Stikkord: Josef Hilmar Jørgensen

Frogner kirke

Frogner kirke

Bakgrunn
Ved Frogner, sørvest for Lierbyen, stod det tidligere en steinkirke fra middelalderen (trolig fra 1100-tallet; eldste skriftlige dokumentasjon fra 1327). Den 9. juni 1651 slo lynet ned i kirken, og den brant. Etter brannen var det besiktigelse og planer om å gjenreise kirken, men det skjedde ikke. Den kan se ut som om man laget en midlertidig kirke fra 1658, men det drøyde en god stund før det ble reist et ordentlig bygg, og i 1692 henvendte allmuen seg til kongen med bønn om hjelp. Tegninger ble utarbeidet, og murerarbeidet begynte sommeren 1693, idet den nye kirken ble bygget på fundamentene fra den gamle. Kirken ble innviet den 26. oktober 1694.

Kirkebygg
Frogner kirke er en korskirke i stein som ifølge Kirkesøk har 350 plasser. Skipet er rektangulært og forholdsvis langt, mens koret er smalere og nesten kvadratisk. Midt på skipet er det forholdsvis korte tverrarmer, og kirken har et muret sakristi på korets nordside. Det later til at formen tilsvarer formen på kirken som brant. Ifølge verket «Norges kirker» er det imidlertid grunn til å tro at sakristi og tverrarmer ikke inngikk i det opprinnelige anlegget, men de fantes før brannen. Det er for øvrig våpenhus i vest (nåværende fra 1993) og takrytter over krysset. Kirken ble solgt på auksjonen i 1723 og videre til allmuen i 1752. Kommunen overtok i 1842.

Interiør og inventar
Alteret er fra 1872. Etter gjenreisingen i 1694 fikk kirken en barokk altertavle, hvorav tre figurer (Jesus og evangelistene Markus og Lukas) er bevart på Folkemuseet. På midten av 1800-tallet ble det anskaffet et enkelt alterkors av tre som antas å være det samme som nå sitter over korbuen. I 1872 ble det erstattet med nåværende altertavle, som visstnok ble reddet ved brannen i Bragernes kirke (skjønt dette skal ikke være nevnt i brannrapporten). Bildet ble malt av Martinus Rørbye i 1842 og viser Jesus og disiplene i Emmaus. Under bildet står teksten «Kom Jesum Christum ihu» (2 Tim 2, 8). Før flyttingen til Frogner skal tavlen ha hatt et kors over gavlen og to vaser eller urner på hver side.

En prekestol fra 1850-årene med seks fag med fyllinger har erstattet den opprinnelige fra 1694. Den åttekantede døpefonten sies å være fra 1694, men ble fargerestaurert i 1968. Dåpsfatet antas å stamme fra kirken som brant, og er hentet tilbake fra Kunstindustrimuseet.

På vestgalleriet stod inntil nylig et 17 stemmers orgel fra J.H. Jørgensen fra 1939. Prospektet er fra 1858. Høsten 2009 ble orgelet demontert og sendt til orgelbygger Johannes Buder i Bergen for å restaureres og repareres. Det er dessuten blitt utvidet med fire stemmer, og det har fått ny spillepult. Nygammelt orgel er på plass i kirken igjen, og det var orgelfest i slutten av mars 2011 og ellers flere konserter utover våren.

«Norges kirker» omtaler en rekke klokker, hvorav de bevarte er fra 1694 og 1736. I en glassmonter i sakristiet henger en messehagel fra 1770, og kirken har en stor bibel fra 1632, også den oppbevart i glassmonter. Kirken hadde opprinnelig gårdsbenker, mens dagens benker er fra 1850-årene. «Norges kirker» skildrer bygg og inventar i større detalj. Kirken ble for øvrig kalket utvendig i 2009.

Kirkegård og omgivelser
Kirken er omgitt av sin kirkegård, som er omgitt av et steingjerde, og det er portaloverbygg i nord og øst. Kirkegården har vært utvidet mot øst og vest. Et muret gravkapell ble oppført på den østlige delen av kirkegården i 1912. Prestegården ligger rett nord for kirken, og det sies at det lå et telthus for Lierske kompani på prestegårdens grunn i 1818. Prestegården er fredet. Frogner menighetshus er i Lierbyen.

Frogner kirke
Frogner kirke
Krigsminnesmerke
Prestegård

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Fiskum nye kirke

Fiskum nye kirke

Bakgrunn, tidligere kirker
Fiskum nye kirke må sies å være litt av en ulykkesfugl. Den ble opprinnelig innviet i 1866, men har brent to ganger og blitt gjenreist. La oss ta det fra begynnelsen. Fiskums middelalderkirke kom på kommunens hender i 1856, og allerede året etter forelå utvidelsesplaner fra Wilhelm Hansteins hånd. Disse ble avvist, og det ble besluttet å bygge ny kirke på grunn fra gården Nordre Darbu. Kirken ble tegnet av Schirmer og von Hanno. Tegningene er påfallende nok datert så tidlig som 1855, hvilket kan tyde på at kirken opprinnelig ble tegnet med et annet sted for øye. Byggingen pågikk fra 1864 til 1866 og ble ledet av byggmester Christoffersen fra Christiania og snekker Becker fra Kongsberg.

Interiør i kirken som brant i 1902
Fiskum kirke 1902–1940

Fiskum kirke ble innviet den 25. april 1866. 12. januar 1902 brant den, men murene ble ansett for å være brukbare, og kirken ble gjenoppført i 1903 etter planer av Jørgen Berner, som skal ha tatt utgangspunkt i Schirmer & von Hannos opprinnelige tegninger. Kirken ble innviet den 8. april. Natten til 1. januar 1940 brant kirken enda en gang, og arkitekt for gjenreisingen etter det var Arnstein Arneberg. Kirken slik vi ser den nå, ble bygget under krigen, men innviet først etterpå — visstnok første norske kirke til å bli det. Kildene er uenige om datoen: Norges kirker tidfester begivenheten til 22. mai 1945, mens Arkitekturhistorie.no og Lokalhistoriewiki sier det skjedde den 1. juni. Sistnevnte gjengir faktisk et avisutklipp som daterer innvielsen til 31. mai.

Dagens kirkebygg
Vi har å gjøre med en korskirke i tegl der veggene er pusset både utvendig og innvendig (men innvendig puss kom til først etter siste gjenreising). Kirken har 210 sitteplasser (opprinnelig 250), altså ikke veldig dramatisk mye mer enn middelalderkirken den i sin tid avløste, men før brannen i 1902 var det gallerier også i tverrarmene. Alle fire korsarmer er like brede, og den østre inneholder et kor som er polygonalt avsluttet. Det er prestesakristi på korets nordside og dåpsventerom på sørsiden. Vesttårnet er trukket inn i gavlen på vestre korsarm. Vinduene er høye og spissbuede, og inngangsdøren i vest er av det solide slaget.

Interiør og inventar
Mens alle fire korsarmer har samme takhøyde utvendig, er tverrarmenes himlinger lavere, hvilket bidrar til å gi et visst langkirkepreg. Åpningene mellom skipet og tverrarmene har spissbuer. Det er orgelgalleri over inngangen i vest, og kirken har korskille i form av en lav skranke med balustre.

Den opprinnelige altertavlen hadde et bilde av nedtagelsen fra korset som ble malt av Gustav Adolph Lammers i 1862, etter et bilde av Rubens. Dette bildet ble reddet ut av begge brannene og fikk ny ramme da det ble hengt opp i kirke nummer to. I dag henger det på nordre tverrskips østvegg. Dagens altertavle har et oppstandelsesbilde malt av Axel Revold i 1942.

Den åttekantede prekestolen med fem fag ble tegnet av Arneberg. Stolen har evangelistsymboler og et IHS-monogram. Den åttekantede døpefonten fra 1866 er av marmor og i tre deler. På veggen bak fonten er et felt innrammet av korintiske søyler i barokk stil, omtrent som en altertavle, med en helligåndsdue og et dåpsfat i «billedeltet». Orgelet har 20 stemmer og ble bygget av J.H. Jørgensen. Det er på alder med kirken og ble renovert av firmaet Karl Schuke i 2020. Dagens to kirkeklokker ble støpt av Olsen Nauen ved siste gjenreising.

Kirkegård og omgivelser
Kirkegården er omgitt av nettinggjerde og har støpejernsport i vest. Sør for kirken står et gravkapell i utmurt bindingsverk som er pusset utvendig. Opplysningsvesenets fond har et oppslag om presteboligen i Darbu.

Fiskum nye kirke
Fiskum nye kirke
Fiskum kirkegård

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Eggedal kirke

Eggedal kirke

Bakgrunn
I Eggedal lå det i middelalderen en stavkirke ved Hovland gård, og det antas at stedet hadde egen prest i deler av middelalderen. Etter reformasjonen ble Eggedal anneks til Sigdal (Holmen), og presten bodde på Hovland når han var innom bygda. Stavkirken ble endret flere ganger, og den ble etterhvert ombygget til korskirke, som så mange andre små stavkirker. Vi kjenner interiøret delvis gjennom et bilde som Ernst Josephson malte i 1872. Stavkirken ble revet i 1881 etter at ny kirke var innviet i 1878. Portalplanker fra stavkirken er å finne i Oldsaksamlingen, i likhet med en madonnaskulptur og en Jakob-skulptur. Kirkegården ved stavkirken var i bruk til 1905 og er fortsatt å se, og to kisteplater fra begravelser under kirkegulvet er å finne på Nordiska Museet i Stockholm. Den nye kirken ble imidlertid oppført lenger ned, ved hovedveien gjennom bygda.

Kirkebygg
Eggedal kirke ble tegnet av ingeniørene Støren og Steenstrup, og tegningene ble korrigert av Jacob Wilhelm Nordan, som var kirkedepartementets konsulent i byggesaker. Opprinnelig var det meningen å oppføre kirken ved Hovland, men planene ble endret i 1876, og kirken ble oppført på grunn fra gården Nedre Teige. Byggmester var Gulbrand Johnsen fra Nes, som vi ellers kjenner fra mange kirker på Romerike. Kirken ble innviet den 18. september 1878. Den har 300 sitteplasser.

Eggedal kirke er en langkirke i tre. Ifølge Norges kirker er den sannsynligvis laftet, men den har altså panel både utvendig og innvendig. Tårnet er i bindingsverk; det samme er det nåværende sakristiet, som er fra 1940-tallet, da kirken ble ombygget noe både utvendig og innvendig for at den skulle stå til det gamle inventaret fra stavkirken. Koret ble malt og dekorert i 1959, skipet to år senere, begge etter planer av Carsten Lien.

Interiør og inventar
Interiøret var opprinnelig preget av nygotikk med oker og eikeimitasjon, og kirken hadde også nygotisk inventar før stavkirkeinventaret ble tatt i bruk. Den gamle altertavlen ble pusset opp og gjeninnsatt i 1904 og prekestolen i 1911. I sistnevnte år ble det også laget en ny døpefont. Både skip og kor har tønnehvelv. Det forseggjorte korskillet er rekonstruert på grunnlag av gamle deler og Josephsons bilde. Korgulvet er hevet to trinn over skipets gulv. Det er orgelgalleri i vest.

Altertavlen fra 1720 er i to etasjer med predalla og toppstykke. I storfeltene ser vi nattverden og korsfestelsen, og disse tablåene er omgitt av forskjellige figurer. Øverst troner den seirende Kristus, og på predellaen får vi vite hvem som bekostet tavlen.

Den sylinderformede prekestolen har oppgang gjennom korskillet og avløste den nygotiske prekestolen i 1911. Stolen har akantusutskjæringer rundt det hele og en medaljong på forsiden der det står «Gud er kjærlighet». Himlingen med helligåndsdue er rekonstruert, men to engler på toppen skal være overført fra gamlekirken.

Den runde døpefonten ble laget i 1911 og er skåret av én stokk. Dessuten finnes en gammel døpefont (visstnok fra etter 1724). Den skal ifølge «Norges kirker» ha vært innom Nordiska Museet, men det fremgår ikke helt klart hvorvidt den nå er i kirken eller i Oldsaksamlingen.

Kirken har et Jørgensen–orgel fra 1965 som ifølge «Norges kirker» har syv stemmer. Det ser ut til at det er satt av noen midler til utbedring av orgelet i 2012. En middelalderklokke er bevart. I tillegg har kirken en klokke som ble støpt av O. Olsen & Søn i 1908.

Kirkegård og omgivelser
Kirkegården ble anlagt i 1888, altså ti år etter kirken. Den er utvidet flere ganger. Øst for kirken står et rødmalt gravkapell som er utsmykket innvendig av Carsten Lien. På kirkegården er Christian Skredsvigs grav, som har et stort granittmonument. Hans kone Beret, som overlevde ham med 45 år, er minnet med en navneplate på monumentet.

Eggedal kirke
Eggedal kirke
Eks-bårehus
Skredsvigs grav

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Bragernes kirke

Bragernes kirke

Bakgrunn
Det hadde vært bosetning på Bragernes (på nordsiden av Drammenselva) i lengre tid, men befolkningen økte på 1500- og 1600-tallet idet et ladested vokste frem. Handelsmessig var stedet underordnet Oslo (senere Christiania). I 1628 ble det oppført en kirke som ble innviet den 29. september som anneks til Frogner kirke i Lier og opprinnelig kalt Hellig Trefoldighets kirke. Bragernes prestegjeld ble utskilt i 1723, og Strømsø ble da anneks til Bragernes før Strømsø ble eget prestegjeld i 1843.

Bragernes 1
Bragernes’ første kirke lå nærmere Drammenselvas nordbredd, ca. 300 meter sørvest for den nåværende. (Vestre del av fundamentene er påvist ved Gamle kirkeplass, og Drammens teater er senere oppført på østre del av tomten.) Dette var en korskirke av tre som fikk et nytt vesttårn i mur i 1699. Enkelte trekk ved denne kirken er skildret i Norges kirker. Kirken ble revet allerede i 1708, og ny tømmerkirke ble oppført inntil det relativt nye steintårnet. Egentlig ønsket man å bygge en steinkirke, men grunnen på kirketomten var visstnok ikke egnet til det.

Bragernes kirke med omgivelser før brannen
Bragernes gamle kirke med omgivelser sett fra løkkene
Bragernes kirketårn etter brannen i 1866

Bragernes 2
Denne laftede kirken ble innviet den 19. desember 1708. Også dette var en korskirke, og dens vestre korsarm var bygget inntil tårnets østre kant. Det var kor i østre korsarm og sakristi (som varierte gjennom tidene) i forlengelsen. Kirken hadde portaler gjennom tårnet i vest og i nordre og søndre tverrarm. Tømmerveggene ble panelt innvendig i 1717, og også ytterveggene hadde panel. Kirken var opprinnelig i barokk stil, men fikk et nyklassisk preg etter en ombygging i 1839–43. Dette var samtidig med ombyggingen av Strømsø kirke, og også ved Bragernes var tegningene for endringene utarbeidet av Chr.H. Grosch.

Bragernes gamle kirke ca. 1800
Gamle kirkeplass i Drammen
Kristusfigur fra gamle Bragernes kirke
Figur fra Nattverden i gamle Bragernes kirke

Det opprinnelige interiøret ble staffert av Anders Rude i 1724. Det skal ha hatt mye til felles med interiøret i Vår Frelsers kirke (Oslo domkirke), som ble bygget noen år tidligere. Dette gjelder også altertavlen, som antas å ha blitt skåret av Lars Borg. Skjemaet skal være det samme som for altertavlen i Oslo domkirke. Denne altertavlen ble byttet ut ved ombyggingen, men deler av den er bevart ved Drammens museum og Norsk folkemuseum. I stedet fikk kirken et gammelt maleri av himmelfarten som tidligere hadde hengt i koret, og som ble restaurert av Peter Petersen. Dette ble så høsten 1842 erstattet med en altertavle malt av Martinus Rørbye som viser Jesus og disiplene i Emmaus.

Borgs prekestol fra Bragernes gamle kirke
Borgs prekestol fra Bragernes gamle kirke
Døpefont fra Bragernes
Søyle fra Bragernes

Døpefonten fra 1719 er også å finne i Drammens museum, og det samme gjelder prekestolen fra 1708, som antas å ha blitt skåret av Lars Borg. Den sies gjerne å ligne på Borgs prekestol i Ringsaker kirke. Det antas at den opprinnelig var forgyllet, men den er nå grønnmalt. Stolen hadde opprinnelig himling. Korskillet ble fjernet ved ombyggingen og rapporteres ikke å ha gått tapt i «Norges kirker», men det fremgår ikke hvor det befinner seg. Orgelet antas å ha hatt prospekt skåret av Lars Borg, og det sies å ha vært et praktfullt instrument. Grosch tegnet skisser av interiør og inventar før endringene, og disse er kilder til mye av vår kunnskap om kirken i denne perioden. Kirkegården gikk etterhvert ut av bruk da den nye kirkegården ble tatt i bruk i 1808, og fra 1820 begynte man å slette graver. Området ble omgjort til park i 1841–42.

Brannen på Bragernes sett fra Strømsø
Brannen på Bragernes sett fra Strømsø, fra Tor Pedersen: Drammen 1811–1911, s. 58

Denne kirken gikk med i bybrannen i 1866. Altertavlen må ha blitt reddet ut, for den fant siden veien til Frogner kirke. En tidligere altertavle i Sylling kirke, som hadde en kopi av et Rubens-bilde som viser nedtagelsen fra korset, sies også å stamme fra Bragernes, men undertegnede har ikke funnet den omtalt i Bragernes-litteraturen.

Dagens kirke
Etter brannen ble kirkestedet flyttet til Album-løkken 300 meter lenger øst i byen. Det ble utlyst arkitektkonkurranse, og rådhus og brannvakt ble anlagt på hver sin side av en akse som gikk mellom kirken og Bybrua. Ny kirke ble tegnet av Ernst Robarth Dalin Norgrenn og oppført med H. Guttormsen og G. Keppler som ansvarlige for henholdsvis murerarbeider og trearbeider. Kirken ble innviet den 12. juli 1871.

Vi har å gjøre med en relativt stor treskipet langkirke i tegl som er en av våre mest beundrede nygotiske kirker, og plasseringen er monumental — i enden av nevnte akse, over en bred steintrapp. Orienteringen er omtrent fra sør-sørvest til nord-nordøst, altså med koret i sistnevnte retning. Antall sitteplasser oppgis i endel litteratur til 1 000, men det var nok før i tiden, for Kirkesøk opererer med 850. På begge sider av koret er det birom, hvorav det på vestsiden inneholder prestesakristi. Ved siden av dette er et rektangulært kapell, og det ble bygget et nytt sakristi mellom dette og kirken i 1971. Det er tårn ved inngangspartiet. Bygget er skildret mer detaljert til Norges kirker.

Bragernes kirke
Bragernes kirke
Bragernes kirke

Interiør og inventar
Også interiør og inventar er skildret mer detaljert i nevnte verk, så vi kan nøye oss med en relativt rask gjennomgang. Det er gallerier langs øst- og vestveggen samt et orgelgalleri i sør som er noe høyere enn de andre galleriene. Dagens interiørfarger (utover upusset tegl) er satt av Arnstein Arneberg i 1954. Kirken har en lav korskranke. Koråpningen er naturligvis spissbuet, og korgulvet er tre trinn høyere enn skipets gulv. Skip og kor har vinduer med glassmalerier. De i koret er tegnet av ukjent kunstner og utført av G.A. Larsen i 1907, mens vinduene i skipet er av forskjellige kunstnere: Oluf Wold Thorne, Hans Ødegaard og Magnhild Haavardsholm (sistnevnte fra 1931, utført av glassmester Finn Hansen, de andre fra 1914). Fire nisjer i koret har marmorstatuer utført av Antonio Frilli i Firenze, hvorav tre er kopier av renessanseskulpturer. Vi ser Johannes Døperen (etter Benedetto da Maiano), Peter og evangelistene Matteus (etter Ghiberti) og Markus (etter Donatello).

Kirkerom
Kor
Altertavle

Bragernes kirke er ikke minst kjent for Norges mest kopierte altertavle. Adolph Tidemands bilde Oppstandelsen var enormt populært i sin tid og ble kopiert i rundt 70 andre kirker. I mange tilfeller er disse kopiene siden flyttet og erstattet med andre alterbilder, men man kan fortsatt støte på dette bildet mange steder. Og det er altså Bragernes som har originalen. Innskriften under bildet lyder: «Jeg er Opstandelsen og Livet.» (Joh 11, 25)

Prekestol
Døpefont
Døpefont

Prekestolen ble tegnet av arkitekten. Den er femkantet og nygotisk med spissbuer og firbladmotiver. Stolen har en baldakinformet himling. Døpefonten i marmor ble hugget av Christopher Borch i Roma i 1871. Den har form av en engel som bærer et stort skjell (kummen).

Kirkens orgelhistorie er skildret hos menigheten. I dag har Bragernes kirke to orgler fra Carsten Lund: Hovedorgelet er fra 1998 og kororgelet fra 2009.

Orgel
Spillepult
Kororgel
Kirkeskip
Begravelsesskjold
Kollektbøsse

Kirken har tre klokker fra Bochumer Verein fra 1870, og i 1961 ble det installert et klokkespill med 35 klokker fra Bergholtz klockgjuteri i Sigtuna.

Kirken er omgitt av en park, men selve kirkegården er litt lenger vest, ved krematoriet. Den kalles iblant Bragernes øvre kirkegård, til forskjell fra Bragernes nedre kirkegård, som ble anlagt som kolerakirkegård i 1853, men er gått ut av bruk.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Bingen kapell

Bingen kapell

Bakgrunn
Bingen kapell ligger helt nordvest i Øvre Eiker kommune, nær grensene til Modum, Sigdal og Flesberg. Det tilhører Bakke sogn. Det sies i «Norges kirker» at mange av dem som sogner til kapellet, hører hjemme i Modum. Kapellet ble tegnet av Alfred Christian Dahl og er oppført på grunn fra Sønju-gårdene. Det ble innviet den 22. oktober 1924.

Kirkebygg
Bingen kapell er en langkirke i tre med ca. 100 sitteplasser. Det meste av kirken er laftet, mens vesttårnet er i bindingsverk. Orienteringen er fra sørvest til nordøst. Skipet er rektangulært, og koret er rett avsluttet og omgitt av sakristier. Tårnet er omgitt av laftede trappehus. Kapellet har stående panel utvendig og innvendig, og bygget ble restaurert i 1964, ifølge kirkeleksikonet. Alle tak er tekket med tegl.

Interiør og inventar
Det er orgelgalleri innenfor inngangen. Koret åpner seg mot skipet i sin fulle bredde, og korgulvet er hevet tre trinn over skipets gulv.

Altertavlen har et maleri av Jesus i Getsemane utført i 1927 av August Klægstad, som forærte det til kapellet. Bildet er malt i kopi etter et bilde av Heinrich Hofmann som er i Riverside Church i New York. Tavlen har vinger med akantusutskjæringer. Prekestolen står nord for koret og har fem fag med enkle fyllinger. Døpefonten er åttekantet, formet som et bord med listverk og grunn kum. Et dåpsfat i plett er fra David Andersen. I vinduene i kapellet er det glassmalerier utført av G.A. Larsen i 1924. De henspiller på Sal 36, 8, Matt 26, 28 (nattverdens innstiftelse), Luk 22, 19 (ditto) og Joh 1, 29 (Guds lam).

Orgelet står på galleriet over inngangen i sørvest og har prospekt med vinger med akantusutskjæringer. Kirkeleksikonet tidfester det til 1951, og det ble restaurert av Theodor Zuber i 2007 takket være pengegaver. Hos Abram Bezuijen, som var konsulent ved den anledning, heter det seg av det er fra Jørgensen/Snertingdal. I utgangspunktet skulle man anta at det opprinnelig er bygget av Jørgensen og senere utbygget, eller i det minste restaurert, av Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk, men her antydes det motsatte, og orgelregisteret ser ut til å støtte det. Orgelet sies å ha elleve eller tolv stemmer.

Kirkeklokken er fra 1924, fra O. Olsen & Søn.

Kirkegård og omgivelser
I «Norges kirker» sies det innledningsvis at det ikke er gravlund her, hvoretter det fastslås at kirkegården er omgitt at hvitt stakitt. Det er altså kirkegård her, og den ligger på et flatt område vest-nordvest for kapellet, som selv står på toppen av en knaus. Nord for kapellet står et redskapshus, og det er et lite hus sørvest på parkeringsplassen.

Kirkegård

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Ask kapell

Ask kapell

Bakgrunn
Ask kapell ligger ved vestbredden av elven Sogna litt før dens utløp i Tyrifjorden. Det tilhører Norderhov sogn.

Godseier Waldemar Wrangel gav tomt til kirke og kirkegård på Flattum, og bygget er tegnet av L.W. Wilhelmsen. Byggearbeidet ble leder av Hans E. Sætrang hos byggmester Christian Pettersen. Kapellet ble oppført (delvis?) av materialer fra en gammel gymsal ved Stranden skole, og byggingen begynte strengt tatt før tillatelse ble gitt. Kapellet ble innviet den 26. februar 1937.

Kirkebygg
Vi har å gjøre med en tømret langkirke med 150 sitteplasser: rektangulært skip med saltak, vesttårn som bryter gjennom gavlen og er halvveis dekket av skipet. Det er kor i den østre delen av den bygningskroppen som utgjør skipet, og dette er innenfor samme bygningskropp omgitt av prestesakristi i sør og dåpsventerom i nord, begge med dører mot øst. Det vil si: Orienteringen er omtrent fra nordvest til sørøst. I byggets (sør)østre forlengelse er det nedgang til bårerom (anlagt 1945).

Interiør og inventar
Koret ble endret noe av Ståle Kyllingstad til 25-årsjubileet i 1962. Kyllingstad er også ansvarlig for korskillet og for sandblåst glass med geometriske figurer i vinduene (utført av Hadeland glassverk).

Altertavlen (signert Fosnes 1936) viser Jesus i Getsemane. Prekestolen har seks fag hvorav fire er dekorert med fiskebensmønster. I døpefonten inngår spiler fra ribbeveggen i nevnte gymsal. Fonten er åttekantet.

På orgelgalleriet over inngangen står et Jørgensen-orgel fra 1950, senere restaurert av Norsk Orgelverksted. De to kirkeklokkene (1936) er fra Ole Olsen & Søn.

I februar 2007 ble kapellet stengt fordi en defekt luftfukter hadde forårsaket fuktskader med muggsopp, inkludert på orgelet. Etter en konflikt med forsikringsselskapet over to år lå det an til rettssak, men forlik ble inngått to dager før saken skulle opp. Første gudstjeneste etter stengingen var 19. april 2009. Senere ble det i etterkant av brannen i Hønefoss kirke meldt at fire av kommunens kirker, deriblant Ask kapell, måtte holde vinterstengt på grunn av brannfarlige ovner. Det ble meldt om arbeid med å oppgradere de elektriske anleggene. I mars 2011 ble det meldt at kirkene var åpnet igjen.

Kirkegård
Kirkegården er omgitt av brunt stakitt. Sørøst på kirkegården står et bygg som ser ut til å være redskapshus. Et muslimsk gravfelt ble tatt i bruk i 2013.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Konnerud gamle kirke

Konnerud gamle kirke

Bakgrunn
I forbindelse med grev Wedels bergverksvirksomhet ble det på 1730-tallet gitt tillatelse til å anlegge kirkegård på gården Svarteruds grunn på Konnerud (skjønt det synes å være noe uenighet om dette med nøyaktig plassering). Kirkegården ble innviet i 1737. Økonomien tillot ikke kirkebygging, selv om tegninger forelå i 1747. Det ble holdt gudstjenester i verkets bygninger, mens dåp og nattverd fant sted i Skoger kirke. I 1760 ble det oppført et kapell, visstnok ca. 150 m sør for der kirken nå står. Det skal ha vært et enkelt bygg med saltak og seks vinduer. Tårn fikk kapellet først i 1794. Før det hang klokkene i en støpul. Også innvendig var det enkle saker, uten altertavle eller utsmykninger å snakke om. Etter 1777 skal greven ha foretatt endel forbedringer, og menigheten bidro til å skaffe alter, altertavle og «altertøi». Etterhvert forfalt kapellet, og ny kirke ble tegnet av arkitekt Wilhelm Hanstein.

Kirkebygg
Kirken ble innviet den 28. mars 1858 som anneks til Skoger (først i desember 2005 ble Konnerud eget sogn). Det dreier seg om en enkel langkirke i tre med tårn ved inngangen. Skipet er rektangulært, og koret er i samme rom. I forlengelsen er det sakristi. Orienteringen er omtrent fra sør til nord, altså med inngang i sør og kor/sakristi i nord (eller hhv. sør-sørvest og nord-nordøst). Kirken er rundt 300 meter fra verkets bygninger. Kirken er panelt utvendig og innvendig, og den ble reparert og endret til hundreårsjubileet i 1958 etter planer av arkitekt Wilhelm Karlsson. Ved samme anledning var det planer om å utvide skipet med hundre plasser, men Riksantikvaren sa nei. Kirken ble renovert i 2005–2006, og 150-årsjubileum ble feiret i 2008. Det er vanskelig å vite hvor mange sitteplasser kirken har, uten å telle dem selv: Anslagene varierer fra 150 via 220 til 300.

Inventar
Til å begynne med overtok kirken altertavlen fra 1760-kapellet. Det dreier seg om et nattverdsmotiv som muligens ble malt av bondemaleren Markus Bjørge. Bildet vakte etter sigende stor harme og ble i 1915 forvist til gravkapellet, før det i 1988 fant veien tilbake til kirken, der det henger på sideveggen bak prekestolen. Nytt alterbilde kom til i 1916, malt av Niels Dahl og skjenket av grosserer Anders Brecke i Drammen. Bildet viser Jesus og Nikodemus. Teksten under bildet har tilsynelatende ingen klar sammenheng med motivet, men er en populær tekstbrokk: «Kom Jesum Christum ihu!» (2 Tim 2, 8)

Mot koret
Altertavlen
Orgelgalleriet

Prekestolen har fem bilder — av Moses og de fire evangelistene. Disse skal muligens stamme fra 1760 og er i samme stil som det gamle alterbildet. En lesepult er fra 1978.

Døpefonten er åttekantet — eller, om man vil, firkantet med riflete hjørner. Den har to sider med kristogram og to med due som stuper. Den ble restaurert til hundreårsjubileet og malt opp igjen i 2005. Dåpsfatet i tinn er fra 1760, og en dåpskanne ser ut til å ha vært gitt i gave da kirken var ny.

Kirken hadde et harmonium fra 1867, før den fikk et orgel fra August Nilsen Eftf. i 1892 og deretter et fra J.H Jørgensen i 1958 (10 stemmer). De to klokkene kommer fra O. Olsen & Søn og er på alder med kirken.

Kirkegård og omgivelser
Kirkegården ble utvidet i 1925 og 1973 og omfatter ca. 23 mål. På den står et gravkapell fra 1924 tegnet av byggmester Hermansen. Det ble utsmykket innvendig av Simen Horgen i 1950-årene (motiv: Fra vugge til grav) og har ifølge Norges kirker et orgel som ble foræret av Ebba Moe i 1937. Likkjeller (bårehus) ble bygget ved siden av kapellet i 1960, men hverken den eller kapellet brukes i dag til opprinnelig formål. Foran kirken står et krigsminnesmerke, og én av de falne som er nevnt på dette, har også sin egen grav på kirkegården.

Annet
Kirken ble påtent natt til 3. juni 2004, men branntilløpet ble observert tidlig og brannen slukket.

Menighetsbladet kan leses her.

Konnerud gamle kirke
Konnerud gamle kirke
Gravkapell
Eks-likkjeller
Krigsminnesmerke
Krigsminnesmerke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Konnerud nye kirke

Konnerud nye kirke

Bakgrunn
Konnerud i Drammen har sin opprinnelse i gruvedrift på 1700-tallet, og Konnerud gamle kirke ble oppført for gruvearbeiderne og innviet i 1858. Senere har Konnerud blitt en utpreget drammensforstad. Befolkningen i området økte fra ca. 3 700 i 1970 til nesten 10 000 på midten av 1990-tallet, og den gamle kirken ble for liten. I 1979 ble det etablert en stiftelse med sikte på å få oppført en ny og tidsmessig kirke på stedet. Prosjektet fikk en testamentarisk gave i 1983, og i løpet av utrednings- og planleggingsarbeidet fikk man med seg kommunen. Strid om tomtevalg endte med at kirken ble lagt til Gåserud istedenfor nær gamlekirken. Ny kirke ble tegnet av Harald Hille. Grunnstein ble nedlagt den 12. juni 1994, og kirken ble innviet den 6. oktober 1996.

Kirkebygg
Vi har å gjøre med en arbeidskirke i upusset tegl med rundt 300 sitteplasser i kirkerommet og 200 i tilstøtende menighetssal. (Opprinnelig ville arkitekten ha ytterveggene hvitpusset, men menigheten insisterte på upusset tegl.) I tillegg inneholder bygget bl.a. kirkestue, konferanserom, sakrsiti og lager, og i underetasjen er det kontorer, undervisningsrom, møtesal, kjellerstue, kjøkken og barnehagelokaler.

Inventar
Det var noe frem og tilbake med hensyn til altertavle. Etter en innledende konkurranse bestemte man seg likevel for å si ja til et moderne krusifiks utført i rustfritt stål av Rados Dedic som midlertidig alterutsmykning inntil man kunne finansiere permanent utsmykning. Dagens altertavle er laget av Håkon Gullvåg og ble innviet den 18. februar 2001 etter at det var avholdt en lukket konkurranse. Tavlen har motiver fra Jesu lidelseshistorie, død og oppstandelse (inkludert måltidet i Emmaus).

I 2004 fikk kirken forært et ikon i form av et triptykon fra en anonym giver. Det er malt av Kjellaug Nordsjö og er skildret i menighetsbladet (s. 16). Det ser ut til at kirken i tillegg til en enkel prekestol har en lesepult. Døpefonten ser ut til å være plassert sentrert foran korpartiet.

Kirken kjøpte inn et brukt Jørgensen–orgel (opprinnelig fra 1907) fra Fjell kirke på Sotra. Dette ble restaurert av Henrik Brinck Hansen. I 2015 fikk kirken et 27 stemmers orgel bygget av nederlandske Flentrop (se bilde). Kirken har også et Yamaha-flygel og et elektrisk piano. (Se også denne filmsnutten om kirkeorglene i Drammen.)

Kirkeklokkene er fra Olsen Nauen, og Konnerud sies å være første kirke med Harald Vs emblem på begge klokkene.

Kirkegård
Kirkegården ligger ved gamlekirken, som altså brukes til begravelser, og som fortsatt er populær også til vielser.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Norderhov kirke

Norderhov kirke

Bakgrunn
Norderhov kirke kan trygt sies å være Ringerikes betydeligste middelalderkirke. Norderhov er Njords hov, og det er nærliggende å tenke seg at det kom en kirke her svært tidlig i kristningsprosessen. Kirkestedsgården Tanberg (gnr. 38) er nabogård i nord; Norges kirker omtaler en kirke der med henvisning til senere vitnesbyrd. Som kommune har Norderhov spilt noe av den samme rollen som andre herredskommuner som det har vokst en by ut av, og som så har blitt oppslukt av bykommunen.

Norderhov kirke grunnplan
Norderhov skisse 1823
Nordrehaug i Ringeriget

Kirkebygg
Det er vanligst å datere kirken til ca. 1170. Den ble oppført som langkirke av lokal stein (sandstein og kalkstein), og den opprinnelige delen omfatter tårnet og vestre del av skipet. Skipets vestportal og sørportal samt tårnets vestportal går for å være opprinnelige, mens vinduene har vært endret. Kirken ble utvidet østover og gjort om til korskirke i 1881–82 etter planer av N.S.D. Eckhoff med nye deler av tegl. Siden er kirken restaurert i 1954–57 under ledelse av Finn Bryn. Deler av de gamle murene har brannskader. På den store auksjonen i 1723 ble kirken sammen med annekskirkene Haug, Lunder og Viker kjøpt av sogneprest Daniel Ramus, og det ble anlagt gravkammer for hans familie i krypten under sakristiet, før de fleste kistene ble fjernet i 1866. Kirken kom på allmuens hender i 1739. I sin nåværende form er den en hvitkalket korskirke med et relativt høyt spir på vesttårnet. Tårnkonstruksjonen har også fire små sidetårn (fialer). Dagens kor er i likhet med det tidligere avsluttet med apsis. Sakristier fra 1882 på hver side av koret ble revet på 1950-tallet og nytt sakristitilbygg oppført på korets nordside. Kirken har ca. 550 sitteplasser.

Norderhov kirke
Norderhov kirke
Norderhov kirke

Interiør
Innvendig har kirken orgelgalleri i vest, og korgulvet er hevet tre trinn over skipets gulv. Kor og tverrarmer har tønnehvelv, mens himlingen i skipet er flat. Interiørfargene har vært endret flere ganger. Ved endringene i 1881-82 ble en god del av inventaret skiftet ut eller endret. Noe av dette ble tilbakeført i 1954-57.

Inventar
Den barokke altertavlen antas å være skåret av Johannes Skraastad. Bildene i storfeltene viser korsfestelsen og oppstandelsen, og det er et Getsemane-bilde på predellaen og himmelfarten i toppstykket. Aller øverst troner Salvator mundi, og tavlen har en rekke apostelfigurer. Tavlen ble restaurert i 1950 etter å ha blitt endret noe på 1880-tallet.

Prekestolen (1582) er blant de eldste i landet der den henger i kryssets sørkant og har oppgang (med dør) fra koret. Stolen har fem fag og renessanseskurd og ble restaurert og gjeninnsatt på 1950-tallet. Himlingen er rekonstruert. Døpefonten ble laget av Ole Rødningen i 1823.

Altertavle
Prekestol
Orgelgalleri
Pipeorgelet fra 1853

Kirken har hatt flere orgler, og det eldste skal ha vært fra 1727. Et orgel bygget av Anders Gulbrandsen Gomnæs i 1853 er bygget om flere ganger. Dagens orgel ble bygget av J.H. Jørgensen i 1956, visstnok med seks stemmer gjenbrukt fra Gomnæs-orgelet. Dette orgelet var en stund regnet som brannfarlig, men ble restaurert (og vel egenltlig bygget om) i 2011 og ser ut til å være i orden igjen. For andre inventargjenstander henvises til litteraturen.

To kister fra Ramus-familiens gravkapell er blitt fornyet, og er fortsatt å finne i krypten. I våpenhuset er en middelaldergravstein som antas å stamme fra en barnegrav.

Kirkegårdsportal
Port
Port

Kirkegård og omgivelser
Kirkegården er utvidet en rekke ganger. Den har, ikke overraskende, en rekke gamle gravminner, og kan være et kulturhistorisk studium i seg selv. Et åttekantet, murt gravkapell etter tegninger av Halfdan Berle ble oppført nord for kirken i 1910–12, men ble i 1967 erstattet med et rektangulært, muret kapell etter tegninger av Finn Bryn øst for kirken. Et maleri på fondveggen er utført av Bjarne Rise. Gravsøk kan utføres her. På kirkegården står et minnesmerke over eidsvollsmannen Helge Ellingsen Vaagard, og på kirkeveggen er et krigsminnesmerke med navnetavle.

Eidsvoldsmand
Krigsminnesmerke
Kors med vers
Siste hilsen

Mens E16 går forbi øst for kirkegården i dag, gikk den gamle kongeveien på vestsiden, mellom kirken og prestegården, som i dag huser Ringerikes museum. På eldre bilder ses også kornmagasin og telthus like sør for prestegården.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Slemmestad kirke

Slemmestad kirke

Slemmestad kirke er en langkirke i tre med 180 plasser. Den ble tegnet av Ivar Næss og innviet den 25. august 1935. Kirken ble utvidet mot øst med menighetssal og andre rom i 1960. Dette ble ytterligere forlenget østover i 1978, og da undertegnede fotograferte kirken i januar 2010, foregikk det også arbeider her som nå ser ut til å være fullført. Selve kirken har klassisk struktur med rektangulært skip, smalere, kvadratisk kor i øst, sakristi sør for koret og dåpssakristi på nordsiden. Vesttårnet har kvadratisk grunnflate og trapperom på begge sider. Kirkens historie (bakgrunn, bygging, utsmykning) er skildret mer detaljert i Norges kirker og hos Slemmestad og Nærsnes menighet. Førstnevnte titulerer kirken som kapell. I dag brukes imidlertid kirkebetegnelsen, og kapellbetegnelsen er forbeholdt gravkapellet, som står på kirkegården lenger sør på Slemmestad. Sognet omfatter Slemmestad og Nærsnes kirker. Det det er gudstjeneste i sistnevnte tredje søndag hver måned og ellers i Slemmestad.

Interiørfargene er fra 1970-årene. Alterbildet er et glassmaleri av Borgar Hauglid fra 1939 som viser den oppstandne Kristus. Under dette er et lavere bilde av Jesus i Getsemane, også det av Hauglid og fra 1939. Prekestolen (med seks fag) ble laget ved Heggedal trevarefabrikk i 1935. Døpefonten er firkantet med et langt smalere firkantet skaft. Kirken hadde tidligere et Jørgensen-orgel fra 1941, men fikk i 2007 et 17 stemmers orgel bygget av Knut Kaliff. Senere har kirken også fått nytt flygel. De to kirkeklokkene (fra 1935) er støpt av O. Olsen & Søn. Kirken er mye brukt som konsertarena.

Det er altså ikke kirkegård rett ved kirken, men lenger sør i Slemmestad.

Slemmestad kirke
Slemmestad kirke
Slemmestad kirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden