Stikkord: kirke

kirke

Lørenskog kirke

Lørenskog kirke

Bakgrunn
Mye av Lørenskog består av upersonlig forstadsbebyggelse fra etterkrigstiden, så det kan komme som noe av en lettelse å oppdage at kommunen også har en middelalderkirke — noe vi egentlig burde forvente tatt i betraktning hvor lenge det har vært bosetning her. Kirken ligger langs Gamleveien, et stykke øst for Triaden-senteret. Kirkebakken og omgivelsene ligger der som en fredelig plett i åpent landskap litt unna kjøpesentre og blokkbebyggelse.

Lørenskog kirke
Mot vestportalen
Sørvendt kordør
Vindfløy

Kirkebygg
Kirken og dens historie er inngående skildret i Norges kirker. Her skal vi nøye oss med en skisse. Kirken er opprinnelig i stein og antas å være bygget mellom 1150 og 1250, like øst for en olavskilde som var kjent for undergjørende vann. Skipet er rektangulært og koret — som er smalere og lavere — er nesten kvadratisk. Kirken er nødvendigvis restaurert en rekke ganger. Den ble solgt på aukksjon i 1723 (sammen med Skedsmo kirke, som den var anneks til etter reformasjonen og frem til Lørenskog prestegjeld ble opprettet i 1948) og videre til kommunen i 1856. På vindfløyen i tårnet står årstallet 1861, men det sies at tårnet, som er i tre (bindingsverk), stod klart først i 1864. Sakristiet på nordsiden av koret er fra 1946. Det avløste to tresakristier fra 1895, som igjen avløste et mursakristi fra 1694. Kirken har 140 plasser.

Interiør og inventar
Interiøret ble pusset opp i 1935, og gammelt inventar ble restaurert av Finn Krafft. Interiøret ble videre pusset opp i 1956 under ledelse av Thomas Tostrup. Av eldre inventar kan nevnes en Laurentius-statue (kirken var viet til Laurentius i middelalderen), en votivtalve fra 1647 og prekestolen i renessanse. Sistnevnte ser ut til å være fra 1658, men evangelistfeltene sies i «Norges kirker» å være «muligens fra slutten av 1600-årene». Det er ellers en klokkerbenk i koret, nord for korbuen.

Alteret står mot østmuren, men altertavlen (o.l.) har vært skiftet ut noen ganger. En baldakintavle med nattverdsbilde er omtalt på 1600-tallet. En periode stod en kopi av Bertel Thorvaldsens populære kristusstatue på alteret. Den ble i 1935 erstattet med nevnte votivtavle, som siden er hengt nord for korbuen. Den skal ha blitt erstattet med en altertavle i form av glassmosaikk utført av Borgar Hauglid i 1962. Dreier det seg om det krusifikset som står på alteret? Vinduet i korets fondvegg hadde tidligere et glassmaleri av den gode hyrde laget av Enevold Thømt, men det ble i 1956 skiftet ut med mattglass. Hauglid laget forøvrig glassmalerier i form av åtte apostelbilder til to andre vinduer i kirken i 1947 (se her og her). Døpefonten er i furu, og dåpsfatet av messing er ifølge kirkeleksikonet fra 1666.

I 1862 overtok kirken et åtte stemmers orgel etter Skedsmo kirke fra 1828. Dette ble sendt til Norsk Folkemuseum i 1902 da kirken fikk nytt orgel, som ble ombygget av J.H. Jørgensen i 1933. Ting tyder på at kirken en periode hadde et digitalt orgel. Ihvertfall er det ingen orgelpiper på vestgalleriet på et bilde hos Wikimedia Commons fra 2008. I 2020 fikk imidlertid kirken et nytt orgel bygget av Ryde & Berg. De to kirkeklokkene er fra 1874 og 1919.

Kirkegård og omgivelser
Kirkegården som omgir kirken, er kommunens eneste. Det er felt for kistegraver og urnenedsettelser samt tilrettelagte felt for muslimer og buddhister. Nedi bakken står et murt gravkapell fra 1923. Det har et alterbilde av Henrik Sørensen.

Høsten 2009 meldte lokalavisen om redusert aktivitet i kirken pga. dårlig økonomi. Det kan se ut til at et lite mindretall av gudstjenestene i sognet (som er felles med Fjellhamar) foregår i Lørenskog kirke.

Gravkapell
Gravkapell

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Løken gamle kirke

Løken gamle kirkegård

Bakgrunn
Løken kirke ble innviet i 1883, men den har to forgjengere som begge stod et annet sted i bygda, der det var kirke fra middelalderen av. Mens dagens kirke står litt nordøst for Løkenkrysset, stod de tidligere kirkene lenger vest, rett øst for der Hølandsveien og Oberst Kruses vei møtes.

Kirke nr. 1
Om den eldste kirken er ikke mye kjent, skal man dømme etter Norges kirker. Den skal ha hatt et hellig kors og et mariabilde og var formodentlig viet til Maria. Denne kirken måtte vike for en ny kirke litt før 1600.

Løken gamle kirke
Den gamle tømmerkirken. Fra Riksantikvarens Kulturminnebilder.

Kirke nr. 2
Dette var en tømret langkirke med vesttårn. Koret var smalere enn det rektangulære skipet og hadde sakristi på nordsiden (fra 1655). Skip og kor hadde sørportal med våpenhus, og i tillegg var det vestinngang gjennom tårnet. Kirken fikk utvendig bordkledning i 1597, mens innerveggene ser ut til å ha vært bare. Tak og gavler var sponkledd i begynnelsen, men taket ble senere tegltekket. Til å begynne med var kirken tjærebredd, men den er avbildet som hvitmalt på andre halvdel av 1800-tallet, ifølge Norges kirker. Det ser ut til å ha vært endel problemer med siging mellom bygningsdelene. Kanskje var grunnen for ustabil. I alle fall måtte det strekkfisker og ekstra bjelker til for å holde det hele samlet. Kirken fikk ny altertavle skåret av Torsten Hoff i 1738, og den er overført til dagens kirke.

Kirkegården i dag
Den gamle kirken ble revet etter at den nye stod klar. Unntaket er sakristiet, som skal inneholde inventar fra gamlekirken, som et slags museum. Dette er det lille hvite huset øverst på kirkegårdsbakken, med møne i øst/vest-retning. Den gamle kirkegården ligger på et gresskledd høydedrag og holdes fint i hevd. I nord og sør står det fortsatt kirkegårdsportaler (muligens rekonstruert, å dømme etter Norges kirker), og den røde trebygningen utenfor nordre kirkegårdsport er det telthuset fra 1728 som litteraturen forteller om. I 2010 ble det avsatt midler til utvendig rehabilitering av sakristi og telthus.

I vest flater skråningen litt ut nede ved Oberst Kruses vei, og nederst i bakken er et minnesmerke over Ulrich Christian Kruse, som har gitt navn til veien, samt andre som deltok i slaget ved Riser bro (også kalt trefningen i Høland) under Den store nordiske krig. Slaget ble tapt, obersten overlevde og ble tatt til fange, mens de andre som er nevnt på bautaen, falt i slaget. Et eldre bilde i Digitalt museum tyder på at monumentet er blitt restaurert.

Et annet minnesmerke på kirkegården er over Trygve Bjerkrheim, som er gravlagt ved dagens kirke. Det var en stor minnemarkering for ham i 2013.

Det finnes en rekke andre gravminner spredt omkring på kirkegården. I området skal det ellers være en rekke gravhauger fra jernalderen.

Løken gamle kirkegård
Sakristi
Telthus
Løken gamle kirkegård
Minnesmerke over oberst Kruse
Minnesmerke over Trygve Bjerkrheim

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Løken kirke

Løken kirke

Bakgrunn
Løken kirke kan betraktes som et motstykke til Søndre Høland kirke, altså som Nordre Høland kirke. Den er trolig tredje kirke i området. En middelalderkirke viet til Maria ble avløst av en tømmerkirke. Begge disse stod på det som kalles Løken gamle kirkegård, og tømmerkirken ble revet (med unntak av sakristiet) da den nåværende kirken ble tatt i bruk. Kirken ble innviet den 13. mars 1883.

Løken gamle kirke
Tømmerkirken som ble revet i 1883, stod et stykke unna dagens kirke. Fra Kulturminnebilder.no

Kirkebygg
Kirken er en langkirke i bindingsverk med vesttårn. Antallet sitteplasser oppgis til 700. Ifølge Norges kirker er kirken basert på tegninger av byggmester A.C. Furuholmen fremlagt for J.W. Nordan, mens Andreas Keitel har spilt rollen som byggmester.

Vestfra
Vestportal

Inventar
Altertavlen er fra 1738, antageligvis skåret av Torsten Hoff. Den viser nattverden i storfeltet og korsfestelsen i feltet over. Tavlen ble pusset opp i 1882. Prekestolen er på alder med kirken, i likhet med den kalkformede døpefonten. Det omtales også en sekskantet, kalkformet døpefont i renessansestil som sies å være defekt og stå i sakristiet på den gamle kirkegården. Endel av kirkesølvet ble stjålet i 1952. De to kirkeklokkene er fra 1888 og er støpt av Olsen & Søn, det vi nå kaller Olsen Nauen.

Orgelet var åpenbart dårlig ved årtusenskiftet. Det ble arrangert støttekonsert og drevet med innsamling til nytt orgel, og i 2003 fikk kirken et digitalt orgel fra Copeman Hart. Det gamle orgelet blir værende i kirken etter pålegg fra Riksantikvaren. Bygg og inventar samt tømmerkirken som gikk forut for dagens kirke, er beskrevet mer inngående i «Norges kirker».

Det kan nevnes at det var lekkasjer i taket, men i 2007 ble taket reparert og ny skifer lagt (kobber på spiret). Året etter ble kirken malt.

Løken kirke

Kirkegård og omgivelser
På kirkegården sør for kirken står et gravkapell i bindingsverk fra 1931. Ellers kan man som nevnt finne sakristiet fra den tidligere kirken samt diverse annet på Løken gamle kirkegård, litt vest for Løkenkrysset. Nord for kirken (den nåværende) står det som må antas å være menighetshuset. Prestegården, som er sør for Løkenkrysset, er omtalt hos Opplysningsvesenets fond.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Lommedalen kirke

Lommedalen kirke

Lommedalen kirke ligger på en bakketopp med fin utsikt i den nedre delen av Lommedalen. Den er tegnet av Lille Frøen arkitekter, som vant en arkitektkonkurranse, og oppført i 1994–95. Dette er et betongbygg, men det ligner ikke så mye på det som ble oppført da betongbrutalismen herjet som verst. Formelt sett er det en langkirke som skal være inspirert av Bærums middelalderkirker (Tanum og Haslum). Kirkerommet er rektangulært og har saltak, og et menighetsbygg i litt mindre dimensjoner ligger parallelt med dette, mens en lavere struktur med flatt tak forbinder de to. Antallet sitteplasser i kirken oppgis til 700.

Orgelet har 21 stemmer og ble bygget av Ryde og Berg i 1999. Kirken brukes endel til konserter. Kirkesøk har noen interiørbilder.

Det ser ut til at landskapsarkitekt Svein Erik Bergem står for formgivningen utendørs. Urnelund ble åpnet på stedet i 2013. For øvrig henvises til Steinsskogen gravlund.

Lommedalen kirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Lillestrøm metodistkirke

Lillestrøm metodistkirke

Lillestrøm metodistmenighet sies å være den kristne organisasjon som kan vise til lengst sammenhengende virksomhet i Lillestrøm. Et festskrift som feiret menighetens hundreårsjubileum, ble utgitt den 3. september 1999, men det kan se ut til at virksomheten strekker seg noe lenger tilbake enn 1899.

Menigheten har hatt flere tilholdssteder. Det første kapellet, som altså ble innviet den 3. september 1899, lå i Nittedalsgata 15 (ved Lillestrøm Torv, der det i dag er kjøpesenter). Det brant ned allerede den 24. oktober 1902, men ikke lenge etterpå ble et nytt lokale oppført samme sted under navnet Bethania. Disse lokalene leide menigheten, men så fikk den oppført et eget kirkebygg i Eidsvollsgangen med innvielse 17. august 1913. Kirken fikk tilbygget en ungdomssal og vaktmesterbolig i 1924, og i 1945–46 ble det ombygget. Kirken fikk da nytt alterparti i deler av vaktmesterboligen, kirkesalen ble større, og sakristiet ble utvidet til møtesal. Det kom også et nytt inngangsparti med tårn.

Lillestrøm metodistkirke fra 1899
Lillestrøm metodistkirke fra 1913
Lillestrøm metodistkirke fra 1945–46

Rundt 1960 var det igjen aktuelt å utvide, før man bestemte seg for å bygge nytt. Det stoppet imidlertid opp av forskjellige grunner, blant annet reguleringsbestemmelser. Etter en trinnvis utbygging endte man opp med dagens kirkebygg. Første byggetrinn ble innviet i 1967, og annet byggetrinn stod klart høsten 1974, etter at det gamle kirkebygget var revet. I byggeperioden ble Frelsesarmeens tidligere lokale brukt som interimskirke. Ny prestebolig ble oppført i Mjølnergata 8 og innviet i august 1975.

Arbeidet med interiøret skjedde noe senere. Et par billedtepper laget av Rigmor Bové i 1993 henger på korveggen og over inngangsdøren. I 1997 fikk kirken glassmalerier laget av samme kunstner.

Fremstillingen her bygger på jubileumsheftet. For øvrig skriver menigheten litt om virksomheten på sitt nettsted.

Lillestrøm metodistkirke

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Lillestrøm kirke

Lillestrøm kirke

Bakgrunn
Skedsmo kirke på Skedsmovollen er områdets gamle hovedkirke, men på 1800-tallet vokste tettstedet Lillestrøm frem på trelast og jernbane: Hovedbanen åpnet i 1854 og Kongsvingerbanen i 1862. Likevel hadde Lillestrøm bare 450 innbyggere så sent som i 1865. Lillestrøm ble utskilt fra Skedsmo som egen kommune i 1908 og innlemmet igjen i 1962. I dag har Lillestrøm bystatus og huser Skedsmos kommuneadministrasjon.

Skedsmo indremisjonsforening ble stiftet i 1865, og Lillestrøm bedehus (som iblant omtales som Lillestrøm kapell) ble innviet den 22. oktober 1876. Det stod i Kirkegata nær krysset med Storgata og fungerte som interimskirke fra 1889 til 1935. På de eldste bildene ser vi et ganske alminnelig rektangulært trehus med saltak, men i 1897 ble det bygget om og fikk vesttårn og et mer kirkeaktig utseende. Huset ble revet i 1978.

Underveis ble det arbeidet for kirkebygging. Artikkelen hos Lokalhistoriewiki og jubileumsboken om kirken forteller om uenigheter og politiske forhandlinger med hensyn til plassering, finansiering osv. (slik det også hadde vært for leien av bedehuset), og prosessen strakte seg over mange år. I mellomtiden ble Lillestrøm eget kirkesogn i 1928. Kirken ble tegnet av Dagfinn Morseth og Mads Wiel Gedde, og byggingen ble ledet av ingeniør Skjævestad. Grunnstein ble nedlagt den 2. oktober 1933, og Lillestrøm kirke ble innviet den 22. september 1935.

Kirkebygg
Bygget er konstruert i betong og forblendet med tegl. Selve kirken er en treskipet funkisbasilika der det er høyt og luftig i hovedskipet og lavt under taket i sideskipene. Sørover fra østenden går en lav fløy med forskjellige rom (sakristi, konfirmantrom/menighetssal). Det firkantede tårnet er i sørenden av denne fløyen, men fremstår nesten som frittstående, altså som kampanile. Det er et lite kapell i tårnfoten. Kirken har et saltak som ikke er spesielt bratt. Det var opprinnelig tekket med gudbrandsdalsskifer, men har siden fått svart betongstein. Innvendig er det flat himling. Den som retter blikket oppover på teglfasaden, kan oppdage noen fine detaljer her og der i murverket. Kirken har 674 plasser og er omgitt av et parkanlegg.

Interiør og inventar
Kirkerommet er relativt sparsomt utsmykket. Hovedfokus er på Henrik Sørensens altertavle med Kristusfiguren i apsis. Bildet er malt på lerret og lagt på veggen, som sies å være isolert med papplag, luftsjikt og gullaugstein. På alteret er det tre bronserelieffer laget av Trygve Dammen. De viser (fra venstre) Jesu fødsel, oppstandelsen og pinseunderet.

Prekestolen står på sørsiden av koret. Den delen som vender mot menigheten, er avrundet, og stolen har fire nisjer med evangelistfigurer utført av Trygve Dammen.

Den åttekantede døpefonten (nord for koret) har fire bronserelieffer utført av Trygve Dammen og et ganske uvanlig lokk, som en åttekantet kjegle på den kvadratiske topplaten.

Bak orgelgalleriet i vest er det et rosevindu med glassmaleri av Per Vigeland utført til 25-årsjubileet i 1960.

På nordveggen i skipet henger seks malerier fra 1990 av Sissel Vagard som illustrerer sentrale begivenheter i kirkeåret. Disse er avbildet i Norges kirker.

Kirkens første orgel var et utrangert orgel fra Frogner kirke i Oslo. Dette er etterhvert skiftet ut. I 2004 ble det installert et orgel fra Ryde & Berg.

De to kirkeklokkene er fra Olsen & Søn (nå Olsen Nauen) fra 1897. De ble i sin tid gitt i gave fra Lillestrøm Dampsag og Høvleri til bedehuset og er siden overført.

Kirkegård og omgivelser
Det er ikke kirkegård her. På grunn av flomfare (og visstnok grunnforhold) ble det aldri anlagt kirkegård i Lillestrøm, heller ikke i bedehusets tid. Tidligere ble Skedsmo kirkegård brukt, men etterhvert har man tatt i bruk Stalsberghagen gravlund. Vest for kirken står et krigsminnesmerke.

Lillestrøm kirke feiret 75-årsjubileum i september 2010.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Langset kirke

Langset kirke

Bakgrunn
Langset kirke like nordøst for Minnesund ble oppført som annekskirke til Eidsvoll og innviet 9. november 1859 (ifølge jubileumsboken, mens Norges kirker opererer med 3. november). Den tar seg dermed av den nordlige delen av menigheten der den ligger ca. en mil nord for Eidsvoll kirke, nedenfor den gamle kongeveien, nå i skråningene over E6. Langset ble residerende kapellani i 1876.

Kirkebygg
Arkitekt er ingen ringere enn Christian Heinrich Grosch, og vi har å gjøre med en hvitmalt langkirke i tre som skal være oppført etter samme tegning som for Flå kirke i Hallingdal. Skip og kor er laftet, mens tårnet (som har våpenhus i tårnfoten) er i bindingsverk. Koret er polygonalt avsluttet og omgitt av to sakristier som går utover fra skråveggene. Kirken var upanelt i begynnelsen, men har nå utvendig og innvendig panel. Vel så bemerkelsesverdig er kanskje at kirken tidligere hadde tverrarmer (altså var korskirke), slik tilfellet fortsatt er med Flå kirke. Disse ble imidlertid fjernet i 1891. Kirken er pusset opp flere ganger, senest før 150-årsjubileet i 2009. Kirken har ifølge Lokalhistoriewiki 220 sitteplasser, mens Kirkesøk opererer med 290.

Interiør og inventar
Innvendig har kirken galleri i vest, og korets gulv er hevet tre trinn over skipets. Det ble gjort om på interiøret i 1928–30 etter planer av Arnstein Arneberg. Ved den anledning fikk kirkerommet sin nåværende himling, og korets østvindu ble kledd igjen, slik at det nå er blindt, noe man ikke nødvendigvis legger merke til utenfra. Korvinduene mot nord og sør fikk glassmalerier ved Borgar Hauglid i 1941. Motivene i nord kretser rundt Johannes døperen, og vi ser Jesu dåp, Johannes døperen og et bilde som gjerne kalles «Johannes døperen og øksa». I sør kretser motivene rundt Moses og viser hhv. slangen i ørkenen og gullkalven, Moses med lovtavlene og et motiv som i jubileumsboken kalles «Moses og vann fra klippen samt tornebusken». Anders Stenberg malte kirken inni i 1959 i de fargene vi ser i dag. Kirken ble grundig pusset opp til 150-årsjubileet.

Altertavlen har et oljemaleri malt av A.O. Indseth i 1872 i kopi etter Adolph Tidemands alterbilde i Trefoldighetskirken i Oslo. Motivet er Jesu dåp. Tavlen ble noe forenklet ved Arnebergs overhaling av interiøret. Blant annet ble et kors på toppen og enkelte ornamenter tatt av.

Prekestolen står i høyrekant av koråpningen. Den har fem fag, hvorav fire har fyllinger med evangelistmalerier utført av Carsten Lien. Den søyleformede døpefonten er fra 1928 og er påmalt teksten «La de små barn komme til mig».

Et fire stemmers Rieger-orgel er etterhvert flyttet over i gravkapellet. I 1951 fikk kirken et 14 stemmers Jørgensen-orgel (12 stemmer iflg. jubileumsboken) med elektrisk overføring. Prospektet (med imiterte orgelpiper, ifølge «Norges kirker») ble malt av Anders Stenberg. Dette orgelet måtte i 2003 vike for et digitalt Allen-orgel. En Steinway-piano ble kjøpt inn i 1982. De to kirkeklokkene ble støpt av Anders O. Holte i 1859.

Kirkegård og omgivelser
Kirkegården er delvis omgitt av steinmur, som ble satt opp ved en utvidelse i 1944. Øverst i bakken nordvest for kirken står et gravkapell fra 1925 som er innredet og dekorert av Anders Stenberg. Opplysningsvesenets fond har et oppslag om kapellangården.

I 2007 var det arkeologiske utgravninger ved gården Dorr i nabolaget, der det ble funnet spor av dyrkning og bosetning fra bronsealder og jernalder.

Langset kirke
Langset kirke
Langset kirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Langhus kirke

Langhus kirke

Bakgrunn, kirkebygg
Ski kommune (fra 2020 en del av Nordre Follo) har litt nytt og litt gammel (dvs. fra middelalderen) på kirkefronten, og Langhus kirke står for det nye. Det er en arbeidskirke i tegl som ligger ved Langhussenteret. Kirken ble tegnet av Anker & Hølaas og oppført av Selvaagbygg, akkurat som Fossum kirke i Oslo. Innvielse skjedde den 31. august 1975, og kirken går med sine 605 sitteplasser for å være Follos største kirke. Orienteringen er omtrent fra nordvest til sørøst. Foruten selve kirkerommet finnes en rekke rom til andre aktiviteter, ikke minst i kjelleretasjen.

Inventar
Altertavlen er et teppe brodert av Torvald Moseid. Det viser et lysende kors, og kunstnerens egen utlegning går ut på at det forteller om menighetens medlemmer som strømmer til sentrum, krysser i korset og henter kraft fra Kristus til å spre evangeliet. Et sølvkors på alteret er utført av Arne Bjørge. Ellers har kirken en rekke arbeider av Audun Bødtker anskaffet i 1988 og 1990. På en vegg henger en kalvariegruppe der selve krusifikset sies å være skåret i pæretre fra Ski, og ellers finnes maleriene «Kristus i hverdagen», «Gjenkomsten», «Caritas», «Jesus og barna», «Tornekronen» og «Livets gang» samt to polykrome relieffer i tre og tinn. Også Odd H.J. Eriksen har laget et par bilder til kirken; de er å finne i kjellerstuen.

Prekestolen er som i mange arbeidskirker ganske enkel. Den er laget av Otto Granerud, som også laget en til kjellerstuen. Det fortelles at disse ble så populære at Granerud i etterkant har fått bestillinger for slike lesepulter til en rekke andre norske kirker. I 1985 ble det anskaffet britiske kirketekstiler (fra Saville Row, ifølge boken om Langhus og kirken), og i 1989 ble disse supplert med tekstiler laget av Grethe Lein Lange.

Orgelet (på galleriet ved inngangen) sies å ha femten stemmer og er bygget av J.H. Jørgensen i 1977. I støpulen utenfor kirken henger to store og en rekke mindre klokker. De er støpt av Olsen Nauen Klokkestøperi.

Kirkegård og omgivelser
En oppslagstavle for kirken ble satt opp ved kjøpesenteret i 1999. Det er ikke gravplass ved kirken, men menighetsrådet har ytret ønske om det i et utspill i forbindelse med kommunedelplan for Langhus, og det ser ut til at kirkegård på Langhus per 2013 har kommet inn i kommunens planarbeid. Gravsøk i Nordre Follo kan gjøres her.

Annet
Det er utgitt en bok om stedet Langhus og dets kirke.

Langhus kirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Kråkstad kirke

Kråkstad kirke

Bakgrunn
Kråkstad er en ærverdig gammel kirke der den står nær toppen av et høydedrag i relativt åpent landskap, og Kråkstad er et gammelt kirkested. Tidligere omfattet Kråkstad kommune også Ski, som ble skilt ut som egen kommune i 1931. Så i 1964 kom Ski tilbake og slukte opp Kråkstad. I 2020 ble Ski innlemmet i den nye Nordre Follo kommune.

Kirkebygg
Kråkstad kirke er en steinkirke fra midten av 1100-tallet og feiret sammen med Ski kirke 850-årsjubileum i september 2010. Den har naturligvis blitt restaurert og påbygget en rekke ganger opp gjennom årene, såsom i 1691, 1801 og 1882. Kirken var i middelalderen viet til Peter og Paulus (29. januar). Etter kirkesalget i 1723 hadde den et par forskjellige eiere før den endte opp på kommunens hender i 1882. Kirken brant ned etter et lynnedslag i 1801, så bare murveggene (nesten kvadratisk skip og smalere, kort kor) stod tilbake, og de var sterkt skadet og måtte repareres. Korets sydportal ble gjenmurt i 1882, og vinduene er mye endret gjennom tidene. Kirken har hatt en rekke våpenhus, og det fra 1854 ble revet i 1882, da kirken fikk sitt nåværende, tømrede vesttårn. Det antas at det tømrede sakristiet ble bygget etter brannen i 1801. Det er redskapsrom under sakristiet. Kirken, som altså er en langkirke, har 200 plasser.

Interiør og inventar
Interiørfargene er fra 1929. Skipets og korets vinduer har glassmalerier av Per Vigeland. Kirken har en nygotisk altertavle fra 1882 der Christen Brun har kopiert Adolph Tidemands bilde av Jesu dåp fra Trefoldighetskirken i Oslo. På toppstykket er det montert forgylte rokokkovinger fra en altertavle fra 1770 som stod i kirken tidligere. Nåværende prekestol er fra 1882 og har tre fag med to smale bilder i hver. Ifølge «Norges kirker» finnes det også en eldre prekestol. Den opprinnelige, romanske klebersteinsdøpefonten befinner seg i Siggerud kirke og er avløst av en 12-sidet, kalkformet døpefont i rød granitt. Kirken fikk nytt orgel fra Brødrene Torkildsen i 2001 (på galleriet i vest), og den har to klokker fra 1802 støpt av Borger Riise. For ytterligere detaljer henvises til Norges kirker.

Kirkegård og omgivelser
Kirken er omgitt av kirkegården, som strekker seg ned mot E18 og er omgitt av en steinmur — i alle fall deler av den. Et gravkapell bygget i 1908 er skildret i «Norges kirker», men dette er revet. Kirkegården ble senest utvidet i 2015. På kirkegården sørvest for kirken står et bygg som trolig er kombinert bårehus og servicebygg. Nordvest for kirken — på den andre siden av parkeringsplassen, i et eget parkanlegg — ligger den staselige prestegården i empirestil fra 1771 (den gamle brant i 1770). Den er fredet. I området finnes også en rekke gravhauger fra jernalderen.

Kråkstad kirke
Vindfløy
Kirkegård
Kråkstad prestegård

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Kroer kirke

Kroer kirke

Bakgrunn, middelalderkirken
Kroer kirke, ikke langt fra gården(e) med samme navn, er en drøy halvmil sørøst for Ås og har siden middelalderen vært betjent av samme prester. En kirke her er omtalt i biskop Eysteins jordebok. Hvordan middelalderkirken så ut, er ikke kjent, men i en besiktigelse fra 1688 beskrives en tømmerkirke med takrytter, kor som er lavere enn skipet, og våpenhus i vest. Denne kirken forfalt og ble revet revet etter at den i 1852 var avløst av en ny tømmerkirke oppført på nordsiden.

Kroer gamle kirke
Kroer gamle kirke, som brant i 1923. Foto: Christian Christensen Thomhav. Fra Riksantikvarens Kulturminnebilder via Wikimedia Commons.

Kirke nr. 2
Den nye kirken var tegnet av Johan Henrik Nebelong. Det var en liten langkirke med kor under samme tak som skipet. Koret var polygonalt avsluttet, og det var utskilt et sakristi i hvert hjørne, slik at koret ble smalere enn skipet. Kirken hadde en altertavle med bilde av Jesu dåp malt av Christen Brun i kopi etter Adolph Tidemands alterbilde i Trefoldighetskirken, forært til kirken i 1883. Denne kirken med det meste av inventaret brant ned natt til 2. juledag i 1923, og ny kirke ble oppført året etter.

Dagens kirke
Kroer kirke er tegnet av Harald Sund og ble innviet i 1925. Det er en laftet langkirke med vesttårn, kor under samme tak som skipet og sakristitilbygg i øst (med to rom). Kirken har 120 plasser. Den har utvendig panel, mens laftetømmeret er bart inne i kirken.

Interiør og inventar
Innvendig har kirken orgelgalleri i vest. Korets gulv er hevet tre trinn i forhold til skipets, og det er et korskille i form av et relativt lavt gitter. Innredningen er tegnet av arkitekten, som også har foreslått farger. På alterbordet er det tre felt med illustrasjoner på den siden som vender mot menigheten, og vi ser pelikanen, Agnus Dei og ørnen.

Altertavlen har en kopi av nevnte Tidemand-bilde av Jesu dåp, malt av Dina Aschehoug. Prekestolen står inntil nordveggen og har oppgang fra koret. Døpefonten er kalkformet og åttekantet og har lokk. Den står nær korets sørvegg, og inntil veggen står en klokkerstol. Over korbjelken står en kalvariegruppe som er utført i Tyskland.

Orgelet har 6 stemmer (1 manual og pedal) og ble bygget av J.H. Jørgensen i 1925. De to kirkeklokkene ble støpt av O. Olsen & Søn i 1924.

Kirkegård
Kirken er omgitt av sin kirkegård. Nord for kirken står et bygg som ser ut til å være kombinert bårehus og servicebygg.

Kroer kirke
Kroer kirke
Gravkapell

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden