Stikkord: Josef Hilmar Jørgensen

Birkenes kirke

Birkenes kirke

Bakgrunn
Birkenes kirke ligger et lite stykke sørvest for kommunesenteret Birkeland, nær Tovdalselva og like vest for riksvei 41. Dagens kirke er imidlertid ikke stedets første. Det har vært kirke her siden middelalderen, muligens oppført en gang mellom 1150 og 1250, og eldste skriftlige vitnesbyrd er fra 1344. Det dreier seg om en langkirke i stein som var anlagt på gården Birkenes’ grunn. Den fikk nytt våpenhus i 1660–62, mens tårnet ble reparert og kirken kalket utvendig og innvendig i 1680-årene. Etter auksjonen i 1723 kom kirken på allmuens hender i 1762. Den fikk ny prekestol i 1692 og nytt tårn i 1820. Denne kirken ble erklært å være for liten på en bispevisitas i 1830. Likevel skal et sakristi ha blitt oppført i 1841 I 1854 ble det besluttet å rive kirken. Stein fra den er brukt i grunnmuren på dagens kirke og til kirkegårdsmuren. Noe gammelt inventar er tatt vare på, men ting som altertavle, prekestol og døpefont ble ikke gjenbrukt i den nye kirken.

Kirkebygg, bygningshistorie
Birkenes kirke er tegnet av Chr.H. Grosch, og byggmester var Mikkel Mortensen (som noen år senere bygget Herefoss kirke). Kirken ble oppført på samme tomt som gamlekirken og innviet den 1. desember 1858. Det er en korskirke i tre, men tverrarmene er relativt korte. Kirken skal opprinnelig ha hatt 760 sitteplasser, men Kirkesøk angir antallet i dag til 650.

Det har naturligvis vært gjort endringer over drøyt 150 år. For eksempel ble kirken pusset opp og interiørfargene skiftet både til femtiårsjubileet og til hundreårsjubileet. Sakristiutbygget ble utvidet i 1987 og inneholder prestesakristi, dåpssakristi og et lite kjøkken. Tårnet fikk kobbertekke i 1964; det var tidligere sinktekket.

Interiør og inventar
Innvendig har kirken gallerier i vest og langs vestre korsarms nord- og sørvegg, og det er kor i østre korsarm. Altertavlen fra gamlekirken ble altså ikke overført. I stedet brukte man i begynnelsen et gult kors med forgylte kanter, og under den stod teksten «Lader Eder forlige med Gud». Til femtiårsjubileet i 1908 ble dette byttet ut med den altertavlen kirken har i dag. Bildet er malt av Lars Osa etter Carl Blochs alterbilde i Sankt Jakobs kirke i København. Under bildet står følgende tekst med forgylte bokstaver: «Jeg lever, og I skal leve.» Rammen er tegnet av arkitekt Johan Keyser Frølich og fremstilt av Åsulv Stoveland og Olaus Tveide.

Prekestolen er til høyre for alterpartiet. Den ble laget til den nye kirken, men litteraturen har ingen nærmere opplysninger, så vi får anta at den ble laget av snekkerne etter arkitektens tegning.

Døpefonten sies hos Agderkultur å være en gave fra Birkenes husmorlag til kirkens hundreårsjubileum, uten at det fremgår hva slags font som ble brukt før det, og hva som skjedde med den. Dåpsfatet i messing er overført fra gamlekirken. Det viser speiderne i Kanaan (jf. 4 Mos 13). Dessuten finnes det en dåpskanne i kobber som også er overført.

Kirken har hatt flere orgler. Etter noe om og men ble et harmonium innkjøpt i 1891 etter gave fra banken. Dette viste seg å være for svakt, men først i 1910 ble det byttet ut med et pipeorgel fra Olsen & Jørgensen (9 stemmer, 2 manualer og pedal) og harmoniet ble gitt til bedehuset. Orgelet fikk elektrisk motor i 1950. Det fortelles at tre stemmer ble byttet ut i 1970 og satt inn igjen ved en restaurering i 1999.

Den gamle kirkeklokken ble tatt i bruk i den nye kirken og gjorde tjeneste frem til femtiårsjubileet. Den skal imidlertid ha vært spinkel, og i 1908 ble den avløst av to klokker fra O. Olsen & Søn

Kirkegård og omgivelser
Kirkegården er utvidet flere ganger. I 1888-89 ble hovedporten flyttet fra vestsiden til østsiden, vis-à-vis sakristiet. Det er også port på sørsiden. Fra 1965 ble det arbeidet for å få til bårerom under sakristiet. Etter mye frem og tilbake ble et eget bårehus oppført i 1970 etter tegninger av Gabriel Tallaksen. Huset har også redskapsrom og sanitæranlegg. Senere er kjølerom innredet i bårehuset (i tillegg til visningsrommet). I 1981 ble det (ved Magne Hørte) oppført redskapshus med pauserom for kirkegårdsarbeidere. Prestegården ble oppført i 1909 etter tegninger av Christian Bretteville på en eiendom som ble kjøpt inn året før. Den er muligens ikke lenger i OVFs eie, for den er ikke å finne på deres nettsted.

Mer historie
Kirkemessig tilhørte Birkenes Tveit prestegjeld etter reformasjonen, men ble i 1905 skilt ut som eget prestegjeld. I 1976 ble Herefoss og Vegusdal overført til Birkenes da Herefoss prestegjeld ble nedlagt. De samme stedene var blitt innlemmet i Birkenes kommune i 1967. Kirken feiret 150-årsjubileum i 2008,og det ble utgitt jubileumsbok.

Birkenes kirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Barbu kirke

Barbu kirke

Bakgrunn
Barbu sognet før 1878 til «Tromøy sogns fastland», som det het, og dermed til Tromøy kirke på Tromøya, selv om kirken i Arendal nok lå mer beleilig til. Så var Barbu egen kommune til den ble slått sammen med Arendal i 1902. Innsamling til kirke begynte i 1859, og i 1871 ble det nedsatt en komité. Da det ikke ble enighet om felles kirkested for Tromøys fastland, ble det etterhvert oppført kirker i både Stokken og Barbu. Barbu prestegjeld ble utskilt i 1877, og kommunen altså året etter. Kirken ble tegnet av Jacob Wilhelm Nordan, og det fortelles at man tross alt bestemte seg for å bygge murkirke da anbudet for det lå marginalt over det for en trekirke. Barbu kirke ble innviet av Jørgen Moe den 17. september 1880 — en av hans siste embedsgjerninger. Kirken har rundt 500 sitteplasser. Ved innvielsen var det solgt 1500 billetter, så det må ha vært temmelig fullt.

Upusset tegl
Med første altertavle

Kirkebygg
Barbu kirke er en nygotisk langkirke i tegl og ligger på et punkt med spektakulær utsikt mot sjøen. Orienteringen er fra sørøst til nordvest. Det er tårn med våpenhus ved inngangen og polygonalt avsluttet kor (som en halv åttekant) i nordvest. Innvendig er veggene hvitkalket, men utvendig var de upusset i begynnelsen, og kirken var svært enkelt utstyrt. Den utvendige grå pussen kom til senere, visstnok som følge av at teglsteinen skallet av.

Barbu kirke
Barbu kirke
Barbu kirke

Interiør
Kirken ble malt innvendig i 1907 og 1923, og fikk ved sistnevnte anledning brunt tak og brune vegger. Dette ble etterhvert ansett som ganske kjedelig, og i 1950 var det ny oppussingsrunde med Finn Krafft som fargekonsulent. Kirken fikk da mørkeblått tak, hvite vegger, brunrøde benker og grønne tepper. Senere er kirken restaurert til hundreårsjubileet, under ledelse av Per Madland og med Olav Aanensen som konsulent. Da valgte man å føre kirken tilbake mot interiørfargene fra 1880, ikke minst med mindre dyster takfarge, og treverket i kirken er ådret, som imitasjon av forskjellige treverk som eik, bjerk mm. Det var også omfattende restaurering i 2011.

Inventar
Kirkens første alterbilde ble malt av Anna Stephansen og viser Jesus i Getsemane. Det henger nå i gravkapellet. En gave gjorde at man i 1950 fikk tak i ny altertavle til kirken med et bilde malt av Axel Revold. Det viser en flåte på opprørt hav med et Kristusmotiv, noe som nok ble ansett å sømme seg for en sjøfartsby. Det ble gjort om på alterpartiet og korveggene ved samme anledning.

Fire vinduer i koret har glassmalerier utført av G.A. Larsen i 1934. I de høye vinduene i skråveggene ser vi Jesusbarnet og oppstandelsen, og to runde vinduer i sideveggene har rosetter. I koret henger ellers et spansk bilde fra 1600-tallet. Det viser den tornekronede Kristus og antas å være malt av en av Bartolomé Esteban Murillos elever.

Prekestolen er fra 1880, og døpefonten (i eik) ble laget ved Arendal møbelfabrikk i 1951. Den opprinnelige døpefonten er nå å finne i Aust-Agder kulturhistoriske senter, ifølge Wikipedia.

Om kirken var enkelt utstyrt til å begynne med, hadde den faktisk orgel før den var ferdig. Dette ble brukt helt til 1940, da dagens Jørgensen-orgel ble installert. De to kirkeklokkene er fra Ole Olsen fra 1880. Barbu kirke er en populær konsertarena.

Kirkegård(er) og omgivelser
Kirkegården rundt kirken ble innkjøpt i 1877 og innviet 24. mai 1878, altså et par år før kirken. Den ble ganske raskt fylt opp, og allerede i 1884 kjøpte man eiendommen Frydensten litt lenger opp i Gamle Songevei (fylkesvei 22). Her ble det i 1929 oppført et gravkapell. Kapellet ble malt innvendig i 1979 og huser altså den gamle altertavlen fra kirken. I 1940 ble kirkegården rundt kirken utvidet med et lite, terrassert stykke foran kirken, og bare en vei skiller denne kirkegården fra kirkegården ved kapellet. Kapasiteten er imidlertid sprengt, slik at de som ikke allerede har festet gravplass på stedet, må ty til Arendal kirkegård. En fem mål stor tomt ved Nyli gård ble innkjøpt i 1971. Her er det anlagt menighetssenter med barnehage (åpnet 1973) og menighetshus (åpnet 1974). Dette er et stykke unna kirken.

Kirkegården utenfor kirken
Gravkapell
Kirkegård ved gravkapellet

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Austad kirke

Austad kirke i Bygland

Bakgrunn
Austad kirke er den nordligste av kirkene i Bygland kommune (og tidligere prestegjeld). Det gamle kirkestedet var ved Austad søndre (gnr. 14), der det var stavkirke i middelalderen. Dagens kirke står imidlertid på Tveit, litt lenger nordvest og på den andre siden av Otra.

Stavkirken ble nevnt i paveutsendingens regnskapsbøker i 1327. Den var i sterkt forfall ved en befaring i 1628. I 1666 ble den besluttet revet, noe som ble gjennomført i 1668. De utskårne portalplankene fra stavkirken ble tatt vare på og satt sammen til en dør på den nye kirken, en tømret langkirke oppført av «Ifuer Snedker». (Han oppførte også Årdal og Bygland kirker.) Kirken hadde opprinnelig bare skip og kor, men fikk senere tilføyd våpenhus med samt sakristi. Denne kirken hadde en prekestol som var blitt gitt til Oddernes kirke i 1634 og kom til Austad rundt 1704. Kirken ble revet i 1878, og prekestolen ble da brukt som kateter i den lokale skolestuen i en femti års tid før den ble restaurert og utstilt som klenodium i den nye kirken. De gamle portalplankene er sendt til Oldsaksamlingen i Oslo.

Kirkebygg
Kirkestedet ble altså flyttet til Tveit, der ny kirke ble oppført av Oskar Fabricius og innviet i 1880. Det er en laftet langkirke med 250 sitteplasser. Kirken har vesttårn, rektangulært skip og kor i hele skipets bredde samt sakristi øst for koret. Innvendig er det orgelgalleri i vest. Kirken ble malt innvendig av Jon O. Rysstad i 1960 etter et fargeskjema av Finn Krafft. Vegger og benker er malt grønne, mens konstruksjonsbærende deler er blå.

Inventar
I altertavlen som brukes, er en kopi av Thorvaldsens populære kristusfigur. Ellers er det tatt vare på en altertavle fra 1600-tallet. Prekestolen står i høyrekant (sør) av overgangen mellom koret og skipet. Døpefonten som brukes, er av tre og ble laget av Torbjørn Langeid i 1880. I tillegg skal det finnes to middelalderdøpefonter, hvorav den ene tidfestes til ca. 1200. (Kirkesøk avbilder denne og denne, uten at undertegnede kan bekrefte noen datering.) Det finnes også noe gammelt altersølv. Kirken har én kirkeklokke, og orgelet er et Jørgensen-orgel fra 1975.

Kirkegård
Kirken er omgitt av kirkegården, der den ligger mot det nordøstre hjørnet. På parkeringsplassen like ved kirkegårdsporten står et lite hus som trolig er kombinert servicebygg og redskapshus. Ved den gamle kirkegården på Austad ble det oppført et klokketårn som ble høsten 1933. Tanken var at det skulle bli våpenhus i et kapell som skulle oppføres.

Det kan legges til at de tre nordlige sognene i Bygland — Austad, Sandnes og Bygland — ble slått sammen til ett med virkning fra 1. juli 1997, mens Årdal (sør i kommunen) er beholdt som eget sogn. I Austad kirke er det en årlig folkemusikkmesse.

Austad kirke
Austad kirke
Stavkirkeportal

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Hovet kirke

Hovet kirke

Bakgrunn
Hovet er i Hol kommune, langs fylkesvei 50 på vei mot fjellovergangen til Aurland. Arbeid for hjelpekirkegård begynte i 1880-årene, og tidlig i 1890-årene ble kirkegården tatt i bruk. Kirke (eller kapell, som det opprinnelig var) fulgte etter århundreskiftet. Kapellet ble tegnet av Ole Stein, oppført av byggmester Kristian Ødegaard fra Haug og innviet den 18. oktober 1910. Bygget tituleres altså som kirke i dag.

Kirkebygg
Hovet kirke er en langkirke i tre. Skipet er relativt kort, og koret er smalt, rett avsluttet og omgitt av sakristier. Vesttårnet er trukket noe inn i skipet, og det er våpenhus utenfor dette (utvidet 1994). Kirken har ca. 180 sitteplasser (200, ifølge Kirkesøk). Den var tidligere blitt restaurert innvendig i 1960 etter planer av Arnstein Arneberg og fikk ved den anledning ny altervegg.

Interiør og inventar
Det er orgelgalleri i vest, og koret åpner seg mot skipet i sin fulle bredde.

Opprinnelig hadde kirken en altertavle malt av Hans Brusletto som viser Jesus som bryter brødet. Denne ble ved oppussingen i 1960 flyttet til bårehuset, og kirken fikk altså ny korvegg. Den er malt av A. R. Andersen etter forelegg av Arneberg. Nederst er et nattversdsbilde og over dette Kristus in mandorla omgitt av flammer. På sidene er det evangelistsymboler, og aller øverst ser vi Guds hånd. Det står et kors på alteret.

Prekestolen har seks fag med fyllinger to og to i høyden. Dette fortsetter på oppgangen, og i fyllingene er en rekke forskjellige symboler. Døpefonten er åttekantet og kalkformet, og på den finner vi et sitat fra Luk 18, 16: «La de små barn komme til meg…». Kirkebenkene ble skiftet ut i 2006 (nye levert av Frydenlund snekkeri i Skurdalen). Orgelet er ifølge Norges kirker bygget av J.H. Jørgensen i 1957, og det skal finnes to kirkeklokker støpt av O. Olsen & Søn, hvorav den ene i 1891. Kirkeleksikonets fremstilling avviker noe fra dette.

Kirkegård og omgivelser
Kirken kneiser på toppen en liten kolle og er mer eller mindre omgitt av kirkegården. Det finnes også et bårehus og ved parkeringsplassen et bygg som ser ut til å være servicebygg, eventuelt kirkestue. Det skal en gang i tiden ha stått en støpul på kirkegården. Gravsøk kan utføres her.

Hovet kirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Holmsbu kirke

Holmsbu kirke

Bakgrunn
Holmsbu kirke ligger i Kirkeveien, en avstikker fra nedkjørselen til Holmsbu fra fylkessvei 281, like før man kommer ned i selve sentrum. Grunnen ble i sin tid avstått fra Holm gård.

Kirkebygg
Opprinnelig arkitekt er ukjent, men Jacob Wilhelm Nordan korrigerte tegningene, og byggmester skal ha vært Martin Johnsen (sønn av Gulbrand Johnsen). Ved oppførelsen var Holmsbu anneks til Hurum, men i dag har bygget status som sognekirke. Det er en laftet langkirke med 300 plasser som ble innviet den 23. mars 1887. Kirken har rektangulært skip og rett avsluttet kor omgitt av sakristier. Det er tårn ved inngangen med våpenhus i tårnfoten (og årstallet 1886 på vindfløyen i spiret). Orienteringen er fra nordvest til sørøst.

Interiør og inventar
Kirken har stående panel utvendig. Innvendig er skipets vegger bare, men malt. Korveggene stod bare til 1912, da de fikk panel. Interiørfargene er kraftige, med bonderøde vegger i skipet og grønne i koret, bondeblå takhimling og bondeblå kirkebenker. Det er illustrasjoner på galleribrystningene (over inngangspartiet og fremspringende langs korets sidevegger) samt over korbuen. Mye av dette ser ut til å stamme fra oppussinger ved Holmsbumalerne under ledelse av Henrik Sørensen frem mot 1954. Kirken er ellers noe rehabilitert på 2000-tallet, blant annet med takreparasjon i 2005.

Altertavlen hadde opprinnelig en kopi av Adolph Tidemands alterbilde Oppstandelsen i Bragernes kirke. Ved en oppussing ble dette bildet overført til gravkapellet, og selve den nygotiske tavlen ble utvidet og fikk et nytt bilde malt av Reidar Fritzvold i 1963. Bildet viser storm på Genesaretsjøen.

Prekestolen (til venstre for korbuen) har fem fag med fyllinger. Den ble noe ombygget i 1950-årene, da også oppgangen fra koret ble fjernet. Evangelistbildene i fyllingene er malt av Reidar Fritzvold.

Døpefonten (på nordsiden i koret) er utført av Alberto Rosati. Den forestiller en trestamme som er omslynget av en slange, og en engel med kors som knuser slangens hode. Skålen og dåpsfatet hviler i trekronen.

Blant maleriene på galleribrystningene kan nevnes Den barmhjertige samaritan med Albert Schweitzers trekk, Frans av Assisi og fiskere som trekker garn i Holmsbu.

Kirkens første orgel kom fra August Nielsen i 1891, mens dagens orgel (med 18 stemmer) er fra J.H. Jørgensen fra ca. 1960. Orgelets alder tatt i betraktning er det ikke overraskende at det i visitasforedraget fra bispevisitasen i april 2005 ble meldt om behov for å fornye orgelet. Ved bispevisitasen i september 2012 var det fortsatt ikke gjort noe med orgelet, og det later til at det er prioritert etter orgelet i Hurum kirke.

Kirken, interiøret og inventaret er mer detaljert beskrevet i Norges kirker.

Kirkegård og omgivelser
Den inngjerdede kirkegården er ganske stor for kirkens relativt unge alder, og det finnes et gravkapell i tre fra 1928. På kirkebakken vest for kirken står et uthus.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Holmen kirke

Holmen kirke

Bakgrunn, stavkirke
Holmen kirke kalles ofte Sigdal kirke der den står i kommunesenteret Prestfoss. Den avløste i sin tid en stavkirke som lå noen hundre meter unna, i nordre utkant av prestegården Holmen. Stavkirken ble radikalt ombygget i løpet av 1600-tallet. Det ser ellers ut til å være mangelfullt med opplysninger om den, og eneste kjente illustrasjon er en tegning fra 1845 utført av prestedatteren. Det ble anskaffet en altertavle til stavkirken i 1653, og det antas at det er samme tavle som «Christopher Bildsnider» (Christopher Ridder) utførte noe arbeid på i 1662, og som ble malt i 1687. Ridder antas også å være opphavsmann. Tavlen ble overmalt i 1727 og er å finne på Folkemuseet. I 1695 fikk kirken prekestol og døpefont som antas å være forskjellige fra prekestolen og døpefonten som er overført til dagens kirke.

Stavkirken ble etterhvert skrøpelig, og på 1840-tallet ble det besluttet å oppføre ny kirke. Det var imidlertid misnøye med de innkomne tegningene, og man fikk tak i tegningene til Bamble kirke (tegnet av Gustav Adolph Lammers), som ble brukt som utgangspunkt for byggingen. Kirken ble oppført fra 1850 og ble innviet den 9. november 1853. Stavkirken ble revet i 1855.

Dagens kirkebygg
Holmen kirke er en slags korskirke i tre, men tverrarmene er svært korte. Selve kirken er laftet, mens tårnet er i bindingsverk. Det er et sakristitilbygg i øst. Kirken har stående panel utvendig og innvendig. Tverrarmene inneholder gallerier i to etasjer, og det er orgelgalleri i vest, altså fem gallerier til sammen. Korets gulv er hevet tre trinn over skipets, og kirken har korskille i form av en søylerekke med lavt gjerde. Antall sitteplasser oppgis til 700.

Inventar
Ved alteret stod først et alterkors. Altertavlen har et oljemaleri av korsfestelsen utført av Axel Ender i 1877. Teksten under bildet lyder: «Det er fuldbragt.» (Joh 19, 30)

Prekestolen ser ut til å være fra ca. 1720, selv om bæresøylen skal være fra 1853. Den er plassert inntil nordveggen og har oppgang fra koret. Stolen er dekket av forgyllede akantusutskjæringer og har en medaljong i front. Himlingen var i en årrekke på Folkemuseet, men ble restaurert av Håkon Reistad og satt inn i kirken i 1968. Roar Hauglid mente at både prekestol og døpefont er utført av Thomas Blix.

Døpefonten (som har himling) er på alder med prekestolen og altså overført fra stavkirken. På 1700-tallsmaner er det en figur (her Johannes Døperen) som bærer dåpskummen. Himlingen er utsmykket med noe akantus.

Kirken fikk et Brantzeg-orgel i 1858. Det ble skiftet ut med et Jørgensen-orgel i 1920 som fikk prospekt med utskjæringer utført av Håkon Reistad. Dagens orgel er fra Olof Hammarberg og ble bygget i 1984.

Kirken har en lang rekke presteportretter i form av malerier samt annet inventar som er omtalt i Norges kirker. De to klokkene i tårnet er begge støpt av O. Olsen & Søn; de er fra hhv. 1853 og 1856.

Kirkegård og omgivelser
Den gamle kirkegården ble fortsatt brukt frem til 1890. Da ble dagens kirkegård innviet på motsatt side av Borgestubakken fra kirken. Den er siden utvidet nordover. Et gravkapell oppført i 1904 etter tegninger av Hans Horn ble i 1935 avløst av et gravkapell i bindingsverk. Det er hvitmalt.

Den gamle kirkegården på nordsiden av prestegården kan fortsatt besøkes. Den ble faktisk utvidet i 1870, altså etter at dagens kirke var innviet. Noen nedsenkninger i terrenget stammer fra gravkamre under gamlekirken. Kirkegården er satt i stand i etterhånd og er omgitt av et gjerde fra 1968 som ikke strekker seg rundt hele den opprinnelige kirkegården. Det finnes enkelte gravmæler utenfor gjerdet. Den gamle prestegården sies å være i dårlig stand, og eiendommen ble delt opp og solgt stykkevis, noe som har skapt strid.

Kirkegård

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Hemsedal kirke

Hemsedal kirke

Bakgrunn, stavkirken(e)
Hemsedal har hatt kirke siden middelalderen. Den stavkirken som ble revet høsten 1882, lå ved den gamle kirkegården, sørøst for gården Kyrkjebøen. Like ved finnes en haug kalt Stupulhaugen, der det trolig har stått en støpul (et klokketårn). Kirkegården ble utgravet og konservert i 1963. Da ble det funnet noe man antar er spor etter en enda eldre kirke. Stavkirken var blitt kraftig ombygget innen den ble revet, og enkelte deler av den er å finne i Universitetets oldsaksamling. Det gjelder blant annet en komplett portal med tilhørende dør med smijernsbeslag. Det finnes også deler og gjenstander fra den på gårder i området.

Hemsedal stavkirke 1874
Portaldetalj


Portal 1
Portal 2
Benkevange

Historie, kirkebygg
Gol prestegjeld ble utskilt fra Nes i 1836, og Hemsedal var anneks til Gol. Hemsedal (stav)kirke ble som andre kirker solgt på auksjon i 1723 og kom via forskjellige eiere i kommunens eie i 1877. Samme år vedtok kommunen å bygge ny kirke nede i dalbunnen, og arkitekt Henrik Nissen ble kontaktet i februar året etter. Han tegnet en langkirke for lafting, og planene ble vedtatt uten vesentlige endringer. Kirken ble oppført under byggmester Svenum fra Bergen, med snekkerarbeid utført av Torleiv og Johannes Grimsgård fra Nesbyen. Den nye kirken ble innviet 9. juni 1882. Kirken var imidlertid ikke ferdigmalt innvendig, og av den grunn ble siste gudstjeneste i stavkirken holdt så sent som 9. juli det året.

Hemsedal kirke er en nygotisk, laftet langkirke med 400 plasser. Skipet er rektaungulært, koret er polygonalt avsluttet (skrådde hjørner) og omgitt av sakristier (prestesakristi i sør, dåpsventerom i nord), og kirken har vesttårn. Sistnevnte er i bindingsverk og er omgitt av små utbygg fra 1994. Kirken har utvendig panel, og takene (også på tårnet) er tekket med skifer. Kirken ble restaurert i 1957 under ledelse av Arnstein Arneberg. Den ble også retaurert til 125-årsjubileet i 2007.

Interiør
Mot koret fra galleriet. Foto: Rune Abrahamsen, fra Wikimedia Commons.

Interiør og inventar
Midtskipet og koret har tønnehvelv. Koret åpner seg i full bredde mot skipet, og korgulvet er to trinn opp fra skipets gulv. Korvinduene har glassmalerier. I det midterste, som fungerer som altertavle, ser vi den gode hyrde med ledsagende innskrift fra Joh 10, 11. Sidevinduene har vinbladmotiver. Dessuten er malte felt fra stavkirkens altertavle overført og henger på korets sidevegg. Motivene er nattverden (fra 1716) og korsfestelsen og oppstandelsen (fra 1715). Prekestolen har åttekantet grunnform. Den har seks fag med fyllinger og har oppgang fra koret der den står i korbuens sørkant. Døpefonten er åttekantet. Det er korskille i form av en lav skranke.

Kirken fikk harmonium i 1913 og (ifølge «Norges kirker») orgel i 1928, sistnevnte i form av et tidligere øvelsesorgel fra musikkonservatoriet i Oslo. Det ble visstnok gjort elektrisk i 1957. Ifølge Orgelregisteret har kirken et
August Nielsen-orgel fra 1886. NRK har litt andre opplysninger igjen. I tårnet henger to middelalderklokker og to klokker fra 1990.

Kirkegård og omgivelser
Kirken er omgitt av kirkegården der den ligger ved riksvei 52. Kirkegården er omgitt av et steingjerde med hvitt stakitt oppå. Nordvest for kirken står et bygg som ser ut til å være kombinert bårehus og servicebygg/redskapshus. På kirkegården står et minnesmerke over omkomne under krigene i 1807–14. Det er mulig å søke etter gravlagte på kirkegården.

Hemsedal kirke
Hemsedal kirke
Krigsminnesmerke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Haug kirke (Ringerike)

Haug kirke

Bakgrunn
Haug kirke bærer sitt navn med rette der den ligger på en haug (eller knaus) ved Haugsbygd i Ringerike kommune, litt øst for Hønefoss by. Haugsbygd ligger vest for fylkesvei 241, som går mellom Norderhov og Jevnaker, men øst for Randselva. For en besøkende langveisfra passer det å svinge av fylkesveien ved Klekken.

Kirkebygg
Vi har å gjøre med en langkirke i gråstein med 250 plasser. Kirken stammer fra 1200-tallet og var opprinnelig mindre. På 1600-tallet ble den beskrevet som forfallen og full av sprekker. I 1712 ble kirken restaurert. Murene ble satt i stand, det gamle koret ble revet, og kirken ble forlenget østover. Den fikk kor i samme bredde som skipet. I 1878 var det en ny stor ombygging. Da ble store deler av middelalderskipet, kirkens vestlige del, revet. Nye murer ble reist på restene av de gamle langmurene, og kirken fikk et vesttårn slik vi ser det nå. Den fikk sakristi ved samme anledning. I 1962–63 var det en omfattende restaurering ved Bjarne Hvoslef der ikke minst interiøret ble endret (se detaljer på Wikipedia).

Interiør og inventar
Inngangen er gjennom en sørportal i tårnet og dernest østover inn i skipet. Det er orgelgalleri innenfor inngangen i vest, og koret i øst er hevet et lite trinn over skipets gulv. Korskillet har form av lave skranker på hver side av midtgangen i samme stil som kirkebenkene. Himlingen er som et litt flattrykt tønnehvelv.

Før 1879 hadde kirken prekestolalter, men dette ble tatt ned. Dagens altertavle henger sammen med alteret. Alterbildet ble malt av Axel Ender og signert i 1878. Det er typisk for tidens anakronistiske dåpsbilder der Johannes Døperen heller vann over Jesu hode fra et skjell. Prekestolen står inntil nordveggen og har oppgang fra inne i koret. Den er fra 1962 (i likhet med kirkebenkene) og har fire fag. Himlingen er sekskantet. Klebersteinsdøpefonten er fra middelalderen.

Kirken har to klokker fra O. Olsen & Søn. Et gammelt orgel var dårlig og ble i 1878 solgt til orgelbygger L. Eriksen (jf. dette oppslaget) , som gav det videre til Drammens museum. Et fem stemmers August Nielsen-orgel fra 1878 ble i 1964 byttet ut med et Jørgensen-orgel.

Kirkegård og omgivelser
Kirken er omgitt av kirkegården, og øst (eller nordøst) for kirken står et gravkapell. På nordsiden av kirken er et redskapshus som tidligere skal ha fungert som gravkapell for Andreas Tangen på Nærstad (død 1796). Det er opprinnelig skrint med jord rundt den knausen kirken ligger på, og det er blitt fylt på jord på kirkegården, slik at den skal egne seg som gravplass.

Haug kirke
Kirkegårdsport
Redskapshus

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Gol kirke

Gol kirke

Bakgrunn
Gol har hatt kirke siden middelalderen. Gol stavkirke, som nå står på Folkemuseet i Oslo, antas å ha blitt oppført på 1200-tallet på det gamle kirkestedet noen hundre meter sørvest for dagens kirke. Gol hørte opprinnelig til Nes prestegjeld, men ble utskilt som eget prestegjeld i 1836. Stavkirken ble i likhet med Hemsedal kirke kjøpt av gårdbruker Ole Markegaard i Hemsedal på auksjonen i 1723. Så hadde den flere eiere før daværende eier Ola Hagen fraskrev seg alle rettigheter og inntekter knyttet til kirken i 1877 og påtok seg å levere trevirke til ny kirke. I byggeprosessen henvendte departementet seg til arkitekt Henrik Nissen, som tegnet ny kirke for Gol. Det var en viss strid om tomtevalg, men kirken ble oppført fra sommeren 1880 av byggmester Andreas E. Sørlie fra Snarum. Kirken stod klar 15. september 1881, men ble innviet først året etter, nærmere bestemt den 8. juni.

Kirkebygg
Gol kirke er en langkirke i tre med vesttårn. Tårnet er i bindingsverk, mens skip og kor er laftet. Koret er polygonalt avsluttet og omgitt av sakristier (prestesakristi på nordsiden, dåpsventerom i sør). Tårnet er omgitt av trappehus med pulttak, men ifølge Norges kirker er det bare det søndre som har trapp. Det er våpenhus i tårnfoten. Kirken har ifølge Kirkesøk 500 sitteplasser.

Interiør og inventar
Kirken har panel utvendig og innvendig. Den fikk nye interiørfarger etter planer av Finn Krafft i 1950. Dette ble malt om på nytt av Sigmund Haraldseter i 1973 etter fargeundersøkelser av Odd Helland i noe som ser ut til å ha utgjort en forsiktig tilbakeføring. Korets gulv er hevet ett trinn over skipets.

Altertavlen har nygotisk omramming, og bildet er en kopi av Adolph Tidemands alterbilde Oppstandelsen i Bragernes kirke, her malt av Christen Brun i 1882. Tavlen har et kristogram over bildet, og under det står det: «Jeg er Opstandelsen og Livet.» (Joh 11, 25). Prekestolen står nord for korbuen og har oppgang gjennom en dør i sakristiveggen. «Norges kirker» omtaler to døpefonter: en åttekantet med lav kum fra 1881 og en dåpsengel som trolig er fra midten av 1800-tallet, og som nå ser ut til å være festet i taket sørøst i skipet. Denne later imidlertid ikke til å ha noen kum til dåpsformål.

Kirkens orgelhistorie er ifølge Norsk orgelregister omtrent som følger: Et fire stemmers orgel bygget av Gustav Næss i 1891 ble overlatt til Herad kirke i 1951. Samme år fikk Gol kirke et 13 stemmers Jørgensen-orgel. Dette ble i 1991 avløst av et orgel bygget av Ernst Junker. De to kirkeklokkene ble støpt av Knud Andreas Sundt i 1850 og er altså overført fra stavkirken.

Kirkegård og omgivelser
Kirkegården er omgitt av en steinmur. Helt nord på kirkegården står et hus som kan tenkes å være bårehus eller servicebygg. Opplysningsvesenets fond har bilde av prestegården.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Ustedalen kapell

Geilo kirke

Bakgrunn
Geilo kan vel sies å være et slags sentrum for øvre Hallingdal, det siste tettstedet av særlig betydning før det bærer ut på vidda, når man reiser vestover. Stedet har en av relativt få stasjoner med billettsalg på strekningen, og stasjonen bidro nok til at stedet vokste. Det kom imidlertid kirke før det kom stasjon, og før kirken kom det hjelpekirkegård — i 1886.

Kirken var opprinnelig kjent som Ustedalen kapell før den i 1988 skiftet navn til Geilo kirke. Etter at Geilo kulturkirke ble tatt i bruk, har den fått tilbake sitt opprinnelige navn der den står et par hundre meter øst for stasjonen. Tegninger ble utarbeidet av Jacob Wilhelm Nordan i 1886, og byggetillatelse ble gitt året etter. Kapellet ble oppført av byggmester Ole Olssøn Sollie fra Torpo og innviet den 4. juni 1890. I 1958–60 ble det utvidet vestover med et større våpenhus tegnet av Leiv Tvilde. Samtidig fikk det dagens interiørfarger.

Kirkebygg
Ustedalen kapell er en langkirke i tre med ca. 190 sitteplasser. Skipet er rektangulært og har takrytter i vest, og det er altså våpenhus utenfor dette. I kjelleren under våpenhuset er det bårerom. I øst er et smalere og rett avsluttet kor som er omgitt av sakristier.

Interiør og inventar
Inne i kapellet er det orgelgalleri i vest. Koret åpner seg mot skipet i sin fulle bredde, idet korbuen er tredelt med smalere buer på sidene. Korgulvet er et trinn høyere enn skipets gulv. Prekestolen har oppgang gjennom den ene sidebuen. Altertavlen er bygget sammen med alteret. Bildet viser korsfestelsen. I vinduene på korveggen bak alteret er det farget glass. Døpefonten er åttekantet og kalkformet.

Til innvielsen ble det brukt et lånt orgel, og så fikk kapellet sitt eget året etter. I 1960 ble nytt orgel anskaffet fra J.H. Jørgensen. Kapellet overtok i sin tid en klokke fra Torpo kirke som var støpt i 1886. Den klang ifølge fellesrådet ikke godt, og man kjøpte en ny fra O. Olsen & Søn i 1892 («Norges kirker» sier at den ble omstøpt).

Kirkegård og omgivelser
Til tross for at første begravelse skal ha funnet sted den 16. oktober 1886, påstår «Norges kirker» faktisk at vedkommende døde i 1875. Kirkegården er utvidet flere ganger etter den spede begynnelsen. Likevel har det ikke vært nok. I 1975 åpnet ny gravlund på Bruhaugen, like ved der Geilo kulturkirke siden er oppført. Det er nå hovedkirkegården for Geiloområdet, og kulturkirken har også overtatt som sognekirke. Gamlekirken ser ut til å brukes mest ved spesielle anledninger, og det sies hos fellesrådet at den skal bevares som den er. Gravsøk kan utføres her.

Geilo kirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden