Stikkord: kirke

kirke

Gjøfjell kirke

Gjøfjell kirke

Bakgrunn, kirkebygg
Gjøfjell kirke er et par kilometer nordøst for Fagerstrand. Denne laftede langkirken ble tegnet av Holger Sinding-Larsen, oppført i 1900 og innviet i 1901. (Den ble opprinnelig betegnet som kapell, men tituleres nå som kirke.) Orienteringen er fra sørvest til nordøst, med rett avsluttet kor i nordøst. På sørøstsiden av koret (liturgisk sør, om man vil) er det et sakristi med pulttak, mens kirken ellers har saltak. I sørvest er det et relativt stort våpenhus med et lite bislag (ikke opprinnelig; et gammelt bilde viser et bislag med pulttak på hver side av våpenhuset). Kirken var upanelt til 1950, da den fikk utvendig hvitmalt tømmermannspanel. Klokketårnet har form av en takrytter omtrent midt på skipet. Takene er tegltekket. Kirken var angrepet av sopp. Våren 2008 ble den imidlertid behandlet mot dette og malt.

Interiør og inventar
Inne i skipet er det orgelgalleri i sørvest. Koret åpner seg mot skipet i sin fulle bredde, men er litt avskjermet i høyden. Korgulvet er et trinn høyere enn skipets gulv. Tømmerveggene ser ut til å være delvis flattelgjet, og de er malt i en slags oransje farge (litt mot oker), med røde sperrer og hvit himling. Benkene er blå med røde vanger. Antall sitteplasser er rundt 300.

Altertavlen er laget av Nicolai Meidell. En stor velsignende Kristusfigur står mot en bakgrunn av rankeutskjæringer (hvori inngår syndefallet). I vinduet bak altertavlen er det et par glassmalerier av et kornnek og en kalk, som symboliserer nattverdens brød og vin.

Prekestolen og døpefonten er begge i tre og på alder med kirken. Prekestolen har fem fag og står til venstre for korbuen. Døpefonten er rund, nesten som en tromme, og smalnende oppover. Orgelet, fra Olsen & Jørgensen, har seks stemmer og er fra 1907, men ble restaurert i 2006–07. Kirkeklokken ringes visstnok fra galleriet.

Kirkegård og omgivelser
Kirkegården strekker seg for det meste nordøstover fra kirken, og det ser ut til å være relativt god plass. Mot fylkesvei 157 (Myklerudveien) er den en lav steinmur med et lavt smijernsgjerde langs den delen som går forbi selve kirken. Kirkegården har nok ganske skrinn jord, med enkelte knauser som stikker opp på vestsiden av kirken. Sørvest for kirken står et hus som ifølge «Norges kirker» er et tømret gravkapell.

Gjøfjell kirke
Gjøfjell kirke
Gjøfjell kirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Gjerdrum kirke

Gjerdrum kirke

Bakgrunn
Gjerdrum kirke ligger mellom noen gårder flere kilometer utenfor kommunesenteret Ask, men det var her bygdesenteret var i gammel tid. Ved Torshov like nord for kirken finner vi da også en rekke gravhauger fra jernalderen, og det har altså vært hov i nærheten. Trekirken på Gjerdrum var i middelalderen viet til Peter og Paulus. Kirken er første gang omtalt i et brev fra 1340, og den er omtalt i Biskop Eysteins jordebok for året 1398. Jens Nilssøn beskriver i sin visitasskildring fra 1594 «Gierdrums kircke som er en trækircke och er smucht flid inden vdj». Denne langkirken var i dårlig forfatning på 1660-tallet og ble i 1674 reparert og utvidet til korskirke av Anders Simonsen på Søndre Gjerdrum gård. Kirken ble truffet av lynet og brant ned den 7. august 1684 (eller muligens 1685). Simonsen og hans etterkommere overtok eiendomsrett og kallsrett for kirken mot å bygge opp igjen ny kirke.

Kirkebygg
Ny kirke ble reist på samme sted og i samme form, altså korskirke, i 1686. Den laftede kirken ble tjærebredd, men har siden fått stående panel som er hvitmalt. Det er mulig at dette skjedde ved en restaurering i 1859-61, etter at kirken hadde kommet i kommunal eie i 1852. Kirken ble restaurert også i 1931-32 samt til trehundreårsjubileet. Også innvendig er det panel. Som det fremgår av hovedbildet fra sørsiden, er det våpenhus i vest og sakristi i øst (begge muligens fra 1859-61 i sin nåværende form), og kirken har takrytter over krysset. Antall sitteplasser sies å være 350.

Gjerdrum kirke

Interiør og inventar
Innvendig er det gallerier langs alle veggene i vestre korsarm, og det er kor i østre korsarm. Domenico Erdmann satte interiørfargene i 1931, og kirken fikk samtidig blyinnfattede antikkglassvinduer med malerier av Borgar Hauglid (se her og her). I 1965 ble interiøret malt om etter planer av Ove Qvale.

Altertavlen og prekestolen i bruskbarokk er skåret av Johannes Skraastad. Arbeidene tidfestes til 1686, men Arnfinn Engen forteller (i Norsk biografisk leksikon) at Skraastad ikke hadde fått oppgjør for arbeidet da han døde i 1700. Altertavlen har to hovedetasjer samt predella og toppstykke. I nedre storfelt beskrives nattverden i skrift snarere enn i billedform, men det er et bilde av den på predellaen. På hver side av storfeltet står Moses og Aron. I øvre storfelt avbildes korsfestelsen (med Maria og Johannes), omgitt av figurer av Paulus (med sverd) og Simon (med sag). Det finnes en rekke andre figurer i tavlen, og de er skildret i Norges kirker, som også vet å fortelle at en figur av den oppstandne eller triumferende Kristus som tidligere stod øverst på tavlen, oppbevares i alteret og mangler fane. Prekestolen har fire fag med evangelister i storfeltene.

Døpefonten er fra slutten av 1600-tallet og er av samme type som i Holter kirke. En innskrift på fonten lyder: «Lader smaa Børn komme til mig thi Himmeriges Rige er deris.» (Jf. Matt 19, 14, Mark 10, 14 og Luk 18, 16.) Til fonten hører et messingfat med bilde av bebudelsen i midten og en frise med hjorter langs kanten. Altertavle, prekestol og døpefont er fargerestaurert av Erdmann.

Kirken har tidligere hatt et orgel bygget av sogneprest Ole Evensen Gjerdrum. Et seks stemmers Eriksen-orgel fra 1880 ble i 1966 avløst av et 12 stemmers orgel fra J.H. Jørgensen. Dette orgelet fungerte etterhvert dårligere, og det ble i 2013 byttet ut med et 16 stemmers orgel fra Ryde og Berg (innviet 8. desember). Kirken har to klokker. Den ene ble støpt av E. Rønning (Christiania) i 1779, den andre av Olsen Nauen i 1947. For øvrig finnes mye gammelt kirkesølv, gamle kirketekstiler mm. (se «Norges kirker»).

Kirkegård og omgivelser
Nordøst for kirken på kirkegården står et gravkapell oppført i pusset tegl i 1938 etter tegninger av Statens bygningsinspektør. Kirkeeier Anders Simonsen lot i sin tid oppføre gravkammer for ham selv og familien under koret. Kister etter Simonsen og hans datter skal fortsatt finnes der. På kirkegården er blant annet et gravmonument fra 1781 med hjulkors. Den tidligere prestegården, Østby, er ca. 500 meter sørøst for kirken. Den tidligere hovedbygningen er imidlertid revet og den ombygde forpakterboligen fra 1881 tatt i bruk som hovedbygning, ifølge Gjerdrum kommune. Presten holder imidlertid til i en nyere prestebolig i Ask.

Bårehus
Bårehus

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Garder kirke

Garder kirke

Bakgrunn, tidligere kirker
Garder i Vestby kommune har vært kirkested siden middelalderen. Kirken var i sin tid viet til Laurentius (Lavrans) og hadde festdag den 6. november. Etter reformasjonen var den anneks til Vestby, og ved kirkeauksjonen i 1723 ble den kjøpt av sognepresten. Så gikk den via flere mellomledd før den endte opp på kommunens hender i 1877. Da gikk det ikke lang tid før kirken ble revet og dagens kirke bygget.

Det har vært flere kirker på stedet gjennom årene. Middelalderkirken vet man ikke all verden om. En madonnafigur fra tidlig 1500-tall herfra er bevart i Oslo bispegård. Det antas at en tømmerkirke ble oppført tidlig på 1600-tallet. Den skal ha lignet på nabokirken Såner og hatt en liten takrytter midt på det rektangulære skipet med saltak, smalere kor i øst og våpenhus i vest. Sakristi (muligens øst for koret) er først omtalt i 1732, og det er mulig at kirken ble ombygget i 1745. Kirken ble kjøpt og materialene gjenbrukt av byggmester Andreas Keitel ved oppføringen av dagens kirke.

Kirkebygg
Garder kirke ble altså oppført av Andreas Keitel i 1881, etter omtrent samme tegninger som han hadde brukt til Oppegård kirke få år tidligere. Garder er imidlertid noe større og har tre vinduer i hver langvegg istedenfor to, og det rett avsluttede koret har både eget vindu og sakristi på både nordsiden og sørsiden (mens Oppegård har sakristi bare på nordsiden), men ikke noe østvindu. Det er altså tårn i vest (høyere enn Oppegårds), med våpenhus i tårnfoten. Kirkens saltak er tekket med skifer. Vindfløyen på spiret bærer årstallet 1881, og kirken har ifølge Kirkesøk 150 sitteplasser. Byggingen gikk relativt raskt: Siste gudstjeneste i gamlekirken var 23. januar 1881, og dagens kirke ble innviet den 20. desember samme år.

Interiør og inventar
Innvendig er det orgelgalleri i vest, og koråpningen er rundbuet. Interiørfargene ble satt av Ulrik Hendriksen i 1939. Korhimlingen har påmalte stjerner. Sidevinduene i koret har glassmalerier. Disse er ikke omtalt i undersøkt litteratur, men motivene ser ut til å være Jesu dåp og Jesus som velsigner barna. (Kirkeleksikonet omtaler glassmalerier som illustrerer Via Dolorosa.)

Den nygotiske altertavlen har et bilde malt av Christen Brun i kopi etter Adolph Tidemands altertavle i Tyristrand kirke. Motivet kalles gjerne «Kristus i skyen». Prekestolen står i nordkant av korbuen og har oppgang fra koret. Døpefonten står like ved siden av. Den er av stein og er laget av en svensk steinhugger til innvielsen av kirken. «Norges kirker» omtaler også et senmiddelaldersk dåpsfat fra Tyskland, og døpefonten fra gamlekirken skal være å finne på gården Drømmerud. Ved korets sørvegg står en klokkerbenk.

Ifølge Norsk orgelregister har kirken et Rieger-orgel fra 1900. Dette ble ifølge kirkeleksikonet restaurert av Albert Lang i 1988. De to kirkeklokkene er på alder med kirken. De er støpt i Sheffield (av Vickers & Sons) og ser ut til å være av stål.

Kirkegård og omgivelser
Kirken er omgitt av sin kirkegård. I området øst for kirken ligger en relativt stor samling gravfelt fra jernalderen.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Frogner nye kirke

Frogner nye kirke

Bakgrunn
Frogner gamle kirke ble truffet av lynet sankthansaften 1918 og brant ned, så bare murene stod tilbake. Kirken var uansett for liten, og det ble søkt om og gitt tillatelse til å bygge ny kirke — mot at man skulle ta best mulig vare på ruinene etter den gamle. Det tok en stund før dette ble etterlevd, men den gamle kirken med inventar er etterhvert rekonstruert. I mellomtiden bygget man altså en ny.

Kirkebygg
Frogner nye kirke, som i dag er sognekirke i Frogner, ble tegnet av Ole Stein og bygget på grensen mellom Nordre og Søndre Frogner. Grunnstein ble nedlagt i april 1924, og kirken ble innviet den 9. oktober 1925. Det er en tømret langkirke med 350 plasser. Skipet er rektangulært, koret er kort og smalere/lavere enn skipet med apsidal avslutning. Det er tårn i vest omgitt av utbygg som trolig huser trapper til galleriet. På hver side av koret er det sakristier, og det er bårerom under koret.

Inventar
Altertavle, prekestol og døpefont er på alder med kirken. Altertavlen ble malt av August Eiebakke, og motivet er Jesus som viser seg for den tvilende Tomas. Under bildet står teksten «Vær ikke lenger vantro, men troende». Orgelet er ifølge kirkeleksikonet et Jørgensen-orgel fra 1977. (Kirkens første orgel — fra 1925 — kom også fra Jørgensen.) Kirkeklokkene er fra Olsen Nauen. De er fra 1918 (den minste) og 1924.

Kirkegård og omgivelser
Kirken står på østre del av kirkegården, som elers strekker seg sørover fra gamlekirken. Kirken og kirkegården ligger like utenfor Frogner tettsted på østsiden — og øst for Hovedbanen, men vest for Gardermobanen.

Frogner nye kirke
Frogner nye kirke
Kor
Alterbilde
Prekestol
Døpefont

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Frogner gamle kirke

Frogner gamle kirke

Det antas at Frogner gamle kirke ble oppført som gårdskirke rundt år 1200 eller like før, ut fra en runeinnskrift som er avdekket i brannruinen. Kirken ble truffet av lynet og brant ned sankthansaften 1918. Bare murene stod igjen, og disse stod og forfalt til siste halvdel av 1930-tallet før kirken med innhold ble rekonstruert. Dette skjedde på grunnlag av omfattende oppmålinger ved Riksantikvaren i 1899, altså 19 år før brannen.

Før brannen
Før brannen

Det dreier seg om en langkirke i stein: Rektangulært skip, rett avsluttet kor. På illustrasjoner fra før brannen er kirken avbildet med en takrytter, slik at den kan minne litt om Sørum kirke, men den er mindre og hadde rundt 100 plasser da den brant. Størrelsen medvirket til at man valgte å bygge ny kirke etter brannen. Frogner nye kirke ble innnviet den 9. oktober 1925.

Det har vært gjort enkelte endringer gjennom tidene. Korbuen var opprinnelig halvannen meter bred. Den ser ut til å ha vært bygget om til en tredelt, gotisk bue allerede i middelalderen, og den er blitt utvidet senere (1852). Over det runde østvinduet er det en gjenmurt eldre åpning, og endringen antas å ha vært gjort samtidig med korbueendringen. En halvrund nisje fra østvinduet ned til gulvet antas å ha vært laget etter middelalderen. Det er spor etter utmuring ved korets sørvindu. I jubileumsheftet er det snakk om at vestportalen kan ha vært spissbuet, og det spekuleres i om østgavlen har blitt murt om. Det er fundamenter for et sidealter nord for korbuen. Også vinduene (som det ikke finnes på nordveggen) er endret. For eksempel viser en plan fra 1660-årene at det var to vinduer i skipet, men disse ble slått sammen til ett på 1800-tallet. På siste halvdel av 1800-tallet ble det reist et våpenhus foran vestportalen og et sakristi foran korets sørportal. Det skal også ha vært en redskapsbod på nordsiden av koret. Disse er ikke tatt med i rekonstruksjonen etter brannen. Det er ikke kjent når kirken fikk takrytteren, men den fantes på 1600-tallet.

Interiør før brannen
Ruin

Etter kirkeauksjonen i 1723 hadde kirken en rekke eiere før den havnet på allmuens hender i 1825. Etter brannen i 1918 tok det som nevnt en stund før arbeidet med rekonstruksjonen kom i gang. Et forslag ble fremlagt for Riksantikvaren i 1936, og etterhvert ble det ryddet opp, og murer ble satt i stand. Krigsårene bød på forsinkelser, men på 1960-tallet begynte arbeidet med innredningen. Bjarne Hvoslef utførte tegnearbeid, og man henvendte seg til Karl Ekstrøm for snekkerarbeid. Så drøyde det en stund igjen, og det kom nye omkostningsoverslag. Arbeidet tok til i 1974. Inventaret kom på plass etterhvert og var visstnok klart rundt 1977, og kirken ble formelt innviet og feiret jubileum den 21. juni 1981.

Alteret før brannen kom på plass i 1655. Altertavlen ble staffert i 1661. Den rekonstruerte altertavlen er ikke identisk med den gamle, men må vel også vel kunne sies å være i en slags renessansestil, med arkitektoniske inndelinger og fire kvadratiske felt med bilder under rundbuer. Bildene forestiller Kristi korsfestelse og himmelfart, Moses med lovtavlene og Petrus. Frederik IIIs kongemonogram var å finne på toppen, sammen med årstallet 1661. I den rekonstruerte altertavlen er treskurden utført av Brødrene Ullersmo og staffering og kunstmaling av Egil Dahlin samt (fomodentlig dekormaling) av Gunnar Strøm.

Den gamle prekestolen ble dekorert av Isak Israelsen i 1673 og hadde da lydhimmel, men denne ser ut til å ha forsvunnet før brannen. Prekestolen stod (i likhet med rekonstruksjonen, ved Ullersmo / Dahlin) i skipets sørøstre hjørne. I motsatt hjørne stod døpefonten. Den rekonstruerte sådanne er utført av Bjarne Korsmo, som etter Riksantikvarens forslag har kopiert en gammel døpefont i Løken kirke. Til denne brukes et gammelt dåpsfat i messing som er gitt tilbake til kirken fra Folkemuseet.

Annet inventar er nevnt i jubileumsheftet, ofte utført av lokale håndverkere og til dels finansiert med gaver.

Frogner gamle kirke
Frogner gamle kirke
Frogner gamle kirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Frogn kirke

Frogn kirke

Bakgrunn
Det skal ha vært kirke i Frogn siden middelalderen, men plasseringen synes ikke helt bekreftet. Norges kirker (1969) henviser til en tradisjon som sier at middelalderkirken ble oppført som gårdskapell på Økern gård (ca. 300 meter vest for nåværende kirke), men sier at funn på stedet neppe har med en kirke å gjøre. I en video om Frogn kirke fra 1999 sies det at det er mulig det det først stod et gårdskapell på Økern (som har kulturminner helt fra førkristen tid), men at den tømmerkirken som visstnok ble oppført på 1300-tallet og stod til 1857, var på dagens kirkested, ved Froen gård (som ligger like øst for kirken, og som er foreslått fredet). Ifølge «Norges kirker» ble det oppført en ny tømmerkirke på dagens kirkested på 1600-tallet, og denne skal ha blitt utvidet vestover i 1693 for så å stå til den ble revet på 1800-tallet.

I alle fall ble ble Frogn etter reformasjonen anneks til Ås og etter 1823 til Drøbak. Kirken ble som andre kirker solgt på auksjon i 1723, og den ble revet i 1857 eller 1858, etter at den var blitt solgt til kommunen.

Frogn kirke av Thomhav
Mot koret
Orgelgalleri

Den nygotiske kirken
Ny kirke ble innviet den 23. november 1859. Kirken ble tegnet av H.E. Schirmer og Wilhelm von Hanno. Byggmester var Andreas Keitel, som for et par andre Follo-kirker. Dette var en tømret langkirke med rektangulært skip og nesten kvadratisk kor, med vesttårn i bindingsverk og med sakristi på nordsiden av koret. Kirken hadde først et enkelt alterkors, men fikk i 1884 en altertavle malt av Carl Buhre i kopi etter Carl Blochs «Christus Consolator» (jf. dette bildet). Prekestolen var nygotisk med fem dag. Døpefonten var av kleberstein og fra middelalderen. Kirken hadde et elleve stemmers Jørgensen–orgel fra 1959. Denne kirken ble påtent og brant ned 4. juni 1994. Etter brannen fulgte en periode med strid om valg av kirkested og kirketype for nybygg.

Dagens kirke
Dagens kirke, som er tegnet av Erik Anker, ble innviet den 6. juni 1999 av biskop Ole Christian Kvarme. Den har bærende konstruksjon av betong og leca og takkonstruksjon av tre (tekket med tegl, mens tårnet er tekket med kobber). I utgangspunktet var det planlagt å oppføre den nye kirken på den gamle grunnmuren, noe som ikke var uproblematisk, siden den som gammelt kulturminne er fredet og må kunne undersøkes av senere tiders arkeologer. Det ble derfor besluttet å støpe ny grunnmur med gammel form, men direkte utenfor den gamle muren. Denne gamle muren ble bevart på innsiden. Kirken har i det hovedsakelige gamlekirkens form, skjønt kanskje noe enklere, særlig tårnkonstruksjonen. Kirken ble oppført av Hersleth Entreprenør, og den har ifølge Kirkesøk 240 sitteplasser.

Frogn kirke
Frogn kirke
Frogn kirke

Interiør
Kirkerommet er forholdsvis enkelt i grunnform og utsmykning. De funksjonene man gjerne finner i koret, er samlet i østenden av den bygningskroppen som inneholder skip og kor, uten at koret er veldig markant avgrenset. En rekke firkant- og trekantformer går igjen, idet firkantene er satt på skrå, slik at kantene går parallelt med saltakets vinkel.

Inventar
Det var konkurranse om alterbildet, som er utført av Eva Carlberg Westelius. Det dreier seg om tre bilder med scener fra Jesu liv som er satt sammen til et hele med den oppstandne og triumferende Kristus i det store midtbildet, som øverst har trekantform i samme vinkel som taket.

Den gamle døpefonten fikk hard medfart i brannen. Elleve deler ble renset for tjærestoffer og limt sammen, formodentlig utfylt med nye deler, og den fremstår (i alle fall på avstand for det utrente øye) som en klebersteinsdøpefont fra middelalderen.

Nord for alteret har kirken en enkel prekestol, og sør for alteret er en lysglobe.

Orgelet på vestgalleriet ble bygget ved Norsk orgelverksted (tidligere Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk) i 2000-2001. Kirken har også et flygel.

De to kirkeklokkene kommer fra Olsen Nauen. Kirketekstilene er laget av Jorunn Ravn Bø, Kari Falao og Kjellrun Stene, og alterduken (i hardangersøm) av Kirsten Mjelde.

Frogn kirkegård
Frogn kirkegård
Froen gård

Kirkegård og omgivelser
Da gamlekirken ble revet på 1850-tallet, ble de kistene som fantes under kirken, tatt ut og begravet i en fellesgrav sørvest på kirkegården. Kirkegården var da nylig blitt utvidet. I 1857 ble det oppført et gravkapell sørvest for kirken. Dette er siden erstattet med et uthus med bårerom i kjelleren lenger vest på kirkegården. I den gamle kirkegårdens sørøstre hjørne er et avdelt, stort gravfelt for familien Darre Brandt på Froen gård. Kirkegården som brukes i dag, strekker seg et godt stykke vestover på sørsiden av Kirkeveien fra parkeringsplassen ved bårehuset. Det er også parkeringsplass og et lite bygg et stykke vest i kirkegårdsområdet.

Flerbrukskirke
Da det ble gitt byggetillatelse for dagens Frogn kirke, var det et vilkår fra departementet at det også skulle oppføres en flerbrukskirke plassert sentralt i kommunen innen fem år. Dette skjedde ikke, men i 2012 ble det vedtatt at et flerbrukshus skal oppført på Dyrløkke utenfor Drøbak by, og i september 2016 åpnet flerbrukshuset Smia, som inneholder et kapell foruten kirkekontorer samt aktivitetsrom som flere deler på bruken av.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Fet kirke

Fet kirke

Bakgrunn
Fet kirke ser ut til å være den fjerde sognekirken i rekken på Fetsund. En middelalderkirke lå ved gården Hof (Hov), som også gav navn til sognet. Denne kirken brant en gang mellom 1570 og 1589 og ble avløst av en tømmerkirke som ble truffet av lynet og brant i 1680. Året etter ble en ny tømmerkirke innviet, omtrent der gravkapellet til dagens kirke ligger. Denne tømmerkirken ble så revet i 1889, og dagens kirke ble innviet den 3. desember 1890 — eller den 31. Her er det motstrid mellom kallsboken og departementets journal. Arkitekt og byggmester var Günther Schüssler. Det ble delvis benyttet materialer fra den gamle kirken.

Kirkebygg
Kirken er en nygotisk langkirke i tre, men den har korte utbygg i nord og sør som kan minne om tverrskip utenfra. Orienteringen er motsatt av det vanlige: Her er det kor i vest, tårn og inngang i øst. Antall sitteplasser er ca. 700. Innvendig er det gallerier i øst (med orgel) og midt på langveggene. Interiørfargene (ved Finn Krafft og Kristoffer Eriksen Ganer) er fra 1949.

Inventar
Kirken har to altertavler: den ene fra 1682 (ferdig staffert først rundt 1688) og nødvendigvis overført fra den tidligere kirken, den andre fra 1890 (en kopi av Carl Blochs kjente bilde Christus Consolator, utført av P.N. Arbo). Det antas at Christopher Ridder har skåret ornamentene på den eldste, som står ved alteret. Tavlen har syv nokså naive oljemalerier og er nærmere omtalt i Norges kirker. Ridder står også bak døpefonten med himling, en prekestol som det finnes deler av i gravkapellet, og antageligvis et epitafium samt en innskriftstavle i gravkapellet. Prekestolen i kirken har syv fag med speilfyllinger. I tillegg finnes en døpefont i marmor av Brynjulf Bergslien. Kirken sies å ha et 21 stemmers Jørgensen–orgel fra 1967, men det har vært dårlig i mange år, og det arbeides for nytt orgel. I 2021 ble det meldt om bevilgninger fra kommunen, og det er nedsatt en orgelkomité. Av de to klokkene er den ene fra 1685 og den andre fra 1890 (O. Olsen & Søn). For øvrig er interiør og inventar samt tidligere kirker skildret i «Norges kirker».

Kirkegård og omgivelser
På kirkegården like sørvest for kirken står et gravkapell i panelt bindingsverk oppført i 1910 (restaurert i 1932). Det er nord/sør-orientert og huser noe barokkinventar fra den tidligere kirken samt en korskilledekorasjon skåret av Lars Pinnerud ca. 1740. Det er bårerom i kjelleretasjen. Prestegården ligger nord for kirken.

Diverse
Som ved en rekke andre kirker har det vært et visst forfall ved Fet kirke. Råte- og fuktskader tæret på kirken, men i 2006 meldte Indre Akershus blad at det var foreslått bevilget 3,8 millioner kroner til oppussing av kirken. De neste par årene var kirken omgitt av stillaser. I januar 2008 rapporterte Romerike blad fra nedheisingen av kirkespiret (med nettvideo), samtidig som det ble meldt om budsjettoverskridelser på to millioner. Høsten 2009, da de første bildene her ble tatt, var spiret på plass og kirken tilsynelatende ferdig, men det stod fortsatt et par stillaser igjen. I april 2011 var stillasene borte, og kirken fremstod som nymalt og fin.

Ikke langt fra kirken finner vi det som skal være Norges 4. største gravhaug, og i nærregionen skal det ha eksistert to andre kirker: Borgen og Faller. Nær sistnevnte er det også gravhaugfunn.

Fet kirke østfra
Fet kirke med prestegården i bakgrunnen
Gravkapell
Krigsminnesmerke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Fenstad kirke

Fenstad kirke

Bakgrunn
Fenstad kirke ligger ved en avstikker fra Svanfossvegen, et lite stykke vest for dagens Fenstad-tettsted, i retning Vorma. Det skal ha vært en sognekirke på Fenstad siden middelalderen, men ved reformasjonen ble Fenstad lagt under Nes. I 1615 ble det bygget en tømmerkirke, og den nåværende korskirken i tre ble reist i 1702-03 og innviet den 4. november 1703. Dette er en parallell utvikling til den ved Udenes, og håndverkerne som bygget Fenstad-kirken, fortsatte da også med Udenes etterpå. I likhet med Udenes-kirken ble også kirken på Fenstad omfattende restaurert under ledelse av byggmester Gulbrand Johnsen — i 1863.

Kirkebygg
Fenstad kirke er en tømret korskirke med 300 plasser. I likhet med Udenes hadde den opprinnelig takrytter over krysset, men fikk vesttårn ved Johnsens ombygging. Kirken har kor i østre korsarm og orgelgalleri i vest. I korets østre forlengelse er det sakristi (egentlig to rom, med hver sin dør til koret) som ble oppført ved ombyggingen. Før det var det sakristi på sørsiden av koret. Ytterligere endringer ble gjort i 1930–34 under ledelse av Andreas Nygård. Kirken fikk da hvelvet himling, og Domenico Erdmann bestemte interiørfargene til kirken. Norges kirker skildrer bygningshistorien og det tekniske samt inventaret mer detaljert.

Inventar
Selve alteret er fra 1930, men ellers er både altertavle og prekestol på alder med kirken. Altertavlen ser ut til å være laget over omtrent samme lest som den i Udenes kirke, et akantusinnrammet stykke med evangelistfigurer, korsfestelsen, Moses og Johannes og den tronende Kristus. Altertavlen har vært overmalt og deretter fargerestaurert av Domenico Erdmann. Ifølge «Norges kirker» er den gipskopien av en Kristusfigur etter Bertel Thorvaldsen som stod på alteret fra 1892 til 1930, nå i tårnet, men det fremgår av dette bildet at den er å finne i kirkerommet på nordsiden av krysset. Prekestolen har fem fag med Kristus og evangelistene i fyllingene. Bare Markus er opprinnelig; de andre er fra 1933. Den nåværende himlingen er fra 1900-tallet, men det var også opprinnelig en himling. Døpefonten er fra 1930-tallet, orgelet er ifølge «Norges kirker» et Jørgensen-orgel fra 1904, og de to kirkeklokkene er fra E. Otto Hemelingen fra 1901. Det kan ellers være verdt å lese denne NRK-artikkelen fra jubileet 2003, som også skildrer livet i menigheten.

Kirkegård og omgivelser
Inngangen til kirkegården er fra øst, så man må gå rundt kirken for å komme til vestportalen. Rett utenfor kirkegårdsgjerdet står et bårehus, og på den andre siden av parkeringsplassen er det kirkestue.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Feiring kirke

Feiring kirke

Bakgrunn
Feiring kirke er Eidsvolls nordligste kirke der den ligger rundt en mil nord for Minnesund på vestsiden av Mjøsa. Selv om dagens kirke “bare” er fra 1875, var Feiring eget sogn i middelalderen; senere ble det anneks til Eidsvoll og deretter Hurdal. Feiring var egen kommune fra 1870 til 1964. Dagens kirke er den tredje på stedet.

Den eldste var en stavkirke fra ca. 1200 som var viet til Peter og Paulus og Thomas av Canterbury (Thomas Becket, han som ble myrdet på oppdrag fra Henrik II). Kirken ble reparert utover 1600-tallet: Den fikk nytt tak og nye stoler, etterhvert også nytt våpenhus og nye vinduskarmer. På 1660-tallet måtte deler av taket legges på nytt og kirken tjærebres. I 1678 ble sakristi bygget og så videre. Likevel ble kirken ansett som skrøpelig i 1686, og det ble foreslått å bygge ny.

Det trakk ut med å få tillatelse, men tømmer ble kjørt frem og grunnmur lagt. Det sies at tømmeret en natt ble kjørt ned på den gamle tomten istedenfor litt lenger vest, der det hadde vært meningen å bygge. Resultatet ble en tømmerkirke som ble oppført ved siden av den gamle kirken i 1693 og tatt i bruk på senhøsten. Illustrasjoner viser en langkirke med rektangulært skip og kor, sakristi (fra stavkirken) nord for koret og våpenhus i vest (med vinduer fra stavkirken). Det var vinduer bare på sørveggen av kirken: to i skipet, ett i koret. Kirken var tjærebredd utvendig. Etter omganger med reparasjoner og kirkegårdsutvidelse var det større reparasjoner på gang på 1870-tallet, en prosess som endte med at man bygget ny kirke, om enn med noe gjenbruk av materialer.

Feiring kirke

Dagens kirkebygg
Til å lede arbeidet med den nye kirken engasjerte man byggmester Gulbrand Johnsen fra Nes på Romerike. Oppdraget var å ta ned den gamle kirken, rydde tomten og oppføre grunnmur så høy som nødvendig for så å utvide kirkeskipet så det ble 20 alen langt og 15 alen bredt innvendig og med tilsvarende kor. I Norges kirker påpekes det at det nåværende koret har samme dimensjoner som det gamle kirkeskipet, som av Johnsen var betegnet som «udmærked godt», og det skal være en mulighet for at i alle fall deler av det ble gjenbrukt. Kirken er en langkirke med vesttårn (bygget av Johan Andreas Bråten fra Nord-Feiring), og den har sakristi i forlengelsen av koret.

Bygningshistorie, interiør
Bygget har gjennomgått endringer som kirker flest hva gjelder reparasjoner, interiør og inventar. Vi skal nøye oss med å nevne noen få eksempler her. Takene var opprinnelig tekket med tegl, men har nå skifertekke. I 1895 og 1898 var det reparasjoner, og man byttet ut altertavlen og krusifikset (se nedenfor). På 1920-tallet ble interiør og inventar restaurert. I 1942 ble det innredet bårerom under sakristiet. Korbuen er endret et par ganger, og samtidig med reparasjoner ble glassmaleriet «Forvandlingens tre» montert i bårerommet i 1986, utført av kunstnerne Veslemøy Nystedt Stoltenberg, Annar Millidahl og Trond Flemming.

Mot koret
Alterparti
Tidligere alterbilde
Prekestol
Døpefont

Inventar
Selve alteret er fra 1693 — da forrige kirke ble bygget — og er blitt overmalt flere ganger. Altertavlen er i renessansestil og fra begynnelsen av 1600-tallet. Den stod opprinnelig i Eidsvoll kirke og kom til Feiring i 1693. Den har tre felt, og bildene forestiller (fra venstre til høyre) Abrahams offer, korsfestelsen og Emmausvandrerne. Opprinnelig var det til høyre et bilde av Jona som spyttes ut av hvalens buk, men det ble altså overmalt, mens den opprinnelige teksten ble beholdt øverst på tavlen. Tavlen ble i 1895 erstattet med en kopi av Tidemands bilde Oppstandelsen fra Bragernes kirke. I 1925 restaurerte imidlertid Finn Krafft den opprinnelige tavlen, og året etter ble den tatt i bruk igjen, mens Tidemand-kopien ble flyttet til korets sørvegg.

Prekestolen er også fra 1693. Den var overmalt, men ble fargerestaurert av Finn Krafft i 1924.

Døpefonten i kleberstein er i romansk stil og trolig overført fra de eldre kirkene. Den ble solgt i 1875, og det fortelles av sogneprest Eivind Berggrav oppdaget døpefonten i hagen til godseier Cato Aall i Ulefoss, der den ble brukt som bord. Aall lot seg overtale til å levere tilbake døpefonten og bekoste frakten.

Krusifiks
Krusifiks fra 1200-tallet

Ellers er kirkens stolthet et gotisk krusifiks som antas å være fra midten av 1200-tallet. Dette hang i kirken til 1895, da det ble lagt på loftet. I 1925 ble koråpningen endret, og krusifikset ble hengt opp i en kjetting. Ved en endring i 1941 ble korbuen gjort rundbuet, og krusifikset ble festet til en bjelke, slik det er i dag. Det ble nyrestaurert hos Riksantikvaren og nyinnviet den 25. juni 1978.

Orgel

Orgelet er fra 1959 og kommer fra Jørgensen. Det er to kirkeklokker, den ene fra 1692, den andre støpt av Anders Olsen Holte på Toten i 1875.

Kirkegård og omgivelser
Kirken er omgitt av kirkegård i nord, øst og sør. Det ble lagt helt ny mur rundt kirkegården i 1845, og kirkegården ble utvidet nordover i 1870. Det har også vært andre utvidelser, som i 1941 og 1969. Den har nå 770 gravplasser. Kirkegårdsportene er fra det lokale jernverket og ble restaurert i 1973.

Kirken fremstod høsten 2009 som velholdt etter at den i likhet med de andre kirkene i Eidsvoll var blitt pusset opp.

Feiring kirkegård

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Enebakk kirke

Enebakk kirke

Bakgrunn
Enebakk kirke, i Kirkebygda på vestsiden av Øyeren, er en steinkirke fra siste halvdel av 1100-tallet. Den ble i sin tid viet til sankt Botolf. Kirken ligger like ovenfor Preståa, som i middelalderen het Igna, mens prestegården het Ignarbakki. I dag heter veien som går fordi kirken, Ignaveien.

Kirkebygg
Vi har å gjøre med en romansk langkirke med rektangulært skip og smalere/lavere, rett avsluttet kor. På nordsiden av koret er det et sakristi, også det i mur, og kirken har vesttårn.

Bygningshistorie
Som for alle kirker som er så gamle, har det skjedd endringer gjennom årene, men her er de noe mindre dramatiske enn i enkelte andre tilfeller, ihvertfall formmessig, og flere detaljer er relativt nær det opprinnelige. Ifølge Norges kirker er «skipets sydportal, som var gjenmurt inntil 1965, og skipets og tårnets vestportaler … bevart uforandret. Korets østvindu er opprinnelig…». Det antas at kirken opprinnelig bestod av skip og kor og fikk tårnet rundt 1300 (bygget om på 1500-tallet). Den ble omfattende reparert på første halvdel av 1500-tallet, og det antas at sakristiet ble murt opp på den tiden. Kirken har dermed i hovedtrekk den formen den hadde i senmiddelalderen. Den ble reparert i 1964-67, da det også ble foretatt utgravninger, og det pågikk arbeider ved undertegnedes besøk i 2009. Blant annet er mye av treverket i tårnkonstruksjonen er byttet ut. Tårnet ble heist tilbake på plass i mars 2010, som denne videoen viser. I september 2010 ble det meldt at arbeidene var fullført.

Kronologien ovenfor bygger på fremstillingen i «Norges kirker» og i bokverket «Kirker i Norge». Kronologien på Kunsthistorie.com avviker noe fra dette. 900-årsjubileum ble offisielt feiret i 2004. Av historie ellers kan det nevnes at kirken etter auksjonen i 1723 var i vekslende privat eie til den ble kommunal eiendom i 1880.

Inventar
Når det gjelder inventar, er det mye som kunne nevnes og beskrives. Her skal vi nøye oss med en kortfattet gjennomgang. Altertavlen er opprinnelig fra fra 1608, men ble ombygget og fikk ornamenter i 1667, trolig skåret av Christopher Ridder. Det ser ut til at det opprinnelig var en katekismetavle, og feltene med innskrifter er innarbeidet i den nye tavlen, i tre høye buefelt i første hovedetasje samt seks småfelt på predellaen. I annen etasje er det en kalvariegruppe i midtfeltet. Normalt finner vi også et toppstykke med den triumferende Kristus på slike tavler, men det ser ut til å ha forsvunnet.

Prekestolen er fra 1660-årene, altså omtrent da altertavlen ble ombygget. Selve stolen er laget av Rasmus Gan og Haldvor Tobbel, mens Ridder har gjort bilthuggerarbeidet. Stolen har seks fag og forskjellige arkitektoniske og dekorative elementer, deriblant englehoder. I billedfeltene ser vi Kristus (Salvator Mundi), Peter med nøklene, Johannes døperen, en engel med Veronikas svetteduk, Frederik IIIs monogram og årstallet 1667. Den rektangulære himlingen er delvis fra 1678. Den ble tatt ned i 1880, før den ble reparert og satt opp igjen i 1907.

Klebersteinsdøpefonten (i ett stykke) og et krusifiks er fra middelalderen. Fonten har en åttekantet himling med akantus og englefigurer. Den ble gitt til kirken i 1713 og er trolig utført av Nicolai Borg. Kirken har tidligere hatt dåpshus.

Wikipedia tar for seg kirkens orgelhistorie. Det nåværende Jehmlich Orgelbau i Dresden i 1975. Av de tre kirkeklokkene er én fra middelalderen, én er fra 1682 og den tredje er fra 1850.

Det finnes korbuedekor fra sent 1500-tall samt rester av kalkmalerier på korets nord- og sørvegg. Benkene er fra 1634 (visstnok Norges eldste som fortsatt er i bruk). Nåværende gallerier er fra 1800-tallet. Ytterligere detaljer er skildret i «Norges kirker» og på Kunsthistorie.com. Førstnevnte har også en rekke interiørbilder samt teknisk beskrivelse av bygget og dets reparasjonshistorie. Figuren med Maria og barnet som er avbildet her, stammer fra Enebakk kirke og er å finne i Oldsaksamlingen, mens det finnes en kopi i kirken. Oldsaksamlingen har også gjenstander fra arkeologiske funn i området.

Kirkegård og omgivelser
Kirken er omgitt av kirkegården, der det står et gravkapell i panelt bindingsverk fra ca. 1920. Ragnhild Jølsen er begravet rett utenfor kirkens østvegg. Prestegården ligger vest for kirken.

Enebakk kirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden