Stikkord: Josef Hilmar Jørgensen

Rødtvet kirke

Rødtvet kirke

Bakgrunn, kirkebygg
Til tross for navnet er Ammerud nærmeste T-banestasjon til denne kirken, som ligger i Martin Strandlis vei, nord for Trondheimsveien.

Rødtvet menighet ble utskilt fra Grorud i 1972. Rødtvet kirke ble tegnet av Erik Anker og innviet den 3. desember 1978. Det er en arbeidskirke med teglkledd fasade. Bygget består av flere volumer og kan vel som arbeidskirke sies å være et utpreget barn av sin tid. Inngangen er i sør og koret i nord. Kirken har til sammen 600 sitteplasser i kirkerommet og to menighetssaler. Kirken feiret tredveårsjubileum i 1978. I 2012 var det en omorganisering der menigheten ble slått sammen med Grorud, Romsås og Bredtvet under navnet Grorud.

Interiør og inventar
Inne i kirken står alteret på et lite podium to trinn opp fra resten av kirkegulvet, omgitt av prekestolen oglesepulten på hver sin side og med døpefonten like foran førstnevnte. Alterbildet på fondveggen er utført av Jens Johannessen. Ifølge litteraturen har kirken et glassmaleri av Veslemøy Nystedt Stoltenberg fra 1993 samt et glassmaleri på galleriet i sørveggen som sies å være laget av E. Kristiansen (hvem er det?) i 1928 (femti år før kirken). Undertegnede får ikke dette helt til å henge sammen, og på Google-bildene ses kun et vindu med glassmaleri på sørgalleriet.

Orgelet er fra 1979, og må som sådan være et av de siste orglene firmaet J.H. Jørgensen bygget. Det har 18 stemmer.

Kirken har frittstående klokketårn ca. 30 meter unna kirken med to klokker samt et klokkespill (12 klokker) fra Olsen Nauen. På kirkens ytre sørvegg er et stort keramikkors av Konrad Galaaen.

Kirkegård
Det er ikke kirkegård på stedet. Gravferdsetaten henviser til Alfaset gravlund.

Rødtvet kirke
Rødtvet kirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Sagene kirke

Sagene kirke

Bakgrunn
Sagene menighet ble opprettet i 1880, da den ble utskilt fra Vestre Aker og fikk et lite tillegg fra Gamle Aker menighet. Før kirken ble bygget, holdt menigheten til i Effata bedehus i Maridalsveien. Arkitektkonkurranse ble avholdt i 1887–88, og kirken ble oppført i 1888–91 og innviet av biskopet den 23. desember 1891. Arkitekt var Christian Fürst, som også stod bak Trefoldighetskirken i Arendal. Antallet sitteplasser var opprinnelig ca. 800, men er redusert til rundt 600. Kirken har gallerier.

Dette er en av Oslos mest særpregede og avholdte kirker, en nygotisk kirke som likevel skiller seg ut fra byens andre nygotiske kirker i både fremtreden og form. Den er et landemerke i et byrom som egentlig dreier seg om den. Ikke uten grunn er den blitt kalt Nordkantens katedral.

Østfra
Fra parken
Søndre tverrskip

Kirkebygg
Formelt sett har vi med en korskirke å gjøre, men kirken er innredet som en langkirke. For øvrig er tverrskipet ikke så langt, og tverrskipenes gallerier samt det at hjørnene i krysset er kuttet på skrå (45 graders vinkler), bidrar også til å gi noe av sentralkirkens romfølelse. Mens andre nygotiske kirker som Uranienborg og Kampen har tårn over hovedinngangen, har denne sentraltårn. I tillegg har den fire mindre tårn. Materialet er rød teglstein, med brunglasert dekorstein i striper i fasaden.

Kirkerom
Altertavle
Prekestol
Døpefont
Mot orgelgalleriet
Orgel

Inventar
Altertavlen har en kopi av maleriet i altertavlen i domkirken i Antwerpen i Belgia, Nedtagelsen fra korset av Rubens, her malt av Christen Brun. Kirken har en rekke glassmalerier, ikke minst et stort rosevindu på gavlen over hovedinngangen i vest. Glassmaleriene ble tegnet av Sigurd Nilsen og utført av glassmester G.A. Larsen i 1906.

Prekestolen, fra 1890, er åttekantet og i furu. Fra samme år er døpefonten i granitt etter forbilde fra middelalderen. Den er formet som et beger. Ved kortrappen er en dåpsfreske av Carsten Lien med duen, symbolet på Den hellige ånd (1919; restaurert 1959).

Kirken har det som visstnok er landets eneste gjenværende Hollenbach-orgel, fra 1891 og med 35 stemmer (opprinnelig 18; utvidet og reparert av J.H. Jørgensen i 1956 samt i 1980). De tre klokkene er støpt hos Albert Bierling i Dresden i 1891, hvorav den største henger i nordre vesttårn.

Det er for øvrig mange lekre detaljer å merke seg når det gjelder struktur, materialbruk og gjennomføring. Kirken ble grundig pusset opp innvendig i 1956 under ledelse av arkitekt Bjarne Hvoslef i samarbeid med byarkitekt P.D. Hofflund. Best inntrykk av interiøret får man naturligvis ved å besøke kirken og nest best ved Google-bilder.

Hussopp og rehabilitering
Sagene kirke fikk en stund mye medieomtale pga. en konflikt med organisten. Senere har det vært et annet problem: Kirken ble stengt i 2005 pga. hussopp i taket. Taket ble restaurert, men under arbeidene ble det avdekket stadig mer. NRK har en liten filmreportasje fra dette. I mellomtiden ble kapellet på Nordre gravlund brukt. Kirken var først planlagt gjenåpnet julen 2007, men dette ble utsatt en rekke ganger. Høsten 2009 ble det meldt at hovedentreprenøren var konkurs. Først den 10. oktober 2010 ble kirken gjenåpnet, og det finnes et lite NRK-klipp om det også. Ved ny fotografering i april 2011 var det fortsatt tegn til anleggsarbeider utenfor kirken, men i september samme år var det bare et par gjerder igjen. Det er åpen kirke på flere ukedager.

Sagene sogn og menighet er slått sammen med Iladalen.

Kirkegård
Det er ikke kirkegård her, men Nordre gravlund er ikke langt unna.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Vestre Aker kirke

Vestre Aker kirke

Bakgrunn
Da Christiana kjøpte Gamle Aker kirke fra Aker kommune, hadde man behov for en ny sognekirke i Aker. Tomt ble kjøpt på Kalvehaugen ved Ullevål. Kirken ble bygget som sognekirke for hele Aker og innviet 12. desember 1855. Sognet ble delt i Østre og Vestre Aker i 1861, og siden ble Vestre Aker delt flere ganger, først i 1880, da Uranienborg og Sagene ble utskilt. Det var for øvrig strid om hva man skulle kalle kirken. Det tradisjonelle er å kalle den opp etter gården hvis grunn den ligger på, noe blant andre P.A. Munch ivret for. Til slutt ble den imidlertid kalt Vestre Aker. Kirkeveien skal være oppkalt etter denne kirken.

Vestre Aker kirke
Vestre Aker kirke
Vestre Aker kirke

Kirkebygg
Vestre Aker kirke er en av Oslos første nygotiske kirker — faktisk den første, for byggingen av Trefoldighetskirken trakk i langdrag, slik at den ikke ble innviet før i 1858. Kirken hadde opprinnelig rundt 1100 sitteplasser, men det er siden redusert til ca. 500, blant annet ved fjerning av gallerier. Arkitekt var Heinrich Ernst Schirmer. Det er en langkirke i upusset tegl på granittsokkel. Strebepillarer og gavler er tekket med granitt. Taket er tekket med skifter og tårnet med kobberplater. Innvendig har den mursøyler og hvelvet tak.

Vestportal
Tårn
Vestprtal

Intriør og inventar
Det er orgegalleri innenfor inngangen, og kirkerommet er preget av teglsøyler og ribbehvelv. Korgulvet er hevet tre trinn over skipets gulv.

Kirken hadde opprinnelig en altertavle med et oppstandelsesbilde malt av Christen Brun. Den ble demontert i 1939 da alterpartiet ble omgjort og vinduer med glassmalerier (av Bernhard Greve) innsatt. I 1952 ble bildet overført til Askim kirke. Smaalenenes Avis meldte for noen år siden at det hang bortgjemt bak det egentlige alterbildet der. Det kan imidlertid se ut til at bildet er tilbakeført til Vestre Aker, for Kirkesøk avbilder det i oppslaget om kirken.

Prekestolen som brukes, ble tegnet Alexis de Chateauneuf og utført av snekkermester Trauzle i 1850. Den har fem nisjefigurer av Christopher Borch og stod i Domkirken til 1940 og kom ifølge kirkeleksikonet på plass i Vestre Aker i 1969. (Den tidligere prekestolen ses på bildet av altertavlen.)

Ifølge kirkeleksikonet har kirken en døpefont fra 1855 av sandstein. Denne er ifølge >byleksikonet plassert ved inngangen, og fonten som brukes, er av eik. To kirkeklokker fra det som nå er Olsen Nauen Klokkestøperi, er fra 1855. Det opprinnelige orgelet, fra Eriksen & Svendsen i 1861, ble ombygget av J.H. Jørgensen i 1955. Kirken har flere glassmalerier av Bernhard Greve. Foruten de nevnte vinduene bak alteret fra 1939 står han bak sidevinduer fra 1955. Kirken ble for øvrig malt innvendig i 1930 med farger bestemt av Domenico Erdmann. Den ble også bygget et nytt dåpssakristi. Kirken er senere restaurert i 1969, og det har vært oppussing i bl.a. 2009 og 2014.

Kirkegård og omgivelser
Utenfor kirken, på sørsiden, står statuen «Den gode hyrde» av Gustav Vigeland. Nord for kirken står en driftsbygning fra 1965, og på nordvestsiden står et menighetshus som ble oppført i 1983, tegnet av Arne Sæther.

Den gode hyrde
Jørgen Moe
Halfdan Egedius

Kirkegården sør for kirken ble innviet samtidig med kirken og er blitt utvidet flere ganger gjennom årene. Kulturpersonligheter som Jørgen Moe (som var prest her) og Halfdan Egedius er gravlagt her samt bl.a. en rekke akademikere. Prestegården er skildret hos Opplysningsvesenets fond.

Annet
Akkurat som ved en rekke andre kirker musiseres det også utenom selve gudstjenestene. Kirken er for eksempel tilholdssted for Vestre Aker kammerkor, som dirigeres av kirkens kantor, Karstein Sigurd Ærø.

Det ble utgitt jubileumsbøker i 1955 og 2005. Sognet ble slått sammen med Bakkehaugen og Majorstuen i 2015.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Østre Aker kirke

Østre Aker kirke

Bakgrunn
Østre Aker kirke hilser veifarende på E6 nordfra velkommen til Oslo der den kneiser på en høyde på Ulven, mellom Ulvensplitten og Strømsveien. Det er en flott beliggenhet, selv om kirken er blitt et offer for veiutviklingen i denne delen av byen. Kirkegården og de nære omgivelsene er visuelt idylliske, men trafikksuset høres alltid i bakgrunnen.

Kirkebygg<
Østre Aker kirke må sies å være et motstykke til Vestre Aker kirke. Aker kommune solgte Aker kirke (som vi kjenner som Gamle Aker kirke) til Christiania i 1852 (og den ble liggende i Christiania ved grensereguleringen i 1859). Aker trengte ny sognekirke og bygget det som nå kalles Vestre Aker kirke, tegnet av Heinrich Ernst Schirmer og innviet i 1855. I 1856 ble det besluttet å bygge Østre Aker kirke, mens sognet ble formelt delt i to først i 1861. Grunnstein ble nedlagt i 1857. Murmesterbrødrene Carl, Ferdinand og Albert Unger fikk i oppdrag å lage kirken mest mulig lik Vestre Aker. Riktignok må det ha kommet til visse detaljkrav underveis, og midtpartiet er bygget slik at det skulle være mulig å utvide til korskirke ved behov. Kirken ble innviet av biskopen den 5. september 1860, med prins Oscar til stede.

Sognet dekket til å begynne med enorme områder, som opplevde dramatisk folkeøkning i løpet av det drøye århundret som fulgte. Først i 1902 ble Grorud kirke oppført som første kirke i Groruddalen utenom Østre Aker, men deretter gikk det slag i slag med oppdeling og utskilling av kirkesogn etter som befolkningen i området økte.

Interiør og inventar
I begynnelsen hadde kirken 800 plasser, men dette er siden redusert til ca. 500 (ifølge Kirkesøk). Det er orgelgalleri innenfor inngangen. Søylene har et litt annet preg enn i Vestre Aker, men også her er det nygotikken som rår, med spissbuer og ribbehvelv. Korgulvet er hvet tre trinn over skipets gulv.

Mye av inventaret ble skaffet til veie gjennom gaver. Endel er kommet til gjennom årene. Døpefonten i sandstein er fra 1860, mens altertavlen, en kalvariegruppe i tre skåret av Torleif Sohlberg, er fra 1928. (Den opprinnelige altertavlen, malt av Christen Brun, ble flyttet til kirkens langside.) Prekestolen er til venstre for korbuen. Et rosevindu der Jesus velsigner de små barn, ble tegnet av Frøydis Haavardsholm og utført av G.A. Larsen i 1928. Det er plassert over alterpartiet.

Det foreligger motstridende opplysninger om orgelet. Ifølge fagtidsskriftet «Orgelspeilet» (samt Norsk orgelregister) er det bygget av Eriksen & Svendsen i 1860, mens boken «Oslos kirker» sier at det har 45 stemmer og ble bygget av J.H. Jørgensen (August Nielsen?) i 1876. Det kan se ut til at Jørgensen bygget om det gamle orgelet i 1952 (eller laget et mer eller mindre nytt med gjenbruk av noen stemmer), jf. orgelregisteret og denne jubileumsboken. Kirkeklokkene ble støpt av O. Olsen & Søn i 1859.

Det sies at kirken i begynnelsen var så kald om vinteren at folk skydde den. Det fantes bare to vedovner foran i kirken. Elektrisitet ble innlagt i 1925, og kirken fikk lysekroner i 1928. Rundt denne tiden ble det også utført betydelige oppussings- og utsmykkingsarbeider, som vi ser av det nevnte inventaret, og enkelte vinduer ble gjenmurt. Georg Greve og Helge Thiis var ansvarlige for planlegging av hhv. interiørutforming og utsmykning, og planen ble ferdigstilt til kirkens 75-årsjubileum i 1935. Ellers ser det ut til å være bårehus under kirken. Dette er formodentlig det som i litteraturen beskrives som kapell, innviet i 1958.

Kirkegård og omgivelser
På sørsiden av kirken er det en stor og velholdt kirkegård med løvtrær. Kirkegården brukes også for en rekke andre menigheter. Vest for kirken ble det i 1970 anlagt en minnelund for uidentifiserte graver med skulpturen Hvilende kvinne av Maria Vigeland. Det ligger en driftsbygning i bakken nedenfor kirkegården, mot Strømsveien.

Det er ellers menighetskontor og menighetshus — begge i rød tegl som kirken — på nordsiden av kirken. Like ved innkjørselen til kirkens parkeringsplass ligger prestegården, der det var et branntilløp i 2008.

Nyere tid
I 2012 overtok Grorud kirke som prostikirke etter Østre Aker i en omorganisering som bispedømmerådet vedtok i september, og i mars samme år anbefalte bispedømmetrådet at Østre Aker kirke utvikles som katedral- og kulturkirke med vekt på seremonier og kulturtiltak, idet det skinner igjennom at kirkens trafikkmessige beliggenhet gjør den problematisk for enkelte andre aktiviteter. Sognet er slått sammen med Haugerud. I 2015 var det brann i kirkegårdskontoret, og i 2016 ble en av fialene på spiret fjernet fordi den var løs.

Vestportal
Bårehus
Hvilende kvinne
Menighetshus

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Bekkelaget kirke

Bekkelaget kirke

Bekkelaget småkirkemenighet ble utskilt fra Nordstrand i 1913, og en kirkekomité ble nedsatt samme år. Prosessen trakk av forskjellige grunner i langdrag, men tomt ble inkjøpt i 1917, kirken ble tegnet av kommunearkitekt Harald Bødtker i 1920, grunnstein nedlagt i 1921 og kirken innviet den 27. mai 1923. Kirken ligger i Sandstuveien med flott utsikt over Oslofjorden.

Vi har å gjøre med en hvitkalket langkirke i pusset tegl. Den er nyromansk i stil og har tønnehvelv — i armert betong. Kirken føyer seg etter terrenget og har inngang i nord og kor og apsis i sør. Tårnet er plassert til side for nordgavlen. Har jeg forstått riktig, er det møtesaler på vestsiden av skipet, både i den delen som ser ut som et tverrskip, og mellom dette “tverrskipet” og tårnet. Selve kirken har 420 sitteplasser. Enevold Thømt har planlagt utsmykning og utstyr ned i minste detalj, slik at det fremstår som enhetlig og gjennomført.

Mot koret
Mot orgelgalleriet

Alterbildet er en freske som viser Kristi gjenkomst. Prekestolen står i korbuens venstrekant. Kirken fikk i 1986 et 21 stemmers orgel bygget av Robert Gustavsson Orgelbyggeri AB. Ellers står det ifølge «Oslos kirker» et Jørgensen-orgel fra 1932 som trenger restaurering, i et sidegalleri. I tårnet henger to kirkeklokker støpt hos det som nå kalles Olsen Nauen Klokkestøperi.

Bekkelaget urnelund, som omgir kirken, ble innviet i 1937 og er siden blitt utvidet. Muren på urnelunden ble rehabilitert i 2011. I 1958 ble en tyskerbrakke flyttet hit fra Frognerparken og brukt som driftsbygning. I 1970 ble det oppført et menighetshus i et hjørne av urnelunden. Menighetssenteret ble oppført i 2001, ifølge «Bygg uten grenser». I 2009 ble det meldt at urnelunden skulle stenges for uttak av nye graver. Ellers henviser Gravferdsetaten til Klemetsrud og Gamlebyen for vanlige begravelser.

Bekkelaget sogn ble slått sammen med Ormøy med virkning fra 1. januar 2016. De to sognene hadde allerede felles stab.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Tistedal kirke

Tistedal kirke

Bakgrunn
I Tistedalen øst for Halden sentrum hadde det vært trelastvirksomhet i et par århundrer, men det var særlig med industrialiseringen på 1800-tallet at folketallet begynte å øke, og på 1860-tallet ble det bygget kirke. Den ble tegnet av stadsingeniør Gustav Blom Kielland og oppført på en tomt som var husmannsplass under Veden gård, med murmester Gunder Johnsen som ansvarlig for murerarbeidet. Grunnstein ble nedlagt den 17. mai 1865, og kirken ble innviet allerede 3. desember samme år. I begynnelsen ble den titulert som kapell (anneks til Immanuelskirken i Halden), men den har hatt eget sogn siden 1987 og tituleres i dag som Tistedal kirke.

Kirkebygg
Vi har å gjøre med en langkirke i tegl med rundt 250 sitteplasser. Kirken har vesttårn, og koret i øst er polygonalt avsluttet og omgitt av sakristier. Det nordre sakristiet er opprinnelig, mens det søndre ble tilføyd ved en større restaurering i 1923-25. Senere er kirken pusset opp / rehabilitert i 1953, 1976, 2002-03 og 2010. I 2002-03 ble veggene i kirken sandblåst og pusset og malt på nytt, det ble gjort om på korpartiet, slik at det fremstår som større og mer åpent, og kirken fikk nytt orgel.

Interiør og inventar
Kirken har orgelgalleri i vest, og både koråpningen og vindusåpningene er rundbuet. Korgulvet er hevet tre trinn over skipets gulv. Det er glassmalerier (eller glassmosaikker) i vinduene både i skipet og i koret, visstnok utført (ihvertfall noen av dem) av firmaet G.A. Larsen. I koret var det opprinnelig tre rundbuede vinduer på sørveggen, men etter at søndre sakristi ble bygget, er det slike vinduer i de østvendte veggene, og altså med glassmosaikker.

I begynnelsen hadde ikke kirken altertavle, men det stod et krusifiks på alteret. Dette er muligens skåret av Brynjulf Bergslien. I 1902 ble det laget en rektangulær altertavle med rundbuet storfelt etter tegning av arkitekt Kielland som ramme for krusifikset. Denne er senere erstattet med en rikere utskåret tavle, og bildet ble malt av Laura Schultz 1925. Mens de fleste altertavler har motiver fra påsken, har den i Tistedal kirke et julemotiv. Her ser vi Jesusbarnet liggende i krybben med Maria og andre rundt omkring.

Prekestolen har fem fag med speilfyllinger. Døpefonten er åttekantet og kalkformet. Korpartiet fremstår som designmessig gjennomført.

Det ser ut til at kirken ble forært et 4 stemmers Olsen & Jørgensen-orgel i 1899. Dette ble i 1944 demontert og visstnok sendt til Mevik kapell, skjønt det sies i litteraturen om Øymark kirke at den har et Olsen & Jørgensen-orgel fra Tistedal med omtrent samme alder. Nytt Jørgensen-orgel ble i alle fall tatt i bruk julaften 1943. Det hadde 13 stemmer og ble montert av en tistedøl som var ansatt hos Jørgensen, og som dessuten var motstandsmann. Nærmere årtusenskiftet begynte dette orgelet å svikte, og nytt orgel fra Heinz Wilbrand (med to gjenbrukte stemmer) ble innviet 31. august 2003.

Kirken hadde bare én klokke til å begynne med. Den ble i 1918 (eller 1919, derom strides kildene) avløst at to klokker støpt av O. Olsen & Søn.

Kirkegård og omgivelser
Kirkegården strekker seg for det meste nordøstover fra kirken. Nordøst for kirken står et gravkapell i rød tegl som ble oppført i 1928 etter tegninger av byarkitekt Martin Enger. Det avløste et laftet bårehus som ble tatt ned og gjenoppført ved Asak kirke (men er revet siden). Kapellet ble brukt som interimskirke under kirkeoppussingen i 2002 og ble selv pusset opp i 2009.

Tistedal kirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Svinndal kirke

Svinndal kirke

Bakgrunn
Svinndal kirke var i middelalderen viet til erkeengelen Mikael, og Mikaels dag ble feiret lokalt helt til 1770. Kirken gikk da også under betegnelsen Michaelskirke helt til 1790. Etter reformasjonen var den anneks til Våler. Kirken står på grunn fra gården Ingulfstad, og eldste kjente kirke stod ca. 150 meter lenger nordøst, der det fortsatt er kirkegård. Det var en langkirke i tre med takrytter og våpenhus. Kirken brant ned i 1854, og ny kirke ble oppført i løpet av et par år.

Kirkebygg
Svinndal kirke er oppført av byggmester Hans Møller etter tegninger av Chr.H. Grosch. Det er en laftet langkirke med rektangulært skip, kvadratisk kor og sakristi (to rom) i forlengelsen samt vesttårn i bindingsverk med våpenhus i tårnfoten. Kirken ble innviet i 1856 og har ifølge kirkeleksikonet 300 sitteplasser.

Svinndal kirke

Interiør og inventar
Inne i kirken er det orgelgalleri i vest, og korets gulv er hevet to trinn i forhold til skipets. Det er en klokkerbenk på sørsiden i koret, mens døpefonten står på nordsiden ved en annen benk.

Den nygotiske altertavlen har et bilde malt i 1891 av Christen Brun i kopi etter Adolph Tidemands alterbilde av Jesu dåp i Trefoldighetskirken i Oslo. Prekestolen står ved skipets østvegg nær koråpningen og har oppgang gjennom korveggen. Døpefonten er laget av en uthulet trestokk og er åttekantet.

Et orgel fra 1865 ble i 1951 avløst av et orgel fra J.H. Jørgensen. Det sies at det ikke har fungert siden 1984, og innkjøp av nytt orgel planlegges. I tillegg finnes et mindre orgel — nærmest et kororgel — helt øst i skipet nord, for koråpningen. Det er bygget av Bruno Christensen i 1986 og har 6 stemmer (1 manual). De to kirkeklokkene er støpt av O. Olsen & Søn året før kirken ble innviet. Det finnes noe kirkesølv fra 1700-tallet.

Kirkegård og omgivelser
Området rundt selve kirken er for en park å regne. Kirkegården er på den andre siden av veien, der den gamle kirken stod. Den har blitt utvidet flere ganger. Nordvest for kirken står et bårehus.

Svinndal kirkegård

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Spjærøy kirke

Spjærøy kirke

Bakgrunn
Materialmessig minner Spjærøy kirke (på øya med samme navn i øygruppen Hvaler) mye om de natursteinkirkene som ble bygget like etter århundreskiftet, men det dreier seg faktisk om en Nordan-kirke. Den ble innviet den 24. juli 1891 og er dermed en av den gamle mesters siste kirker (tidligere titulert som kapell). Han døde året etter.

Kirkebygg
Det er en langkirke i granitt med vesttårn, rektangulært skip og polygonalt avsluttet kor omgitt av sakristier. Koret har samme mønehøyde som skipet, men er smalere. Granittveggene er upusset utvendig og pusset og hvitkalket innvendig (men upusset i våpenhuset etter siste oppussing). Kirken ble restaurert i 1941 etter en plan av Bernt Heiberg. Senere er den restaurert også i 1958 og i forbindelse med hundreårsjubileet i 1991. I 2009 ble kirken pusset opp innvendig og ominnredet etter fuktskader i veggene. Gjenåpning var 22. november.

Vestportal

Interiør og inventar
Interiøret var opprinnelig preget av mørkebrunt, men er i dag hovedsakelig blått, mørkeblått og hvitt. Kirken hadde opprinnelig et hvitt alterkors på mørk bunn. I 1941 fikk den en altertavle med et maleri av Jesus i Getsemane utført av Alfhild Børsum Johnsen. Denne ble fjernet i 1951, da koret fikk tre vinduer med glassmalerier etter tegninger av Rolf Klemetsrud og Ivar Johansen. Motivene er korslammet, oppstandelsen (i midtvinduet, som fungerer som altertavle) og pelikanen. Den gamle tavlen er overført til Asmaløy bedehus (på neste øy i retning Hvalertunnelen). Prekestolen har syv fag, hvorav fire har relieffer med evangelistsymboler skåret av Sverre Johnsen. Døpefonten i tre er kalkformet og åttekantet (unntatt fotplaten, som er kvadratisk). Johnsen har også skåret korskillevegg og dekorert den med duen, symbolet for Den hellige ånd samt laget nummertavler (for salmenumre). Orgelet har syv stemmer og er bygget av J.H. Jørgensen i 1965, og kirkeklokken er støpt av Anders Riise i Tønsberg i 1837. Et kirkeskip i form av en modell av skonnerten «Pax» henger i midtgangen, og kirken har lysglobe og prosesjonskors utført av Yngvar Grønvold i 1994.

Kirkegård og omgivelser
Kirkegården strekker seg nordover og sørvestover fra kirken. Sør for kirken står et bygg som ser ut til å være kombinert bårehus og servicebygg, også det i naturstein. Like ved siden av står et redskapshus. På kirkegården står et minnesmerke til havets ofre i krigs- og fredstid. Ved fotografering i april 2011 så det ut til at det nylig var utført vedlikeholdsarbeid ved kirken.

Kirkegård

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Onsøy kirke

Onsøy kirke
Bakgrunn
Onsøy var tidligere egen kommune, men ble innlemmet i Fredrikstad kommune i 1994. Det har vært kirke på stedet siden middelalderen, og navnet Kolberg (etter gården hvis grunn kirken ligger på) har også vært brukt. Middelaldersteinkirken ble kjøpt av H.J. Huitfeldt på auksjonen i 1723 og videresolgt flere ganger (til tider i form av andeler) før kommunen ble eneeier i 1867. Denne kirken — som er nærmere skildret i Norges kirker — ble revet i 1875. En prekestol fra gamlekirken er å finne på Norsk folkemuseum. Dagens kirke ble oppført i 1875–77 og innviet av biskopen den 24. oktober 1877. Den ligger på Kirkeberget, en høyde cirka trekvart mil nordvest for Fredrikstad by.

Onsøy kirke revet i 1875
Gamlekirken, som ble revet da den nye ble oppført. Ukjent fotograf, fra Wikimedia Commons.

Kirkebygg
Onsøy kirke er en nygotisk langkirke i pusset tegl, men vesttårnet (som er omgitt av trappehus) er av naturstein. Skipet er rektangulært og har to smale sideskip, og koret kan beskrives som polygonalt avsluttet eller som rett avsluttet med skrådde hjørner. Det er omgitt av sakristier. Arkitekt var Henrik Thrap-Meyer, og ansvarlig for byggingen var tømmermester E. Olsen i Fredrikstad og murmester M. Gundersen i Moss. Kirken har 650 sitteplasser.

Onsøy kirke

Interiør og inventar
Innvendig er konstruksjonsbærende deler av teglmuren uten puss, mens flatene imellom er pusset og malt, slik at man får en kontrastvirkning. Selv om det tilsynelatende dreier seg om en murkirke, er det to rader med tresøyler som bærer taket, og tre brukes også i enkelte andre konstruksjonsmessige og dekorative detaljer. Interiørfargene har variert noe gjennom kirkens historie, men ble stort sett tilbakeført på 1960-tallet under ledelse av Bjørn Ianke i samarbeid med Rikstantikvaren.

Kirkerom

Som mange kirker har Onsøy en kopi av Adolph Tidemands populære bilde Oppstandelsen fra Bragernes kirke som alterbilde. Onsøys bilde er utført av Christen Brun og innkjøpt i 1885. Prekestolen (med tre fag) sies å være skåret av en kraftig stokk, men har nærmest kvadratisk grunnflate. «Norges kirker» opplyser noe kryptisk at klokkerstolen fungerer som døpefont. Kirken har fire glassmalerier (1928) med evangelistmotiver etter tegninger av av Domenico Erdmann. Videre finnes det et epitafium over sogneprest A. F. C. Stabell, som døde i 1868.

Altertavle
Prekestol
Døpefont

Orgelet har 16 stemmer og ble bygget av J.H. Jørgensen i 1961. Det avløste da et 9 stemmers Rieger-orgel fra 1876. De to kirkeklokkene er overført fra den tidligere kirken. Den ene bærer årstallet 1730, og den andre ble støpt av Borger og Anders Riise i Tønsberg i 1824. Det har vært klaget over kvaliteten på ringingen etter at automatisk ringing ble installert i 1964, uten at undertegnede vet om noe er gjort med saken.

Orgel

Kirkegård og omgivelser
Kirkegården er utvidet en rekke ganger. Nord for kirken står et gravkapell i pusset tegl som ble tegnet av Oscar Sandlinen og oppført i 1936. Det ble pusset opp i 1994 og fikk da et fondbilde i glassmosaikk utført av Odd Skullerud. Kapellet har et 7 stemmers orgel fra Ryde og Berg fra 2003. På kirkegården er et monument til minne om lokale ofre for den annen verdenskrig. Ellers kan det nevnes at rikskansler Jens Bjelke er gravlagt her med sin familie. Opprinnelig hadde familien et eget gravkapell, men i 1822 ble kistene satt ned på kirkegården. Stedet ble påvist i 1994, og en bauta ble reist i 1996 nær kirkens sørvestre hjørne.

Gravkapell
Krigsminnesmerke

Prestegården ble lagt ut for salg i 2011. Etter mye om og men med konsesjonsnekt ser det i 2015 ut til at salget går sin gang.

Kilder og videre lesning:

  • Jens Christian Eldal og Jiri Havran: Kirker i Norge, bind 3: Med historiske forbilder. 1800-tallet (ARFO, 2002), s. 152–153
  • Sigrid og Håkon Christie: Norges kirker
  • Tore E. Thorkildsen: På kirkevei i domprostiet (TK-Publikasjon: Hvaler, 1994), s. 73–83
  • Alf Henry Rasmussen: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon (Vanebo forlag, 1993), s. 691
  • Kirkesøk



Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Larkollen kirke

Larkollen kirke

Larkollen kirke ble i sin tid bygget som bedehus for lokalt innsamlede midler og innviet den 10. november 1890. Huset fikk påbygget tårn, og det ble skjenket en klokke (støpt av O. Olsen & Søn) til det i 1908. Fra dette tidspunktet og til 1997 ble bygget titulert som Larkollen kapell. Kommunen overtok driftsutgiftene i 1967, og bygget er restaurert og pusset opp blant annet i 1984 og 2002.

Larkollen kirke er en langkirke i tre med rundt 150 sitteplasser. Kirken har vesttårn, og det er sakristi nord for det rett avsluttede koret. Benker ble avløst av stoler i 1999/2000, og inventaret som er i kirken i dag, har kommet til etterhvert, typisk i form av gaver. Alterbildet ble malt av Arnold Thornam i 1918. Bildet viser en badegjest og en fisker fra Larkollen sammen i bønn til Kristus. Det sies at koret var for lite og måtte bygges om i den anledning, og både altertavle og ombygging ble bekostet av konsul Anton B. Nilsen. Prekestolen er ifølge kirkeleksikonet laget i 1890 av Johannes Røer, som også skal være kirkens arkitekt. På vestgalleriet står et ti stemmers Jørgensen-orgel som i 1971 avløste et Sauer-orgel fra 1923. I kirken finnes et par billedvever av De hellige tre konger og Emmausvandrerne med Jesus, og kirkeskipet som henger under taket, er en bark laget av Nils Vitnæs.

Det er ikke kirkegård på stedet. Begravelser skjer ved Rygge kirkegård.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden