Stikkord: kirke

kirke

Klæbu kirke

Klæbu kirke

Bakgrunn
I Klæbu utenfor Trondheim by står en åttekantkirke som har vært forbilde for flere andre slike kirker, deriblant Støren, Buvik og Hornnes. Klæbu har hatt kirke siden middelalderen. Den første skriftlige omtalen er fra 1430, og regnskaper fra 1680-årene beskriver noe som antas å være en stavkirke med omfattende råteproblemer: Koret og deler av skipet ble revet og erstattet med laftebygg. Kirken ble etter dette beskrevet som en laftet tømmerkirke utformet som et kvadrat med lavere, rektangulære korsarmer mot vest, sør og øst. Denne kirken ble revet i 1789, og dagens kirke ble oppført på samme tomt og vigslet i 1790.

Klæbu kirke av Schøning
Gamlekirken tegnet av Gerhard Schøning i 1773. Fra Reise gjennem en del af Norge i de Aar 1773, 1774, 1774, 1775 paa Hans Majestæt Kongens Bekostning, første bind (Trondheim, 1910), s. 15.

Kirkebygg
Kirken er et laftet bygg med form av en litt uttrukket åttekant: To av kantene er lengre enn de andre seks. Byggmester/arkitekt var Lars Larsen Forsæth d.y., som senere var eidsvollsmann, og det antas at han sammen med faren utarbeidet en relativt detaljert tremoddel som kunne brukes til å vise tekniske løsninger ved byggingen, og som muligens ble brukt i forbindelse med andre kirker senere. Kirken har 250 sitteplasser — eller 320 med galleriet. Det er et monumentalt bygg som dominerer sine omgivelser fra høydedraget det står på.

Klæbu kirke

Interiør og inventar
Når man trer inn i kirken, kan man blir overrasket over at det ikke er søyler i kirkerommet. Hele takkonstruksjonen med takrytter hviler altså på veggene. Heller ikke de relativt smale galleriene har søyler. Som en rekke kirker fra denne tiden har Klæbu kirke prekestolalter, og det er en viss schwung over den. Alterveggen har vært sammenlignet med den store altertavlen i Vår Frue kirke. Alterbildet viser hyrdenes tilbedelse. Det er usignert, men sies å være malt av skolelærer Johan Jørgen Lyng, som også har malt alterbildene i Støren og Røros kirker.

Det har vært gjort endringer i kirkerommet. Blant annet har det kommet til en prekestol til høyre nede på gulvet (i 1898?). En kongestol på vestgalleriet ble rekonstruert ved en restaurering i 1938–40 ledet av John Tverdahl for så å bli fjernet igjen i 1986. Opprinnelig hadde kirken et døpefat festet i en ring ved alteret, men dagens døpefont er fra 1957.

Kirkens to klokker er fra 1705 (omsøpt av Friedrich Kessler) og 1861 (Lars Rustad). Orgelet er bygget av Bruno Christensen i 1986. En rekke andre gjenstander er skildret i jubileumsboken.

Klæbu kirke

Kirkegård og omgivelser
Kirken står som sagt på et høydedrag, og det befinner seg relativt langt nord på kirkegården. Prestegården er nordvest for kirken.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Furulund kirke (Brandval)

Før Brandval kirke ble oppført i 1651 eller der omkring, var det to kirkesteder i Brandval: Berger (eller Berga) og Furulund.

Furulund (eller Fyrilund) kirke lå ved Kirkhus, vest for Glomma litt nord for der dagens Brandval kirke er. Den skal ha ligget like ved elvebredden ca. 600 meter nord for Brandvald bru. Graver skal tidligere ha vært synlig på stedet, og det skal ha blitt funnet murrester ved arbeid med jorden. Det antas at det dreide seg om en liten trekirke, men ingen nærmere beskrivelse er kjent. Kirken var viet til st. Lavrans. Sognet omfattet områder på begge sider av Glomma.

Det er ikke ført prestbol til kirken i biskop Eysteins jordebok i 1594. Både Furulund og Berger ble etter Svartedauden lagt som annekser til Grue kirke. Hos Jens Nilssøn heter det da også: «Gruffue hoffuid kircke, haffuer 2 annexer, Furulund oc Berger.» Og midt på 1600-tallet ble de altså avløst av Brandval kirke.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Bulandet kapell

Bulandet kapell
Foto: Roger Grimelid, fra Riksantikvarens Kulturminnesøk

Bakgrunn, tidligere kirkebygg
Bulandet kapell fra tidlig 1900-tall går for å være Norges vestligste kirkebygg. Det har imidlertid vært kirkebygg på Bulandet langt tilbake i tid. Oluf Rygh skrev i Norske Gaardnavne (utgitt posthumt i 1919): «Paa Fiskeværet Buelandet i Vilnes S. […] fandtes et Kapel, som blev nedrevet noget før 1830; det stod paa Gjelse […] Det nevnes ikke i BK., men kan dog være bygget i den katholske Tid; «Bu» Kirke nævnes i Bergenshus Lensregnskab 1567.»

Et kapell er visstnok oppført i oversikten over katedratikum rundt 1600. «Bue Capel» skal i 1686 ha blitt omtalt som en tømmerbygning som målte 7 m x 5,5 m. Kapellet hadde visstnok torvtak til 1683, da det fikk pannetak. Til tross for Ryghs stedfesting viser Aaraas et al (se litteraturliste) til en muntlig tradisjon som sier at dette første kapellbygget stod på Kirkjøyna snarere enn Gjelsa.

Kirkevergen var visstnok i gang med å skaffe til veie materialer til nytt kapell i 1696–98, og nytt kapell ble oppført på Gjelsa rundt 1700. Dette kapellet er skriftlig omtalt av sognepresten i 1780 (formodentlig med modernisert rettskrivning): «Under Vilnes kirke hører Bue kapell, som er bygget i tre, og tilhører 10 jorde Menn. Kapellet er i nogen lunde tilstand, men uden alle ordnamenter. Ingen klokke uden end er kan lignes med en bjelde…» Det fortelles at kapelleieren Johannes Mosesson rev kapellet i 1813 uten tillatelse. Mosesson skal så i et rettsmøte ha lovet å oppføre nytt kapell, men klarte aldri å gjennomføre det. Inventaret skal ha blitt fjernet før rivingen, men det er ukjent hvor det ble av.

Dagens kapell
Bulandet kapell ble oppført som bedehus i 1905 for så å bli påbygget kor og takrytter og vigslet som kapell den 27. juli 1909. Det omtales ofte som Bulandet bedehuskapell, hvilket det jo er, men lokalt omtales det visstnok mest som «kyrkja». Det dreier seg om en langkirke som er orientert omtrent fra sør til nord, altså med koret mot nord. Antall sitteplasser oppgis til 170. Kapellet befinner seg på Kjempeneset, som er sør for tidligere nevnte Gjelsa. Kapellet ble omfattende restaurert i 1960-årene med gjenåpning 27. juli 1966.

Interiør og inventar
Korgulvet er et par trinn høyere enn skipets gulv, og det er korskille i form av en lav skranke på hver side av midtgangen.

Altertavlen har et getsemanebilde malt av Wilhelm Bjørknes i kopi etter Heinrich Hofmanns bilde i Riverside church i New York. Teksten under bildet lyder: «Skje ikke min vilje, men din» (Luk 22, 42)

Prekestolen og døpefonten er begge fra 1966. Førstnevnte sies å være laget av Petter Teige, mens ingen opphavmann oppgis for døpefonten, som har et dåpsfat fra 1968 og en tinnkanne fra 1947. Kirkeklokken er datert 1913, mens orgelet sies å være bygget av Nicholson & Son, og det skal ha blitt gitt i gave til kapellet og kom på plass etter restaureringen i 1960-årene. Det finnes et kort opptak med orgelspill på Flickr. Det ser ut til at det har vært pengeinnsamling for å få orgelet reparert.

Kirkegård
Det er gravlund et par hundre meter sør for kapellet.

Sognestruktur
Kapellet lå i sin tid i Vilnes sogn, som det fremgår av innledningen. Senere er sognene i Askvoll kommune slått sammen til ett med kommunens navn.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Holt kirke (Ullensaker)

Ved gården Holt (gnr. 69) i Ullensaker — ca. 6 km øst for Ullensaker kirke og enda litt mer øst for Kløfta — stod det en kirke i middelalderen. Gården ligger på en høyde der berget stikker opp i dagen enkelte steder, og det er mulig at kirken stod der det nå står en låve.

Sognet og kirken er omtalt i biskop Eysteins jordebok for 1393.

Oluf Rygh mener at kirken sannsynligvis ble nedlagt ved reformasjonen, noe som gjenspeiles i «Norges kirker», selv om Jens Nilssøn i sin visitasrapport fra 1590-årene omtaler Holt kapell. Riksantikvaren heller mer mot 1600-tallet.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Frøyhov kirke

I middelalderen stod det en kirke ved Frøyhov-gårdene (gnr. 214–215) i Nes. Det antas at den stod på Kirkejordet øst for gårdstunet, uten at dette er påvist med sikkerhet. Frøyhov er et par kilometer i luftlinje sørvest for Udenes kirke, øst for fylkesvei 173 og vest for Glomma. Nabogården i nord heter Presterud (gnr. 216) og antas å ha vært en del av Frøyhov da kirken ble reist; den var tilsynelatende prestbol.

Biskop Eystein omtaler kirken i 1394 og 1400. I det første tilfellet omtales prestbolet uten gårdsnavn, og for 1400 er det oppført hvor mange netter visiterende biskop skulle kunne overnatte ved hver kirke i prestegjeldet, samt hvor mange huder han skulle ha i betaling.

I Povel Huitfeldts stiftsbok (1574–77) er Frøihoff Annex oppført med eget jordegods, mens Udenes’ gods er lagt under hovedkirken. Dette har av Oluf Rygh (i Norske Gaardnavne) vært tolket som at Frøyhov ble beholdt etter reformasjonen i motsetning til den fattigere Udenes, men at dette ble gjort om på senere.

Hos Jens Nilssøn (1590-årene) er «Frøyhoff» og «Vddønis» omtalt som to av seks kapeller i Nes prestegjeld. Tidspunktet for Frøyhov-kirkens nedleggelse synes ikke kjent.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Drognes kirke

Årnes fikk kirke i 1878, men også i middelalderen hadde det vært kirke i området, nærmere bestemt ved Drognes gård (gnr. 169), omtrent en halv kilometer sør for dagens Årnes sentrum, på østsiden av Glomma.

Biskop Eystein omtaler kirken som «Droggones kirkia» (1394) og «Druggunæs kirkia» (1400). Hos Jens Nilssøn (1590-årene) er den omtalt som kapell, men det antas at den ble nedlagt tidligere, muligens ved reformasjonen. Povel Huitfeldt omtaler da også i sin stiftsbok (1574–77) «Drogenness Capels guoedtz som och er lagtt Under Hoffuidt Kirckenn».

Christie & Christie («Norges kirker») mener at kirken trolig har ligget på Kirkejordet, mellom jernbanelinjen og Glomma. Dette området er i dag bebygget.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Borgen kirke (Fet)

Ved gården Borgen i Fet (fra 2020 Lillestrøm kommune), øst for Leiras meandersvinger, stod det en kirke i middelalderen. «Byrginar kirkia» er omtalt i Biskop Eysteins jordebok for 1393 og 1400, men hos Jens Nilssøn heter det i visitasskildringen fra 1590-årene at kirken ligger øde. Den ble muligens nedlagt ved reformasjonen.

Gården skal ha inngått i Suderheimsgodset. Kirkens nøyaktige beliggenhet synes ikke påvist, men det vises gjerne til et høydedrag øst på gårdens område som mulig kirkested. Ifølge en skildring skal det ha blitt funnet skjeletter ved graving rundt 1920.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Henni kirke

Ved gården Henni (gnr. 147) — på østsiden av Glomma vis-à-vis Nes kirke — stod en kirke i middelalderen. Det skal være funnet skjeletter på stedet under graving i forbindelse med husbygging, men kirkens nøyaktige plassering er ikke kjent.

Denne kirken var sognekirke i middelalderen og hadde ifølge Diplomatarium Norvegicum egen prest («Þorbiørn prester aa Hænnini», omtalt i 1339). Den er oppført i Biskop Eysteins jordebok med prestbol.

Kirken er ellers omtalt både i Povel Huitfeldts stiftsbok (1574–77) og i Jens Nilssøns visitasskildring (1590-årene). Om nedleggelsestidspunktet er det delte meninger: Norges kirker, basert på Oluf Rygh, antyder til tross for nevnte omtale at det skjedde ved reformasjonen eller tidligere, mens Riksantikvaren heller mot tidlig 1600-tall.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Foss kirke (Nannestad)

I middelalderen stod det en kirke ved Foss-gårdene sørøst for Løkenfeltet i Nannestad — vest for Leira og omtrent 3 km sørøst for Holter kirke. Den skal ha stått på Kirkehaugen nord for gårdene, og ved uthenting av sand er det funnet menneskeknokler i haugen. Ifølge tradisjonen stod det en støpul på Tårnhaugen like ved siden av.

Kirken opptrer muligens i historien på 1100-tallet. P.A. Munch forteller at Hallvardsskrinet i 1137 ble fraktet fra domkirken i Oslo: «Ved denne Lejlighed, fortælles der, var Skrinet, som Aftenen førud havde været saa tungt, nu med eet blevet saa let, at der ej behøvedes flere end 4 Mand til at bringe det bort. Det blev ført op til Fors Kirke paa Raumarike.» Munch påpeker imidlertid at vi ikke vet sikkert om det dreide seg om denne kirken eller Foss kirke i Blaker.

Biskop Eystein (1393) forteller at kirken var viet til St. Olav på St. Ambrosi dag, 4. april. Den skal ha vært sognekirke på 1300- og 1400-tallet, men kanskje ble den nedlagt ved reformasjonen som en rekke andre kirker. I Jens Nilssøns visitasskildring fra 1590-årene omtales kapellkirken som «øde».

«Norges kirker» viser til en historie som sier at et alterskap fra kirken ble oppbevart på loftet ved Nedre Foss inntil en ombygging i 1876.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Faller kirke

Ved Faller-gårdene like nord for Fetsund stod det en kirke i middelalderen. Den er omtalt i Biskop Eysteins jordebok for 1393 og 1400 som «Falla kirkia». Jens Nilssøn nevner den i sin visitasskildring fra 1590-årene, men det er grunn til å tro at den er nedlagt før det.

Ved gravearbeider nær våningshuset på Nordre Faller skal det være påvist en kirkegård med skjeletter ordnet i samme retning. Kildene sier ellers intet om kirkens beskaffenhet, som synes ukjent.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden