Stikkord: kirke

kirke

Eidsvoll kirke

Eidsvoll kirke

Bakgrunn
Eidsvoll kirke har spilt en fremtredende rolle gjennom historien. Den hadde nær tilknytning Eidsivatinget, og det skal i deler av middelalderen ha vært forbindelser med Oslo domkapittel. Blant kjente sogneprester her er Nicolai Wergeland og Eilert Sundt. Hvorvidt det har vært kirke her allerede på Olav den helliges tid, vet man visst ikke sikkert, men den nåværende stammer fra ca. 1200 og har sitt nåværende utseende fra etter en brann i 1883, da gjenoppbyggingen ble planlagt av Carl Konopka, mens Günther Schüssler var byggmester.

Kirkebygg, bygningshistorie
Eidsvoll kirke av i dag er en korskirke i stein og tegl, og veggene er pusset. Kirken har form som et latinsk kors med tårn over krysset, og vestre korsarm er lengst. Utseendet har imidlertid blitt endret flere ganger, ikke minst fordi kirken gjentatte ganger har vært herjet av brann. For et par eldre branner kjenner vi ikke detaljene, men brannene i påsken 1762 og 17. juli 1883 er godt dokumentert, og innebar i praksis at bare murene — eller deler av dem — var igjen. Underveis har også eierskaps- og maktforhold skiftet. For eksempel gikk kallsretten til prestegjeldet i 1649 til stattholder Hannibal Sehested. På auksjonen i 1723 ble kirken solgt til Hans Nobel, som umiddelbart overdro den til den samme biskop Deichman som hadde administrert auksjonene for kong Frederik IV. Siden gikk kirken via flere mellomledd til Eidsvoll kommune i 1853. Etter brannen i 1883 ble det meste av koret og tverrskipenes steinmurer beholdt (men gavlene ble murt opp på nytt), mens murene i skipet (vestre korsarm) ble regnet som for svake og ble revet og erstattet med teglvegger på de gamle fundamentene. Siden teglmurene var tynnere, gav de litt større plass på samme areal, men forskjellen var ikke dramatisk. Det er sakristi i hjørnet mellom koret og nordre korsarm.

Kirkebyggets tekniske sider er skildret mer detaljert i Norges kirker. Vi skal nøye oss med å konstatere at åpningene mellom tårnfoten (altså krysset) og skip / kor / tverrarmer er blitt adskillig større enn de var i riktig gamle dager. Interiøret har gjennomgått endringer i 1915 (altertavle og døpefont restaurert ved Domenico Erdmann), 1927 (under ledelse av Ole Stein) og frem mot 1966 (etter planer av Bjarne Hvoslef). 21. august 2000 var det igjen brann i kirken med betydelige skader, skjønt mediereportasjene virker ikke så veldig presise. I alle fall måtte blant annet altertavlen og dens bilder restaureres.

Interiør
Inne i kirken er det vestgalleri med orgel, og gallerier strekker seg østover langs skipets nordre og søndre vegg. Koråpningen er rundbuet, og prekestolen står i dens nordre kant.

Inventar
En altertavle fra begynnelsen av 1600-tallet er nå å finne i Feiring kirke. I 1678 skar Johannes Skraastad ny altertavle til kirken. Denne ble staffert av Peder Joensen (kontrakt inngått i 1681). Denne altertavlen gikk formodentlig tapt i brannen i 1762. Altertavlen som er i kirken, er fra 1765. Den har tre etasjer med oljemalerier i midtfeltene omgitt av pilastre og med rokokkovinger. Bildene forestiller (nedenfra og opp) nattverden, korsfestelsen og oppstandelsen. Tavlen har vært overmalt, og den har blitt restaurert flere ganger, senest etter brannen i 2000.

Det har vært flere prekestoler. Den nåværende er fra 1956 og ble «rekonstruert etter forslag fra Bjarne Hvoslef», ifølge «Norges kirker». I dette inngår blant annet tre rokokkostaver fra 1765. Himlingen er laget i 1956.

Rokokkodøpefonten fra 1765 ble reddet ut ved brannen i 1883. «Norges kirker» omtaler også en middelalderdøpefont av kleberstein.

Kirken har naturlig nok hatt en rekke orgler. Det nåværende er fra 2003 og ble bygget av sveitsiske Orgelbau Kuhn (som også leverte det store orgelet til Uranienborg kirke i 2009 og har restaurert Steinmeyer-orgelet i Nidarosdomen). Det ser dessuten ut til å stå et kororgel i søndre korsarm (fabrikat ukjent for undertegnede; det tidligere brant visstnok opp i 2000). På veggen under orgelgalleriet henger en rekke portrettbilder av prestene, men denne skikken ser ut til å ha opphørt i 1978. De tre klokkene er støpt av O. Olsen & Søn, to i 1885, én i 1898.

Kirkegård og omgivelser
Deler av kirkegården er omgitt av en steinmur, og det fines nyere parseller omgitt av plankegjerde. Ved utgravninger under koret, tverrarmene og krysset i 1964-65 er det funnet begravelser som antas å være eldre enn kirken. Sør for kirken står et tømret bårehus. Utenfor kirken finner vi også et krigsminnesmerke, en minnestein over Henrik Wergeland og en statue av hans søster Camilla (gift Collett). Det er også en tavle med informasjon om Wergelandfamilien. Området innbyr i det hele tatt til wergelandsturisme, og det er relativt korte avstander til prestegården (selv om hovedbygningen fra Wergelands tid er brent ned), Eidsvoll Verk (med Eidsvollsbygningen) og bygdetun. Kort sagt: Et område for den historieinteresserte.

Eidsvoll kirke før brannen i 1883
Kirken i 2014
Glassmaleri i et nordvindu
Krigsminnesmerke
Minnesmerke over Henrik Wergeland
Minnesmerke over Camilla Collett

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Drøbak kirke

Drøbak kirke

Bakgrunn
Drøbak fungerte i sin tid som Christianias vinterhavn, noe som ikke minst var viktig for trelasthandelen. Vår Frelsers kirke i Drøbak ble oppført i 1774–76 på initiativ fra kjøpmann Niels Carlsen og hans hustru Martha Zachariasdatter, som gav tomt og finansierte det meste av arbeidet. (Enkelte andre gav også gaver.) Kirken ble innviet den 29. oktober 1776. Navnet og korsformen er påvirket av Christianias domkirke, som var blitt bygget trekvart århundre tidligere, og Drøbak tilhørte Ås prestegjeld til 1823, da Frogn ble utskilt som eget prestegjeld med kirken i Drøbak som hovedkirke. Arkitekten er ukjent, og kirken har motsatt orientering av den vanlige, altså fra øst til vest.

Kirkebygg
Vi har å gjøre med en laftet korskirke som ifølge Kirkesøk har 335 plasser. Kirken har tårn ved inngangen i øst med våpenhus i tårnfoten, koret er i den vestre korsarmen, og det er sakristi i den vestre forlengelsen. Utvendig er kirken kledd med stående panel og har saltak, unntatt tårnet, som har pyramidetak. Takene er tekket med glasert tegl. Innvendig har kirken tønnehvelv. Kirken ble omfattende reparert i 1824.

Drøbak kirke
Drøbak kirke
Drøbak kirke

Interiør og inventar
Interiøret er rikt, og har med unntak av benkene ikke vært endret så mye. Noe som er beholdt av de opprinnelige benkene, er familien Carlsens stol, som henger på motsatt hjørne i forhold til prekestolen, omtrent som kongelosjen i Oslo domkirke. Ellers er altså noe av det opprinnelige hierarkiet fjernet når det gjelder benkeplassering, skjønt resultatet er et kompromiss, en mellomting mellom det å skulle fremstille et historisk kirkerom og våre krav til sittekomfort. Nåværende farger er fra 1926, valgt av Domenico Erdmann.

Det sentrale inventaret markerer rokokkoens innmarsj i norsk kirkekunst. Altertavle, prekestol og døpefont (med himlinger for de to sistnevnte) er med sine rocailleutskjæringer alle skåret av brødrene Hans, Jens og Peter Jaspersen, sønner av kirkesangeren (klokkeren) i Ås, og de skal være deres første større oppdrag. Altertavlen (med rocaillevinger) viser nattverden, korsfestelsen og den triumferende Kristus. Prekestolen har rike rocailleutskjæringer, og den bærer initialiene ZS for Zacharias Simonsen, Niels Carlsens svigerfar, som var med og finansierte utsmykningen. Over stolen er en himling med stående englefigurer og Kristian VIs kongemonogram. Døpefonten (til høyre for koråpningen) har form av en dåpsengel som bærer kummen, og det henger altså en himling over den. Det finnes også en lesepult fra 1786, og ved korskillet er det skulpturer av Moses og Aron.

Kirken har hatt flere orgler. Det første skal ha blitt solgt til Lesja eller Dovre. Rokokkovinger og toppstykke fra dette orgelet er innarbeidet i prospektet den dag i dag. I 1878 fikk kirken et orgel bygget av E.F. Walcker og i 1951 et 16 stemmers orgel fra J.H. Jørgensen. Dagens orgel ble bygget av Claus Jensen i 2000.

Kirken har to kirkeklokker fra Michael Carl Troschell fra 1776. Det finnes dessuten endel kirkesølv fra kirkens tidligste dager samt Frederik IIs illustrerte bibel fra 1588. En fattigtavle er fra 1777.

Kirkegård og omgivelser
Kirkegården strekker seg sørover fra kirken. Den ble utvidet i 1923 og er omgitt delvis av stakitt, delvis av nettinggjerde. Vest for kirken står et bygg som ser ut til å være bårehus og/eller redskapshus. Øst for kirken (utenfor kirkegården) ligger Hospitalet (nå Frogn seniorsenter), som for en stor del ble bygget for Niels Carlsens midler og på hans grunn. Det står en byste av Carlsen mellom kirken og hospitalet. Ikke overraskende har familien Carlsen sitt familiegravsted på kirkegården her. Niels Carlsen døde i 1809 og hans kone Martha i 1821. Gravstedet omfatter også senere generasjoner på 1800-tallet. Prestegården er litt lenger øst, i Seierstenveien. En eldre prestegård ligger på Seiersten.

Drøbak kirke
Drøbak kirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Dalen kirke (Fet)

Dalen kirke i Fet

Bakgrunn
Dalen kirke ligger ca. 6 km sør for Fetsund, på gården Gans grunn. Kirken omtales ofte som kapell, men har eget sogn fra 1997. Kapellet ble tegnet av Gudmund Hoel, som vi kjenner best som jernbanearkitekt. Ansvarlig for oppførelsen var byggmester Johansen fra Blaker, og kapellet ble innviet den 14. november 1905. Kirken har i dag rundt 120 sitteplasser.

Kirkebygg
Kirkeskipet er rektangulært og nord/sør-orientert, altså med inngang i nord og alterparti i sør. Kirken har kor i skipets fulle bredde, og det er to sakristier i den sørlige forlengelsen, mens det på nordsiden er et våpenhus (med trapper opp til galleri og tårn) og et tilbygg som er så vidt smalere enn kirkeskipet. Tilbygget stammer fra utvidelse og oppussing til hundreårsjubileet i 2005 og er tegnet av Geir Maastad. Bygningsansvarlig for restaureringen var Sigmund Grepperud. Det oppstod en stund lokal strid omkring restaureringen, siden midlene ble omdisponert fra et fond basert på en testamentarisk gave til bygging av gravkapell ved Enebakkneset gravplass, men det ser ut til at saken fikk en minnelig løsning.

Kirken er av tre og har relativt små vinduer høyt oppe på veggen, noe som ville ha gitt den et hytteaktig preg om det ikke hadde vært for tårnet. Den var hvit i mange år etter jubileet i 1955, men ved restaureringen i 2005 fikk den tilbake sin opprinnelige utvendige farge. Innvendig fargesetting har variert en god del gjennom tidene, og de forskjellige periodene er gjennomgått i boken som ble utgitt i forbindelse med hundreårsjubileet. Nåværende farger er fra 2005 og er tilbakeført mot det opprinnelige

Inventar
Alteret står mot korveggen i sør, under en nisje der det står en kopi av Bertel Thorvaldsens berømte Kristus-statue. Over alteret er et glassmaleri utført av Kristoffer Eriksen Ganer (som også satte interiørfargene i 1955). Motivet er to engler. Det er sakristidører på sørveggen på hver side av alteret. Prekestolen er integrert i det vi kan kalle korskillet, og det er oppgang fra koret. I tillegg er det en enkel lesepult laget av Trygve Kinn i 1978 utenfor alterringen. Inntil hundreårsjubileet brukte man en døpefont fra 1965 fra brødrene Ullersmo, men den opprinnelige døpefonten fra 1905 er tatt i bruk igjen. Den er hvitmalt og kalkformet, mens fonten fra 1965 er trehvit og kalkformet. Det finnes også dåpsfat og dåpsmugge. I kirkerommet er det faste benker med buet topp (19 benker pluss en halvbenk).

Kapellet fikk opprinnelig forært et harmonium av Casper Holtedal i 1905. Dagens orgel har fem stemmer og ble bygget av J.H. Jørgensen og innviet den 30. april 1972. Det står på orgelgalleriet i nord og ble reparart av J.E. Spigseth i 1991 og av Henrik Brinck Hansen i 2005. Videre ble et piano av merket Kawai innkjøpt i 2002 for gaver og innsamlede midler. I 1905 overtok kapellet den minste klokken fra Fet kirke, som er fra 1691. Ytterligere inventar er beskrevet i jubileumsboken.

Kirkegård og omgivelser
Det var opprinnelig meningen at det skulle anlegges gravplass ved kapellet, men det har så langt ikke skjedd. Det finnes altså gravplass på Enebakkneset, men den er nå utvidet med siste bit av kommunalt eid grunn, og det er ifølge jubileumsboken bare et tidsspørsmål før den er full. Dermed kan spørsmålet om kirkegård bli aktuelt igjen.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Bærum frikirke

Bærum frikirke

Bærum frikirke i Skogveien på Stabekk er tilsluttet Den evangelisk-lutherske frikirke. Den huser en relativt ny frikirkemenighet, stiftet i 1987. Ifølge en tidligere informasjonsside på menighetens nettsted teller menigheten ca. 250 medlemmer med stort og smått. Det står ellers litt om menigheten på nettstedet. Huset er ifølge et tidligere oppslag i Budstikkas Asker og Bærum-leksikon et tidligere ungdomshus som ble kjøpt av menigheten i 1997. Det ble oppført i 1928 for Østre Bærum kristelige forening.

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Bryn kirke

Bryn kirk

Bakgrunn
Bryn kirke avløste egentlig Tanum kirke (fra tidlig på 1100-tallet), som stod ubrukt noen år etter at Bryn kirke var bygget. Opprinnelig ble arkitekt P.H. Holtermann på 1850-tallet bedt om å komme med forslag til istandsetting av Tanum kirke. Han mente den var i for dårlig stand, men foreslo å bygge en korskirke med delvis bruk av den gamle kirkens grunnmurer. Det ble imidlertid vedtatt å plassere den nye kirken mer sentralt — nær Bærums Verk, ved Bryn, rett ved det som nå er Rykkinn, ca. 4 km nord for Sandvika. Grunnmur ble lagt i 1859, og etter noe om og men ble kirken innviet den 28. juni 1861. Den var da anneks til Asker kirke.

Kirkebygg
Vi har å gjøre med en langkirke i tegl. Stilen kalles gjerne nyromansk. Den minner en god del om andre kirker av Holtermann, f.eks. Nes kirke ved Vormsund, og om den kirkestilen vi kaller nygotisk i Norge, som for øvrig var samtidig. Men vinduene har naturligvis rundbuer, ikke spissbuer. Antallet sitteplasser er ca. 400. Kirken var populær fra første stund. Man var imponert og stolt.

Inventar
Inventaret ble dels nyinnkjøpt, dels gitt som gaver og dels overført fra Tanum kirke. En god del er endret opp gjennom årene. Første endringsbølge var på 1910-tallet, da Emanuel Vigeland blant annet malte glassmalerier og ordnet med fornyelse av alter, altertavle og prekestol. Noen birom kom til ved koret i øst i 1922. Kirken ble ellers omfattende restaurert i 1959-61 under ledelse av arkitekt Finn Bryn. Spiret ble reparert i 2007-2008.

Alteret i eik er skåret av Emanuel Vigeland. Det avbilder kornnek og fuglemotiver. Også altertavlen er skåret av Vigeland. Den viser korsfestelsen omgitt av ranker, evangelistsymboler og alfa og omega. To engler på toppen sies å ha blitt fjernet i 1961, men er satt inn igjen, som bildet hos Wikimedia Commons viser. En tidligere altertavle av Christen Brun er overført til gravkapellet.

Vigeland har som antydet også skåret prekestolen, og han står bak glassmalerier i fem korvinduer. Disse omtales gjerne som Mariavinduet, Kristusvinduet, Den triumferende Kristus, Martyrvinduet og Gjenkomstvinduet. «Norges kirker» omtaler to døpefonter: en åttekantet, kalkformet font i furu, som skal være stablet bort på loftet, og en steinfont med rund sokkel fra 1961 av Finn Bryn, som er den som brukes.

Et Olsen & Jørgensen-orgel fra 1901 skal ha blitt erstattet med et nytt, elektrisk orgel med 20 stemmer i 1961. Dagens orgel har 18 stemmer og ble bygget av Robert Gustavsson i 1984. Ifølge kirkeleksikonet har kirken tre klokker; «Norges kirker» omtaler to, som tidfestes til 1860 og 1946, begge fra det firmaet som nå kalles Olsen Nauen Klokkestøperi. «Norges kirker» omtaler inventaret i større detalj.

Kirkegård og omgivelser
På kirkegården står et gravkapell (tegnet av Olaf Boye), også det i tegl, oppført i 1907. Det ble pusset opp i 1933 (etter planer av Domenico Erdmann) og 1956. Det finnes også et krigsminnesmerke. Kirkegården er omtalt hos Bærum kommune. Den betjener i prinsippet også menighetene Helgerud og Lommedalen — om det ikke hadde vært at den er full. Dermed må man ty til Steinsskogen gravlund eller Tanum kirkegård.

Bryn kirke feiret 150-årsjubileum i 2011, og det ble i den forbindelse utgitt jubileumsbok.

Østfra
Kirkegårdsport
Gravkapell

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Gatekapellet i Asker

Gatekapellet i Asker

Gatekapellet i Asker er tegnet av Arne Sæther og åpnet i 2006. Her kunne man tenne lys og tilbringe en stille stund. Høsten 2017 ble det imidlertid flyttet midlertidig og plassert ved siden av driftsbygningen på Asker kirkegård. I august 2018 ble det uttrykt håp om flytting til Bakerløkka. Det later til at dette ble gjennomført med gjenåpning 13. oktober. Bildene her viser kapellet på opprinnelig sted, mens kartmarkeringen er på det nåværende stedet.

Mer om kapellet:

Gatekapellet i Asker

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Bjørkelangen kirke

Bjørkelangen kirke

Bakgrunn
På Bjørkelangen kom det kirkegård først. Den ble innviet den 1. februar 1913. Senere kom det kirke. Den ble i begynnelsen titulert som kapell og var anneks til Løken. Bjørkelangen har imidlertid vært eget sogn siden 1976.

Kirkebygg
Kirken ble tegnet av arkitekt Th. Bjørnstad og oppført av byggmester Olaf Fallet og hans tre sønner fra 1922, selv om formell byggetillatelse forelå først i 1924. Vindfløyen med værhanen bærer årstallet 1923. Kapellet, som det var på den tiden, ble innviet den 20. november 1925. Det er en langkirke av tre (formodentlig bindingsverk) med rektangulært skip, lavere og smalere kor og sakristi på østsiden av koret. På vestsiden av skipet er det et lite bislag med nedgang til det som var bårerom frem til 1982. Det er tårn ved hovedinngangen i sør, og fra våpenhuset i tårnfoten er det trapper til galleriet og tårnet.

Interiør og inventar
Koret har tønnehvelv, og korgulvet er tre trinn høyere enn gulvet i skipet. Opprinnelig var kirken (kapellet) sparsommelig utsmykket, men den hadde (og har) et alterbilde på 7,5 m x 5 m som ble malt av Gunnar Wang direkte på korveggen. Bildet viser himmelfarten. Ved en restaurering i 1951-53 fikk kirken omtrent de interiørfargene den har i dag — etter forslag fra Finn Krafft og Henrik Sørensen. Wangs alterbilde ble da tildekket med panel, og kirken fikk ved samme anledning inventar skåret av Audun Bødtker, mens malerarbeid ble utført av Harald Norum med svenner.

Selve alteret har relieffer (kalk, Agnus Dei og to fisker) på den siden som vender mot menigheten. På alteret står en kalvariegruppe. Prekestolen står øst for korbuen og har oppgang gjennom veggen. Den har fem fag, hvorav fire med relieffer av Bødtker som viser 1) Jesus i Getsemane, 2) Jesus med korset, 3) korsfestelsen og 4) oppstandelsen. Det finnes også en enkel lesepult. Døpefonten er firkantet og har relieffer (av evangelistene, og på foten er det relieffer av barn). Fonten står foran en nisje til venstre (vest) for korbuen med en kristusfigur. Fonten og kristusfiguren ble utført av Bødtker i 1960 etter en gave fra Saugbrugsforeningen. «Norges kirker» avbilder også den tidligere døpefonten.

Kirken ble gjenåpnet etter utsmykkingen 2. juledag 1953. I 1984 var Bødtkers skulpturer tørket noe ut og trengte restaurering. Kunstneren selv arbeidet noen dager med dette. Senere er kirken pusset opp i 2001-2002. Da ble Wangs bilde på korveggen avdekket igjen, mens Bødtkers paneler ble kassert, innledningsvis til protester fra Bødtker selv. Korpartiet fremstår nå med en kombinasjon av Wangs og Bødtkers arbeider.

Orgelet på galleriet over inngangen ble bygget av Norsk orgel- og harmoniumfabrikk i 1983 og innviet den 16. oktober 1984. Det avløste et orgel fra 1926. Ut fra jubileumsboken kan det se ut til at det har vært noen problemer med orgelet i de senere år. Kirken har to klokker. Den ene ble støpt av Olsen & søn i 1912; den andre ble innviet 12. april 1998 og er støpt samme sted, men støperiet går nå under navnet Olsen Nauen.

I forbindelse med åttiårsjubileet i 2005 ble det utgitt en jubileumsbok som selges lokalt. Sommeren 2008 ble det oppdaget omfattende råteskader på kirken, og mye av det ytre panelet ble skiftet ut og tårnet reparert før kirken ble malt i 2009.

Kirkegård og omgivelser
Kirkegården ble utvidet i 1981 og er planlagt utvidet igjen. Øst for kirken er det parkeringsplass, og nord for den står et kombinert bårehus og servicebygg som ble oppført av byggmester Ole Melby og innviet 19. desember 1982.

Bjørkelangen kirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Bjørke kirke (Nannestad)

Bjørke kirke

Bakgrunn
Bjørke eller Bjerke kirke ligger like sør for Maura i Nannestad kommune, på vestsiden av fylkesvei 120 (tidligere riksvei 120) og øst for Bjerke-gårdene, som den har navn etter.

Kirkestedet går visstnok tilbake til 1000-tallet, da det skal ha ligget en gårdskirke litt øst for nåværende kirke. Rundt 1330 kom det en stavkirke — den eldste kirken som er sikkert påvist. Den var viet til erkeengelen Mikael og hadde festdag den 27. januar. I løpet av 1600-tallet ble den erklært falleferdig og revet. Nåværende kirke ble oppført i 1696 av Oluf og Christopher Vestby og Jens Laage, alle fra Nannestad. Innvielsen skjedde imidlertid først året etter, og det er årstallet 1697 vi finner over vestportalen.

Kirkebygg
Bjørke kirke er laftet langkirke. Opprinnelig hadde den rektangulært skip (som etterhvert fikk takrytter midt på), smalere og lavere kor i øst og våpenhus i vest samt sakristi ved korets nordvegg. Sakristiet ble utvidet i 1930–31 så det også dekker litt av skipets nordvegg, og i vest ble våpenhuset integrert i skipet i 1853 og et nytt, mindre våpenhus oppført vest for dette igjen. Resultatet er nærmest et slags trekkspillbygg som selv med utvidelsen har beskjedne 178 plasser. Tømmerveggene var bare i begynnelsen, men har etterhvert fått panel.

Interiør og iventar
Innvendig var veggene upanelt, men rødmalt til 1853, da de fikk det nåværende panelet. Siden har veggene blitt malt en rekke ganger, og det fortelles at fem-seks lag med gammel maling ble fjernet ved restaurering i 1996. Kirkerommet fikk da farger som skal ligge nær opptil slik det var i 1853, med unntak av enkelte marmoreringer og andre detaljer som er beholdt. Himlingen er flat, og koret åpner seg mot skipet i sin fulle bredde, skjønt åpningen er noe avrundet i takhjørnene. Det er orgelgalleri vest i det opprinnelige skipet, og benkene fortsetter bakover i den integrerte våpenhusdelen. Over koråpningen er et krusifiks. Det er ikke kjent for undertegnede hvor dette kommer fra, men det meldes ellers at et krusifiks fra 1200-tallet var i kirken til 1930, men forsvant.

Altertavlen i renessansestil har staffering fra 1700-tallet, men ble overmalt, muligens i 1853. Den ble så avdekket av Gerhard Gotaas i 1931 og ble komplettert etter tegninger av Hugo Friis Zahl med bl.a. ny predella. Det skal også finnes annen dekor (med kalvariegruppe) under det som nå er synlig. Vi ser korsfestelsen i midtfeltet omgitt av Moses og Aron.

Prekestolen er fra 1652. Den har fem fag hvorav det ene er nytt. Også her er det snakk om staffering fra 1700-tallet som er overmalt på 1800-tallet og avdekket av Gotaas i 1931. Under bueportaler ser vi evangelistene, hvorav to er malt av Gotaas. Over dette er det smalfelt med innskrifter, og stolen har et monogram som antas å være Kjeld Stubs.

Døpefonten har en gammel klebersteinskum som er overført fra stavkirken. Den er montert oppå en dreid søyle / fot av tre fra 1853, utført av Hans G. Engelstad.

Et seks stemmers Brantzeg–orgel fra 1873 brukes ikke, ifølge Norges kirker, som forteller at et harmonium benyttes.

To kirkeklokker ble støpt av Borger Riise i 1809, men den ene sprakk og ble byttet ut med en ny klokke støpt av Olsen Nauen i 1987. Den sprukne klokken oppbevares fortsatt, ifølge kirkeleksikonet.

Kirkegård og omgivelser
Kirkegården strekker seg i nord/sør-retning (eller nord-nordøst til sør-sørvest). Det skal fortsatt finnes en kiste (med årstallet 1712) i et gravkammer under kirkegulvet. Nordvest for kirken står et servicebygg.

Bjørke kirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Aurskog kirke

Aurskog kirke

Bakgrunn
Aurskog kirke ligger i østre utkant av Aursmoen. Det har vært kirkested her siden middelalderen, og den gamle kirken var viet til den hellige Margareta. Denne ble avløst av en tømret kirke i ca. 1617. Disse to kirkene stod på vestsiden av fylkesvei 1474, formodentlig nord for der kapellet nå står.

Aurskog kirke før hvitmaling
Fra før kirken ble hvitmalt. Foto: Christian Christensen Thomhav, fra Riksantikvarens Kulturminnebilder.

Kirkebygg
Dagens kirke ble tegnet av Otto Schønheyder, sogneprestens sønn, som vi kjenner fra kirker som Blaker, Sørskogbygda og Nordskogbygda, og oppført av byggmester Günther Schüssler i 1881. Vigslingen drøyde imidlertid til den 2. juni 1882. Kirken er i bindingsverk med utvendig og innvendig panel og hadde ifølge Norges kirker rundt 700 plasser opprinnelig, men i dag opererer Kirkesøk med 580. Kirken har rektangulært skip, korte korsarmer, kvadratisk kor med sakristier på hver side samt vesttårn.

Aurskog kirke
Aurskog kirke

Interiør og inventar
Interiør og inventar er skildret i en viss detalj i «Norges kirker» samt i kirkeleksikonet. Her tar vi bare en rask gjennomgang. Altertavlen som brukes, har et bilde malt av Christen Brun som kopi av Adolph Tidemands «Oppstandelsen» (det mye kopierte alterbildet i Bragernes kirke). I tillegg omtaler «Norges kirker» en renessansealtertavle og en rokokkoaltertavle i tårnet, og Riksantikvaren avbilder en eldre tavle. Likeledes omtales i tillegg til den døpefonten sogneprest Schönheyder gav, to eldre fonter. Også prekestoler er det mer enn én av. Den som er i bruk, er i høyrekant av koråpningen. En annen er ifølge «Norges kirker» i tårnet.

«Norges kirker» og andre kilder omtaler et ti stemmers orgel fra August Nielsen fra 1882. Undertegnede har ikke sett omtale av nyere orgel i denne kirken, så det må vel antas at det gamle orgelet har vært overhalt noen ganger.

Aurskog kapell
Aurskog krigsminne
Aurskog kapell

Kirkegård og omgivelser
Kirkegården er på den andre siden av fylkesvei 239, og på den står det et gravkapell som ble tegnet av B. Askvig og innviet i 1964. Det har 125 sitteplasser. Alterbildet er et teppe som fremstiller Den gode hyrde, og kapellet overtok i 2009 Grönlund-orgelet (1976) fra Oppegård kirke. Det er blitt ombygget og tilpasset av Matthias Becker. På kirkegården står en minnesmerke satt opp i 1990 over en fra Aurskog som omkom ved senkingen av panserskipet Eidsvold ved Narvik i 1940.

Aur prestegård ligger i nærheten, og det er funnet gravminner fra jernalderen.

Aur prestegård
Aur prestegård

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden