Det var en viss katolsk virksomhet i Altaområdet på siste halvdel av 1800-tallet (se f.eks. her og her). Den tidligere katolske misjonsstasjonenAltagård ble imidlertid solgt på slutten av 1800-tallet, og etter det var katolikkenes virksomhet helt i nord konsentrert om Hammerfest.
I våre dager er det etablert et kapelldistrikt i Alta organisert under menigheten i Hammerfest. Kapellet i Altaveien 224 ble ifølge Den katolske kirke vigslet den 19. august 2001. Kapellbygget ser ut til å være et ombygget bolighus, og det rommer da også prestebolig i tillegg til kapell. Altaposten melder (per 2014) at kapellokalet er i minste laget for menigheten, og at et nytt kapell planlegges.
Katolikkene i Odda-området inngår i St. Josef menighet, som har base i Haugesund. Det finnes imidlertid et kapellokale i Røldalsvegen 52 i Odda, der det holdes messe på forskjellige språk (engelsk, polsk, tagalog). Lokalet er i en av flere lave bygninger ved siden av blokkbebyggelsen sør for Odda folkebad.
Arbeidet med å reetablere katolisismen i Haugesund begynte i 1923 med blant annet kjøp av et hus i Haraldsgata 21 med sikte på å ominnrede det til hospital og kapell. Kapellet ble vigslet i 1926, og huset ble brukt til kapell og prestebolig frem til 1933. Eiendommen «Sjølyst» i Salhusveien 26 ble innkjøpt, pusset opp og brukt til hospital.
Sankt Josef kirke er en langkirke i pusset tegl. Kirkebygget ble vigslet den 3. november 1933, uten at arkitekt fremgår av undersøkt litteratur. Gøsta av Gejerstam utsmykket kirken med fresker vinteren 1935. Kirke og menighetshus ble grundig oppgradert fra 1999. Sistnevnte var utsatt for brann i 2001. Kirken fikk nytt orgel samme år. Den katolske kirke rapporterte i 2006 at menigheten hadde nesten 900 medlemmer. Dette tallet er formodentlig noe høyere i dag.
Det finnes en rekke gamle bilder av kirken i Digitalt museum, deriblant flere fra byggeperioden.
Bakgrunn Nidarosdomen skal være oppført der Olav den hellige først ble gravlagt, og olavskult finner vi også hos Trondheims katolikker av i dag, som holder til på den andre siden av Prinsens gate. Dagens Sankt Olav katolske domkirke er den tredje i rekken. Sognet dekker det som før 2018 var Sør-Trøndelag fylke.
Den første kirken på et Mittet-postkort fra 1920-årene. Fra Nasjonalbibliotekets samling på Wikimedia Commons.
St. Olav 1
Trondheims første jernbanestasjon lå på Kalvskinnet, men etter et par tiår ble ny stasjon oppført ved Brattøra. I 1897 kjøpte katolikkene en del av den tidligere jernbanetomten og bygget om det tidligere lokomotivverkstedet (ved Axel Guldahl) til kirke. Denne ble vigslet den 23. februar 1902, men ble revet i 1972, da ny kirke ble oppført.
St. Olav 2
Ny domkirke ble oppført i 1972–74 etter tegninger av Per Kartvedt. Det var en rektangulær kirke i brutalistisk stil og med relativt store glassflater. Kirken var utsmykket av Håkon Bleken. Det skal ha vært isolasjonsproblemer med denne kirken, som dessuten ble for liten over tid. Den ble revet i 2014 for å gi plass til dagens kirke.
St. Olav 3
Dagens katolske domkirke i Trondheim ble tegnet av Eggen Arkitekter, og prosjektets navn er «Trinitas». Kirken er oppført i teglstein og ble vigslet den 19. november 2016. Selve kirken er en basilika med apsidal avslutning i sør samt et frittstående klokketårn (kampanile). Prosjektet omfatter også menighetslokaler, og den som går rundt kirken, vil se flere utbygg med rom for forskjellige funksjoner.
Kirkerommet er enkelt utformet. Noe av inventaret skal være av eldre dato.
Bakgrunn
Bergens katolske menighet ble opprettet av Christopher Holfeldt-Houen i 1857. De første årene — til 1867 — hadde menigheten kapell i leiligheten til kjøpmann Kahrs på Kalmargjerdet. I 1864 ble tomten i Christies gate innkjøpt. Kirkebygget ble tegnet av en italiener, grev Mella fra Vercelli, som ikke hadde arkitektutdannelse, men likevel kunne sine saker. Kirken ble innviet den 29. juni 1876 (festdag for Peter og Paulus). Menigheten har som mange katolske menigheter i Norge fått økt tilslutning de senere årene, og sies å ha medlemmer fra 70 land.
Kirkebygg
Sankt Paul kirke er en langkirke i stein med 325 sitteplasser. I 1896 ble krypten under kirken. Den er innredet som møtelokale (menighetssal, om man vil). Kirken ble omfattende restaurert i 1970-årene og i 2001–03.
Interiør og inventar
Kirkerommet er treskipet, og koret er som et podium, litt hevet over skipets gulv. Koret er apsidalt avsluttet og har glassmalerier i vinduene. Over høyalteret er et stort krusifiks. Det finnes også et mariaalter. Kirken hadde først et orgel fra Amund Erichsen i Kristiania. Dette ble i 1977 avløst av et 16 stemmers Vestre-orgel. I 2016 fikk menigheten tak i et orgel fra 1919 fra kirken Saint Charles de Limoilou i Québec. Det nyrestaurerte orgelet sies å være i største laget til kirken, men er åpenbart et klenodium.
Sankt Paul kirke med Birgittahjemmet ved siden av. Sankt Paul skole er skjult bak kirken.
Det er ikke mye å se av middelalderens fransiskanerkloster i Tønsberg i dag. Det eksisterte i vel tre hundre år, fra før 1236 til 1536, da byen brant og klosteret med den. Det ser ut til at konventet ble oppløst ved samme anledning, for øvrig omkring reformasjonen.
Klosteret er skildret hos Den katolske kirke, og det fremgår at levninger er eller kan være å finne i grunnen under et kvartal mellom Øvre Langgate/Gråbrødregaten og Tjømegaten/Torvgaten. Det rapporteres om funn i området gjort i 1983. I Graabrødregaten står minnesmerket «Gråbroderen» av Finn Henrik Bodvin.
Telemark har bare én regelrett katolsk kirke, Vår Frue kirke i Porsgrunn, men det finnes et kapelldistrikt med tilhold i Kragerø. Det kalles St. Antonius (etter Antonius av Padova) og holder til i i 2. etasje i en bygård med adresse Kirkegata 20 (inngang fra Løkkebakken). Lokalet ble innviet den 25. april 2008.
St. Magnus katolske menighet i Lillestrøm ble delt i tre i 2007, og to nye menigheter ble opprettet: St. Gudmund med base på Jessheim og Sta. Clara på Kongsvinger. Menigheten på Jessheim dekker kommunene Eidsvoll, Gjerdrum, Hurdal, Nannestad, Nes og Ullensaker.
Det ser ut til at menigheten holdt messer i Jessheim kirke de første årene. Messer avholdt på blant annet polsk og vietnamesisk vitner om den arbeidsinnvandringen som har dannet grunnlag for menighetens vekst. Det er også et visst innslag av filippinere. Menigheten har ifølge Eidsvoll Ullensaker Blad drøyt 4 300 medlemmer. Etter seks års planlegging begynte byggingen av nytt kirkebygg sommeren 2014, og kirkebygget ble tatt i bruk like før jul i 2015, noen måneder før opprinnelig plan. Kirken er oppkalt etter den islandske biskopen Gudmund Arason av Hólar, som også ble dyrket som en slags lokalhelgen i Norge, og valget har nok sammenheng med at det i Ullensaker fantes et kapell oppkalt ham i middelalderen. Kirkebygget står i Kverndalen, like øst for E6 nord for Jessheim sentrum.
Kirken er tegnet av Spiss Arkitektur & Plan med utgangspunkt i St. Svithun kirke i Stavanger. Den har drøyt 400 sitteplasser. Bygningskomplekset inneholder også presteleiligheter og gjesterom samt et kapell. Tårnet er 20 meter høyt, og foran kirken er en parkeringsplass av en viss størrelse.
St. Franciskus Xaverius, Arendals katolske menighet, ble opprettet i 1911 og omfatter store deler av Aust-Agder samt Fyresdal og Nissedal i Telemark. Menigheten har navn etter den hellige Frans Xavier, og det kommer vel knapt som en overraskelse at det er fransiskanere knyttet til stedet. Menigheten hører inn under Oslo katolske bispedømme.
Frem til 1954 holdt menigheten til i en trekirke på toppen av Tyholmen, et ombygget lysthus. Denne var for liten allerede på 1930-tallet, men først i 50-årene fikk man bygget dagens murkirke på samme sted, og den ble innviet den 24. januar 1954. Kirken ble utvidet i 2009 (og innviet 3. januar 2010). Den har 150 sitteplasser. I tilknytning til kirken drives også skole og barnehage.
Ifølge Wikipedia hadde menigheten 1 574 medlemmer per 2017. Den katolske kirke i Norge skriver mer om menighetens historie, inkludert tidligere sykehusdrift. Menigheten har også en blogg.
