Katolikkene i Odda-området inngår i St. Josef menighet, som har base i Haugesund. Det finnes imidlertid et kapellokale i Røldalsvegen 52 i Odda, der det holdes messe på forskjellige språk (engelsk, polsk, tagalog). Lokalet er i en av flere lave bygninger ved siden av blokkbebyggelsen sør for Odda folkebad.
Stikkord: katolisismen
Sankt Josef kirke
Arbeidet med å reetablere katolisismen i Haugesund begynte i 1923 med blant annet kjøp av et hus i Haraldsgata 21 med sikte på å ominnrede det til hospital og kapell. Kapellet ble vigslet i 1926, og huset ble brukt til kapell og prestebolig frem til 1933. Eiendommen «Sjølyst» i Salhusveien 26 ble innkjøpt, pusset opp og brukt til hospital.
Sankt Josef kirke er en langkirke i pusset tegl. Kirkebygget ble vigslet den 3. november 1933, uten at arkitekt fremgår av undersøkt litteratur. Gøsta av Gejerstam utsmykket kirken med fresker vinteren 1935. Kirke og menighetshus ble grundig oppgradert fra 1999. Sistnevnte var utsatt for brann i 2001. Kirken fikk nytt orgel samme år. Den katolske kirke rapporterte i 2006 at menigheten hadde nesten 900 medlemmer. Dette tallet er formodentlig noe høyere i dag.
Det finnes en rekke gamle bilder av kirken i Digitalt museum, deriblant flere fra byggeperioden.
Kilder og videre lesning:
- Sankt Josef menighet
- Den katolske kirke om menigheten (også kontaktopplysninger)
Sankt Paul kirke (Bergen)
Bakgrunn
Bergens katolske menighet ble opprettet av Christopher Holfeldt-Houen i 1857. De første årene — til 1867 — hadde menigheten kapell i leiligheten til kjøpmann Kahrs på Kalmargjerdet. I 1864 ble tomten i Christies gate innkjøpt. Kirkebygget ble tegnet av en italiener, grev Mella fra Vercelli, som ikke hadde arkitektutdannelse, men likevel kunne sine saker. Kirken ble innviet den 29. juni 1876 (festdag for Peter og Paulus). Menigheten har som mange katolske menigheter i Norge fått økt tilslutning de senere årene, og sies å ha medlemmer fra 70 land.
Kirkebygg
Sankt Paul kirke er en langkirke i stein med 325 sitteplasser. I 1896 ble krypten under kirken. Den er innredet som møtelokale (menighetssal, om man vil). Kirken ble omfattende restaurert i 1970-årene og i 2001–03.
Interiør og inventar
Kirkerommet er treskipet, og koret er som et podium, litt hevet over skipets gulv. Koret er apsidalt avsluttet og har glassmalerier i vinduene. Over høyalteret er et stort krusifiks. Det finnes også et mariaalter. Kirken hadde først et orgel fra Amund Erichsen i Kristiania. Dette ble i 1977 avløst av et 16 stemmers Vestre-orgel. I 2016 fikk menigheten tak i et orgel fra 1919 fra kirken Saint Charles de Limoilou i Québec. Det nyrestaurerte orgelet sies å være i største laget til kirken, men er åpenbart et klenodium.

Annet
Rett ved siden av kirken ligger St. Paul skole, med barne- og ungdomsskole og Nicoline barnehage, og Birgittahjemmet, som i sin tid ble startet av St. Franciskus Xaverius-søstrene. Det huser i dag prestegård samt kontorer og andre menighetslokaler. Søstrene flyttet i 1950-årene til det nyoppførte Marias Minde, og i tilknytning til det er Vår Frue kirke. Katolikkene i Bergen holder messe også i Sankta Sunniva kapell på Florida.
Det har for øvrig eksistert en annen sankt Pauls kirke i Bergen.
Kilder og videre lesning:
- Bergen byleksikon
- Sankt Paul menighet
- Den katolske kirke om menigheten (også historikk og kontaktinformasjon)
- Norske kirkebygg (nettsted nedlagt)
- Wikipedia
Vår Frue kirke (Ålesund)
Vår Fru katolske menighet i Ålesund ble etablert i 1959 etter at medlemmene hadde sognet til St. Sunniva menighet i Molde før det. Etter 1954 holdt menigheten i Ålesund sine gudstjenester i et privathus før de fikk oppført egen kirke. Eiendom til kirkebygging ble innkjøpt i 1958. Den ligger ca. 4 km øst for sentrum, like nord for Borgundgavlen. Huset som stod på tomten, ble snart innredet til sykehjem med navn «Mariaheimen» (nedlagt 1971).
Byggearbeidet med kirke og prestegård tok til i januar 1960, og kirkebygget ble innviet 5. juni 1960. Det sies ingenting om arkitekt og den slags hos menigheten.
Menigheten dekker i dag 17 kommuner på Sunnmøre. Antall medlemmer var rundt 45 ved innvielsen, men var i 2004 steget til 639. Etter nettstedet å dømme avholdes et betydelig antall messer på polsk.
Foruten allerede siterte sider finnes en kontaktside for menigheten hos Den katolske kirke i Norge.
Sankt Frans katolske kirke
Larviks katolske menighet ble formelt grunnlagt i 1993 etter å ha hatt møtevirksomhet noen år dels i hjemmene, dels i St. Frans kapell. Etter noen år kunne menighetens kirke, St. Frans, innvies den 7. oktober 2006. Den ligger i den delen av kommunen som inntil 1988 var Brunlanes, ikke så langt fra Langestrand kirke og kapell.
Bygget er nærmere skildret på iBrunlanes.no, som også har interiørbilder. Den katolske kirke forteller om menighetens historie, og det fremgår at en betydelig andel av medlemsmassen er vietnamesisk eller polsk. Det opplyses også at tomten deles med Sta. Klara-søstrene, som har kloster ved siden av kirken.
Menighetens eget nettsted er her.
St. Magnus kirke
Sankt Magnus katolske menighet i Lillestrøm hadde ifølge en presentasjon på katolsk.no ca. 3 400 medlemmer av 84 nasjonaliteter, men ble delt i tre i 2007, da det ble dannet egne menigheter på Jessheim og Kongsvinger. Likevel er det grunn til å tro at menigheten på Nedre Romerike fortsatt har en flerkulturell profil med messer på mange språk.
Menigheten ble formelt opprettet i 1957, og bygget vi nå ser, ble innviet den 8. desember 1988. Det er tegnet av Kjell Lund, som vi blant mange ting kjenner som arkitekt for en annen katolsk kirke, Sankt Hallvard i Oslo. Byggets innhold og tilblivelsesprosessen er skildret på menighetens nettsted.
På katolsk.no er det ellers en side med kontaktopplysninger og en side med oversikt over menigheter i Norge. Wikipedia har en temaartikkel om katolisismen i Norge.