Stikkord: Josef Hilmar Jørgensen

Snarum kirke

Snarum kirke

Bakgrunn
Snarum kirke i Modum ligger langs Lofthusveien, en parallelvei til fylkesvei 280, og ser ut til å være tredje kirke på stedet.

Stavkirken (middelalderen til 1702)
Stavkirken ble oppført på prestegårdens grunn (gnr. 159). Sognet er hos Jens Nilssøn (1595) omtalt som anneks til Modum, altså Heggen. Stavkirken ble etterhvert i minste laget, og den ble utvidet til korskirke med laftede tverrskip i 1663. Av en besiktigelsesrapport fra 1689 fremgår det at kirken hadde svalganger — også rundt den laftede delen. Fra stavkirken er bevart en katekismetavle fra 1598. En døpefont skal være å finne i Drammens museum (nr. 3008).

Katekismetavle fra Snarum
Katekismetavle (1598) fra Snarum stavkirke på utstilling i Drammens museum

Tømmerkirken (1702–1869)
I 1702 ble stavkirken avløst av en laftet korskirke som ble kalt Vor Frelsers kirke. Veggplanker fra stavkirken skal ha blitt gjenbrukt i gulvet. Kirken ser ut til å ha hatt fire like lange korsarmer og sentratårn med spir og fire små fialer. Det var våpenhus i vest og sakristi i øst, og ved inngangen til våpenhuset ble stavkirkeportalen satt opp. Denne skal etter at kirken ble revet, ha blitt sendt til Oldsaksamlingen, men det har vært forvekslinger, og undertegnede er ikke helt sikker på hvilken portal der som faktisk er fra Snarum. Den «predickestoll» som Nilssøn omtaler i forbindelse med Heggen kirke — en renessanseprekestol fra slutten av 1500-tallet — ble i 1702 overlatt til Snarum, siden Heggen da fikk ny prekestol. Ifølge «Norges kirker» finnes det rester i form av fire fag i dagens Snarum kirke og fire i Modum bygdesamling (formodentlig menes Blaafarveværket). Denne kirken ble stående en stund (visstnok noen år) etter at dagens kirke var ferdig, og de to kirkene ble tegnet av J.N. Prahm i 1869.

Gudstjeneste i gamle Snarum kirke
Gudstjeneste i gamle Snarum kirke fra 1702. Illustrasjon fra Nordiske Billeder (København, 1870), fjerde bind. Fra Wikimedia Commons.

Dagens murkirke (fra 1869)
Dagens kirke er en nygotisk langkirke i tegl som ble tegnet av Georg Bull og innviet den 21. oktober 1869. Kirken står sør for Lofthusveien, mens kirkegården, der de tidligere skirkene stod, er nord for veien. Skipet er rekatangulært og koret tilnærmet kvadratisk. Det er sakristi på nordsiden av koret og dåpsventerom (fra 1969) i korets forlengelse. Kirken har vesttårn med våpenhus i tårnfoten. Orienteringen er omtrent fra vest-nordvest til øst-sørøst. Ifølge fellesrådet har kirkerommet rundt 230 sitteplasser.

Snarum kirke
Snarum kirke
Snarum kirke

Interiør og inventar
Inne i kirken er murveggene pusset og hvitmalt, og det er orgelgalleri i vest. Alterbildet er malt av Eilif Peterssen og viser Jesus i Getsemane. Det har nygotisk omramming og en henvisning til Luk 22, 42: «Skje ikke min vilje, men din!» På korets nordvegg henger en katekismetavle som muligens er fra 1500-tallet, og i korets sørvindu er et glassmaleri av oppstandelsen utført av Borgar Hauglid. På skipets østvegg sør for korbuen er et maleri fra 1973 signert G. J. Hurum som gjerne kalles «Kristus i skyen» (i likhet med alterbildet i Tyristrand kirke, skjønt motivene er forskjellige).

Prekestolen (på nordsiden av korbuen) har oppgang gjennom muren fra sakristiet. Stolen har fire hele og to halve fag. Døpefonten (i tre) er åttekantet og har lav kum.

Orgelet (med 5 stemmer) rapporteres å være fra Olsen & Jørgensen fra 1900. Vi må vel anta at det har vært reparert et par ganger siden den tid. De to kirkeklokkene er fra Ole Olsen & Søn, forært av utflyttede snaringer i Amerika i 1928.

Kirkegård og omgivelser
Kirkegården er altså over veien fra kirken. På den står et gravkapell fra 1925, og ved parkeringsplassen øst for kirken er et redskapshus. Den tidligere prestegården ligger like nordvest for kirken, men er solgt til private.

Gravkapell
Gravkapell

Det kan legges til at det fra 2002 opereres med bare ett sogn i hele Modum, med samme område som fellesrådet og kommunen.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Strømsgodset kirke

Strømsgodset kirke

Planer for Strømsgodset kirke ble fremlagt i 1842. Kirken ble tegnet av Chr.H. Grosch, som på den tiden arbeidet med restaurering/ombygging av Bragernes og Strømsø kirker. Strømsgodset sogn ble utskilt fra nettopp Strømsø og lagt under Skoger prestegjeld (og ble eget prestegjeld i 1938). Administrativt ble Strømsgodset eget formannskapsdistrikt (kommune) utskilt fra Bragernes i 1838 og ble innlemmet i Skoger i 1843. Byggingen begynte på nyåret i 1843, og kirken ble innviet den 17. desember samme år. Den ligger på Sundhaugen, sør for Drammenselva, på grunn fra gården Strøm. Den var hovedgård i et godskompleks med navnet Strømsgodset, og eieren var ordfører og formann i kirkekomiteen.

Kirkebygget
Strømsgodset kirke er en langkirke i tre med vesttårn, og i øst har den et sakristitilbygg fra 1880-årene (med prestesakristi og dåpsventerom) som senere har fått bislag med pulttak i nord og sør. Kirken har panel både utvendig og innvendig. Den ble pusset opp til hundreårsjubileet i 1943 under ledelse av Wilhelm Karlsson og Carsten Lien, og kirken ble malt på nytt i 1968 i samråd med Odd Helland hos Riksantikvaren. Utvendig rehabilitering ble gjennomført fra 2006.

Tårnfoten har våpenhus med trapp til tårnet og galleriene. Det er gallerier i vest og langs nord- og sørveggene frem til korskillet. Under galleriene er det korskranke med balustrade (nåværende fra 1943), og korgulvet er tre trinn høyere enn skipets gulv.

Inventar
Et tidligere alterbilde som viste himmelfarten, ble overtatt fra Bragernes kirke og er nå å finne i Drammens museum. Bildet som nå brukes i den nygotiske altertavlen, ble malt av Axel Ender i 1894 og viser kvinnene ved graven. Motivet er som i bl.a. Kampen kirke og Molde domkirke (ved samme maler). På predellaen står det: «Han er oppstanden» (jf. f.eks. Matt 28, 6).

Den nåværende prekestolen er fra 1943 og ble tegnet av Wilhelm Karlsson og utført av snekker Kleven, mens fargevalget er ved Carsten Lien. Stolen har åttekantet grunnflate og seks fag med et slags buemøsnter i fyllingene. Den står til venstre (nord) i koråpningen og har oppgang fra koret.

Døpefonten sies også å være fra 1943, skjønt Norges kirker er vagere i tidsangivelsen. Igjen er det åttekantform, og rundt skaftet (under kummen) står fire engler.

Et August Nielsen-orgel ble i sin tid (1952?) erstattet med et elektrisk orgel, ifølge «Norges kirker» (skjønt det kan tolkes annerledes). Dagens orgel har 19 stemmer og ble bygget av Ryde og Berg og innviet den 28. august 2005. Kirken har også et Schimmel-piano fra 1980.

De to kirkeklokkene er på alder med kirken og ble støpt Nils Knudsen Dahl.

Kirkegård og omgivelser
Kirkegården er på den andre (vestre) siden av Sundhauggata og omfatter ca. 16 mål. På den står et gravkapell fra 1905 med 140 sitteplasser, og vest for det igjen faller landskapet. På kirkegården er en minnebauta over Per Sivle, som er begravet her, og det skal finnes et minnesmerke over lokale ofre for den 2. verdenskrig.

Rett sør for kirken og kirkegården går jernbanen gjennom en skjæring i landskapet med (i dag) gangbro over. Drammen stasjon er på østsiden og de store verkstedanleggene på Sundland på vestsiden.

Strømsgodset kirke
Strømsgodset kirke
Gravkapell
Kirkegård
Minnebauta over Per Sivle
Kirkegård

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Strømsø kirke

Strømsø kirke

Bakgrunn
Drammen by er delt i to av Drammenselva i svært konkret, fysisk forstand. Men mens de to sidene i dag er forbundet med et utall broer, var det ingen bro i gamle dager De to ladestedene Strømsø og Bragernes vokste frem på hver sin side av elven før Drammen by ble grunnlagt i 1811 og fikk en bro året etter (avgiftsbelagt i begynnelsen). Mens Bragernes-siden var orientert mot Christiania, var Strømsø-siden orientert mot Tønsberg.

Strømsø kirke — eller Hellige Kors kirke, som den en gang ble kalt — er altså hovedkirken for området på sørsiden av elven. Den er så vidt man vet, stedets første. Det er mulig at Skoger (gamle) kirke ble brukt opprinnelig, og Bragernes-siden fikk kirke i 1628. Problemer med å krysse elven gjorde at man søkte om tillatelse til å oppføre egen kirke i 1664. Arbeidet begynte året etter, ledet av byggmestrene Erik Pedersen og Torger Hansen samt snekkermester Anders Paaske. Kirken ble innviet av Hans Rosing den 6. mai 1667. Kirken ble opprinnelig bekostet av handelsstanden på Strømsø, som også sørget for driften (som dessuten ble finansiert med betaling for stoler og graver). Kommunen overtok i 1856. Strømsø var opprinnelig anneks til Bragernes, men ble eget prestegjeld i 1843.

Strømsø kirke
Strømsø kirke
Strømsø kirke

Kirkebygget
Strømsø kirke er en laftet korskirke med takrytter over krysset. Den har ca. 920 plasser. Kirken ruver kanskje ikke så voldsomt i landskapet, men korsarmene er faktisk rundt 15 meter brede (de varierer litt), så stokkene er skjøtet, og kirken er laftet også i gavlene. Det er kor i østre korsarm og sakristi øst for dette igjen (fra en ombygging i 1839–43; det har et par forgjengere). Søndre, vestre og nordre korsarm har portaler — med hovedportalen i nord. Kirken ble avstivet med strekkfisker i 1682. Først i 1702 fikk den fikk ytre bordkledning, som ble tjæret, og ved samme anledning ble innerveggene skavet og malt.

Interiør
Opprinnelig var kirkerommet preget av barokken, slik man kan forvente fra den tiden, men i 1839–43 ble interiøret en god del endret etter planer av Chr.H. Grosch. En rekke detaljer er omtalt i Norges kirker, men vi skal nøye oss med å konstatere at bæresøylene ble kledd inn med bord, og at fargene ble endret. Innvendig fremstår kirken nå som en empirekirke. Den har tre gallerier.

Interiør
Gammelt interiørbilde. Foto: C. Christensen Thomhav, fra Riksantikvarens Kulturminnebilder.

Inventar
Alteret med altertavlen er fra 1840-tallet, men det opprinnelige alterbildet er beholdt. Det ble malt av Karel van Mander i 1667 og viser nattverden. (Den opprinnelige rammen ble snekret av Anders Paaske, og det antas at Christopher Ridder gjorde bilthuggerarbeidet. Den nåværende rammen er utført etter tegninger av professor G.F. Hetsch i København.)

Den opprinnelige prekestolen skal ha blitt laget i Nederland, og den hadde en himling som det er bevart en due og en akantuskrans fra. Dagens prekestol ble utført i 1844 etter tegninger av Grosch. Døpefonten bærer årstallet 1683. Den er av forgylt bronse. En åttekantet kum bæres av en Johannes-figur på en åttekantet fot. Fonten har vært tilskrevet Christopher Ridder, men den er støpt i flere deler, og det antydes i «Norges kirker» at Johannes-figuren har tysk eller nederlandsk opphav.

Kirken har hatt flere orgler opp gjennom årene. Det sies i «Kirker i Norge» at det nåværende er fra 1967, men ifølge andre kilder ble et Jørgensen-orgel fra 1941 reparert i 1984, og et nytt Mühleisen–orgel ble innviet den 18. september 2011.

Hang klokkene opprinnelig i en støpul? Det sies så i «Kirker i Norge», mens «Norges kirker» sier at det er mulig at klokkene ble hengt i en støpul før takrytteren var ferdig. Denne skal så ha blitt reparert i 1688. Dagens takrytter er fra 1694, et tall som gjenfinnes på vindfløyen. De to kirkeklokkene ble støpt av O. Olsen & Søn i 1900 og 1930, og en av de tre opprinnelige klokkene er bevart på Drammens museum. Strømsø kirke har gammelt kirkesølv og mye annet interessant inventar, som den interesserte kan lese om i kildene.

Kirkegård og omgivelser
Kirkegården ble innviet i 1665. En rekke gravkamre i hvelv under kirkegulvet ser ut til å finnes fortsatt. (Dette var vanlig før, men i mange tilfeller ellers er de avskaffet.) Kirkegården har en rekke interessante gamle gravminner for den kulturhistorisk interesserte. Et bårehus ble oppført i 1748, men måtte vike for et nytt i 1778. Sørøst på kirkegården er et gravkapell som er blitt ombygget etter forslag fra Asmund Gulden. Det er menighetshus på den andre siden av Knoffs gate (oppkalt etter tollforvalter Daniel Knoff, som administrerte pengeinnsamlingen til bygging av kirken og var Strømsøs første kirkeverge). Kirkegården, som omfatter ca. 16 mål, er relativt full og har ingen utvidelsesmuligheter. Det ble satt opp støyskjerm rundt kirkegården for få år siden.

Krigsminnesmerke
Gravkapell
Menighetshus

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Sylling kirke

Sylling kirke

Bakgrunn
Sylling kirke ligger helt øverst i Lierdalen, nær enden av Holsfjorden, på den morenen som demmer opp for fjorden. Den avløste en middelaldersteinkirke som var viet til den hellige Margareta og ble revet i 1851. Dagens kirke ble oppført på samme kirketomt og med noe gjenbruk av stein. Det antas dessuten at en runestein som var å finne i den gamle kirken, og som forsvant i 1851 under byggearbeidet, er blitt innlemmet i muren. Planer for kirken ble utarbeidet av Chr.H. Malling, og Johan Henrik Nebelong foreslo visse endringer i sin konsulentuttalelse, men Malling, som også var byggmester, tok visstnok ikke hensyn til dem. Kirken ble innviet den 18. februar 1852 og feiret dermed 150-årsjubileum i 2002. Kirken har ifølge Kirkesøk 350 plasser.

Kirkebygg
Vi har å gjøre med en langkirke i naturstein og tegl: rektangulært skip, apsidalt avsluttet kor og vesttårn. I skipets østdel er det utskilt sakristier: prestesakristi i nord og dåpsventerom i sør. Tårnet ble oppført i 1877 etter tegninger av Henrik Nissen, etter at kirken opprinnelig fikk takrytter. I skipets murer er det brukt stein fra den tidligere kirken, mens koret og tårnet er oppført i tegl. Alt er pusset. Orienteringen er omtrent fra vest-nordvest til sør-sørøst.

Interiør
Dagens interiørfarger (lyseblå himling, gråhvite murer og grått gulv) er fra 1947, og interiøret gjennomgikk betydelige endringer i årene 1947–52. Glassmalerier av Per Vigeland kom på plass i korets og skipets vinduer i 1952.

Inventar
Alteret er fra 1952 og har et alterkrusifiks fra samme anledning. Tidligere hadde kirken et alterbilde som ble reddet ut av Bragernes kirke ved brannen i 1866. Motivet viser nedtagelsen fra korset etter Rubens. Maleren er ikke fastslått med sikkerhet, men det kan dreie seg om den samme som laget alterbildet til Strømsø kirke. Bildet ble innkjøpt i 1872 og fikk en nygotisk omramming som muligens er utført av den lokale snekkeren Sven Bakke. Ved oppussingen i 1952 fikk det ny ramme og ble hengt på skipets nordvegg (til venstre på dette bildet). Det vil si: Slik lyder én versjon av historien. En lignende historie fortelles om alterbildet i Frogner kirke, som er signert Martinus Rørbye, og ifølge branndokumentene skal visstnok ingenting ha blitt reddet ut av den brennende kirken. Istedenfor altertavle har kirken nå altså tre glassmalerier av Per Vigeland fra 1952 på korveggene.

Prekestolen (i nordkant av korbuen) har syv fag og hadde opprinnelig store, enkle fyllinger. I 1907 ble den forsynt med malerier av Otto Valstad, men disse er siden flyttet til sakristiet. Prekestolen fikk i 1952 utskjæringer etter tegninger av Per Vigeland. De fremstiller vinranker samt fugl med kornaks.

Døpefonten har sekskantet kalkform, og kirken har korskille i form av et lavt rekkverk. Kirken har to klokker i tårnet. Den eldste skal fra fra rundt 1300 eller muligens eldre (og stemt av Olsen Nauen i 1982). Den andre er også gammel, opprinnelig tysk, men omstøpt i Amsterdam i 1736. Tidligere fantes også en liten håndklokke, visstnok fra 1629.

På orgelgalleriet i vest har det stått flere orgler. I 1858 overtok Sylling et Eriksen og Svendsen-orgel fra Frogner kirke. Dette ble i 1909 skiftet ut med et Olsen og Jørgensen-orgel, og i 1966 kom et nytt Jørgensen-orgel på plass. Det har åtte stemmer. I 2007 ble det sagt at dette burde skiftes ut. Nytt orgel ble innkjøpt fra nederlandske Orgelmakerij Reil og innviet den 18. september 2016. Det finnes en rekke bilder av det på kirkens Facebook-side og generell omtale hos menigheten.

Kirken har også enkelte eldre malerier, en gammel oppbevaringskiste, noe gammelt kirkesølv, gamle lysekroner, enkelte eldre kirketekstiler samt en bibel fra 1700-tallet. Norges kirker har en rekke interiørbilder, deriblant av glassmaleriene.

Kirkegård og omgivelser
Kirkegården er gjennom årene blitt utvidet mot øst og vest, senest i 2005–2006, og den er omgitt av et plankegjerde. I akse med kirken på vestsiden ble det i 1917 oppført et gravkapell som passer stilmessig til kirken. Det er siden gjort om til kirkestue med bårerom og ble pusset opp i 1997–2000. Den som leter, kan finne enkelte gamle støpejernsgravmæler på kirkegården, og det finnes ti krigsgraver for britiske flyvere (Commonwealth War Graves). Opplysningsvesenets fond har et lite oppslag om prestegården (Kirkerud, nord for kirken).

Annet
Kirken ble pusset opp til jubileet i 2002, og det ble utgitt jubileumsbok. Her skildres mye av det som er nevnt, mer detaljert. Menighetsbladet for Lier kan leses på fellesrådets nettsted.

Sylling kirke
Sylling kirke
Gravkapell og krigsgraver

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Tangen kirke

Tangen kirke

Bakgrunn
Tangen kirke begynte med anleggelse av kirkegård på 1600-tallet. En tømret korskirke kalt «Gjenløserens kirke» stod klar i 1696, men det ble snart klart at tomten var problematisk. Berggrunnen gjorde det vanskelig å begrave kister mange steder, det være seg under kirken eller på kirkegården ellers. I 1832 ble det anlagt kirkegård ca. en kilometer lenger øst, på tomten «Løkken» under Hedensrud gård. Den vestre delen av kirkegården omtales også som Kolerastøkket.

Christian H. Grosch ble i 1837 bedt om å komme med planer for restaurering av kirkene i Drammen, og konkluderte med at Tangen kirke var så dårlig at det ikke hadde noe for seg å koste på den noe. Det ble da foreslått å rive den og la menigheten bruke Strømsø kirke i stedet. Det motsatte menigheten seg, og i 1847 fremla H.E. Schirmer planer for ny teglkirke. Den gamle kirken (som er foreviget på et bilde av Matias Stoltenberg) ble revet i 1849 (iflg. Norges kirker, men hos bispedømmet sies det 1847), det ble utført betydelige terrengarbeider for å unngå problemer med den nye kirken. Grunnstein ble nedlagt i 1850, og den nye kirken ble innviet den 25. januar 1854.

Kirkebygg
Kirken kan vel nesten sies å være basilikaformet. Den er treskipet, og sideskipene er adskilt med søylerader og er betydelig smalere enn midtskipet, selv om murene er like høye. Det er gallerier over sideskipene og vinduer langs galleriveggene samt galleri i vest. Koret er apseformet, og det er et sakristi på sørsiden av koret. Kirken har vesttårn med våpenhus i tårnfoten. Dørene og vinduene er rundbuet, og kirken har ca. 500 sitteplasser. Den ble pusset opp og ominnredet til 100-årsjubileet i 1954 under ledelse av Arnstein Arneberg og fikk et tilbygg i 1992 (se nedenfor). Våren 2012 var kirken omgitt av stillaser og presenninger på grunn av rehabilitering.

Interiør og inventar
Interiør og inventar er gjennomgått i ord og bilder i Norges kirker, og vi skal nøye oss med et sammendrag. I korets fire vinduer er det glassmalerier utført i 1928 av Åsmund Esval og G.A. Larsen. Altertavlen har et oljemaleri av Jesus i Getsemane, malt av Johan Fredrik Eckersberg i 1852 etter Carl Müllers konkurranseutkast til Vår Frelsers kirke (nå Oslo domkirke). Prekestolen står på nordsiden av koret og døpefonten på sørsiden. Prekestol og himling er sekskantet. Døpefonten i gjellebekkmarmor ble gitt til gamlekirken i 1784. Den er åttekantet (kummen egentlig firkantet med skrådde hjørner). Andre saker fra gamlekirken er lysekroner, kirkesølv og to av de tre kirkeklokkene. Klokkene ringes elektrisk. I våpenhuset er det murmalerier av Kåre Mikkelsen Jonsborg.

Kirken hadde inntil relativt nylig et Jørgensen–orgel fra 1952 på vestgalleriet. Det ble etterhvert i dårlig stand, og det ble utført en nødreparasjon sommeren 2011. Magnus Hagtvedt prøvde orgelet like før det ble revet høsten 2018, og har publisert en beskrivelse av det. Nytt orgel bygget av nederlandske van Wulpen kom på plass i 2020.

Kirken fikk i 1992 et tilbygg på sørsiden, der arkitekt Trond Fossen har videreutviklet skisser av Sigurd Muri fra 1986. Tilbygget er på 270 kvadratmeter og i to etasjer. Det omtales gjerne som Menighetshuset eller «Tangen arbeidskirke». Det er sentrum for mange aktiviteter, og det er også utleie av lokaler. Det ser ut til å være omfattende korvirksomhet i kirken, og menigheten driver også barnehage.

Kirkegård og omgivelser
Kirkegården ligger altså rundt en kilometer unna kirken. På den ble det reist et gravkapell etter tegninger av Halvor Heyerdahl i 1876. Dette ble ombygget i 1932 etter forslag fra byarkitekt Alf Bugge og restaurert i 1981. I senere år er det satt i stand og tatt i bruk av menigheten til kulturarrangementer. Kapellet har et freskomaleri av kvinnene ved graven, malt av Knut Hermod Knutsen. Det har også et glassmaleri av Erling Clausen. I 1913 ble mange av kistene fra begravelser ved gamlekirken (samme tomt som dagens kirke står på) tatt ut. Noen av dem er overført til Drammens museum.

Kor og sakristi i øst

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Tranby kirke

Tranby kirke

Bakgrunn
Dagens kirke i Tranby er fra 1800-tallet, men det har vært kirke på stedet i lang tid. I middelalderen dreide det seg om en liten langkirke i stein med rett avsluttet kor, og den var visstnok viet til erkeengelen Mikael. Etter reformasjonen ble Tranby anneks til Frogner, som er ca. 4 km unna på den andre siden av dalen. Kirken ble solgt på auksjonen i 1723 som andre kirker og kom på allmuens hender i 1752. Kommunen overtok i 1842, og selv om det ble gjort enkelte reparasjoner, bestemte man seg etterhvert for å rive kirken og bygge ny. Rivingen skjedde i 1854.

Kirkebygg
Dagens kirke i Tranby ble tegnet av de kjente arkitektene H. E. Schirmer og Wilhelm von Hanno og innviet den den 19. desember 1855. Det er en langkirke i naturstein og tegl med puss både utvendig og innvendig. Skipet er rektangulært, koret er polygonalt avsluttet, og kirken har vesttårn. I østre del av skipet er det utskilt sakristi i nord og dåpsventerom i sør. Kirken har ca. 360 plasser. Innvielsesåret 1855 er å se over vestinngangen, mens spirets vindfløy kom på plass et par år senere og bærer årstallet 1857.

Interiør og inventar
Endringer i 1949–50 (etter planer av Ragnar Nilsen) gav kirken den romfordelingen og det interiøret den har nå. Interiørfargene er fra 1950-årene.

Kirken hadde opprinnelig en barokk altertavle fra 1700-tallet som fremstilte korsfestelsen. Denne ble i 1901 sendt til Drammens museum og ble erstattet med en kopi av Adolph Tidemands bilde av Jesu dåp i Trefoldighetskirken i Oslo. Kopien er malt av Sveinung Aanonsen og har spissbuet omramming.

Prekestolen, som står nord for koråpningen, har fem brede og ett smalere fag med enkle fyllinger. Den åttekantede døpefonten i gjellebekkmarmor er fra 1800-tallet. Fire av vinduene har glassmalerier av Rigmor Bové fra 1999.

Orgelet (på vestgalleriet) er fra August Nielsen fra 1891 (ja, 1891), men ble restaurert og utvidet av Brødrene Torkildsen i 2006. En av kirkeklokkene ble støpt i Holmestrand i 1681, delvis av to sprukne, mindre klokker. En annen er fra O. Olsen & Søn fra 1855. Dessuten oppbevares ifølge «Norges kirker» en stor klokke fra 1629.

Kirkegård og omgivelser
Kirkegården er altså eldre enn kirken, og den som leter, kan finner gravmonumenter fra 1700-tallet. Vestre del av kirkegården er omgitt av steingjerde og den østre av nettinggjerde. Øst for kirken og i akse med den står et gravkapell fra 1913 (restaurert 1967). Kapellet er av pusset tegl og har skifertekket tak, rosevindu i vest og alter av gjellebekkmarmor. På sørsiden av kirkegården står et servicebygg.

Annet
Kirken har felles sogn med Lierskogen. Menighetsbladet for Lier kan leses på fellesrådets nettsted.

Tranby kirke
Tranby kirke
Tranby kirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Tuft kirke

Tuft kirke

Bakgrunn
Tuft (like utenfor Hvittingfoss) er det sørligste av Sandsværs fire middelalderkirkesteder. Før dagens kirke hadde stedet en stavkirke fra 1200-tallet (som det finnes en gammel modell av i Oldsaksamlingen). Dette var opprinnelig en lovekirke, og prestegjeldets hovedkirke var Efteløt. Tuft kirke ble solgt sammen med hovedkirken på auksjonen i 1723, og den kom på menighetens hender i 1832. Det ser ut til å ha vært problemer med å vedlikeholde lovekirken, og den ble flere ganger etter reformasjonen forsøkt nedlagt. Dette ble vedtatt i 1624, og i 1629 ble klokkene overført til Komnes og etterhvert også døpefonten. Motstand førte imidlertid til at vedtaket ble omgjort. Også senere nedleggelsesforsøk ble motarbeidet. Stavkirken ble revet i 1880 da dagens kirke ble oppført. Den må ha vært en av de siste stavkirkene som ble revet, og den skal ha vært falleferdig og for liten. Vestportalen og en del av sørportalen ser ut til å befinne seg i Oldsaksamlingen. De er avbildet i bokverket «Norges kirker», som også beskriver stavkirken. Den gamle døpefonten er på Drammens museum.

Kirkebygg
Tegninger til ny kirke sies å være utarbeidet av prost Torkil Johansen Aschehoug, og takkonstruksjonene av Abraham Foss. Tegningene ble i 1874 fremlagt for J.W. Nordan, som hadde enkelte endringsforslag. Endelige tegninger ble utarbeidet av byggmester Christian Hansen, som også ledet byggearbeidet. Kirken ble innviet den 20. september 1880. Det er en langkirke i rød tegl (fra Ole Pedersen Tufts teglverk) på en grunnmur av rød granitt. Kirken har tårn med våpenhus ved inngangen i nordøst, skipet er rektangulært, og koret har samme bredde som skipet, mens gulvet er to trinn opp i forhold til skipets gulv. I sørvest er det et sakristiutbygg som er smalere og lavere. En spissbuet, grunn alternisje i sørvest går inn i sakristitilbygget. Antall plasser oppgis de fleste steder (inkludert Kirkesøk) til 150, mens Tunsberg bispedømme opererer med 130.

Inventar
Altertavlen er nygotisk med spissbueformer og andre arkitektoniske detaljer. Foran dette på alteret står en legemshøy kallipastakopi av Bertel Thorvaldsens berømte kristusskulptur (i Vor Frue kirke i København). Prekestolen står til høyre for alterområdet. Den har åttekantet grunnflate og fem fag (samt et dobbeltfag mot veggen). Døpefonten er på motsatt side. Den er kalkformet med åttekantet grunnflate. Den har et rundt dåpsfat i plett. Det finnes dessuten en klokkerbenk.

Ved innvielsen hadde kirken visstnok et nytt fire stemmers orgel som var bygget av Albert Hollenbach (men det tidfestes til året etter i tysk Wikipedia). Dette orgelet ble i 1913 solgt videre til Øvrebø kirke, mens et nytt orgel fra Olsen & Jørgensen ble installert i Tuft kirke. Det var i bruk til dagens orgel ble installert i 2002. Dette har 14 stemmer og er bygget av Bruno Christensen (deres opus 558). Prospektet fra 1913 er imidlertid beholdt.

Tuft kirke har to klokker fra 1905, fra det vi nå kaller Olsen Nauen.

Kirkegård og omgivelser
Kirkegården er utvidet flere ganger. Sørøst for kirken står et murt og pusset gravkapell som ble utvidet i 1972. I 2015 ble det oppført en kirkestue.

Tuft kirke
Tuft kirke
Tuft kirke
Bårehus

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Tunhovd kirke

Tunhovd kirke

Bakgrunn
Tunhovd kvinneforening sies å ha arbeidet for kirkegård på stedet fra 1918, men det tok litt tid før kirkegård ble innviet den 28. september 1935. Det foregikk også innsamling til kirkebygg, og dette ble tegnet av Arne Rustberggard og oppført i 1941–42 (årstallet i vindfløyen er 1942), men den formelle innvielsen skjedde først etter krigen, nærmere bestemt den 30. september 1945, ved Eivind Berggrav. Ved innvielsen snakket man om Tunhovd kapell, men i dag tituleres bygget som kirke. Den har 150 sitteplasser.

Kirkebygg
Tunhovd kirke er en tradisjonelt utformet langkirke med tårn ved inngangen, rektangulært skip og smalere kor i forlengelsen. Koret er apsidalt avsluttet og omgitt av sakristier (prestesakristi og dåpsventerom på hver sin side, slik at bygningskroppen har jevn bredde). Orienteringen er fra sørøst til nordvest, altså med koret i sistnevnte retning. Det er våpenhus (eller forhall) i tårnfoten, som er litt bredere enn resten av tårnet og har pulttak.

Interiør og inventar
Inne i kirken er det orgelgalleri over inngangen. Prekestolen er i venstrekant av korbuen, og det er klokkerbenk på motsatt side inne i koret. Interiørfargene er satt i 1955 etter forslag fra Carsten Lien, og det er Paul Grøtt som utførte malerarbeidet. Vinduene har farget glass med fugler på blå bunn øverst og blomster nederst.

Altertavlen er fra 1949–50. Den har et stort billedfelt med mørk bakgrunn der det står et stort krusifiks som er skåret av B. Kaland. Rammen er skåret av Gunnar Stensen, og det hele sies å være malt av Carsten Lien, som sammen med A. Sanderstølen krediteres for maling av inventaret. Over billedfeltet står det: «Det er fullbragt» (Joh 19, 30). Prekestolen har fem fag, hvorav fire har evangelistsymboler og det femte et flammende sverd. Døpefonten er åttekantet og kalkformet, og på hver side er det en stjerne og et kors.

Norges kirker omtaler to orgler. Det ene er et 4 stemmers Eriksen-Svendsen-orgel bygget fra 1866 som ble overtatt fra Svinndal kirke i 1950, og som siden er restaurert i 1981. Det andre er et skaporgel fra Jørgensen. Det er formodentlig førstnevnte orgel som er avbildet her. Kirken har to klokker, begge støpt av O. Olsen & Søn. De er fra henholdsvis 1934 og 1955.

Kirkegård og omgivelser
På kirkegården står et murt, pusset og hvitmalt gravkapell som ble oppført i 1962–63, og like ved siden av står et servicebygg. Utenfor kirken er også et minnesmerke over Herbjørn Strøm, som utvandret til USA og skal ha blitt senator i Nord-Dakota.

Bildene her ble tatt høsten 2012. Det kan se ut til at taket er tekket om like etterpå.

Tunhovd kirke
Tunhovd kirke
Tunhovd kirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Tyristrand kirke

Tyristrand kirke

Bakgrunn
Tyristrand sognet tidligere til Hole, men fikk eget sogn og kirke på midten av 1800-tallet. Stedet ligger ved Tyrifjordens vestbredd og var tidligere egen kommune, men inngår nå i Ringerike kommune. Kirken ble tegnet av Chr.H. Grosch og oppført av Peder N. Stiksrud og Ole N. Opsahl. Den ble innviet den 30. september 1857.

Kirkebygg
Vi har å gjøre med en laftet langkirke med panel både utvendig og innvendig. Stilen er nygotisk mot sveitser, og kirken har rektangulært skip med smalere kor som er omgitt av sakristier, slik at bygningskroppen har jevn bredde. I vest er det et våpenhus i to etasjer med takrytter. På hver side av våpenhuset ble det i 1911 oppført birom med pulttak, mens kirken ellers har saltak. Antallet sitteplasser er rundt 300.

Tyristrand kirke
Tyristrand kirke

Interiør
Innvendig gjør søylerader kirken nærmest treskipet, og det er også høydeforskjell under taket. Interiøret ble noe endret i 1875, da kirken fikk ny altertavle med et bilde malt av Adolph Tidemand. Endringene ble finansiert av enkefru Thora Roscher, som eide Ringerike(s) Nikkelverk. Hun sørget for å oppgradere utstyret noe. Gotiske spissbuer går igjen mange steder i kirkerommet. Dagens farger er fra 1949.

Inventar
Tidemands alterbilde betegnes gjerne som «Kristus i skyen», og det er kopiert til en rekke andre kirker. Den nygotiske innrammingen er utført av snekker Thrue. Predellaen har henvisninger til Matt 11, 28 og Matt 28, 20. Prekestolen (i sørkant av korskillet) har seks fag med fyllinger med spissbuemønstre som etterligner gotiske vinduer. Det finnes også en lesepult. Døpefonten i tre er syvkantet kalkformet.

Kirken overtok opprinnelig et gammelt orgel fra Norderhov kirke. Senere fikk den et 13 stemmers Jørgensen-orgel fra 1925, men beholdt det gamle prospektet. Spillepulten er fra 1966. De to kirkeklokkene er fra O. Olsen & Søn, fra 1857 og 1895.

Kirkegård
Kirkegården ble utvidet i 1947. Et gravkapell tegnet av Alf Hurum ble oppført nord for kirken 1914–15. Interiøret i kapellet ble malt i 1955, og det har en altertavle av Jørgen Tharaldsen. Nord for kapellet står noe som ser ut til å være et redskapshus.

Gravkapell
Gravkapell

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Veme kirke

Veme kirke

Veme kirke ligger mellom Hønefoss og Sokna. Det er en langkirke i rød tegl tegl med hvitmalt puss som kontrastfarge. Antall sitteplasser er rundt 200. Kirken har vesttårn (omgitt av trappehus), rektangulært skip og rett avsluttet kor omgitt av sakristier: prestesakristi på nordsiden og dåpsventerom på sørsiden. Kirken ble innviet den 6. desember 1893, og arkitekt var Ingvar Hjorth , mens Anton Olsen fra Tønsberg var byggmester. I 1937 ble interiøret malt om etter forslag fra Domenico Erdmann. Til 75-årsjubileet i 1968 ble kirken omfattende restaurert etter planer av Bjarne Hvoslef og med Odd Helland fra Riksantikvaren som fargekonsulent. En av endringene var at prekestolen ble flyttet fra koret til skipets nordvegg.

Det antas at mye av inventaret ble tegnet av arkitekten da kirken var ny. Alterbildet i den nygotiske altertavlen er en kopi av Adolph Tidemands populære bilde Oppstandelsen fra Bragernes kirke, uført av Christen Brun. Prekestolen har nærmest kvadratisk grunnflate, og den har tre fag med fyllinger. Døpefonten er firkantet (kvadratisk) kalkformet og har ganske grunn kum.

Kirken skal visstnok ha et fem stemmers orgel fra August Nielsen fra 1893. Hvis det stemmer, er det svært gammelt, og vi må anta at noe har vært gjort med det siden den gang det var nytt. Orgelet står på galleriet i vest, og det har et nygotisk prospekt. Av de to kirkeklokkene er den ene støpt av Lars Rustad i 1887 og den andre av O. Olsen & Søn i 1893.

Kirkegården er omgitt av plankegjerde og ble utvidet i 1968. På kirkebakken mot parkeringsplassen står et murt bårehus med gavl av tre.

I desember 2010 ble det meldt at kirken kanskje måtte holde vinterstengt pga. det elektriske anlegget. Like etter kom det kontrabeskjed, men det kan synes som om sikringsanlegget måtte skiftes ut.

Veme kirke
Vindfløy
Bårehus

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden