Stikkord: kirke

kirke

Auli kirke

Auli kirke

Bakgrunn
Auli kirke ligger ved Auli gård, som finansierte byggingen og gav grunn, i motsetning til tettstedet Auli (eller Aulifeltet eller Søndre Auli), som ligger ved Tandbergfjellet. En slik plassering og finansiering var vanlig i gamle dager, men denne kirken ble bygget i 1904–1905 (førstnevnte år står på vindfløyen i spiret) og ble innviet 23. januar 1907. Nå viser det seg imidlertid at det lå en middelalderkirke et par hundre meter unna denne, på samme gårds grunn. Den ble trolig nedlagt omkring reformasjonen.

Kirken på Auli omtales ofte som kapell, og det kan se ut som den tidligere var anneks til Udenes. Nå har imidlertid Auli eget sogn som også omfatter Klodsbodding kapell. Ifølge Norges kirker (1969) har folket på Auli gård stått for vedlikeholdet; det er ukjent for undertegnede om dette forsatt er tilfellet.

Kirkebygg
Dagens Auli kirke er en tømret langkirke tegnet av Hjalmar Welhaven og med 135 plasser. Det vil si: Skip og kor er laftet, men tårnet er i bindingsverk. Orienteringen er fra nord-nordvest til sør-sørøst, altså med tårn og inngang i førstnevnte retning og kor i sistnevnte.

Interiør og inventar
Koråpningen er rundbuet, og gulvnivået er det samme i skipet og i koret. Ifølge kirkeleksikonet har Anne Lise Knoff laget altertavlen i 1978. Motivene som omtales, omfatter imidlertid både altertavlen og to andre bilder på korveggen (av en kirke og av Maria med barnet). «Norges kirker» skildrer noe som kan ligne på dagens altertavle, men litt avvik i fargene kan bety at kirken tidligere hadde en annen tavle med kors som så ble byttet ut. Ifølge «Norges kirker» skal tavlen ha innskriften «Salige ere de som hungre og tørste efter Rætferdighed thi de skulle mættes» (fra Bergprekenen, Matt 5, 6). Det har ikke dagens tavle. Enten dreier det seg altså om to forskjellige tavler, ellers må innskriften ha blitt overmalt.

Trolig har det vært gjort om noe på inventaret også ved at prekestolen er byttet ut. Dagens prekestol er forskjellig fra den som er skildret i «Norges kirker». Døpefonten (åttekantet kum og søyle, med kors under spissbuer på sidene) ser imidlertid ut til å være den samme som er skildret i 1969.

Om orgelet foreligger det motstridende opplysninger. Ifølge kirkeleksikonet fikk kirken et mekanisk orgel bygget av Olaf Hansen i Vestby i 1985, formodentlig til erstatning for det harmoniet som er omtalt i «Norges kirker». Mot dette hevder orgelregisteret at orgelet er bygget av Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk i 1987. Kirkeklokkene er fra 1821 (Erich Schmidt) og 1905 (Olsen & søn).

Kirkegård og omgivelser
Kirken står helt vest på kirkegården. Øst for kirken står et servicebygg.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Asker kirke

Asker kirke

Bakgrunn
I Asker hadde de en middelalderkirke, en steinkirke fra 1100-tallet som avløste en eldre trekirke. Steinkirken er skildret i Norges kirker og Lokalhistoriewiki. Den ble gradvis modernisert, og varmovner ble satt inn. Den 3. mars 1878 (fastelavnssøndag) brant denne kirken, men mye av inventaret ble reddet. Kun fire dager etter brannen ble det nedsatt en komité for bygging av ny kirke, som ble innviet den 19. oktober 1879.

Asker gamle kirke
Askers middelalderkirke, som brant i 1878. Fra Halvard Torgersen: Asker: Bidrag til bygdens gaardshistorie (Grøndahl, 1917), s. 411, via Lokalhistoriewiki.

Kirkebygg
Dagens kirke er en nygotisk langkirke i tegl tegnet av Jacob Wilhelm Nordan. Den har 480 sitteplasser, ifølge Kirkesøk, men hadde trolig flere opprinnelig, siden gallerier i nord og sør ble fjernet ved en oppussing i 1930. Skipet er rektangulært med polygonalt avsluttet kor (som en apsis, men ville ha vært åttekantet om det hadde vært fullført slik helt rundt). Det er et sakristi på nordsiden av koret og et rom for dåpsbarn på sørsiden. Ved oppussingen i 1930 ble korbuen gjort rundbuet istedenfor spissbuet, og andre endringer fra samme oppussing er skildret hos Kirkekonsulenten og i «Norges kirker». Likeledes omtales oppussing i 1953 til prinsesse Ragnhilds bryllup. Kirken feiret 125-årsjubileum i 2004, og det var også noe oppussings- og restaureringsarbeid i den forbindelse. Det var også en oppussing i 2011.

Vestfra
Vestportal
Sørportal mot tårnet
Keltisk kors på kirkegården

Inventar
Altertavlen, som altså ble reddet ut av den brennende kirken, er fra 1724 og antas å være laget av Lars Sivertsen, som også hadde arbeidet på altertavlen i domkirken i Christiania. Det sentrale panelet har nattverdsmotiv, panelet over det viser korsfestelsen, og det hele er rammet inn med akantus. Da kirken var ny, hadde den bare et trekors på alteret, før den i 1887 fikk en nygotisk altertavle med et bilde av Emmausvandrerne malt i kopi etter et bilde av Anton Dorph. Da Sivertsens tavle var restaurert, ble imidlertid den innsatt. Prekestolen er også muligens av Lars Sivertsen, fra 1715 eller 1716. Himlingen ble ikke reddet fra brannen, og dagens himling ble skåret av Anthon Røvik i 1954. Også døpefonten, som er i tre (en akantusutsmykket skål som bæres av en engel), er fra 1715 og igjen muligens av Lars Sivertsen.

Mot koret
Altertavle
Glassmaleri
Prekestol

Et J.H. Jørgensen-orgel fra 1927 ble i 1979 avløst av et 25 stemmers orgel fra Paul Ott. De tre kirkeklokkene er støpt av J.G. Große i Dresden. Det finnes dessuten en rekke glassmalerier, bl.a. av Frøydis Haavardsholm (Betlehem, 1955), Borgar Hauglid (fire evangelister, 1956, i koret; etter tegninger av Arnstein Arneberg) og Veslemøy Nystedt Stoltenberg (Enken i Sarepta og Frelst gjennom vannet, 1991). Øvrig inventar er skildret i «Norges kirker».

Orgel

Kirken er en populær konsertarena, med konserter av mange slag til forskjellige årstider. Ikke minst er det en rekke sommerkonserter. Det er også et kor knyttet til kirken. Det feiret nittiårsjubileum i 2008.

Altertavledetalj
Kortak

Kirkegård og omgivelser
Kirkegården er svært stor, noe som kanskje ikke er så overraskende med tanke på at den har vært brukt i omtrent tusen år. Den som tar en liten spasertur der, vil raskt oppdage at det er en viss variasjon i typen gravminner. På deler av kirkegården er det påfallende mange tyskklingende navn i deler av kirkegården. Det ligger nok mye historie gjemt i alt dette, og det er faktisk utgitt en egen bok om kirkegården, «Vandringer i de dødes hage» av Hans Christian Mamen. Den har blant annet en rekke korte biografier over personer som er gravlagt her.

Gravkapell
Tidligere gravkapell, nå «Barnas katedral»

Gravkapellet ble oppført i 1902 etter tegninger av Jacob de Rytter Kielland. Det ble ominnredet og åpnet som «barnas katedral» høsten 2010. Det har et 16 stemmers orgel som ble bygget av Knut Kaliff i 2004.

Ved kirken ellers er det bl.a. krigsminnesmerke og en statue av kronprinsesse Märtha, og det står et krematorium på kirkebakken, skjønt det later til å være ute av drift. Prestegården er like nordøst for kirkegården.

Administrasjonen for Askerkirkene holdt i mange år holdt til i midlertidige brakker, men i 2011 kunne nye lokaler ved Askertun tas i bruk.

Kirkegård
Fra kirkegården

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Asak kirkeruin

Asak kirkeruin

Ved Asak-gårdene utenfor Leirsund på Romerike finner vi rester av grunnmuren etter en middelalderkirke, Asak kirke. Den skal være oppført før 1325, og en prestegård her er omtalt i 1393. Kirken var viet til erkeengelen Mikael og hadde festdag 29. januar. Det dreier seg om en annen kirke enn den med samme navn som fantes i det som nå er nabokommunen Sørum. Derfor ble denne iblant kalt Gudleifs-Asaka kirkja, mens den i Sørum ble kalt Ingridar-Asaka kirkja.

Kirken ble anneks til Skedsmo etter reformasjonen og skal ha vært holdt i hevd rundt 1575, men omtales som «øde» av Jens Nilssøn på 1590-tallet. Det sies at kirken ble truffet av lynet og brant, noe som visstnok er bekreftet i de undersøkelsene som ble foretatt i 1953 under ledelse av Cato Enger. Det ble brukt stein herfra i 1673 da beboeren på Asak oppførte gravkapell til familien øst for Skedsmo kirke.

Kirken bestod av et nærmest parallellogramformet bygg på ca. 10,7 m x 6,5 m, med spisse vinkler i nordøst og sørvest. Murene er ca. 120-125 cm tykke. Det er funnet fundamenter av alteret ved østveggen samt deler av en vestportal. Deler av sørmuren ser ut til å mangle, om det da ikke har vært en portal der.

Det holdes iblant friluftsgudstjenester i ruinene, noe som nok er grunnen til at man har lagt frem en steinplate som alter. En brukt engangsgrill ved undertegnedes besøk vitner også om annen bruk.

Ved Asak-gårdene finnes dessuten en rekke gravhauger fra jernalderen. Ruinen er ellers omgitt av hveteåkrer.

Asak kirkeruin
Asak kirkeruin
Asak Kirkeruin
Asak kirkeruin
Asak Kirkeruin
Asak kirkeruin

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden