp.

Interiør og inventar
Den åttekantede delen inneholder funksjoner vi forbinder med skip og kor, og koret begynner der veggene skrår innover i øst. Kirken har gallerier i vest som strekker seg et stykke østover; det på nordsiden går helt til korovergangen. Prekestolen står i tilsvarende hjørne på sørsiden. Alteret og altertavlen er plassert mot fondveggen i øst, og alteret er omgitt av alterringen. Innerst i hjørnene er et par faste benker.

Neuwerths alterbilde fra gamlekirken ble tatt i bruk i den nye kirken og fikk ny ramme skåret av Olav T. Berg. Tavlen ble overmalt på 1880-tallet, men ble siden restaurert til hundreårsjubileet. På veggen bak prekestolen henger et bilde av nedtagelsen fra korset.

På vestgalleriet står et tolv stemmers orgel fra Brødrene Torkildsen fra 1991. Dagens kirkeklokke er fra 1901, fra O. Olsen & Søn.

Kirkegård og omgivelser
Det er kirkegård rundt kirken, men den er gått ut av bruk, og det er ganske glissent med gravminner der. Noen hundre meter langs riksveien mot Kristiansand, like ved campingplassen, er imidlertid en nyere og større kirkegård, som er den som brukes i dag.

Det ser ut til at Valle og Hylestad er samlet i ett sogn, som sorterer under Otredal prosti (og forsåvidt i Valle prestegjeld, skjønt prestegjeldene er i prinsippet avviklet).

Hylestad kirke

Kilder og videre lesning:

Hornnes kirke

Hornes kirke

Bakgrunn
I likhet med flere kirker i området er den på Hornnes nevnt første gang i 1327. Det dreier seg om paveutsendingens tienderegnskap, som ble kopiert av P.A. Munch i Roma på 1800-tallet. Dette var etter all sannsynlighet en stavkirke som hadde noen år på baken da den fant veien inn i disse regnskapene. Hornnes var tidligere egen kommune, og Iveland ble fradelt Hornnes i 1886. I 1986 ble Hornnes slått sammen med Evje til én kommune med administrasjon på Evje.

Stavkirken skal ha ligget noe lenger vekk fra Otra enn dagens kirke, på den andre siden av veien. Kildene sier ikke mye om kirkens skjebne etter auksjonen i 1723, men den skal ha forfalt, og det ble aktuelt å bygge ny kirke. Dermed gjorde den nye tids mote sitt inntog i Agder. På Hornnes finner vi nemlig den første åttekantkirken i indre Agder, og også interiørmessig kom det nye impulser til stedet. Forbildet skal i det vesentlige være Klæbu kirke, som er grunnlag for det omkostningsoverslaget som ble utarbeidet under planleggingen, uten at man vet sikkert hvem som laget tegningene i den forbindelse. Byggmester ved oppføringen var Leg Akselsen Hallingskaar, og byggingen tok til sommeren 1826, et årstall vi finner igjen i vindfløyen. Kirken ble laftet, og innvielsen skjedde den 22. juni 1828.
Hornes kirke

Kirkebygg
Formen på denne åttekantkirken er litt trukket ut langs kirkens lengdeaksen, slik det ofte er. Utover åttekantdelen med skip og kor har kirken påhektede deler med våpenhus i vest og sakristi i øst. Det sies at byggmesteren ikke fulgt de godkjente tegningene ordentlig, og tårnet ble skjevt. Det ble reparert av Anders Syrtveit («Anders kyrkjebyggar») i 1830. Det meldes om en rekke reparasjonsbehov gjennom kirkens historie. Ikke minst gjelder dette taket, som skal ha voldet endel problemer. Det har også vært gjort endringer, men i 1957 ble kirken restaurert med Finn Krafft som fargekonsulent. Til 150-årsjubileet i 1978 ble innerveggene avlutet.

Interiør og inventar
Kirken har gallerier rundt på sidene helt til overgangen mellom skip og kor (der veggene skrår i korenden). Det mest spesielle ellers er plasseringen av prekestolen, som står midt foran alteret — inspirert av Christiansborg slottskirke i København. Et stykke foran alterringen er et korskille i form av en lav skranke der prekestolen altså står på midten, mens det er trapper på begge sider mellom skipet og korgulvet, som er fire trinn høyere.

Altertavlen har ikke et bilde, men et svart kors på gullfarget bunn. Tavlen har et par inskripsjoner fra Matt 22. Byggmesteren skar navnet sitt inn i døpefonten som han gav til kirken. I tillegg oppbevares en middelalderdøpefont i kleberstein med mulighet for full nedsenkning. Innerst i koret er et par faste benker.

Kirkeklokken er opprinnelig fra 1660 og ble omstøpt hos Olsen Nauen i 1938. Det finnes også noe gammelt kirkesølv og annet gammelt inventar. Kirken fikk et harmonium i 1912. Dagens orgel er fra 1968 og ble bygget av Vestlandske orgelverksted.

Kirkegård
Kirkegården strekker seg langt ned mot Otra etter en utvidelse i 1903. I 1958 ble det innredet bårerom under sakristiet. Langs en stikkvei sørøst for kirken står et rødt bygg som formodentlig er redskapshus.

I 2011 ble det vedtatt å slå sammen Evje og Hornnes til ett sogn.

Hornes kirkegård

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Holt kirke

Holt kirke

Bakgrunn
Holt fremstår kanskje som et beskjedent lite sted i dag, men kirkehistorisk og industrihistorisk har det spilt en betydelig rolle i Aust-Agder. Fra Svartedauden og frem til 1705 var Holt kirke hovedkirke i et prestegjeld som dekket det meste av Aust-Agder fylke fra Arendal til Telemarksgrensen (unntatt Gjerstad prestegjeld). I det rikt dekorerte kirkerommet finner vi historisk viktig inventar som har vært inspirasjon for mye annen kirkekunst i fylket.

Bygningshistorie
Som i en rekke andre tilfeller (f.eks. Søndeled, Dybvåg, Tromøy og Vestre Moland) dreier det seg om en middelaldersteinkirke som senere er blitt utvidet til korskirke med deler av tre. Før det hadde den fått tårn i vest: Årstallet 1682 er å finne flere steder, mens det står 1737 på fialene (hjørnespirene). Middelalderdelen utgjør vestre korsarm, og den gamle østveggen ble nødvendigvis fjernet i 1753, da den store utvidelsen skjedde (ved byggmester Lars Albretsen Øvernes). Kirken fikk kor innerst i østre korsarm og sakristi i forlengelsen. Etter utvidelsen hadde kirken 700 plasser; i dag opererer Kirkesøk med 430.

Nordfra
Vestfra
Portal

Det har naturlig nok vært gjort om noe på dør- og vindusåpningene: Vinduene er generelt større enn i middelalderen, og en sørportal er murt igjen. Vestportalen (mot våpenhuset) skal imidlertid være opprinnelig, men med nyere dørblad og dessuten omhengslet etter brannen i Grue kirke. Kirken er restaurert blant annet i 1906 og i 1952-53, ved sistnevnte anledning under ledelse av Finn Krafft. Kunsthistorie.com har en oversikt over slike endringer.

Mot koret
Østover mot koret. Foto: Frode Inge Helland, fra Kunsthistorie.com. Lisens: CC BY-NC-SA 3.0.

Interiør og inventar
Kirkerommet har tønnehvelv, og takhimlingen er «gjennomillustrert», ikke minst med «den skyfulle himmel», som den er blitt kalt, malt av Anders Møller på 1750-tallet. I takdekoren ser vi også soler og basunengler. Dette ble overmalt med grått på 1870-tallet, da man ikke likte den slags. Senere er det avdekket på 1950-tallet. På veggene her og der er det påmalt søyler som dekor. Det er gallerier som bæres av (ekte) dreide søyler, i endene av vestre, nordre og søndre korsarm. Brystningen på nordgalleriet har bilder av en rekke apostler (se Kunsthistorie.com). Ellers er kirkerommet preget av en rekke faste benker og lukkede gallerier, ofte omtalt som pulpiturer eller kor. Bakerst ved vestinngangen finner vi Kapteinstolen, som var forbeholdt sjefen for militærforlegningen i Holt og hans familie. Lensmannsstolen sies å være under nordgalleriet, skjønt plansjer over kirken omtaler stolen under sørgalleriet som dette. Her satt lensmannen med sognets fanger under gudstjenesten, og vinduet ut mot kirkegården hadde gitter. Det finnes også en stol kalt Degnestolen. De gjenværende lukkede galleriene er på vestsiden av krysset. På nordsiden er Aallekoret (opprinnelig oppført for jernverkseier Ulrich Schnell; siden ble verket solgt til Jacob og Nicolai Aall, men Schnellfamiliens skjold ble beholdt) og på sørsiden Prestekoret. Tidligere fantes også Smith-koret eller Tvedestrand-koret, men det ble fjernet i 1906, etter at Tvedestrand hadde fått egen kirke i 1861. Det var på hjørnet ved døpefonten.

Altertavle
Prekestol
Dåpshus

Korskranken ble laget av Christian Suchow i 1758, og over bjelken finner vi en kalvariegruppe. Uvanlig nok er det ikke noe kongemonogram her. (Det er det heller ikke i Dybvåg kirke.) Utenfor korskranken på nordsiden av midtgangen finner vi et dåpshus skåret av Christian Suchow med en klebersteinsdøpefont fra 1200-tallet. Fonten antas å være laget i et verksted knyttet til Stavanger domkirke. Dåpsfatet er av messing og ble laget på slutten av 1600-tallet.

På hjørnet mellom østre og søndre korsarm henger prekestolen fra 1747, som ble gitt i gave av sogneprest Gjert Davidsen Faye. Den har bilder av evangelistene og har en åttekantet himling (baldakin). I hjørnet av koret er en skriftestol.

Nesten innerst i koret, foran sakristidøren, er alteret og altertavlen. Kirken har hatt flere altertavler gjennom tidene Den eldste altertavlen henger i dag på nordveggen i steinkirken. Det er et alterskap i eik som skal være fremstilt i et verksted ved Limfjoren i Danmark på 1500-tallet. Hovedbildet viser nattverdens innstiftelse, mens bildene på innsiden av dørene viser Moses og Aron. Førstnevnte har i tillegg til steintavlene også et sivstrå, en påminnelse om kurven som ble gjemt mellom sivene på Nilen (2 Mos 2). Treskurden på den nåværende altertavlen er skåret av Nicolai Borg, og tavlen har to bilder malt av Hans Christian Brandt som forestiller nattverden og korsfestelsen. Nattverdsbildet ble i 1837 byttet ut med et getsemanebilde malt av Adam Müller, men Brandts bilde ble gjeninnsatt i 1992. Øverst troner en figur av den seirende Kristus, omgitt av et par basunengler.

På vestgalleriet står et orgel som ble bygget av Peter Adolph Albrechtsen i 1840. Orgelet begynte å svikte i mellomkrigstiden, og etter den 2. verdenskrig fungerte det dårlig. Det ble diskutert hva som burde gjøres, så som å kaste det ut eller reparere og utvide det. Det kan se ut til at Riksantikvaren hindret utkastelse, for orgelet anses å ha stor historisk interesse. En periode ble det brukt hammondorgel, før kirken fikk et 16 stemmers orgel (2 manualer og pedal) fra Vestlandske orgelverkstad på nordgalleriet. I 2001 ble Albrechtsen-orgelet restaurert og er i bruk igjen. Ellers skal Hans van der Meijden ha bygget et husorgel til kirken i 2004. Så restaurerte han Albrechtsen-orgelet i 2019.

Mot vestgalleriet
Mot vestgalleriet med det gamle Albrechtsen-orgelet. Til høyre ses Aallekoret og til venstre Prestekoret. Foto: Frode Inge Helland, fra Kunsthistorie.com. Lisens: CC BY-NC-SA 3.0.

I tårnet henger to kirkeklokker. Den eldste går for å være svært gammel, muligens omtrent like gammel som kirken. Det dreier seg om en såkalt sukkertoppklokke som visstnok ikke har så fin klang. Den andre er støpt av Gerhard Schimmel i Deventer (Nederland) i 1682, altså samme år som tårnet ble bygget.

Dette var bare et utvalg av det som finnes i kirken. Den som slår opp i litteraturen, vil finne omtale av mange flere inventargjenstander, og i våpenhuset er det en utstillingsmonter med gamle gjenstander fra kirkens historie. Mye av dette er avbildet hos Agderkultur.

Kirkegård og omgivelser
Det finnes fire gravkamre under kirkegulvet, men det er lenge siden begravelser fant sted her, og allmennheten har ikke adgang til å se dem. Kirken har en rekke begravelsesskjold fra 1700- og 1800-tallet. Ellers er kirken omgitt av kirkegården, som særlig strekker seg nordover fra kirken. På kirkegården er det seks graver for allierte soldater (Commonwealth War Graves). Det er også en minnebauta over to lokale eidsvollsmenn (Jacob Aall og Thor Reiersen Lilleholt) og en minnebyste tilegnet språkmannen Knud Knudsen. Ikke overraskende har familien Aall et eget område på kirkegården kalt Aallebegravelsen (nyrestaurert i 2011), og kirkegården har i det hele tatt et rikholdig utvalg gravminner for folk med kulturhistoriske interesser. Utenfor kirkegården på sørsiden er en minnebauta over ofre for den 2. verdenskrig (et fellesmonument der også ofre fra Laget nevnes). Vest for Holtskleiva står et bårehus som også har toalettanlegg. Det var en periode mye skriverier i lokalpressen pga. manglende vedlikehold av dette og av kirkegården, formodentlig som følge av budsjettkutt.

Krigsminnesmerke
Krigsminnesmerke
Krigsminnesmerke

Sør for kirken ligger den fredede Holt prestegård med hovedbygning oppført i 1716-18 og den såkalte Allmuestua, som er noe yngre. Sørøst for kirken er Holt landbruksskole. Vest for Holtskleiva mellom noen trær har man anbragt noen gravminner fra år 2-300 e.Kr som illustrasjon på eldre gravskikker. Nes jernverk er bare et par kilometer unna, så vi er virkelig i et område med mange kulturminner.

Aallebegravelsen
Gammelt kultsted
Prestegårdsbygningen

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden