Stikkord: kirke

kirke

Hovin kirke (Ullensaker)

Hovin kirke

Bakgrunn
Hovin kirke fra 1695 er Ullensakers eldste kirkebygg. Den avløste en stavkirke fra 1300-tallet som ble brukt for siste gang den 2. oktober det året, mens den nye kirken ble innviet den 1. november. Det sier vel seg selv at den nye kirken ble bygget før den gamle ble revet.

Kirken ligger i Hovinbygda, litt vest for Jessheim. Man kjører Gardermovegen (ikke å forveksle med Lufthavnvegen) mot Holter i Nannestad og svinger av et par ganger. Så ligger kirken ved enden av en lang allé.

Kirkebygg
Ved oppføringen av kirken trakk sogneprest Thomas Rosing (for øvrig sønn av biskopen) på sine forbindelser med dyktige tømrere og tårnbyggere, og byggmester var Oluf Iversen Helmen, som falt ned og døde mens han arbeidet med tårnet. Kirken er en laftet korskirke med 380 sitteplasser (ifølge Kirkesøk). Den stod visstnok umalt i femti år. Kirken har gjennom årene vært pusset opp og malt — og gjenstander som altertavlen overmalt, for så å bli restaurert på 1900-tallet. Sakristiet ble revet og gjenoppbygget på 1950-tallet. Kirkerommet skal for en stor del bære preg av arbeider rundt 1850. Tømmerveggene fikk innvendig bordkledning på den tiden samt de slake buehvelvene i korsarmene og sørgalleriet.

Inventar
Noe av inventaret er overtatt fra gamlekirken. Det gjelder for eksempel altertavlen i bruskbarokk fra 1675. Det sies at den stod umalt lenge. Underlig nok har den krusifiks i begge de to midtfeltene. Trolig var det ment å være en nattverdsscene i det nederste. Prekestol med himling er fra 1695, altså på alder med kirken. Døpefonten er fra 1637 og overført fra gamlekirken. Kirkeklokkene er fra 1803 (Erich Schmidt) og 1873 (Anders O. Holte).

Kirken fikk sitt første orgel i 1772 av løytnant Ingier og prokurator Werner. Et nytt orgel i 1854 ble allerede i 1857 erstattet med et Eriksen & Svendsen-orgel. Så fulgte et Jørgensen-orgel i 1939 før dagens Spigseth-orgel, som er fra 1981.

Kirkegård og omgivelser
Kirken står på den nordlige delen av kirkegården, og på nordsiden er en kirkegårdsportal som muligens har sin opprinnelse på 1200-tallet. Sørvest for kirken står et gravkapell som ble tegnet av Kristian Biong og oppført i 1925. Kapellanboligen ved Lauten er ikke så langt unna. Den er lagt ut for salg.

Hovin representerer et gammelt kirkested i et område av en viss maktstrategisk betydning i middelalderen. Det var arkeologisk utgravgning ved kirken i 1965. Norges kirker rapporterer ellers om flere nedlagte kirker i området, såsom Gislevold (ca. 1 km nord; Gislevold gård var en gang kongens hovedsete, og Raknehaugen er en av Nord-Europas største gravhauger) samt Hellige Gudmunds kapell ved Gardermoen. Det er i det hele tatt et område for folk med interesse for historie og arkeologi.

Hovin kirke
Kirkegårdsportal
Gravkapell

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Holter kirke

Holter kirke

Bakgrunn
Holter i Nannestad har vært kirkested siden middelalderen. Kirken ligger mellom Holter-gårdene og var i sin tid viet til st. Laurentius (Lavrans eller Lars), og den hadde festdag 30. januar. Det sies også at kirken hadde egen prest i middelalderen, ihvertfall en stund, men fra slutten av 1400-tallet var den betjent av presten i Ullensaker, for så å få residerende kapellan i 1742. Holter ble anneks til Nannestad etter reformasjonen.

Kirkebygg
Når den første kirken — trolig en stavkirke — ble oppført, er ikke kjent, men eldste bevarte skriftlige belegg er fra 1304. På et tidspunkt må det ha blitt oppført en laftet kirke, men dette er ikke sikkert dokumentert: Enten har vegger blitt laftet før 1697, eller kirken ble i praksis for en stor del tatt ned og nyoppført i 1697, som regnes som fødselsåret til dagens kirke. Da ble veggene høyere og kirken større enn før. I 1877 ble skipet så forlenget med fem meter vestover og fikk dagens utseende. Kirken fikk nytt våpenhus ved samme anledning. Koret i øst er rett avsluttet og har et sakristi på nordsiden (forhøyet med fem omfar i 1697, ombygget og utvidet i 1953). Vi snakker altså om en laftet langkirke, og den har takrytter omtrent midt på 1697-delen av skipet. Kirken har både utvendig og innvendig panel, men den stod nok upanelt en stund etter byggingen. Holter kirke har ifølge Kirkesøk 180 sitteplasser.

Interiør og inventar
Innvendig har kirken flat himling. Det er orgelgalleri i vest. Korbuen må ha fått sitt nåværende utseende da innverveggene ble kledd med panel, og korgulvet er et trinn høyere enn skipets gulv. I 1934 valgte Finn Krafft interiørfarger til kirken, men disse ble nokså radikalt endret i Ove Qvales forslag fra 1968, som søker tilbake til fargene fra før 1877.

Inventaret ble restaurert av Domenico Erdmann i 1917. Da hadde for eksempel prekestolen vært overmalt. Den er i snekkerrenessanse og er kirkens eldste inventarstykke, fra ca. 1600. To av de fem fagene ble rekonstruert ved restaureringen. De har portalmotiver, og i storfeltene er innsatt evangelistbilder laget av Egil Weiglin i 1951. Oppgangen ble snekret av Otto Paulsen i 1918 etter tegning av Daniel Dahl. Prekestolen har tidligere hatt himling.

Altertavlen er fra 1697 og ble gitt i gave mot gravplass under koret. Den er inndelt i to hovedetasjer samt toppstykke og predella og har søyler og andre arkitektoniske elementer. Bildene i storfeltene viser nattverden og oppstandelsen. Begge er flankert av figurer, i første etasje Moses og Aron. I toppfeltet ser vi Kristian Vs kongemonogram. Tavlen ble staffert i 1725, og både det årstallet og 1697 er å finne på den.

Døpefonten fra 1697 har åttekantet kum på et dreid skaft med åttekantet sokkel.

Et fire stemmers Brantzeg-orgel fra 1874 ble i 1951 avløst av et Jørgensen-orgel (11 stemmer, 2 manualer og pedal) som fikk prospekt tegnet av Ragnar Nilsen og malt av Egil Weiglin. Dagens orgel er fra 1988 og ble bygget av Åkerman & Lund. Det er et mekanisk sløyfeladeorgel med tolv stemmer (2 manualer og pedal). Det later til at orgelet også har fått nytt prospekt. Den relativt raske utskiftingen har sammenheng med ugunstig oppvarming med medfølgende uttørking, et problem som også har rammet det gamle inventaret.

De to kirkeklokkene er fra 1792 og 1854.

Kirkegård og omgivelser
Kirkegården er naturlig nok utvidet i årenes løp. Det skal være rester av et gravkammer under korgulvet (ifølge Norges kirker). Et gravkapell ble tegnet av Henrik Nissen d.y. og oppført i bindingsverk i 1924 på kirkebakken, på den andre siden av veien. Opplysningsvesenets fond har et oppslag om kapellangården. Ca. 3 km sørøst for Holter kirke lå en gang Foss kirke.

Annet
Det kan ellers opplyses at Henrik Wergeland etter mye om og men fikk stilling som residerende kapellan ved Holter, men en fuktig kveld før han hadde tiltrådt, var nok til å sette en stopper for den karrieren.

Holter kirke
Holter kirke
Kirkegården
Gravkapell

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Holmen kirke (Asker)

Holmen kirke i Asker

Holmen kirke i Asker kommune ligger på en lav åskam ikke så langt unna IKEA på Slependen. Det er en arbeidskirke i betong med 340 plasser samt 200 plasser i menighetssalen. Mellom disse to bygningsblokkene med saltak er det et lite mellombygg med flatt tak. Det er også et lite tilbygg med sakristi og kontor som også har saltak. Våpenhuset er en liten glassboks med flatt tak, og det er endel glassflater i bygningskomplekset.

Arkitekten, Knut Knutsen, vant en arkitektkonkurranse i 1958, og hans sønn Bengt Espen Knutsen var medarbeider (i tillegg til at han hadde sendt inn sitt eget bidrag i konkurransen) og har stått for tilbygg og utvidelser. Kirken ble bygget i 1964-65 og innviet den 28. november 1965. Femtiårsjubileum ble feiret i november 2015.

Mye av inventaret er formgitt av arkitekten. Døpefonten er i granitt, mens benker, prekestol, alter og alterring er i kvistfri furu. Altertavlen, med fem malerier på treplate, er malt av Karl Høgberg. I sakristiet og menighetssalen er det veggtepper av Molle-Cecilie Major etter anvisninger av Victor Sparre.

Orgelet fra kirkens tidlige tid begynte etterhvert og skrante, og det ble satt i gang aksjon med sikte på å skaffe kirken nytt orgel. Nytt orgel fra Marcussen ble innviet den 20. november 2011.

Det er ikke kirkegård her. Mest aktuelle kirkegård er ved Østenstad kirke.

Holmen kirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Heni kirke

Heni kirke

Bakgrunn
Dette kirkestedet, bare 2 km vest for Gjerdrum kirke, er fra middelalderen. Kirken var viet til jomfru Maria og Mikael (festdag 13. juli). Muligens har det vært flere kirker før den nåværende, og forgjengeren ser ut til å ha vært en tømmerkirke som ble privatisert med de andre kirkene i 1723 og ble kommunal eiendom i 1854. Den ble revet i 1864, da nåværende kirke ble bygget, dels av gamle materialer. Noen regelrett innvielse er visstnok ikke dokumentert.

Kirkebygg
Kirken er ikke spesielt stor (250 plasser). Det er en tømret kirke med rektangulært skip med takrytter midt på mønet, tilnærmet kvadratisk og rett avsluttet kor i øst med sakristi i forlengelsen og i vest et våpenhus med samme bredde som koret. Kirken har panel på ytter- og innerveggene. Kirken ble restaurert i 1926 og 1956 og fikk tekket om taket i 1958. Den må åpenbart ha blitt pusset opp også etter dette. Kirken ble for øvrig påtent den 19. juni 1994, men brannen ble oppdaget og slukket i tide til å hindre at kirken brant ned.

Interiør og inventar
Dagens interiørfarger ble satt av Ove Qvale i 1956, da kirken ble restaurert. Det er orgelgalleri i vest. Det er én bred og to smale buer mellom koret og skipet samt en lav balustrade. Korgulvet er to trinn høyere enn skipets gulv.

Altertavle, døpefont, et gotisk krusifiks mm. er overført fra den tidligere kirken. Altertavlen ble laget i 1763 av Thore Fjeldstad, som også stafferte den. Tavlen har tre etasjer (eller to etasjer og en meget høy predella) pluss toppstykke, og i hver etasje er det tre bilder adskilt av søyler. I storfeltene ser vi nattverden (flankert av Moses og Aron), korsfestelsen (flankert av Abrahams offer og kobberslangen i ørkenen) og oppstandelsen eller den tomme graven (flankert av Jona og hvalen og Lasarus’ oppvekkelse). Tavlen var overmalt, men ble avdekket av Domenico Erdmann i 1924. Norges kirker påpeker at figurer som ble satt opp på tavlen ved restaureringen, har likhetstrekk med Johannes Skraastads figurer i altertavlen i Gjerdrum kirke. Det er sannsynlig at de har tilhørt annet inventar. De står nå på egne sokler til utstilling.

Døpefonten fra 1766 er muligens også utført av Fjeldstad. Den har åttekantet skål og fot med akantusbøyler. Fonten har følgende innskrift: «Lader de smaa Børn komme til mig og formener dem det icke, Thi Guds Rige hører saadanne til.» (Mark 10, 14) Fonten har vært overmalt. Prekestolen er sekskantet og har 4 1/2 fag med 2 rundbuemotiver hver.

Krusifikset antas å være fra siste halvdel av 1200-tallet og henger i koråpningen. Det har hatt flere lag med farger og ble restaurert av Erdmann i 1925.

Orgelprospektet sies å stamme fra et orgel som ble levert av Belmont (Kristiania) i 1888 og muligens var bygget hos Holmbach i Tyskland. Et ti stemmers Jørgensen-orgel fra 1941 ble i 1981 avløst av et orgel bygget av Jan Erik Spigseth. De to kirkeklokkene ble støpt av O. Olsen & Søn i 1901. «Norges kirker» omtaler også andre inventargjenstander og har en rekke bilder.

Kirkegård og omgivelser
Kirken er relativt langt sør på kirkegården. Sørøst for kirken står et servicebygg.

Heni kirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Helgerud kirke

Helgerud kirke

Bakgrunn
Den 1. januar 1976 ble Vestre Bærum menighet delt i tre: Tanum, Bryn og Helgerud. Helgerud menighet hadde ikke eget kirkebygg, men fikk i første omgang tildelt Sandvika kirke (som nå huser Pinsekirken) som interimskirke mens ny kirke ble planlagt og oppført. Den ble tegnet av Harald Hille og innviet i mars 1982.

Kirkebygg
Vi har å gjøre med en arbeidskirke i rød tegl. Den har ifølge Kirkesøk 575 sitteplasser (fomodentlig inkludert menighetssal). I husets underetasje er det barne- og ungdomsavdeling og barnehage, og bygget huser ellers kirkestue, kjøkken, sakristi samt et lite kapell i tårnfoten. Det er en separat kontoravdeling.

Interiør og inventar
Korområdet er på et lite podium hevet et par trinn over resten av kirkegulvet. Alterbildet har form av teppe formgitt av Håkon Stenstadvold og vevet av Synnøve Thorne. Prekestolen ser ut til å være av tegl. Døpefonten i marmor er formgitt av arkitekten. Kirkerommet er møblert med vanlige stoler. Iver Kleive er kantor her, og kirken og orgelet (bygget av Eystein Gangfløt) er mye brukt til konserter og plateinnspillinger. Det sies imidlertid at kirken ikke er så populær til brylluper.

Kirkegård og omgivelser
Det er ikke kirkegård her. Kommunen henviser i prinsippet til Bryn kirkegård, men siden den er full, må man ty til Steinsskogen gravlund eller Tanum kirkegård.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Heggedal kirke

Heggedal kirke

Bakgrunn
Heggedal er et tettsted i Asker kommune. Kirken ligger nesten på en bakketopp, mellom et legesenter og en skole. Den ble oppført for private midler etter tegninger av Fritz Holland i 1929-30 og innviet den 12. april 1931. Opprinnelig hadde den status som kapell, men fra 1. januar 1997 har Heggedal egen/eget menighet/sogn.

Kirkebygg
Vi har å gjøre med en langkirke i bindingsverk med 160 sitteplasser. Skipet er rektangulært og det rett avsluttede koret noe lavere, smalere og kortere. Det er sakristier på begge sider av overgangene mellom skip og kor og et lite våpenhus i vest. Tårnet er en takrytter i vestenden av skipet, med en slags løkform i underkant av spiret. Orienteringen er fra sørvest mot nordøst.

Interiør og inventar
Det er orgelgalleri like innenfor inngangen, og himlingen er tønnehvelvet i kirkerommet og koret. Koråpningen er tredelt med en rundbue på midten, og prekestol om døpefont er symmetrisk plassert i hver sin sideåpning, korets gulv er tre trinn høyere enn skipets gulv. Innredningen er ved Victor Schaulund.

Altertavlen har en kopi av et bilde av Anton Dorph som viser Jesus som går sammen med to disipler inn i herberget i Emmaus (jf. Luk 24, 29). Kildene sier ingenting om hvem som har malt denne kopien, men tavlen sies å være overtatt fra Asker kirke, som tok i bruk sin gamle restaurerte altertavle i 1930.

Prekestolen (av Hans Kristiansen, 1931) står i koråpningens høyre del og har oppgang fra koret. Den er tønneformet og har avbildet evangelistsymboler (Matteus som menneske, Markus som løve, Lukas som tyr og Johannes som ørn; alle har vinger og glorie).

Døpefonten er også på alder med kirken. Den er kalkformet og har buemotiv rundt kummen og riflete skaft. Fonten står på et podium i koråpningsens venstre del og en balustrade skiller den fra skipet.

Det ser ut til at kirken (kapellet) opprinnelig hadde harmonium, men den fikk etterhvert et pipeorgel med elleve stemmer bygget av Wilhelm Hemmersam, av Norsk orgelregister datert til 1957. Dette fungerte åpenbart ikke godt, men i august 2019 ble et nytt orgel fra Rensch Orgelbau tatt i bruk.

Kirkeklokken er støpt av Olsen Nauen.

Kirkegård og omgivelser
Det er ikke kirkegård på stedet.

Heggedal kirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Haslum kirke

Haslum kirke

Bakgrunn, bygningshistorie
Haslum kirke er en av Bærums to middelalderkirker (den andre er Tanum kirke i Bærum vest). Denne korskirken i stein er opprinnelig fra ca. 1190 og har i dag ca. 240 sitteplasser. I middelalderen bodde presten på Haslum gård, vest for kirken. Kirken endte i 1850 opp på kommunale hender. Den hadde allerede i middelalderen gjennomgått endringer og blitt utbygget fra langkirke til korskirke. Det sies også at kirken hadde en rekke altre i gamle dager — 13 ifølge Norges kirker.

I 1853 ble det gjennomført en betydelig ombygging planlagt av P.H. Holtermann og ledet av murmester J.F. Lühr. Blant annet ble det gamle steinkoret erstattet med et teglkor og fikk sakristi i øst. Korbue, portaler og vinduer ble murt om og innredningen fornyet. Det gamle våpenhuset ble byttet ut. Korsarmene fikk gallerier, men disse ble fjernet i 1927. Kirken ble restaurert i 1924-27. Da fikk himlingene over koret og orgelet de maleriene vi ser i dag. Skipets murer på hver side av tverrarmene er overlevninger fra den opprinnelige kirken.

Mot koret
Mot koret. Foto: Hans A. Rosbach, fra Wikimedia Commons.

Inventar
Dagens inventar er avbildet og beskrevet i «Norges kirker». Her skal vi nøye oss med en rask gjennomgang. Selve alteret i naturstein er fra 1927. Altertavlen ble snekret i 1631. Stafferingen er fra 1640. Den var overmalt og ble avdekket igjen av Domenico Erdmann, men noe rokokkodekor er beholdt. I midten er det to bilder hvorav det største viser korsfestelsen.

Altertavle
Prekestol
Døpefonter

Prekestolen med 4 1/2 fag er i tidlig renessansestil. Stafferingen er fra 1642, igjen overmalt i rokokko og avdekket av Erdmann. «Norges kirker» avbilder to døpefonter, hvorav den ene bare er et middelalderfragment i blågrå kalkstein anbragt på en steinblokk i et hjørne og ikke i bruk som døpefont. Kummen i den andre, som formodentlig er i bruk, er plassert på en barnefigur laget ved restaureringen etter forbilde fra Tanum. Et dåpshus ble fjernet i 1853.

Orgelgalleri
Orgelgalleri. Foto: Hans A. Rosbach, fra Wikimedia Commons.

Kirken hadde tidligere et orgel bygget av Eberhard Friedrich Walcker i 1925, men 23. mars 2012 ble det innviet et nytt orgel fra Marcussen. De to kirkeklokkene er fra ca. 1250 og 1755. Ytterligere detaljer er å finne i «Norges kirker».

Kirkegård og omgivelser
Kirken er omgitt av kirkegården, som har vært kraftig utvidet gjennom årene, ikke minst i nord og øst. Den henger nå sammen med det anlegget som utgjøres av Haslum krematorium, og som strekker seg opp til rundkjøringen mellom Kirkeveien og Gamle Ringeriksvei. Vest for kirken, altså foran hovedinngangen mot Kirkeveien, er en murt portalbue, og lenger vest (om jeg har forstått rett) stod det en gang i tiden en stallbygning. På kirkebakken sør for kirken har det stått hestegrinder. På den nordlige delen av kirkegården ble det i 1902 oppført et gravkapell i pusset tegl, utsmykket innvendig i 1934 av Herman Willoch. Kirkegårdsanlegget har både kistegraver (til dels med praktfulle gravminner) og urnegraver, og det finnes også et muslimsk gravfelt. Haslum menighetshus ligger nordøst for kirkegården, ut mot Gamle Ringeriksvei.

Haslum kirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Hakadal kirke

Hakadal kirke

Bakgrunn
For å komme til Hakadal kirke tar man Gamleveien, som går på østsiden av elven, istedenfor Hadelandsveien (riksvei 4), som går på vestsiden. Kirken ligger i et område der det finnes gravhauger fra jernalderen.

Dagens kirke avløste en middelalderkirke som var viet til St. Laurentius, som det finnes en utskåret treskulputur av i kirken. Denne kirken ble ifølge Norges kirker trolig nedlagt på 1500-tallet, og Jens Nilssøn beskrev den i sin visitasbok fra 1598 som et øde kapell. Befolkningen i Hakadal gikk dramatisk tilbake etter Svartedauen, og de fleste gjenlevende flyttet til steder med bedre jord. Det var visstnok bare én gård igjen i Hakadal utpå 1400-tallet: Negarn Kirkeby. Først med jernverket ble det fart på sakene igjen.

Kirkebygg
Ser man på dagens kirke, er det åpenbart at den har vært bygget på. Selve skipet er i to deler. Den bredeste delen, nærmest tårnet, er påfallende kort. Den eldste delen av kirken later til å være den smaleste delen av skipet og det enda smalere koret. Da kirken ble bygget, rundt 1610, var det ikke tårn, men et våpenhus vest for skipet. Det skjedde flere endringer, og skipet ble forlenget vestover i 1732. Altertavlen skal være fra denne tiden. Tårnet kom til i 1849, og dette årstallet er å finne på vindfløyen i spiret. Det er et sakristi på nordsiden av koret.

Kirken ble omfattende restaurert i 1955 etter planer av Arnstein Arneberg. Det ble blant annet gjort om på korbue, altertavle og sakristi, og interiøret ble fargerestaurert. Dette er dokumentert i jubileumsboken (se nedenfor). Kirken er også pusset opp noe til 400-årsjubileet. Den har ifølge Kirkesøk 180 plasser.

Inventar
Sentralt inventar som altertavle, prekestol og døpefont ser ut til å være skåret av Johan Jørgen Schram. Arbeidet er gjort i perioden 1723-1732, før kirken ble gjeninnviet den 30. desember 1732. Alt dette er utsmykket med akantus. Altertavlen har også en rekke utskårne figurer, og det har vært innvendt at Schram var langt dyktigere til å skjære akantus enn han var til figurskjæring. (Samme anklage har med en viss rett vært rettet mot en rekke andre norske bygdekunstnere.) Mellom akantusvingene har altertavlen en kalvariegruppe, og øverst troner den seirende Kristus omgitt av to engler med palmegren. I 1827 ble kalvariegruppen erstattet med et maleri av Maria og barnet, men den ble gjeninnsatt og tavlen fargerestaurert ved restaureringen på 50-tallet. Maleriet henger nå i skipet. Altertavlen ble restaurert (forgyllet) da undertegnede besøkte kirken i 2015.

Prekestolen er tønneformet og har frodig akantusutsmykning, også på oppgangen. På en medaljong på stolens forside står: «Hør Herrens ord.» Stolen står i skipets sørøstre hjørne, og den har også himling. Det sies at stolen ble satt på hodet en gang på 1800-tallet, men fikk korrekt plassering igjen ved restaureringen.

Selv om også døpefonten har akantus, fremstår den likevel som lett og vever der den står på sine tre ben. Den har også hatt himling, men den er borte nå. Dåpsfatet er av sølv og er delvis forgylt. Det ble forært til kirken i 1763.

Det antas at kirken har hatt orgel siden ca. 1800, og det sies i «Norges kirker» at det ligger defekte rester av gamle orgler på kirkeloftet. I 1967 fikk kirken et orgel med 15 stemmer (2 manualer, pedal) bygget av Vestre orgel- og pianofabrikk med gjenbruk av fem stemmer. Dette ble i 2015 skiftet ut med et nytt orgel fra Harrison & Harrison, med innvielse 7. juni.

Den ene kirkeklokken ble støpt av Knud Christian Schmidt (Christiania) i 1839. Den andre ble støpt på Toten i 1870, og det skal dreie seg om en matklokke fra Aas gård. Klokkene fikk nytt oppheng i 1991. Mer kune sies om inventaret, men den interesserte henvises til kildene.

Kirkegård og omgivelser
Kirkegården er utvidet flere ganger, senest i 1996. Nord for kirken står et gravkapell (i bindingsverk) som nå brukes som kirkestue.

I våpenhuset
Kirkerom
Kalvariegruppe
Prekestol
Døpefont
Orgelgalleri
Orgel
Spillepult
Vindfløy

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Eiksmarka kirke

Eiksmarka kirke

Bakgrunn, tidligere kirkebygg
Grinilund kirke på Eiksmarka i Bærum var en arbeidskirke som ble revet og nyoppført og nå heter Eiksmarka kirke. Arkitekt for den opprinnelige kirken (i betong og tre) var Jahn H. Jahnsen hos kommunearkitekten i Bærum. Denne kirken ble i stor grad oppført med gavefinansiering og dugnadsinnsats og innviet i 1959. Antallet sitteplasser var ifølge kirkeleksikonet 286. Bygget huset også et par møterom, hobbyrom, kjøkken og kontor. Kirken lå i begynnelsen under Haslum sogn, men fikk etter et par oppdelinger eget sogn fra 1974.

Grinilund kirke
Grinilund kirke
Grinilund kirke

«Norsk kirkeleksikon» og en tidligere versjon av menighetens nettsted forteller følgende om inventaret: Alterutstyr og prekestol (som i likhet med døpefonten er fra 1959) var skåret av snekkermester Fossum på Bekkestua etter tegninger av Maria Vigeland. Alteret hadde et trekors på hvit mur med tre kornaks og vinranker. Døpefonten bestod av en enkel trefot med dåpsfat. Kirken hadde opprinnelig harmonium, men fikk i 1968 et orgel fra Vestre orgelfabrikk. Dette ble på slutten av 1990-tallet rapportert å være i dårlig stand, og i 2013 ble det sagt at nytt digitalorgel ville komme til nyåpningen, som da var planlagt til jul. Nyåpningen ble noe utsatt (se nedenfor), men det later til at kirken har et digitalorgel av typen Johannus Monarke (beskrevet mer detaljert på nederlandsk her).

Kirketomt
Et frittstående klokketårn (støpul) ble oppført i 1979. I støpulen er det to kirkeklokker fra Olsen Nauen.

6. september 2009, på dagen 50 år etter kirkens innvielse, ble det innviet et steinalter på kirketomten, også det bygget på dugnad og tilsynelatende tenkt som et kontinuerlig prosjekt.

Nytt kirkebygg
Kirkebygget var etterhvert i dårlig stand, og rehabilitering ble planlagt og finansiert. I 2012 ble kirken utsmykket med grafitti, og det ble feiret julegudstjenester i de uvante omgivelsene. Så ble kirkesalen revet og ny kirkesal oppført, mens det ser ut til at deler av bygningskomplekset er beholdt, men restaurert. Det nye kirkebygget er tegnet av Terje Grønmo, og enteprisen er ved Haandverkerne. Innvielsesgudstjeneste fant sted den 23. mars 2014 ledet av fungerende biskop Trond Bakkevig. Kirken har til sammen 340 sitteplasser, ifølge menighetsbladet.

Bygget er kledd med sibirsk lerk utvendig, og innvendig er det mye lyst treverk samt glassflater og enkelte teglflater. Et kors i fondveggen dannes av glassflater som slipper lys inn. Altertavlen av treverk, finer, akryl og bladgull ble laget av Tor Lindrupsen i 2016. Kirken har et 32 stemmers digitalorgel av merket Johannus Monarke Bach Invention. Undertegnede har ikke full oversikt over resten av inventaret ennå, men det kan se ut til at døpefonten består den av et stativ med fat som er lett å frakte rundt i kirkesalen etter behov.

Navneskifte
Den 1. desember 2018 skiftet kirken navn fra Grinilund kirke til Eiksmarka kirke.

Kirkegård
Det er ikke kirkegård her. Steinsskogen gravlund benyttes.

Annet
Menighetsbladet kan leses på menighetens nettsted.

Grinilund kirke 2
Grinilund kirke 4
Grinilund kirke 3

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Greverud kirke

Greverud kirke

Greverud kirke er en arbeidskirke tegnet av Harald Hille og oppført på en tomt som er utskilt fra Østre Greverud gård. Kirken har nærmest kubisk form og er oppført i mur og betong. Den ble innviet av biskop Johannes Smemo den 27. august 1967. Kirken har 200 sitteplasser i selve kirkerommet, som kan kobles sammen med en menighetssal. I underetasjen er det kontorer, barneaktivitetsrom, ungdomskafé og kirkestue, hvorav sistnevnte tatt i bruk i 2005.

Det kan se ut til at kirken fasade er endret etter åpningen, formodentlig i 1971. Den er nå forblendet med tegl, og det sies på en tidligere side på kirkens nettsted at den opprinnelige fasadesteinen ikke tålte vær og vind. Også innvendig er det gjort endringer, ikke minst når det gjelder sitteplasser. Høsten 2007 fikk kirken utvendig utsmykning laget av Tor Lindrupsen.

Altertavlen er laget av Ellen Hernæs og viser Kristus med syv stjerner i hånden omgitt av en gyllen stråleglans, med en jublende engleskare omkring. Den er inspirert av Johannes’ åpenbaring. Prekestol og døpefont er begge av murstein. Kirken har tre klokker fra Olsen Nauen og et barokkinspirert orgel bygget av Knut Kaliff i 1991. Videre bygget Ryde og Berg et skaporgel til kirken i 1985. Et kirkeskip fra 1976 er laget av Erling Magnus Holthe etter modell av «Maud». I menighetssalen henger to veggtepper (Harania-teppene) som er laget av koptisk ungdom.

Kirken brukes også til konserter, kulturarrangementer og annen virksomhet.

Det er ikke kirkegård her. Hovedgravplass for Oppegård kommune er Kolbotn gravlund i Rosenholmveien.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden