Stikkord: kirke

kirke

Sankt Elisabeth kirke

Kristi Freds kirke

Asker og Bærum har to katolske kirker, begge i Bærum, nærmere bestemt Stabekk og Eikeli. Sistnevnte menighet ble formelt opprettet den 15. april 2018, og ved samme anledning skiftet kirken på Eikeli navn fra Kristi Freds kirke til St. Elisabeth kirke, oppkalt etter den hellige Elisabeth av Ungarn (1207–1231).

Ifølge Katolsk.no har kirkebyggingen sin bakgrunn i at moren til biskop John Willem Gran gav tomt til kirken, som stod ferdig i 1972. Arkitekter er F. Wozak, C. Bugge og T. Larsen. Som det fremgår av bildet, er det en teglkirke — ihvertfall i det ytre — uten at det står så mye mer om bygget på kirkens nettsted. Det skal finnes et maleri av Anne-Lise Knoff i denne kirken.

Det later til at kirken på Eikeli tradisjonelt har tatt seg av den engelsktalende delen av det som tidligere var én menighet. Det holdes messer på engelsk og norsk.

I tilknytning til kirken drives St. Joseph barnehage.

Kristi Freds kirke

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Kolbotn kirke

Kolbotn kirke

Bakgrunn
Kolbotn kirke ligger et stykke sørøst for Kolbotn stasjon, på en tomt som ble skjenket av Trygve Hansen i 1918. Bygget ble tegnet av Olav Olson og oppført og innredet av byggmester Axel Bjørnstad for innsamlede midler. Kapellet, som det da var, ble innviet den 28. august 1932. Før dette hadde Oppegård kirke ved Svartskog vært kommunens eneste.

Kirkebygg
Vi har å gjøre med en slags nyromansk, middelalderinspirert langkirke i stein: rektangulært skip, polygonalt avsluttet kor omgitt av sakristier samt tårn ved inngangen. Orienteringen er nesten nord–sør, og kirken har klare likhetstrekk med Strømmen og Ljan kirker, som Olson også tegnet. Antall sitteplasser er rundt 250.

Interiør og inventar
I koret er det tre glassmalerier av Rolf Klemetsrud fra 1932. De viser Jesus som velsigner fiskene og brødet, Kristi oppstandelse og kvinnene ved graven. På alteret står et kors, og på den siden som vender mot menigheten, er det tre felt med Agnus dei og evangelistsymboler i relieff. Takhimlngen i koret har en glassmosaikk med en due (symbolet for Den hellige ånd) utført av Ellen Hernæs i 1957 og utvidet i 1971.

Prekestolen har tre fag med kløverbladbuer og figurer, fargesatt av Ellen Hernæs i 1957. I midten ser vi Moses med lovtavlene og på sidene evangelistene. Himlingen virker nærmest kvadratisk, eller muligens svakt rektangulær. I likhet med i Strømmen kirke kan det sies å være dåpsalter for døpefont. Kirken har orgel på galleriet i nord. Opprinnelig overtok man et syv stemmers Rieger-orgel fra 1879 fra Eidsvoll, men i 1972 ble det installert et Jørgensen-orgel. De to kirkeklokkene er fra Olsen Nauen og er på alder med kirken.

Kirkegård og omgivelser
Området rundt kirken er parkmessig behandlet, som det heter, men det er ikke gravplass her. Kolbotn gravlund (og kapell) ligger i Rosenholmveien. Kolbotn har for øvrig felles sogn med Sofiemyr kirke, som ser ut til å være åsted for de fleste aktiviteter utenom selve gudstjenestene (skjønt det ser ut til å være noe møtevirksomhet også ved menighetshuset på den andre siden av Skiveien (fylkesvei 152).

Kolbotn kirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Klodsbodding kapell

Klodsbodding kapell

Rånåsfoss og Bingsfoss byr på stryk, men rundt Klodsbodding kapell og Udenes kirke — som skimtes på den andre siden av Glomma — virker det litt flatere, med enkelte evjer der fuglene stopper under vår- og høsttrekkene. Området er da også vernet fuglereservat.

Klodsbodding kapell er i Nes kommune, noen kilometer nord for Rånåsfoss og Aulifeltet, ikke langt fra Glommas venstre (østre) bredd. Det ble i 1853 anlagt hjelpekirkegård ved gården Klodsbodding, like sør for tettstedet Bodung. Senere ble et gravkapell oppført og innviet 28. august 1906. Etter oppussing og interiørendringer ved Eva Nordsveen og Odd Brochmanns arkitektkontor ble bygget kirkevigslet 16. september 1955. Kapellet er i dag i samme sogn som Auli kirke.

Det er en langkirke i tegl. Orienteringen er fra nordøst til sørvest. I nordøst er det tårn med våpenhus i tårnfoten. Skipet er rektangulært, og i sørvest er det et noe lavere og smalere kor som er omgitt av små sakristier. Kapellet har 75 sitteplasser, og det står et et frittstående bårehus på nordsiden.

På alteret står et ikon malt av Marit Lislerud. Istedenfor en regelrett altertavle er det glassmaleri med krusifiks i vinduet på korets fondvegg. Prekestolen står til venstre for koret. Døpefonten er blå med staffering i oransje og grønt. Den ser ut til å være dreid. Orgelet er ifølge en tidligere brosjyre hos Nes kirkelige fellesråd digitalt, og det ble omtalt som nytt i biskopens visitasforedrag i 2007. (Ellers omtaler Norges kirker et harmonium og kirkeleksikonet et Jørgensen-orgelpositiv fra 1965.) Spillepulten er på et lite galleri over inngangen. Kirkeklokkene er ifølge «Norges kirker» støpt av K.C. Schmidt (Christiania) i 1842 og E. (dvs. Erich) Schmidt (også Christiania) i 1821. Kirkeleksikonet opererer med en Olsen Nauen-klokke fra 1977 istedenfor den sistnevnte Schmidt-klokken. Interiørbilder er å finne hos Svein Monsen.

Kirkegården er omgitt av nettinggjerde.

Det var bispevisitas i Nes i september 2016.

Klodsbodding kapell
Inngangsdør
Vindu over hovedinngang
Korenden

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Kilentunet kapell

Kilentunet kapell

Kilentunet kapell — i Kilenveien, en sidevei til Oksenøyveien — sorterer under Fornebulandet menighet. Det finnes kontorer ved Snarøya kirke noen kilometer unna, men også ved dette menighetssenteret/grendehuset, som dessuten inneholder et kapell. På 1980-tallet ble det bygget prestebolig på Kilentunet — vest for parkeringsplassen, det vil si på motsatt side i forhold til menighetssenteret.

Kapellet presenteres i kirkeleksikonet som en arbeidskirke innviet i 1987, og som arkitekt oppgis Block Watne/Roy Holm. Det fortelles videre at kirkedelen av bygget har utsmykninger av Bjørg Abrahamsen i tekstil og pleksiglass. Menighetens årsmelding fra 2013 tyder på at det er ønskelig med oppgradering av lokalene. For øvrig planlegges nytt kirke- og kulturbygg på Fornebu.

Ved siden av bygget står en støpul i tre. Det er ikke kirkegård her. Det er det heller ikke ved Snarøya kirke. Den mest aktuelle gravplassen ser ut til å være Steinsskogen gravlund.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Jessheim kirke (1984–2016)

Jessheim kirke

Jessheim har tradisjonelt sognet til Hovin kirke, som ligger noen kilometer lenger vest, og sognet er fortsatt felles. Det fremvoksende tettstedet (nå by) fikk oppført egen kirke i 1984, vigslet i januar 1985. Et nytt byggetrinn med selve kirkesalen ble gjennomført i 1996.

Det dreier seg om en arbeidskirke i leca tegnet av den allestedsnærværende Harald Hille. Kirken var utsmykket av Terje Grøstad, og det var blant annet glassmalerier i fondveggen. Ifølge kirkeleksikonet hadde kirken et elektronisk orgel fra 1985.

Antall plasser i selve kirkerommet skal ha vært 200, men dette kunne utvides med tilstøtende rom ved behov. Dette var åpenbart for lite, og selve kirkesalen er blitt revet og et nytt kirkebygg er oppført med vigsling 5. mars 2017. Bildet over viser for øvrig baksiden, ikke inngangspartiet.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Jar kirke

Jar kirke

Bakgrunn, kirkebygg
Jar kirke er en arbeidskirke i tegl som opprinnelig ble tegnet av Dagfinn Morseth, Mads Wiel Gedde og Peer Qvam. De vant en arkitekturkonkurranse i 1938. På grunn av krig og byggerestriksjoner ble ikke arbeidet påbegynt før i 1958 — under ledelse av Qvam (som ellers er spesielt kjent for å ha tegnet T-banestasjoner i Oslo) og med ingeniør Øyolv Borgersrud som hovedentreprenør.

Kirken ble innviet den 26. mars 1961. Den har et langstrakt kirkerom som virker rektangulært, men i prinsippet er sekskantet, siden gavlene er knekket ut, og høyt og bratt saltak. Gavlveggene i endene samt de lave langveggene har upusset gul tegl utvendig og pussede flater innvendig. Kirken har inngang i øst, og den vestlige delen er forbundet med en lav fløy med menighetssal. Kirken har 460 plasser. Utenfor østinngangen er en klokkestøpul.

Interiør og inventar
Kirken er innredet etter tegninger av Peer Qvam. Alterbildet henger et stykke opp på korveggen bak alteret. Det beskrives iblant som en glassmosaikk, men er ifølge Norsk biografik leksikon laget av bladgull og smalto på jern. Kunstneren er Sigurd Winge, og motivet er Kristi lidende ansikt og Veronikas svetteduk. Inventaret er for øvrig skildret i Norges kirker, som også avbilder prekestolen, døpefonten og orgelet. Sistnevnte er et 36 stemmers Marcussen-orgel fra 1983 som avløste et Jørgensen-orgel fra da kirken var ny. Ifølge kirkeleksikonet skal Veslemøy Nystedt Stoltenberg ha malt et glassmaleri i et kapell her i 1991. De to klokkene er fra Olsen Nauen.

Kirkegård mm.
Jar kirke feiret femtiårsjubileum i 2011. Det er ikke kirkegård her. Kommunen henviser til Steinsskogen gravlund.

Inngang i øst

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Ingeborgrud kirke

Ingeborgrud kirke

Bakgrunn
Ingeborgrud kirke er i Skogbygda, en drøy halv mils avstikker vestover fra E16 (tidligere riksvei 2) mellom Vormsund og Skarnes. Den ligger i en skogkledd skråning i utkant av tettstedet. Vi er i Nes kommune, og kirken betjenes av samme prest som Fenstad kirke.

Det ble anlagt hjelpekirkegård på stedet i 1885. Så ble kirken oppført i 1904–05 (førstnevnte årstall er å finne på vindfløyen) på grunnlag av planer av arkitekt Bjarne Blom som var blitt omarbeidet av byggmester K.G. Christophersen. Arbeidet ble ledet av byggmester Emil Johansen, og kirken (eller kapellet, som det da var) ble innviet 1. februar 1906. Vi har å gjøre med en langkirke i bindingsverk med 330 plasser. Kirken har rektangulært skip og smalere, polygonalt avsluttet kor. Det er sakristier på nord- og sørsiden av koret, og i vest er det et våpenhus i to etasjer med en høy, slank takrytter med høy, åttekantet hjelm.

Kirkebygg og inventar
Bygningsdetaljer, interiør og inventar er skildret i Norges kirker (tekst fra 1969), som også har bilder av dette. Inventaret er skildret nokså skjematisk, men ifølge kirkeleksikonet er altertavlen laget av Håkon Engelsen i 1972, mens døpefonten (som ikke er datert i Norges kirker) er fra 1906. Prekestolen står i høyrekant av korbuen og har oppgang fra koret.

Kirken fikk et åtte stemmers Olsen & Jørgensen-orgel i 1916. Dette ble i 2006 restaurert og utvidet til ti stemmer av Ryde og Berg. To nye kirkeklokker ble støpt av Olsen Nauen til kirken i 1986, ifølge kirkeleksikonet.

Skifertaket her er blitt tekket om, trolig i 2007. Kommunen hadde i alle fall kirken med i sin økonomiplan for 2007–2010, og anbud ble utlyst våren 2007. Biskopen var på visitas i Nes i 2007 og meldte om nyoppusset kirke her. Ellers ble det gjentatte ganger meldt om sopproblemer og misfarging her og i Udenes kirke. Sommeren 2008 ble imidlertid begge kirker malt, og dette er ikke lenger synlig.

Kirkegård og omgivelser
Ved kirken ble det oppført et bårehus i 1924. I 1990 ble det oppført et nytt bårehus, mens det gamle ble tatt i bruk som lager. I 2010 meldte menighetsbladet at det gamle bårehuset ble pusset opp for å tas i bruk som kirkestue. I 2011 var kirkestuen tatt i bruk. Kirkegården ble utvidet i 2021.

Ingeborgrud kirke
Ingeborgrud kirke
Ingeborgrud kirke
Kirkegård
Kirkestue
Bårehus

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Høvik kirke

Høvik kirke

Bakgrunn
Høvik kirke er et landemerke der den kneiser på en fjellknaus ved E18 sør for Oslo. Det er en nygotisk korskirke i tegl med svært karakteristiske gavler og asymmetrisk plassert tårn. Antallet sitteplasser er ca. 500. Kirken ble tegnet av Johannes Henrik Nissen, grunnstein ble nedlagt høsten 1895, og bygget ble innviet den 31. mars 1898.

Kirkebygg
Orienteringen er fra sørvest mot nordøst, og kirken har ganske kompakt form og korte korsarmer. Det er rom for dåpsbarn og konfirmanter på sørsiden av koret, mens tårnet står på nordsiden, noe som kan få en til å tro at det er inngang i (nord)øst. Det er sakristi i tårnfoten og et trappebygg på utsiden av tårnet. Ved inngangen i (sør)vest er det våpenhus. Utvendig er kirken visuelt dominert av gavler, tårn og vinduer.

Interiør og inventar
Innvendig er det orgel på vestgalleriet. Korets gulv er hevet et trinn eller to over skipets gulv, og koret i nordøst er rett avsluttet og har vinduer med glassmalerier fra 1897, muligens tyske: Under en medaljong med en engel (visstnok Mikael) er to medaljonger med Moses som mottar lovtavlene, og Abrahams offer. Nederst er fire spissbuede vinduer med evangelistene, hvorav Johannes har en bok med brokker på tysk. Alt dette fungerer som alterbilde, og for øvrig har kirken glassmalerier formgitt av Rolf Klemetsrud i flere omganger. Disse er skildret i «Norges kirker».

Prekestolen (i korets sørkant, dvs. til høyre) er av eik og har fem fag med fyllinger uten bilder. Døpefonten (nord/til venstre for koråpningen) er også av eik. Den har åttekantet kum og skaft av fire søyler.

Det opprinnelige orgelet ble levert av August Nielsen. Det ble erstattet med et Jørgensen-orgel i 1922. Dette ble i sin tur erstattet med et orgel fra Bruno Christensen i 1988. Kirken har to klokker fra C. Albert Bierling i Dresden.

Kirkegård og omgivelser
Det er ikke kirkegård på stedet. Kommunen henviser til Steinsskogen gravlund.

Vestgavl
Vestportal
Østfra
Østvindu

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Hvitsten kirke

Hvitsten kirke

Bakgrunn
Olsen-familien eier eller står bak mye i Hvitsten. Petter Olsen (1821-99) og hans kone Bolette Marie Olsen (1829-1923) skjenket bedehus til stedet i 1887. Opprinnelig var planen at dette skulle utvides og ombygges til kapell, men i stedet tok den nybakte enken initiativ til å oppføre et kapell. Det ble tegnet av Harald Sundby. Byggmester var svenske Kristoffer Anderson, og kapellet ble oppført i 1901-02, med innvielse 11. februar 1903. Siden 1998 har bygget blitt titulert som kirke.

Kirkebygg
Hvitsten kirke er en langkirke i bindingsverk som er åpenbart inspirert av stavkirker og dragestil. Det er tårn omgitt av trappehus (og med et lite bislag) i sør, og koret i nord er omgitt av sakristier med tverrgavl.

Interiør
Innvendig fremstår kirken som treskipet, idet sideskipene har lavere tak og er skilt fra hovedskipet med søylerader. Korgulvet er tre trinn høyere enn skipets gulv, og det er orgelgalleri ved inngangen i sør.

Inventar
Den nygotiske altertavlen altertavlen har et bilde av Jesus i Getsemane malt av Borghild Røed Lærum, Olsen-parets datterdatter. Under bildet står teksten «Vaager og beder» (Mark 14, 38). Prekestolen står i korets høyrekant og har oppgang fra koret. Den er åttekantet og tønneformet og står på fire dreide søyler. Døpefonten er av tre. Det stykket som går rundt kummen, er åttekantet og står på fire dreide søyler med fot. Kirken har seks malerier som er forært av familien Wergeland.

Kirken (kapellet) hadde først et fire stemmers orgel fra Jørn Filtvedt, og det er formodentlig pipene etter det som fortsatt er å se. I 1965 ble det installert et nytt Dereux-orgel fra Steinway & Sons. De to kirkeklokkene er støpt av O. Olsen & Søn i 1902.

Kirkegård og omgivelser
Nordvest for kirken er et område som er kalt «Bolettes lund». Der er det noen ganske få graver i området nærmest kirken.

Hvitsten kirke
Hvitsten kirke
Hvitsten kirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Hurdal kirke

Hurdal kirke

Bakgrunn, bygningshistorie
Hurdal er et gammelt kirkested. I middelalderen var det en liten stavkirke viet til den hellige Margareta på stedet. Den ble i løpet av 1600-tallet revet — eller rettere sagt byttet ut del for del, slik at ingen av de opprinnelige materialene er bevart. Den er imidlertid kjent gjennom skriftlige kilder, som røper at skipet målte ca. 6,5 m x 3,75 m og koret ca. 3 m x 3 m, og at kirken var omgitt av svalgang og hadde en takrytter.

Arkeologiske funn gjort i 1953 tyder på at stavkirken må ha eksistert på slutten av 1200-tallet. Koret ble revet og erstattet med et større i 1652. Et tømret våpenhus ble bygget inntil vestgavlen i 1625 og forstørret i 1675. Det ble brukt som en forlengelse av kirken, mens et nytt våpenhus ble bygget vest for dette igjen. I 1681 ble stavkirkens skip byttet ut med et tømret skip i samme lengde, men dobbel bredde. Ved etableringen av Hurdal glassverk økte befolkningen, og kirken ble for liten.

Det ser ut til at den ble utvidet kraftig rundt 1800, idet skipet ble beholdt som kor, det gamle koret tatt i bruk som sakristi og nytt skip bygget i vest. Dessuten ble det gamle vesttilbygget ble fjernet. På midten av 1800-tallet ble kirken forlenget med ytterligere ca. 3 meter mot vest og fikk nytt våpenhus og sakristi. Kirken ble omfattende restaurert i 1952–27 under ledelse av arkitekt Wilhelm Karlson. Det vestlige tilbygget ble da integrert i skipet, og kirken fikk nytt våpenhus i vest. De eldste delene i den nåværende kirken er korets laftede vegger fra 1681.

Inventar
Altertavlen ble utført av Jens Andkvern i 1676 (ifølge Norges kirker, som samtidig påpeker at den har påmalt årstallet 1674). Tavlens to øvre etasjer ble satt på alteret i Skrukkeli kapell i 1923, men ble tilbakeført til Hurdals altertavle da den ble restaurert på 1950-tallet. I mellomtiden hadde man brukt en altertavle fra 1874 med maleri av gravleggelsen utført av Axel Ender.

Prekestolen dateres i «Norges kirker» til 1684–86 og ble bekostet av kirkevergen, Ole Brustad. Den har fire fag hvorav ett nytt, og den står på en åttekantet fot, men har sekskantet himling. Prekestolen ble tatt ut av kirkerommet og lagt på loftet i 1871. I 1923 ble den restaurert av Finn Krafft og tatt i bruk (sammen med altertavlen, som nevnt) i Skrukkeli kapell, for så å bli restaurert igjen i 1957 og tilbakeført til Hurdal kirke. I mellomtiden hadde kirken en ny prekestol fra 1871, men denne ble sendt til Skrukkeli i bytte for den som ble tilbakeført.

Middelalderdøpefonten i kleberstein er bevart fra stavkirkens tid. I 1871 fikk man en ny døpefont, som nå står i sakristiet. Kirken hadde en gang et dåpshus fra 1676 som opprinenlig stod vest i koret. Et krusifiks fra 1300-tallet (som ble restaurert i 1970) henger på nordsiden av koråpningen. Kirken har et Jørgensen-orgel fra 1955. Den har hatt forskjellige kirkeklokker. De to nåværende er fra 1795 (Erich Schmidt, Christiania) og 1874 (Vickers, Sheffield). «Norges kirker» skildrer inventaret mer detaljert.

Kirkegård og omgivelser
Kirkegården er utvidet en rekke ganger, senest i 2001. «Norges kirker» melder om at det ble oppført et uthus i kirkegårdens nordøstre hjørne i 1951. Dette er formodentlig samme bygg som har vært omtalt som gravkapell fra 1960 på kirkens eget nettsted, uten at undertegnede vet om det dreier seg om nybygging eller påbygging. Tidligere Hurdal prestegård ligger nordvest for kirkegården.

Annet
Hurdal og Eidsvoll kirkelige fellesråd ble slått sammen i 2020.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden