Aunegrenda kapell

Aunegrenda kapell
Aunegrenda er en avsidesliggende fjellbygd i Holtålen kommune, og Aunegrenda kapell ligger på nordsiden av Aunvegen. Kapellet ble tegnet av Morgenstierne & Eide ved Anders Enesvold og innviet i 1952.

Aunegrenda kapell er en langkirke i tre med et utbygg på nordsiden vinkelrett på hovedaksen. Ifølge kommunen drives kapellet av en stiftelse og har 120 sitteplasser.

Altertavlen har en kopi av et Rubensbilde hvis original er å finne i Koninklijk Museum voor Schone Kunsten i Antwerpen. Kirkeleksikonet kaller det «Lansestikket» (det kalles gjerne «Coup de lance»), og det dreier seg om et korsfestelsesbilde der vi ser Jesus mellom de to røverne idet den romerske soldaten Longinos stikker sverdet i ham. Motivet er kopiert til flere norske kirker, og ifølge kirkeleksikonet skal det dreie seg om en gammel engelsk kopi.

Kirkeleksikonet daterer døpefonten og kirkeklokken til 1952 akkurat som kapellet, mens orgelet sies å være bygget av Isachsen & Renbjør i 1960.

Det er ikke begravelser ved kapellet.

Kapellet brukes iblant til konserter, ikke minst før jul.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Froan kapell

Froan kapell
Foto: Carl Dons/NTNU via Wikimedia Commons

Bakgrunn
Froan er en øygruppe i Norskehavet nordøst for øya Frøya, men i Frøya kommune. Stedet fikk i 1904 et kapell tegnet av Nils Ryjord. Bak byggingen lå et ønske om kortere kirkevei: Til Sletta kirke var det tre mil over til dels åpent hav. Kapellet står på Sauøya, i den nordøstre delen av øygruppen.

Kirkebygg
Froan kapell er en langkirke i tre som ifølge Kirkesøk har 180 sitteplasser. Størrelsen speiler nok tidligere tiders befolkningstetthet; i dag er øyene nesten avfolket, med rundt 35 permanent bosatte, ifølge Wikipedia. Bygget er noe nasjonalromatnisk med drag av sveitserstil og dragestil. Orienteringen er omtrent den vanlige, med tårn i vest-sørvest og i motsatt ende et rett avsluttet kor omgitt av sakristier med møneretning vinkelrett på hovedaksen.

Interiør og inventar
Kontrastfargene innvendig er typisk sveitser/nygotikk. Kapellet har galleri i halve bredden innenfor inngangen, og koret åpner seg mot skipet i sin fulle bredde. Korgulvet er noe høyere enn skipets gulv. Prekestolen står til venstre i koråpningen. På alteret står en stor kopi av Bertel Thorvaldsens populære kristusstatue (fra Vor Frue kirke i København). Den kalkformede døpefonten er åttekantet (eller firkantet med brutte hjørner). Kapellet har ifølge kirkeleksikonet et harmonium og én kirkeklokke.

Kirkegård
Det er ikke kirkegård på stedet.

Per 2017 vurderes kapellet avviklet.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Flå kirke

Flå kirke

Bakgrunn
Flå i Melhus var egen kommune fra 1880 til 1964. Navnet ser ut til å stamme fra gården der kirken stod i middelalderen. Den kalles i dag Kirkflå eller Kirkeflå (gnr. 2 eller 119) og ligger omtrent 2 1/2 km nordøst for dagens kirkested på Ler (gnr. 18 eller 135). Det vil si: Ifølge jubileumsboken skal det ha vært et kirkested før dette igjen — ukjent akkurat hvor — men det antas at denne kirken ble tatt av en stor flom i 1345. Ved den anledning kom først et leirskred som demmet opp Gauldalen ved Kvasshylla/Kvasillan (like nedenfor Støren). Et stort område over rasstedet ble oversvømt, og da demningen brast, ble området nedenfor oversvømt, bygninger ble ødelagt og mange mennesker (visstnok rundt 500) og dyr omkom. Denne kirken antas å ha vært en stavkirke.

På Flå har det stått to kirker, hvorav den eldste altså fra middelalderen. Eldste bevarte skriftlige vitnesbyrd er fra 1432, da den hadde en skyldpart til erkebispesetet. Det finnes en beskrivelse fra 1665 som gjør det klart at det dreide seg om en stavkirke, og den var blitt skadet i et uvær. Ny tømmerkirke ble oppført etterpå — kanskje på siste halvdel av 1660-tallet, kanskje i 1686. Denne ble av Gerhard Schøning beskrevet som «en liden Træe-Bygning, med et lidet Spir paa». Det er mulig at det var problemer med denne kirken fra tidlig av, for allerede i 1713 sies det i en besiktigelsesrapport at «kirken staar paa et farligt sted, saa det er høist fornødent at faa den flyttet». Det skulle ta noen år, men i 1779 kom kirken på menighetens hender etter å ha vært i privat eie, og i 1791 ble det gitt tillatelse til å flytte kirkestedet til et bedre egnet og mer sentralt sted. På det gamle kirkestedet er det flere ganger funnet skjelettrester ved pløying og dessuten rester av taktegl og flere gravsteiner, hvorav én fra 1764.

Dagens kirkebygg
Byggetillatelse ble gitt ved kgl.res. av 12. juli 1793. Byggmester for kirken på Ler var Lars Kristoffersen Kirkflå, og kirken ble innviet av biskopen første søndag i advent 1794. Det er en laftet kirke med våpenhus i vest, takrytter nær skipets vestgavl og rett avsluttet kor med sakristi i forlengelsen. Antall sitteplasser er ifølge Kirkesøk 150 (mot ca. 200 i 1888). Jubileumsboken gjengir en tegning fra 1826 som viser hvordan kirkens eksteriør opprinnelig så ut. Den største endringen ser ut til å være at kirken fikk ny og lavere takrytter i 1874. På første halvdel av 1900-tallet ble bislaget på utsiden av våpenhuset byttet ut, og skipets langvegger fikk et ekstra vindu. Kirken var gulmalt fra 1930 til 1938. Rullestolrampen foran inngangen kom nok til nærmere vår tid.

Interiør og inventar
Interiøret ble omfattende endret i perioden 1885–1932. I dag har kirken orgelgalleri innenfor inngangen, og koret åpner seg mot skipet i sin fulle bredde. Korgulvet er hevet to trinn over skipets gulv. Over korbjelken er et krusifiks.

I ganske mange år hadde kirken et kors ved alteret. Først i 1905 fikk den en egentlig altertavle. Bildet ble malt av Christen Brun, som imidlertid døde i løpet av oppdraget, og det ble fullført av Karl Uchermann. Det viser Jesus som redder Peter fra å drukne. Det er malt etter et alterbilde av Bernhard Plockhorst som er å finne i Dreifaltigkeitskirche i Hannover. Motivet kalles iblant «Kristus og den synkende Peter» (tysk tittel: «Christus und Petrus auf dem Meere»). Selve tavlen (rammen) ble byttet ut i 1938, da en ny tavle ble skåret av Ola Kjøsen etter tegninger av arkitekt Roar Tønseth og malt av Sigvart Engan. Ofte siteres det fra Matt 14, 30 («Herre, frels mig») under dette motivet, men i dagens tavle er det ikke noe slikt sitat. (Den tidligere tavlen er avbildet i jubileumsboken.)

Prekestolen og døpefonten er begge åttekantet. Stolen er på alder med kirken og har apostel- og evangelisbilder. Den var blitt byttet ut ved en restaurering i 1885, men kom på plass igjen i 1930-årene. Det er mulig at et bilde ble fjernet ved sistnevnte anledning.

Da gamlekirken i Hølonda (på Grøtte) ble nedlagt, overtok Flå den ene kirkeklokken derfra. Det er mulig at denne ble brukt til 1821, da kirken fikk ny klokke. Det ble nytt klokkeskifte i 1840 og så i 1861, da dagens klokke ble støpt ved Trolla Brug. Kirken har også hatt flere orgler. Dagens orgel ser imidlertid ut til å komme fra Ryde og Berg. Det har 16 stemmer og ble bygget i 2004.

Kirkegård
Kirken er omgitt av kirkegården, og det finnes også et kirkegårdsstykke på den andre siden av Framgardsvegen.

Flå kirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Lensvik kirke

Lensvik kirke
Foto: Morten Olsen Haugen, fra Wikimedia Commons.

Bakgrunn
Over halvparten av innbyggerne i det som fra 1964 til 2019 var Agdenes kommune, bor i Lensvik, og kirken står i utkanten av det tidligere kommunesenteret Selbekken. (Lensvik ble innlemmet i Orkland i 2020.) Tidligere var Lensvik en del av Stadsbygd, som hadde områder på begge sider av Trondheimsfjorden, og folk i Lensvik måtte krysse fjorden til Stadsbygd kirke. Faktisk foregikk konfirmasjonsundervisningen der helt til 1904, flere tiår etter at Lensvik kirke ble tatt i bruk.

Kirkebygg
Lensvik kirke ble tegnet av Christian Grosch, oppført av byggmester Steffen Andersen Røe og innviet den 26. oktober 1863. Det er en langkirke av tre med 230 sitteplasser. Kirken har tårn i sørvest, og koret er rett avsluttet og har sakristi i forlengelsen (dagens er fra 1947, etter tegninger av John Tverdahl). Stilen er utpreget sveitser.

Interiør og inventar
Innvendig har kirken orgelgalleri innenfor inngangen, og korgulvet er hevet to trinn over skipets gulv. Koråpningen har tre spissbuer, hvorav den mellomste er klart størst. Til høyre for de tre buene er enda en åpning med oppgang til prekestolen. Stolen er åttekantet og har evangelistbilder malt av Kalla Skrøvseth i 1959.

Det kan se ut til at kirken hadde et enkelt kors til altertavle i begynnelsen. I alle fall står det et slikt ved korveggen. Altertavlen er fra 1935. Den er skåret av Ole K. Åsmul og har et korsfestelsesmaleri av Karl Ouren.

Døpefonten er åttekantet (foten firkantet). Dåpskannen er laget av Ole K. Åsmul i 1936. Ifølge Norsk orgelregister er orgelet på vestgalleriet er bygget av Brødrene Torkildsen i 1928, og apostelbildene på galleribrystningene er malt av Kalla Skrøvseth.

Kirkegård
Kirken ligger ganske langt sør på kirkegården, som strekker seg utover et nes øst for Storelvas utløp i fjorden. Ved Rein kirkegård står en minnebauta over lensvikbygger som ble gravlagt der frem til 1863, da Lensvik fikk egen kirke og kirkegård.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Ingdalen kapell

Ingdalen kapell
Foto: Cato Edvardsen, fra Wikimedia Commons

Bakgrunn
Tanken om kirke i Ingdalen går visstnok et stykke tilbake i tid, men først mot slutten av krigen ble arbeidet formalisert med møter og nedsettelse av komité. Deretter fulgte blant annet pengeinnsamling, og arkitekt John Tverdahl ble kontaktet i 1945. Den formelle henvendelsen til departementet kom i 1957, og kgl.res. ble gitt i oktober samme år. Selve byggingen tok til sommeren 1959 under ledelse av byggmester Knut Kristian Grostad, og Ingdalen kapell ble innviet den 11. desember 1960.

Kirkebygg
Vi har å gjøre med en laftet langkirke med tårn (eller takrytter) ved inngangen i nordøst og med rett avsluttet kor. Kapellet har 140 sitteplasser. Innvendig har kirken orgelgalleri innenfor inngangen, og korgulvet er hevet tre trinn over skipets gulv.

Inventar
Ved vigslingen hadde kapellet en enkel altertavle med kors (avbildet i jubileumsboken fra 1985). I 1962 ble en ny altertavle tatt i bruk. Den er snekret av byggmesteren, og korsfestelsesbildet er malt av Paul A. Størseth. Teksten under bildet lyder: «Det er fullbragt» (Joh 19, 30) Prekestolen er til høyre for koråpningen og har oppgang fra et sakristi som er skjult i den brede delen av kirkebygget. Stolen har bilder av evangelistene og Paulus. Døpefonten er laget av Kristain Knut Grostad, som også laget kirkebenkene. Undertegnede har ikke klart å bringe på det rene hvem som har bygget orgelet.

Kirkegård
Det er en liten kirkegård litt nordøst for kapellet.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Agdenes kirke

Agdenes kirke
Widerøe-bilde fra 1960-årene, fra Lokalhistoriewiki

Bakgrunn
Agdenes skal ha hatt kirke i middelalderen, men den lå 13 kilometer nordøst for dagens kirkested. Kong Øystein skal ifølge Magnussønnenes saga (kap. 14) ha latt oppføre en kirke og anlegge en havn og et festningsanlegg ved gården Agdenes (gnr. 1). Dette skal være eneste skriftlige omtale fra gammel tid, og folk som har lett etter rester, har hatt varierende hell. For eksempel klarte Gerhard Schøning ikke å lokalisere stedene med sikkerhet eller finne bekreftelse på dem i lokale tradisjoner. Andre skal ha funnet rester av en tuft som i dag ikke lenger er synlig, men er bekreftet med stikkprøver og prøveutgravinger. Lite synes ellers kjent om denne kirken.

Nærmere våre dager har Agdenes sognet til Ørland før stedet fikk egen kirke. Den ble tegnet av Christian H. Grosch og oppført i 1846–47. Den skulle egentlig innvies den 24. mars 1848, men på grunn av et uvær som forsinket flere av deltagerne, skjedde det først den 27. Kirken het fra begynnelsen av Værnes etter gården der den ble oppført, men kirke og sogn endret navn til Agdenes i 1897. I 1967 ble så Agdenes eget prestegjeld, tre år etter at Agdenes kommune ble dannet. Agdenes ble fra 2020 en del av Orkland kommune.

Kirkebygg
Agdenes kirke er i dag en langkirke med vesttårn (eller sørvesttårn). Dette tårnet kom til i 1869. Opprinnelig hadde kirken takrytter midt på, og kirkeklokken ble ringt med et tau som hang ned i kirkerommet. Ifølge kirkeleksikonet fikk kirken et påbygg i 1982. Antall sitteplasser er i dag rundt 200 mot opprinnelig 329.

Interiør og inventar
Innvendig er det orgelgalleri innenfor inngangen. Koråpningen har tre spissbuer hvorav den midterste er størst. Prekestolen er til høyre for dette igjen og har oppgang gjennom en egen åpning i veggen.

Alterbildet viser Jesus i Getsemane og er malt av Wilhelm Bjørknes i 1915 i kopi etter et bilde av Heinrich Hofmann. Teksten under bildet lyder: «Skje ikke min vilje, men din» (jf. Luk 22, 42).

Prekestolen skal være på alder med kirken, mens døpefonten ifølge kirkeleksikonet er fra 1951. Kirkeklokken ble støpt av Lars Rustad i 1856. Orgelet er ifølge kirkeleksikonet fra 1916, uten at det sies hvem som har bygget det. Ifølge Nork orgelregister dreier det seg om et lite Olsen & Jørgensen-orgel fra 1913.

Kirkegård
Kirkegården strekker seg sørøstover fra kirken. Nordvest for kirken er det parkeringsplass. Sørøst for kirken er et lite hus som kan tenkes å være servicebygg.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Furuset kirke

Furuset kirke i Ullensaker

Bakgrunn
Furuset kirke i Ullensaker ligger noen kilometer sør for Nordkisa, nordøst for Jessheim. Det er et område der det har ligget en rekke kirker siden middelalderen (se f.eks. her og her). Arbeid for dagens kirke begynte i 1850-årene. I 1873 ble det besluttet å holde gudstjenester i tingstuen på Algarheim inntil ny kirke ble oppført. Byggebeslutning ble tatt i 1877. Kirken ble tegnet av Henrik Nissen, og byggmester var H. Kristoffersen fra Sør-Odal. Kapellet, som det den gang var, ble innviet den 15. oktober 1879. I dag tituleres bygget som kirke.

Kirkebygg
Furuset kirke er en langkirke i tegl med 300 plasser. Den har rekatangulært skip og et kvadratisk kor med apsis i øst. Koret er omgitt av sakristi og dåpsventerom, og det er tårn i vest med trappehus på begge sider. Teglen er upusset utvendig og pusset og malt inne i kirken. På et felt under korset øverst på østgavlen leser vi årstallet 1878.

Interiør og inventar
Det er orgelgalleri innenfor inngangen. Koråpningen er rundbuet, og korgulvet er hevet et lite trinn over skipets gulv. Interiørfargene ble ifølge Norges kirker satt av Enevold Thømt i 1929.

Inventaret er ikke godt og pålitelig beskrevet i nettbaserte oppslag. Beskrivelsen i «Norges kirker» ser ut til å være en uendret utgave av bokversjonen fra 1969, men selv da var ikke oppslaget à jour. Det sies at altertavlen er laget med den nygotiske altertavlen i Ullern kirke i Sør-Odal som forbilde. Det må i midlertid dreie seg om en eldre tavle på bilder som dette, og det må gjelde omrammingen, ikke bildet. Ifølge kirkeleksikonet har Thømt malt tavlen, og ut fra et bilde på menighetens Facebook-side ser det ut til at han har illustrert hele apsis og buen rundt den.

Prekestolen står til høyre for korbuen, og vi ser at den er forskjellig fra stolen på det nevnte gamle bildet. Dette gjelder også døpefonten, som i kirkeleksikonet sies å være laget av brødrene Ullersmo i 1960. Kirken har altså blitt restaurert og fått nytt inventar og ny utsmykning, tilsynelatende rundt 1960.

Orgelet skal være bygget av Jan Erik Spigseth i 1982. Omtalen i orgelregisteret kan tyde på at kirken en kort periode før Spigseth-orgelet kom på plass, hadde et eldre Brynildsrud-orgel overtatt fra andre metodistkirke — eller kanskje var det bare prospektet, for dette skal ha blitt tatt i bruk på Spigseth-orgelet. Tidligere hadde kirken et Hollenbach-orgel. Kirken har to klokker: den ene fra Anders O. Holte fra 1879, den andre fra Olsen & søn fra 1924.

Kirkegård og omgivelser
Det står et gravkapell i panelt bindingsverk i kirkegårdens sørvestre hjørne, tegnet av Peter Emil Wætthen og oppført i 1904. Utenfor kirkegården på sørøstsiden står et hus som av Ullensaker kommune omtales som menighetsstue, oppført 1987 og påbygget 1998 og 2011. Det er foretatt arkeologiske undersøkelser ved kirken. Se f.eks. her.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Spikkestad kirke- og kultursenter

Spikkestad kirkesenter
Østfra et par uker før vigslingen

Teglen alias Spikkestad kirke- og kultursenter åpnet den 26. mai 2018, og kirkelokalet ble vigslet ved festgudstjeneste dagen etter. Kirken er tegnet av Einar Dahle og Hille Mellbye Arkitekter, og den står i forlengelsen av Spikkestadlinjen nordvestover fra Spikkestad stasjon, der jernbanelinjen gikk inntil for noen år siden. Kirken på Spikkestad sorterer under Røyken menighet, og Røyken kommune ble som kjent innlemmet i Asker i 2020.

Prosjektet gikk under betegnelsen Løft og ser ut til å ha blitt fullført et par år senere enn opprinnelig tiltenkt. Bygget ble tildelt arkitekturprisen Betongtavlen for 2019 sammen med restaurant Under. Einar Dahle har noen betraktninger om kirken i Arkitektur N. For øvrig ser det ikke ut til at kirkens nettsider sier så mye om den kunstneriske utsmykningen.

Kirken fikk montert et orgel fra Ålems orgelverkstad i 2018. Det ble innviet i september.

Det er ikke kirkegård ved kirken. Kirkegården ved Røyken kirke benyttes.

Spikkestad kirkesenter
Nordfra et par uker før vigslingen

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Baldishol kirke

Baldishol kirke
Bilde etter tegning av Gerhard Evensen fra 1868, fra Domkirkeoddens fotoarkiv i Digitalt museum

Bakgrunn
Hvis det er noe folk flest forbinder med Baldishol, er det nok Baldisholteppet, som er å finne i Nasjonalmuseet. Teppet ble funnet under gulvet da kirken ble revet. Det antas at det er en liten rest av en lengre billedfrise, og at det fulgte med over fra Helgøya da kirken på Hovinsholm ble revet i 1612. Baldishol (eller Balleshol) er for øvrig bare et par kilometer fra Nes kirke, som er områdets gamle hovedkirke.

Bygningshistorie
Ut fra stilen til en bevart dørring antas det gjerne at det ble oppført kirke på Baldishol på 1100-tallet, skjønt i boken Kirker i Ringsaker hevdes det at den ble oppført på første halvdel av 1000-tallet. Et annet sted i samme bok omtaler «ei gammel trekirke nevnt første gang på 1400-tallet». Kirken er omtalt av Jens Nilssøn i en visitasskildring fra 1594: «Til Næs er en annex kallis Ballesol ligger i norduest fra Næs 1 fiering der giøris tienniste huer 3. Søndag.» I 1612 fikk kirken et nyere påbygg med materialer fra Hovinsholm kirke, som ble nedlagt ved samme anledning. Det har vært spekulert i om deler av det eksisterende kirkebygget ble revet ved samme anledning. Ved dette tidspunktet ble øyingenes tiende overført til Baldishol, og det fortelles at alle kirkeverger frem til 1722 var øyinger. Gerhard Schøning forteller i en reiseskildring fra 1775 at kirken «berettes at være en af de saakaldte Love-Kirker», hvilket formodentlig betyr at hovedkirken fikk hele tienden på det tidspunktet.

Til tross for mange forsøk på bøting og påbygging forfalt kirken på Baldishol åpenbart, og den er flere ganger omtalt som brøstfeldig. I 1819 ble det søkt om å nedlegge kirken. Det drøyde imidlertid. Det som avgjorde saken, var kirkeloven av 1851, som krevde at 3/10 av menighetens medlemmer skulle ha plass i kirken ved en alminnelig gudstjeneste. Dette betøde at det var behov for ca. 1200 plasser i Nes-kirkene. En stund var det snakk om å utvide hovedkirken, men det endte et par tiår senere med at to nye kirker ble oppført og kirken på Baldishol nedlagt. Økonomien gjorde at det tok tid: Kirken på Helgøya stod klar i 1870 og Stavsjø kirke i 1880. Siste gudstjeneste i Baldishol kirke ble holdt den 3. mars 1878, og ti dager senere begynte rivingen.


Materialer og gjenstander fra kirken
Som vanlig i slike tilfeller ble materialer og inventargjenstander solgt på auksjon. Mye ble kjøpt av lokale gårdeiere, og noe har etterhvert endt opp på museum, mens Stavsjø kirke har en rekke gjenstander fra Baldishol. Litteraturen er ikke helt eksplisitt på dette punktet, men det er mulig at noen materialer ble gjenbrukt i Helgøya kirke. For øvrig ser det ut til at Hedmarksmuseet sitter på et utvalg plankebord fra vegger og muligens innertak.

Ikke uventet er enkelte gjenstander fra kirken å finne ved Baldishol-gårdene (østre er gnr. 608 og vestre gnr. 609). Den dag i dag brukes en gammel klokke og en gammel vindfløy fra kirken på et lite stabbursbygg, og ved samme gård finnes en alterstein. På Hjelthjelt på Stavsjø oppbevares en del av prekestolhimlingen, og en almissetavle er også i privat eie. De Sandvigske Samlinger har et skap fra kirken, og en bysantinsk stol befinner seg i Kunstindustrimuseet. (Sistnevnte befant seg på Sterud gård, og det er ikke helt klart om den faktisk har vært i kirken.) Videre avbilder Domkirkeodden enkelte gjenstander som undertegnede ikke har klart å lokalisere eieren av, så som noen noen orgelpiper og tidligere nevnte dørring. Er de i Hedmarksmuseet?

Stavsjø kirke har altså en rekke gjenstander fra Baldisholkirken. Her finner vi en kalk og disk, en minnetavle fra 1685 som sies å forestille vingårdsarbeiderne (den har henvisning til Matt 20, men bildet er dominert av kirker, og det ser ut til at nattverd forrettes), en kiste datert 1664 som trolig har blitt brukt til oppbevaring av ornamenter, en bibel fra 1860, div. salmebøker, eksemplarer av Luthers prekener og Lindemans koralbok fra 1838. I våpenhuset er en kopi (fra 1980-årene) av Baldisholteppet.

Baldisholteppet
Kopi av Baldisholteppet. Foto: Frode Inge Helland, fra Kunsthistorie.com. Lisens: CC BY-NC-SA 3.0.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Åmot kapell

Åmot kapell
Foto: Kirkenorge, fra Wikimedia Commons

Åmot i Modum ble det oppført et bedehus i 1892. Dette ble ombygget til kapell med tårn og kor i 1906.

Åmot kapell var en langkirke i tre som hadde 100 sitteplasser. Altertavlen hadde en kopi av Adolph Tidemands populære bilde Oppstandelsen fra Bragernes kirke, og bygget inneholdt også kjøkken, ifølge kirkeleksikonet.

Dette kapellet ble påtent natt til 17. mai 1994. Kapellet brant ikke helt ned, men skadene var så pass omfattende at det ble besluttet å rive restene, og det hadde uansett lenge vært ønske om en større kirke på stedet. I kapellets sted er det siden oppført en kirke med invvielse i 1996, bare to år etter brannen.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden