Nordberg kirke (Oslo)

Nordberg kirke

Bakgrunn
Nordberg menighet ble opprettet først i 1966, men var allerede i 1946 blitt utskilt som småkirkemenighet i Vestre Aker sogn. Det ble utlyst arkitektkonkurranse, og tegninger forelå i 1947. Likevel drøyde det med byggingen. Et ungdomshus stod klart i 1950 og utgjorde første del av det som ble kapellbygget. Resten av kapellet stod klart og ble innviet den 13. september 1953, etter tegninger av Kristen Bernhoff Evensen. Etter at kirken stod klar, er kapellet bygget om og brukt til ungdomsaktiviteter og barnehage.

Kirkebygg
Etter pengeinnsamlinger og mye om og men kom byggingen av selve kirken i gang, og bygget ble innviet av biskopen den 18. februar 1962. Arkitekter var Turid og Kristen Bernhoff Evensen, og byggematerialet er murstein og betong. Mest karakteristisk er vel det 32 meter høye tårnet. Kirken har drøyt 600 plasser. Kirkens historie er ellers fortalt på kirkens eget nettsted.

Interiør og inventar
Det var smått med penger til innredning i begynnelsen, og inventaret har kommet til etterhvert. Mest kjent er alterteppet Oppstandelsen av Kari-Bjørg Ile, som kom på plass i 1992. Prekestol og døpefont er utført etter arkitektenes tegninger, og det finnes to kirkeklokker fra Olsen Nauen. Inntil nylig brukte man et Jørgensen-orgel fra 1971, men i 2015 fikk kirken digitalorgel av typen Johannus Monarke Präludium. Det finnes en liten YouTube-video om det.

Kirken ble pusset opp fra sommeren 2010. Blant annet ble taktekkingen skiftet ut, og spiret ble firet ned og restaurert. Femtiårsjubileum for kirken ble feiret i februar 2012.

Kirkegård
Kirken har ikke egen kirkegård. Man benytter Grefsen kirkegård (eller urnegraver på Nordre gravlund).

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Markus kirke

Markus kirke

Bakgrunn, kirkebygg
Det er muligens baksiden av Markus kirke som vises på bildet her, for kirken har adresse Schwensens gate. Den ligger mellom denne og Ullevålsveien og har innganger fra begge sider. Vi har ikke med et frittstående kirkebygg å gjøre, men med en kirke som er integrert i et kvartal av bygninger, og som altså har fasader mot to gater.

Markus menighet ble utskilt fra Gamle Aker i 1917. Planer for bygget forelå i 1920, men bygging kom ikke i gang før i 1923. Kirken ble innviet den 1. april 1927. Arkitekt var Sverre Knudsen (som også har tegnet bl.a. Ålesund kirke), og kirken har 530 plasser. Den er bygget i tegl og har pusset fasade.

På grunn av bratt tomt var det nødvendig med spesielle planløsninger, og selve kirkerommet ligger en etasje opp fra gaten. Anlegget rommer også menighetshus, som ble fullført året etter kirken. Stilen beskrives gjerne som en mellomting mellom nybarokk og nyklassisisme.

Inventar
Arkitekten står også bak prekestol og døpefont. Altertavlen har oppstandelsesmotiv. Den er laget av Enevold Thømt, som også stod for dekorasjoner i koret. Orgelet, fra J.H. Jørgensen, er fra 1927 og ble restaurert i 1991. De to kirkeklokkene er fra Olsen Nauen.

Utvikling
Kirken feiret åttiårsjubileum i 2007. Det var en stund store problemer med puss som flasset av og stein som løsnet fra taket. I 2008 ble imidlertid tårnet pusset opp, og det kan se ut som i alle fall deler av fasaden er malt. I 2013 vedtok Bispedømmetrådet at sognene Domkirken, Trefoldighet, Markus, Gamle Aker og Lovisenberg skulle slås sammen og kalles Sentrum og St. Hanshaugen. Samtidig ble Markus kirke fristilt, og senere samme år ble det meldt at en pinsemenighet skulle leie kirkelokalet på Sankthanshaugen. Sognet er siden delt igjen mellom Oslo domkirke sogn og St. Hanshaugen.

Kirkegård
Det er ikke kirkegård på stedet. Gravplassetaten henviser til Nordre gravlund og Voksen kirkegård.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Manglerud kirke

Manglerud kirke

Bakgrunn
Manglerud kirke ligger like ved Manglerud T-banestasjon og Manglerud senter, ikke langt fra Ryenkrysset i Oslo. Menigheten ble formelt utskilt fra Østre Aker i 1959, men hadde nok fungert noen år før det, for i 1946 fikk de seg et tømret menighetshus etter å ha fått avslag på søknad om byggebidrag til kirke fra kommunen. Dette huset ble kirkeviet i 1953.

Kirkebygg
Kirken vi nå ser, ble planlagt og bygget som arbeidskirke, tegnet av Carl Corwin (som vi ellers kjenner fra bl.a. Bredtvet kirke og fra Mariakirken på Lillehammer). Den ble innviet den 8. desember 1963.

Kirken har et hovedbygg med bratt, skifertekket saltak som går nesten ned til bakken (nærmest naustformet) og en sidefløy med menighetssal, dåpssakristi, kontorer og ungdomsrom. Det høye klokketårnet er frittstående. Kirkerommet har ifølge Kirkesøk 310 plasser, menighetssalen sies i litteraturen å ha 200, og det er 50 plasser i et lite kapell.

Interiør og inventar
Korvinduet er 15 meter høyt og har glassmalerier av Sigurd Winge med tittelen Kristus — fra lidelse til seier. Dette fungerer som alterbilde. Døpefont, prekestol og lysarmatur er arkitektens verk, og det henger to tepper knyttet av Else Poulsson i koret. Kirken har et Jørgensen-orgel fra 1964 og tre kirkeklokker fra Olsen Nauen. Google har panoramabilder der man får et bedre inntrykk av kirkerommet.

Utvikling
Det var lenge meldt om problemer ved Manglerud kirke, blant annet betong som løsnet fra fasaden. Gravferdsetaten meldte i en årsberetning at arbeidet med rehabilitering kom i gang sommeren 2008 og var forventet ferdig sommeren 2009, men det tok litt lengre tid. Siden er imidlertid kirken pakket ut igjen. De siste par årene (2015–16) har kirkens tak vært utnyttet til plantedyrking som redningsaksjon for bier og humler.

Kirkegård
Det er ikke kirkegård her. Gravferdsetaten i Oslo kommune henviser til Klemetesrud og Alfaset samt urnegraver på Østre Aker kirkegård.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Klemetsrud kirke

Klemetsrud kirke

Kirkebygg
Klemetsrud kirke befinner seg i Oslos sørøstre utkant. Det er en hvitmalt langkirke i tre innviet den 3. september 1933. Arkitekter var Herman M. Backer og Einar Engelstad (som overtok etter Backers død), og byggmester var Martin Olsen. Kirken har 130 sitteplasser. Den er tradisjonell i formen, med en karakteristisk kuppel på tårnet.

Inventar
Prekestol og alter samt stolene i koret er skåret av Anthon Røvik. Alterbildet er malt av Olaf Willums, lærer ved Statens håndverks- og kunstindustriskole. Motivet er fra julenatten i stallen. Også døpefonten i tre er laget til åpningen. Orgelet har åtte stemmer og er fra J.H. Jørgensen fra 1933. Kirkeklokkene kommer fra Olsen Nauen Klokkestøperi.

Restaurering
Kirken ble restaurert i 1982, da tilbygg med menighetssal, kapell og bårehus (tegnet av Rolf Christian Krognes) ble åpnet. Her er det tre blyglassvinduer av Veslemøy Nystedt Stoltenberg. Kirken var ellers stengt for innvendig oppussing vinteren 2008–2009 og ble gjenåpnet påsken 2009.

Kirkegård
Arealer til kirkegård ble innkjøpt i 1933 (2 da) og 1970-årene (63 da). Likevel ble ikke kirkegården endelig innviet før i 1981. Kirkegården brukes også for en rekke andre menigheter og har egne områder for muslimer (tatt i bruk 1998) og for barn som døde i mors liv.

Nyere utvikling
Fra 1. januar 2016 er Klementsrud menighet slått sammen med Mortensrud og har kontorer ved sistnevnte kirke. Den planlagte Bjørndal kirke (enn så lenge en interimskirke i form av gatekapellet som tidligere stod ved siden av Domkirken) tilhører samme sogn. I 2018 meldte NRK at kirken skulle fristilles. Dette innebærer i så fall at den utgår som vanlig sognekirke.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Høybråten kirke

Høybråten kirke

Bakgrunn
Høybråten kirkegård ble anlagt i 1929 etter planer av herredsgartner i Aker, Karl Flod. Den kan med sine 120 dekar og rundt 6000 graver virke uforholdsmessig stor for den lille kirken og for Høybråten som område, men så dekker den også et langt større område, nemlig menighetene med kirker på Ellingsrud, Fossum, Furuset, Grorud, Høybråten, Romsås og Stovner. Høybråten kirke ble faktisk bygget som gravkapell i 1932, tegnet av Georg Greve, kommunearkitekten som vi kjenner fra en rekke andre kirker i Oslo. Byggeleder var H. Jørgensen, og kapellet ble innviet av biskopen den 30. juni 1932. Senere ble det ombygget til sognekirke da menigheten ble opprettet i 1966. I 2012 ble det vedtatt å slå menigheten sammen med Fossum og Stovner, men alle kirkene er fortsatt i bruk.

Kirkebygg
Kirken er oppført i pusset tegl og har skifertekket tak. Tårnet — eller rettere sagt takrytteren — er tekket med kobber. Kirken har ifølge Kirkesøk 168 sitteplasser. Innvendig er det orgelgalleri like innenfor inngangen, og koråpningen er rundbuet og koret omgitt av sakristier.

Inventar
Altertavlen er en mosaikk utført av Per Vigeland i 1955 som viser Jesus og barna. Den har et sitat fra Matt 18, 3. Prekestolen står til venstre for korbuen. Døpefonten (1957) er av stein. Kirken har et 13 stemmers Jørgensen-orgel fra 1974, og de to kirkeklokkene kommer fra Olsen Nauen. Kirkesøk har enkelte interiørbilder, i likhet med dette nettstedet.

Kirkegård
Kirkegården har egne gravfelt for muslimer. På kirkegården står ellers en skulpturen Hjort (1963) av Ørnulf Bast, og det finnes et krigsminnesmerke av Dagfinn Hermansen avduket i 1947.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Hasle kirke

Hasle kirke

Bakgrunn
Hasle kirke ligger på Keyserløkka, like ved Lille Tøyen hageby. Hasle ble utskilt fra Østre Aker som småkirkemenighet i 1954 og fikk fullverdig sognestatus i 1974. I 1954 innredet man 2. etasje i en boligblokk (Grenseveien 39, ved hjørnet mot Einars vei) som interimskirke i påvente av den permanente kirken.

Kirkebygg
Kirken er tegnet av Harald Hille og ble innviet av biskopen den 11. desember 1960. Det er en arbeidskirke i gul tegl. Den ble delvis finansiert med midler betalt for Piperviken og Vaterland småkirker, som ble revet i forbindelse med sanering av de respektive områdene. Også noe inventar er overtatt fra disse, deriblant to kirkeklokker fra Piperviken småkirke. De henger i et eget tårn. Kirkens orientering av fra nordøst til sørvest. Selve kirkerommet har plass til rundt 270 personer, og det er en tilstøtende menighetssal. I tillegg rommer bygget kjøkken, kirkestue, møterom, kontorer og to hybler samt tilfluktsrom. Det er et lite sakristi i nærheten av orgelet.

Inventar
Opprinnelig stod det et trekors mot veggen bak alteret. I 1998 fikk kirken et alterbilde i form av en billedvev laget av Kari-Bjørg Ile med tittelen «Meg er gitt all makt i himmel og på jord». På vestveggen i menighetssalen henger dessuten alterbildet fra Pipervikskirken. Det er en kopi av Carl Blochs kjente bilde Christus Consolator, som er kopiert til flere norske kirker (for eksempel av Christen Brun til Tangen kirke i Hedmark).

Det finnes ellers glassvinduer mot nordvest tegnet av Torvald Moseid og utført av glassmester G.A. Larsen. Orgelet kommer fra J.H. Jørgensen. Det har 14 stemmer og ble tatt i bruk en måneds tid etter at kirken var innviet.

Diverse
En koreansk kristen menighet leier en sal i underetasjen til gudstjenester.

Ved førtiårsjubileet i 2000 ble det utgitt jubileumsbok. I desember 2010 ble det feiret femtiårsjubileum med arkitekten til stede. Kirken var stengt for rehabilitering i nesten to år før den gjenåpnet høsten 2020. I oppussingsperioden benyttet man Sinsen kirke og Villa Solhaug.

Kirkegård
Kirken har ikke kirkegård. I stedet brukes Østre Aker kirkegård.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Sankt Dominikus kirke (Oslo)

St. Dominikus kirke

Sankt Dominikus kloster og kirke på Majorstuen i Oslo er naturligvis tilholdssted for dominikanere. Fra 1200-tallet og frem til reformasjonen hadde det vært dominikanere i Olavsklosteret i det som nå er Gamlebyen, men deretter skulle det gå lang tid før denne munkeordenen igjen var aktiv i landets hovedstad.

Klosteret ble grunnlagt i 1921 og holdt opprinnelig til i en løkkegård, som kirken ble bygget inntil. Så ble det bygget ny klosterbygning på 1960- og 1970-tallet.

St. Dominikus kirke

Selve kirken ble delvis finansiert av Sigrid Undset. Den ble tegnet av Harald Sund og innviet den 2. oktober 1927, og det dreier seg om en nyromansk kirke i pusset tegl. Tårnet er plassert til høyre for inngangen i Neuberggaten. Koret ble ombygget i 1967 (ved Esten Dal) og 1989, og kirken har ca. 200 plasser. Den sorterer ifølge Katolsk.no under St. Olav domkirkes menighet.

Kirken ble utsmykket med fresker av Alin-Marie Couturier i 1928. Samme mann laget i 1952 tre glassmalerier i korets fondvegg som forestiller de tre mennene som gjestet Abraham i Mamre lund (1 Mos 18). Korsveien ble laget av Maxime Adam-Tessier i 1964, og glassmaleriet i våpenhuset ble laget av Grete Refsum i 1986.

Orgelet er opprinnelig fra 1927, fra E.A. Roethinger i Strasbourg. Det ble restaurert av firmaet J.H. Jørgensen i 1980 og ombygget til 22 stemmer i 1990 av Thore Rømseth og Jan Spigseth. Klokken i tårnet er støpt hos Georges Paccard i Annecy.

Kilder og videre lesning

St. Dominikus kloster
Klosterdelen av anlegget i 1959. Fra Oslo Museums samling på Wikimedia Commons.

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Bøler kirke

Bøler kirke

Bakgrunn
Bøler kirke er i skrivende stund Oslos nyeste sognekirke (idet Bjørndal kirke “bare” er interimskirke). Dagens kirke ble innviet den 28. august 2011 etter at den gamle kirken ble revet høsten 2009. La oss ta en titt på begge to.

Interimskirke i femti år
Den gamle kirken ble tegnet av Harald Hille og Odd Østbye og oppført til en landbruksutstilling på Ekeberg i 1959. Etter utstillingen ble den flyttet til Bøler og innviet den 11. september 1960. Kirken var tenkt brukt som interimskirke, altså som midlertidig kirke i påvente av at ny, permanent kirke ble oppført, men den ble stående i nesten femti år. Interimskirken ble oppført helt sør på tomten, og tanken var at den nye kirken skulle oppføres på stasplassen lenger opp.

Interimskirken var en trekirke der selve kirkerommet hadde vifteform og bygget som sådan var trekantet, om jeg har forstått rett. Den hadde 250 plasser, men kunne ved behov utvides til 350/400 ved at man åpnet opp mellom kirkeskipet og menighetssalen. Vi snakker altså om en slags arbeidskirke. Utenfor kirken stod en støpul (klokketårn) reist av tømmerstokker fra Land, og i den hang en kirkeklokke fra O. Olsen & Søn som var overført fra Vaterland småkirke, som ble revet i 1959 i forbindelse med sanering og T-baneutbygging. Også kirkesølvet ble overtatt fra Vaterlandskirken. Orgelet var overtatt fra Piperviken småkirke, men viste seg ganske snart å ikke være særlig tess, og i 1975 fikk kirken et August Nielsen-orgel som var bygget til Tjølling kirke i 1874. Et alterbilde i form av et brodert teppe med trekors foran, utført av Torvald Moseid, kom til i 1978.

Wikipedia vet å fortelle at kirkens første sogneprest var Leif Martinsen, far til Knut Vollebæk, og at det har vært flere asylanter i kirken. OBOS-bladet (desember 2010) har reportasjer fra siste gudstjeneste i kirken og fra rivingen i september 2009. Det fortelles at muggsoppen virvlet opp fra de gamle plankene da kirken ble revet. Rivingen er også skildret i Nordstrands blad. I anleggsperioden ble den store salen i Bøler samfunnshus brukt som interimskirke.

Dagens kirke
Det var åpen arkitektkonkurranse om den nye kirken med frist 11. oktober 2004. Vinner var arkitektkontoret Hansen/Bjørndal (navn etter Helge Hansen og Jostein Bjørndal). Kirkebygget er et sammensatt kompleks med en rekke forskjellige funksjoner, og arkitektene berømmes i pressen for å utnytte plassen godt uten at resultatet er overlesset. Bemerkelsesverdig nok er selve kirkesalen plassert nederst på tomten, akkurat som interimskirken, men det er bygget opp et platå som hever kirkerommet noe over det omkringliggende landskapet. Gravkapellet, derimot, er delvis nedgravet. Helt i nord er et lite kapell, så følger blant annet konfirmantsal og menighetssal på vei mot selve det rektangulære kirkerommet. Smale bygningskropper med underordnede funksjoner er plassert på øst- og vestsiden av hovedrommene og binder det hele sammen. Mot General Ruges vei (med en god del trafikk samt T-bane parallelt) er et langt smalt bygg som skjermer resten av anlegget. Det konkrete innholdet er skildret i dette oppslaget. Ifølge sjette bind av «Kirker i Norge» har kirken 350 + 200 sitteplasser. Mye av bygningskroppen er forblendet med kolumbastein.

Allerede før innvielsen hadde arbeidet med utsmykningen avfødt en liten språkstrid. På veggen ute i foajeen over inngangsdøren til kirkerommet er et 19 kvadratmeter stort utsmykningsfelt som etterligner en illuminert bokside. Det er laget av Barbro Raen Thomassen og har tittelen «Barnet». Teksten er sammensatt av fem forskjellige bibelvers (Joh 4, 14, Luk 9, 48, Gal 3, 27, 1 Joh 4, 7 og Luk 1, 78).

Lars Ernst Hole har formgitt mye av interiør og inventar. Det gjelder benker, alter, kneleskamler, døpefont, prekestol og lysboks.

Alterbildet er et glassarbeid med tittelen «Kransen» utført av Thomas Hestvold. Det måler 13 meter ganger 80 cm og viser en blå tornekrone eller tornekrans på en bakgrunn med seks felt der det er hentet bilder fra Google Earth av viktige steder i Jesu liv: Betlehem, Nasaret, Kanaan, Kapernaum, Getsemane og Golgata.

Betongarbeidene i kirken er ved Benedikte Thallaug Wedset. Det dreier seg om slipte gulv, alterpodium, sidealter og barnekapell.

Før innvielsen skrev pressen at kirken skulle utsmykkes med glassmalerier fra 1800-tallet som har stått i Gamle Aker kirke. Undertegnede har ikke funnet igjen dette i skildringene og bildene fra kirken, og har ikke hatt anledning til å undersøke saken selv. Det kan jo tenkes at planene ble skrinlagt underveis. Derimot skildrer kirkens nettsted annen glasskunst i kirken, og det er en side med henvisninger til nettsteder som har bilder. De aller flotteste interiørbildene har imidlertid Google.

Landskapet og vegetasjonen rundt kirken er formgitt av landskapsarkitektfirmaet Trifolia. Arbeidet med det er skildret på kirkens nettsted.

Bøler kirke ble nominert til Oslo kommunes arkitekturpris for 2012 (se katalog).

Kirkegård
Det er ikke kirkegård her. Gravferdsetaten henviser til Klemetsrud kirkegård, Alfaset gravlund og urnegraver på Østre Aker kirkegård.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Bygdøy kirke

Bygdøy kirke

Bygdø kapell ble oppført på kongsgårdens grunn sommeren 1876 og innviet den 30. oktober samme år. Byggingen skjedde på initiativ fra konsul Thorleif Schjelderup, som også finansierte byggingen, da avstanden til Vestre Aker kirke ble opplevd som for lang i en tid da transport foregikk med hest og kjerre. Kapellet brant i 1958, og det tok noen år før man fikk bygget ny kirke på samme sted. I mellomtiden brukte menigheten villaen Fredriksborg i Fredriksborgveien 18 som interimskirke. Der er det nå menighetshus. Bygdøy kirke ble tegnet av Finn Bryn og innviet den 26. mai 1968. Først i 1984 ble Bygdøy eget sogn, utskilt fra Ullern.

Kirken ligger på en kolle like ved Bygdøy skole. Bygget er av hvitmalt betong og har stort skråtak og en frittstående støpul (klokketårn) med to kirkeklokker fra Olsen Nauen. Antallet sitteplasser er ca. 200. Bygget inneholder også sakristi, dåpsrom, kirkestue og kjøkken i kjelleren.

Alterbildet er en glassmosaikk med metall og gullbelagte felt av Veslemøy Nystedt Stoltenberg fra 1995. Opprinnelig stod det et stort messingkors med innlagte turkise emaljebiter her. Det er siden flyttet til sideveggen. Prekestol og døpefont er tegnet av arkitekten. Kirken har et 15 stemmers orgel fra J.H. Jørgensen som i boken «Oslos kirker» og i Oslo byleksikon dateres til 1977, men som ifølge Norsk orgelregister og kirkeleksikonet er fra 1968. I vest har kirken kobberdører med relieffer av Ørnulf Bast.

Bygdøy menighet har felles administrasjon med Frogner menighet.

Det er ikke kirkegård her. Gravferdsetaten i Oslo kommune henviser til Vestre gravlund og Voksen kirkegård.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Ris kirke

Ris kirke

Bakgrunn
Ris kirke kan vel i likhet med Ullern sies å være en pen og påkostet vestkankirke, utsmykket ved hjelp av rike gavebidrag. Planleggingen og byggingen trakk imidlertid i langdrag. Forhandlinger var visstnok i gang allerede i 1908, men først i 1921 vedtok Vestre Aker sognestyre å bygge kirke på Ris etter planer av brødrene Carl og Jørgen Berner, som vant en arkitektkonkurranse samme år. Likevel ble saken komplisert av krav om kirkebygg også øst i sognet, som senere resulterte i Grefsen kirke. Grunnstein for Ris ble nedlagt først i 1928, og kirken ble innviet den 12. juni 1932. Sognet ble formelt opprettet i 1937.

Kirkebygg
Kirken er en langkirke i betong med fasader av rappet tegl og saltak med skifer samt et høyt tårn med pyramidetak til side for kirkeskipet. Stilen må vel sies å være nyromansk. Orienteringen er nord–sør (eller nord-nordøst til sør-sørvest) pga. tomten. Hovedinngangen er under tårnet, men det er også en vestinngang. Oppå tårnet er det en skulptur av Sankt Olav som dreper en drage (utført av Arthur Gustavson etter tegninger av Carl Berner). Antallet sitteplasser var opprinnelig 800, men er senere redusert til 500. Ved siden av hovedinngangen er et utbygg med sidekapell.

Interiør og inventar
Inne i kirken er det orgelgalleri innenfor inngangen, og korets gulv er hevet tre trinn over skipets gulv. Koret åpner seg mot skipet i sin fulle bredde og er apsidalt avsluttet. Det henger et krusifiks (av Sigri Welhaven) over korbuen, og korvinduene har glassmalerier. Midtvinduets bilde er laget av Per Vigeland (hvis fars mausoleum er like i nærheten) i 1954 og fremstiller Kristi gjenkomst. Også de andre korvinduene har glassmalerier.

Koret
Koret på et Mittet-postkort, trolig fra sent 1930-tall, før Vigelands glassmalerier kom på plass. Fra Oslo Museums samling i Digitalt museum.

Kirkens altertavle er malt av Hugo Lous Mohr og har fem felt som fremstiller Jesu fødsel og dåp, lysbringeren, korsfestelsen og oppstandelsen. Altertavlen har også forgylte statuetter av de fire evangelistene, utført av Arthur Gustavson.

Kirken hadde et Jørgensen-orgel, men i 2007 ble det samlet inn penger til nytt orgel. Det førte til konflikt med Riksantikvaren, som midlertidig fredet hele kirken. Konflikten ble løst samme år, idet man ble enige om at fasaden beholdes, mens orgelet får ny instrumentdel. Nytt orgel fra Ryde og Berg ble installert i 2010 og ble innviet den 30. januar 2011. Våren 2011 ble det holdt en rekke konserter for å feire det nye orgelet.

Tårnet har tre kirkeklokker fra Olsen Nauen Klokkestøperi. Den største veier 1746 kg og var i sin tid den største klokken som var støpt i Norge. Undersøkt litteratur sier intet om døpefonten eller prekestolen.

Kirkegård og omgivelser
Det er urnelund her. For andre begravelser henviser Gravferdsetaten til Voksen kirkegård. Det er ellers et minnesmerke over falne under den annen verdenskrig på kirkegården (utformet av Per Palle Storm), og det er navneliste på kirkeveggen. Dessuten er det et minnesmerke over personer som er blitt ofre for lobotomi og andre overgrep ved norske sykehus og institusjoner. Menighetshuset (arkitekt: Einar Dahle) er i retning Holmenkollbanen.

Utvikling
Det ble allerede i 2004 meldt om problemer med taket her, faktisk i så stor grad at det var vanskelig å finne feste til de nederst taksteinene. Da undertegnede tok bildene her i oktober 2009, var det fortsatt stillaser utenfor kirken, så det er tydelig at arbeid fortsatt pågikk.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden