Stikkord: Josef Hilmar Jørgensen

Kjose kirke

Kjose kirke

Bakgrunn, tidligere kirker
Kjose (vest for Farrisvannet i Larvik kommune) har hatt kirke siden middelalderen. Middelalderkirken (omtalt i 1372) var høyst sannsynlig en stavkirke, og den var viet til Bartolomeus. Det sies at stedet hadde egen prest i katolsk tid, idet Nes var prestegård. Fra denne kirken stammer en kalvariegruppe i eik fra ca. 1260 som skal være skåret av den såkalte Balkemesteren (et navn som henspiller på hans arbeider i Balke kirke). Den er fortsatt å finne i dagens kirke, der den er plassert i altertavlen.

I 1606 ble stavkirken revet og erstattet med en tømret kirke som ble oppført på de samme tuftene. Den hadde ikke tårn. I stedet hang kirkeklokkene på loftet, og de kunne ringes med tau fra inne i kirken. Kirken hadde inngang og en liten svalgang i vest, ett vindu på hver langvegg og ikke noe galleri, og taket var tekket med spon. Koret var skilt fra skipet ved en skranke foran første benkerad. Altertavlen hadde et bilde som viste nattverdens innstiftelse, og det sies at kirken etterhvert fikk flere malerier i gave fra områdets eiendomsbesittere. Prekestolen og døpefonten antas å være skåret av «Anders snekker» i 1617–18. Døpefonten er fortsatt i kirken, mens prekestolen står i sakristiet. Kirken fikk nytt våpenhus i 1626 og gjennomgikk flere runder med reparasjoner. Ellers finner vi i dagens kirke flere våpenskjold fra denne kirken fra grevskapets tid. Tømmerkirken ble revet da dagens kirke ble bygget.

Dagens kirkebygg
Dagens kirke ble tegnet av Gustav Adolph Lammers og oppført frem mot sommeren 1850 med Anders Tollefsen Bonnegolt og Mikkel Tangane som byggmestre. Innvielsen var den 8. august. Vi snakker om en liten, nygotisk langkirke i tre (laftet) med utvendig panel. Kirken har vesttårn med våpenhus, rektangulært skip med kor i enden av samme bygningskropp, adskilt med en korskranke som et lavt gjerde. Til å begynne med var det det ikke noe sakristi, men to faste stoler i koret med gitter og forheng til prest og klokker. Så ble det oppført et sakristitilbygg i den østre forlengelsen av koret i 1911, og i 1977 kom det til enda et ledd som inneholder kjøkken og bad. Antall sitteplasser er 170, ifølge Kirkesøk.

Inventar
Til å begynne med hadde altertavlen et enkelt, mørkt kors på lys bunn. Så i 1911 satte man altså inn kalvariegruppen fra stavkirken. Prekestolen står inntil korets sørvegg. Under prekestolen står en furukiste som er overført fra tømmerkirken. Kirken fikk en lesepult i 1993. Døpefonten fra 1600-tallet er som nevnt overført fra tømmerkirken, og til den hører et dåpsfat i bronse er fra 1641. I våpenhuset finner vi det gamle alterbildet og maleriene som tidligere hang i tømmerkirken.

Kirken fikk orgel i 1857, bygget av sogneprest Telup Stub i Skien og brukt andre steder før det kom til Kjose kirke. Dette orgelet var i bruk til 1911 og står i dag i museumssamlingen i Brekkeparken i Skien. I 1911 ble det gamle orgelet fra Tanum kirke innkjøpt og tatt i bruk etter noe ombygging. Ytterligere ombygging og utvidelse ble utført av J.H. Jørgensen i 1935. Dagens orgel ble bygget av Eystein Gangfløt. Det er et helmekanisk orgel med tolv stemmer, og det ble innviet den 9. september 1979.

Kirkeklokken fra 1833 ble overtatt fra gamlekirken. I tillegg finnes en klokke fra det vi nå kaller Olsen Nauen, fra 1857.

Kirkegård
Kirkegården er utvidet flere ganger. Øst for kirken står et kombinert bårehus og uthus som ble oppført i 1949.

Kjose kirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Løvøy kapell

Løvøy kapell

Bakgrunn
På Løvøya — nord for Horten sentrum — finnes en av landets mange olavskilder. Det fortelles at biskop Nikolas kom til Løvøy juledag 1223 for å drikke seg frisk i kilden etter «baglerkongen» Filippus’ død (1217). Troen på kildens undergjørende virkning holdt seg til utpå 1800-tallet, og det skal ha blitt solgt vann fra kilden i Drammen til rundt 1900. Kilden er i dag oppmurt og restaurert.

Fra nordsiden
Området er inngjerdet
Olavskilden

Kirkebygg
Løvøy kapell antas å være bygget på 1200- eller 1300-tallet. Det er brukt lokal stein, og kirken var viet til Hallvard og Martin av Tours (30. juli). Den forfalt etter reformasjonen, men begravelser forekom til utpå 1600-tallet. Kirken lå i ruiner i mange år. Ruinene ble fredet i 1882, og i 1928 begynte en restaurering som munnet ut i gjenåpning av kirken den 27. august 1950. Løvøy kapell er den minste av Borres tre middelalderkirker, og kapellet er stengt om vinteren. Antall sitteplasser er rundt 100.

Interiør og inventar
Kapellet er for en stor del utsmykket av kunstnerparet Brit Sørensen (f. Bakken) og Hans Gerhard Sørensen. Altertavlen (1970) er en korsformet mosaikk som fremstiller den oppstandne Kristus. I alteret inngår en gammel alterstein som i en årrekke ble brukt som dørhelle på gården Falkensten Bruk. Klebersteinsdøpefonten (1969) er dreibar og har fire motiver fra Jesu liv på den firkantede kummen. Klebersteinen er fra Otta. Bakken og Sørensen skal også stå bak prekestol og alterring.

Kirken har glassmalerier (1977) med motiver fra Bibelen i to vinduer. Motivene er Marias bebudelse og kvinnene ved graven. Bildene er tegnet av Hans L. Rasmussen og utført av firmaet G.A. Larsen. Et krusifiks på nordveggen kommer fra Oberammergau, og bak i hjørnet står en kristusfigur i tre (som oftest kalt «Kristus og barnet») som skal stamme fra Italia.

En kalk av tre som er foret med sølv, hører til kirkens opprinnelige utstyr og er nå å finne på Marinemuseet i Horten. Der er også et lite bilde fra kirken som viser innstiftelsen av nattverden. Det er mulig at det har inngått i en altertavle. På Folkemuseet i Oslo finnes et epitafium (tilskrevet Thomas Blix) som ble gitt til kirken i 1722. Det har inskripsjoner knyttet til et sagn om hvordan kirken ble bygget.

Kapellet fikk et Jørgensen-orgel i 1962. Det ble byttet ut relativt raskt, visstnok på grunn av misnøye med utseendet. Dagens orgel ser (ut fra Norsk orgelregister) ut til å være bygget av Ernst Junker i 1972, og det fikk ifølge Wikipedia en ny stemme i 2010.

Støpul nordvest for kapellet
Sørportal
Støpul nordvest for kapellet

Omgivelser
Kapellområdet er omgitt av et steingjerde, men det foregår ikke begravelser her. Etter gjenåpningen var det riktignok planer om urnelund sør for kapellet, men planene ble etter mye diskusjon henlagt i 1963. I støpulen (1956) nordvest på det inngjerdede området henger to kirkeklokker fra Olsen Nauen.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Nøtterøy kirke

Nøtterøy kirke

Bakgrunn, bygningshistorie
Nøtterøy kirke er første gang nevnt i 1327 og antas å være oppført på 1100-tallet. Det er en steinkirke som muligens etterfulgte en trekirke, uten at dette er bevist arkeologisk. Kirken, som var viet til jomfru Maria (festdag 16. august), ble bygget med kistemur, slik det var relativt vanlig på den tiden. Opprinnelig var det en enkel langkirke med apsidalt avsluttet kor, men etter noen eierskifter (i grevens eie 1673 til 1770, så i noen lokale bønders eie før kommunen overtok i 1837) ble den utvidet på 1800-tallet i to omganger. I 1839 fikk kirken tverrarmer, og skipet og tårnet ble reparert. I 1862 ble tredelen av tårnet revet, og tårnet ble gjort ca. 2,5 meter høyere med en murdel toppet av en del av tre og så spiret, slik vi kjenner det i dag. I 1883 ble kirken forlenget østover ved byggmester F. Meyer etter planer av Jacob Wilhelm Nordan. Den fremstår nå altså som en korskirke med vesttårn. I øst er det et polygonalt avsluttet kor omgitt av sakristier, og det er trappehus i nord og sør i tverrarmenes hjørner (til galleriene). Kirken er siden reparert og restaurert blant annet i 1953. Antall sitteplasser er ifølge Kirkesøk 500; dette er noe redusert i forhold til tidligere.

Nøtterøy kirke
Nøtterøy kirke
Nøtterøy kirke

Et interessant trekk ved kirkebygget er ni steinrelieffer i muren. To av dem er sokkelsteiner på den gjenmurte sørportalen, delvis under bakkenivå. De andre antas å ha vært hjørnesteiner eller portalsteiner i den opprinnelige kirken, og kan dermed muligens dateres til siste halvdel av 1000-tallet. Steinene er åpenbart ikke på opprinnelig sted, og er til dels opp ned. Det dreier seg om dyremotiver som orm og bjørn.

Interiør og inventara
Mye av inventaret ble tegnet av Nordan (og utført av byggmester Hans Helgesen) og er fra 1880-tallet. Det gjelder for eksempel alteret, og prekestolen. Det gjaldt også en nygotisk altertavleomramming, men denne er ikke i bruk lenger. Altertavlen ble malt av Jakob Pedersen Lindgaard rundt 1770. Hovedbildet viser Jesu korsfestelse, og vi ser Maria og Johannes på hver side, mens Maria Magdalena kneler ved korset. På predellaen er et lite maleri av nattverden, og på sidene ser vi de allegoriske figurene Fides (troen) og Spes (håpet). Disse var lagt vekk i den perioden tavlen hadde nygotisk omramming. Øverst har tavlen rokokkoornamenter og en glorie rundt navnet «Jehova» skrevet på hebraisk.

I korets skråvegger er det glassmalerier fra 1921 som ble utført av G.A. Larsen etter tegninger av Frøydis Haavardsholm. De viser Jesus i bønn i Getsemane (tituleres gjerne «Jesu bønnekamp») og Opppstandelsen. Det ene av disse ble i 2010 tatt ned og sendt til glassmesterfirmaet Ove Blegen i Oslo for restaurering.

Døpefonten i stein er i to deler. Den nederste delen i kalkstein fra Gotland dateres i jubileumsboken til første halvdel av 1200-tallet. Den har interessante figurer og har vært gjenstand for forskning og bokutgivelser. Overdelen er utført etter tegninger av Carl Berner i 1920.

I 1844 bygget Peter Albrechtsen et åtte stemmers orgel til kirken. En gave fra Nøtterø Sparebank gjorde at man kunne bytte ut orgelet i 1885. Dagens orgel er et elektropneumaitsk Jørgensen-orgel som ble innviet på palmesøndag i 1954. Vi får tro at orgelet har fått nødvendig vedlikehold gjennom årene, for det rapporteres i Tønsberg Blad å være i god stand.

De to kirkeklokkene er fra 1950 fra Olsen Nauen.

Gravkapell
Gravkapell

Kirkegård og omgivelser
Kirkegården er utvidet en rekke ganger, blant annet med en hjelpekirkegård på prestegårdsjordet på den andre siden av fylkesveien (i bruk fra 1874 til den ble nedlagt i 1931). Sør for kirken står et gravkapell. Ved kirken er det et parkanlegg med et krigsminnesmerke utført av Carl E. Paulsen, og i kirkens våpenhus er et relieff ved en minnetavle over falne utført av samme kunstner. Prestegården fikk ny hovedbygning og nytt uthus på 1850-tallet.

Kirkegård
Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Olavskapellet

Olavskapellet

Sandar menighetshus i Bjerggata 56 i Sandefjord er oppført etter tegninger av Håkon Rud. I tilknytning til det er et lite kapell som omtales som Olavskapellet eller Olavs kapell. Det skal være oppført etter ønske (og finansiering) fra Lars Christensen i 1962. Det dreier seg om en liten langkirke med 70 sitteplasser. Bygget er apsidalt avsluttet i sørvest.

Over menighetshusets inngang er et relieff av Hellig-Olav til hest. Det er laget av Ragnhild Butenschøn. Klebersteinsrammen rundt inngangsdøren til kapellet viser bibelmotiver og er laget av Finn-Henrik Bodvin. På utsiden finner vi gammeltestamentlige motiver, på innsiden nytestamentlige.

Kirkerommet er preget av upusset tegl. Takhimlingen er tønnehvelvet. Det sentrale inventaret er på alder med kapellet. Det er orgelgalleri ved inngangen, og orgelet skal være fra Jørgensen. (Orgelregisteret har ingen ytterligere opplysninger.)

Alterbildet er laget av Hugo Lous Mohr. Det dekker hele fondveggen og viser den oppstandne Kristus over livets tre. Både lesepult og døpefont er ifølge kirkeleksikonet av smijern, og er laget av Kunstsmia.

Det ser ut til at kapellet brukes av den lokale døvemenigheten.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Ramnes kirke

Ramnes kirke

Bakgrunn, kirkebygg
Ramnes var tidligere egen kommune, men slo seg i 2002 sammen med Våle til Re kommune. Slaget på Re i 1177 fant sted i Ramnes. Kirken antas å være fra 1100-tallet og har trolig etterfulgt en trekirke. De første århundrene fantes bare de delene som nå utgjør skipet og koret, og det var inngang på sørveggen i både skip og kor. Kirken var viet til Peter og Paulus og ble innviet den 7. mars. Steinkirken har bindingsverk i gavlene. Som i en rekke middelalderkirker er nordveggene vindusløse.

Ramnes kirke
Slik så kirken ut før den ble restaurert rundt 1930. Foto:
Ansgar Theodor Larsen, fra Wikimedia Commons.

Bygningshistorie
På 1600-tallet fikk kirken takrytter og store vinduer, og sørportalene ble murt igjen. Våpenhus kom til i 1653, og det later også til at kirken fikk sakristi på denne tiden. Dessuten ble det gjort endringer innvendig: Kirken fikk flat himling samt gallerier i vest og nord, og altertavle og prekestol er fra denne tiden, i likhet med blant annet kirkesølv og et epitafium. Alt dette skjedde i en tid da det visstnok stod dårlig til med økonomien. I 1673 kom kirken på grevens hender, og der forble den til 1895, da den kom i menighetens eie. Tidlig på 1900-tallet var det åpenbart at noe måtte gjøres med kirken. Planer ble utarbeidet av Carl Berner i 1914, men først rundt 1930 (da kirken så slik ut) ble en større restaurering gjennomført. Domenico Erdmann planla oppussingen innvendig. Også senere er det pusset opp. Kirken har i dag 250 plasser, ifølge Kirkesøk.

Ramnes kirke
Ramnes kirke
Ramnes kirke

Interiør
Inne i kirken er det galleri i vest og langs skipets nordvegg. Koråpningen er rundbuet og har blitt utvidet siden middelalderen. Korgulvet er et lite trinn høyere enn skipets gulv. Dagens interiørfarger ser ut til å være Erdmanns.

Inventar
Selve alterbordet (og alterringen) er fra 1969 og er laget av Tormod Kamfjord etter tegninger av Elisabet Fidjestøl. Alteret har et antemensale laget av Hans Gerhard Sørensen. Altertavlen er fra 1698, et årstall som er påmalt øverst sammen med Kristian Vs kongemonogram. Det store bildet i midten fremstiller nattverden og gjengir også innstiftelsesordene. Dette er omgitt av seksten mindre bilder, hvorav elleve avbilder apostler, ett viser Kristus som verdens frelser (Salvator Mundi), ett viser sankt Peter med nøklene, to viser de allegoriske figure Pietà (fromhet) og Justitia (rettferdighet) og det øverste i midten altså kongemonogram og årstall. Aller øverst kan vi lese følgende tekst: «Den Rige Gud Belønne Wil Dem Som her Har hjulpet til.» Selve nattverdsmaleriet skal være malt etter et stikk av Philip Galle fra 1571, som igjen bygger på et bilde av Anthonie Blocklandt. En periode forfalt tavlen, og det ble innsatt et korsfestelsesbilde i midten, malt av den siste private kirkeeier, grev Johan Caspar Herman Wedel Jarlsberg (1841–1922). Det bildet henger nå på korets sørvegg.

Prekestolen er også fra 1600-tallet, nærmere bestemt 1665, og er i jarlsbergrenessanse. Den har grunnflate som en litt flattrykt åttekant, hvilket gjør den sekskantet der den er opphengt på skipets sørvegg (nær østenden) med sin himling. Den er av eik og har fem billedfelt som viser Kristus og evangelistene. Det påmalte årstallet 1698 over en av evangelistene sammenfaller med restaurering av kirken, ikke skjæring av prekestolen. Teksten over bildene lyder: «Salige ere de som høre Guds Ord og bevare det.» (Luk 11, 28) Det er også en enkel lesepult i koret.

Døpefontens eldste del er av kalkstein fra Gotland fra 1200-tallet. Overdelen av tre antas å være fra fra slutten av 1600-tallet (den er påmalt årstallet 1730), men det er usikkert når den gamle overdelen ble dårlig og hvor den tok veien.

Kirken har flere krusifikser. Ett er laget av Brit Sørensen og henger over korbuen. På korveggen nær døpefonten er et krusifiks som ble gitt til kirken i gave i 1965, og på alteret står det eldste, som er fra 1600- eller 1700-tallet.

Et epitafium fra 1688 over Jon Hviid ble i 1888 funnet i dårlig stand, men ble restaurert. Etter at det hang i sakristiet en stund, er det flyttet inn i selve kirkerommet. Av annet gammelt inventar kan nevnes en bispestol fra 1617, en almissetavle fra 1795, en fattigbøsse fra ca. 1800 og en jordpåkastelsesspade fra 1795 (begge i våpenhuset) samt et kirkeskip som ble gitt i 1800. Også kirkeklokkene er gamle, nærmere bestemt fra 1796, da de ble støpt av Borger Riise.

Orgel ble installert like før menigheten overtok kirken i 1895. Et Jørgensen-orgel fra 1962 sies å være «en type orgel som ikke var særlig holdbar». Vil det si elektropneumatisk? Uansett ble dagens orgel installert på vestgalleriet i 1999. Det er bygget av Ryde & Berg og har 19 stemmer.

Kirkegårdsport
Bårehus/servicebygg
Krigsminnesmerke

Kirkegård og omgivelser
Kirkegården strekker seg et stykke langs fylkesvei 3134 (Ramnesveien). Et stykke nordvest for kirken står et kombinert bårehus og servicebygg fra 1957, og på kirkegården er også et krigsminnesmerke i form av en stein med en minnetavle, slik man finner ved flere kirker i området. Prestegården ligger halvannen kilometer sørvest for kirken.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Skjee kirke

Skjee kirke

Bakgrunn
Skjee kirke (tidligere i Stokke kommune, nå i Sandefjord) er opprinnelig fra 1100-tallet og var viet til Peter og Paulus med festdag 24. oktober. Denne steinkirken oppe på Raet hadde da både vestportal og sørportal, men sistnevnte ble murt igjen i 1664, og kirken fikk våpenhus ved vestportalen i stedet. I 1846 var det en omfattende ombygging. Kirken ble da utvidet i bredden og i lengden: Langveggen i sør ble flyttet 1,5 meter sørover og fikk store vindusåpninger, og kirken ble forlenget 6 meter mot øst. I tillegg fikk den et vesttårn i tre. Innvendig fikk den gallerier i to etasjer langs vest- og nordvegg. Sistnevnte er uten vinduer, slik det er ved mange middelalderkirker. Kirken ble restaurert i 1932 og fikk nytt kor, idet det gamle koret inngikk i skipet. Dessuten ble inventar som altertavle og prekestol tilbakeført. Dagens vesttårn i stein er fra 1936.

Kirkebygg
Skjee kirke er altså en langkirke i stein (hovedsakelig), men det er treverk i gavlene. Kirken har ifølge Lokalhistoriewiki 320 sitteplasser. Kirken har altså vesttårn, rektangulært skip og rett avsluttet kor. Det er sakristier i tre på nordsiden av koret og nord for østenden av skipet. Innvendig er det i dag galleri bare i én etasje helt i vest. Der står kirkens orgel. Koråpningen er rundtbuet og relativt bred.

Interiør og inventar
Det er orgelgalleri innenfor inngangen. Koråpningen er rundbuet, og korgulvet er hevet et lite trinn over skipets gulv.

Altertavlen i rokokko ble skåret av Jacob Pederssøn Lindgaard rundt 1770. Billedprogrammet er kjent: Vi ser (nedenfra og opp) nattverden, korsfestelsen og oppstandelsen. Prekestolen (i skipets sørøstre hjørne) er fra 1604 er i renessansestil. Vi ser de fire evangelister med symboler, slik det ofte er, men det er ikke helt samsvar mellom benevnelser og bilder, og man regner med at de har stått i en annen rekkefølge tidligere. Døpefonten er av tre og har et polert, hamret fat med bilde av den hellige Kristoffer.

Orgelet er ifølge kirkeleksikonet fra 1932 fra Olsen & Jørgensen. Tønsberg blad vet å fortelle at orgelet brøt sammen i 2002. En stund var det planer om å kjøpe inn nytt orgel, men etter krav fra Riksantikvaren ble det besluttet å reparere det gamle, og det fungerer ifølge avisen greit nå. Kirken har ifølge kirkeleksikonet to kirkeklokker, hvorav én søpt av Anders Riise (Tønsberg) i 1827.

Kirkegård og omgivelser
Kirkegården som omgir kirken, ligger på begge sider av fylkesvei 256 (Stokke Ravei). Et stykke nordøst for kirken står et bygg som ser ut til å bårehus og muligens redskapshus. På kirkegården står tre minnebautaer over krigsofre, og det er en navneliste over krigsofre på kirkeveggen.

Annet
Det var bispevisitas i Stokke i september 2011. Ifølge visitasforedraget har det på grunn av økonomiske nedskjæringer vært en reduksjon i antall stillinger i kirken i kommunen, og Skjee kirke har vært stengt i perioder pga. mangel på penger til oppvarming.

Skjee kirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Fredriksvern kirke

Fredriksvern kirke

Bakgrunn
Heter det Fredriksvern kirke eller Stavern kirke? De som mener det første, er gjerne nådeløse mot dem som bruker det siste, men kirkelige og andre oppslagssteder gjør det ikke lett for folk. Menigheten heter Stavern, men på fellesrådets side står kirken omtalt som Fredriksvern. Derfor holder vi oss til det, slik det også er gjort i jubileumsboken, men nettstedet Kirkesøk (i regi av Den norske kirke) bruker i likhet med blant annet seksbindsverket «Kirker i Norge» betegnelsen Stavern kirke.

Kirkebygg
Nok om det. Kirken ble anlagt som garnisonskirke og skal være Norges eldste sådanne. I 1748 ble det besluttet å anlegge verft og flåtebase i Stavern. Oppførelsen av Fredriksvern verft begynte i 1750 og var for det meste ferdig i 1758. Kirken ble tegnet av Michael Johan Herbst, som var kommandant på Fredriksvern, og oppført i 1753–56. Den ble innviet den 31. mars 1756, på fødselsdagen til kong Frederik V, som anlegget er oppkalt etter. Det dreier seg om en korskirke i pusset tegl med takrytter (1758) over krysset og valmtak med svai. Kirken har rundt 350 sitteplasser (mot opprinnelig 400). Sakristiet kom til i 1760. Kirken må kunne kalles et hovedverk innen rokokko i Norge. Den har et par særegenheter som visstnok var nødvendige for å sikre finansiering. Den skulle kunne tjene som flerbrukshus med kornlager på loftet (hvorav synlige luftekanaler i taket) og med lasarett (med nedfellbare rygger på kirkebenkene). Utvendig har den et urverk som ble montert året etter innvielsen. Det var opprinenlig flere, men det var problemer med drivverket, så bare uret i karnappet over inngangen er beholdt — samt et fornøyelig «takur» med en englefigur inne i kirken. Kirkens orientering er den motsatte av den vanlige: Her er koret i vest. Dette var visstnok mot biskopens ønske.

Interiør
Kirkerommet er relativt gjennomført og imponerende. Bak mye av snekkerarbeidet står Joen Jacobsen fra Skien. Det er gallerier rundt det meste og flere innbygde losjer. Det var regler for hvem som satt hvor, hvem som betalte hvor mye osv. Blant annet måtte marinens offiserer betale, mens hærens offiserer hadde friplass. Kongestolen var ferdig først i 1790 og bærer Kristian VIIs monogram.

Gulvet er av teglstein, og det er enkelte gravplater i det, men det har vært forbudt med begravelser under gulvet siden 1800. I taket er stjernehimmelen avbildet, og i kirkens vestvegg er det vinduer med glassmalerier av Borgar Hauglid fra 1960, i form av evangelistsymbolene. Det lyse koret med altertavlen er naturlig blikkfang.

Inventar
Altertavlen er et utpreget barokkverk av en type vi ser mer av i andre land. Selve altertavlen, altså snekkerarbeidet, er utført av Joen Jacobsen, mens figurene på den antas å være utført av en billedhugger i København. Bildene er usignert, men antas å være malt av Jacob Pedersen Lindgaard. I det store bildet nederst ser vi korsfestelsen med Maria og Johannes på hver sin side av korset. Motivet er svært likt tilsvarende bilde i Nøtterøy kirke. Over dette er himmelfarten. Øverst på tavlen er treenighetens trekant omgitt av en stråleglans og med «Jahve» skrevet på hebraisk. På hver side sitter en basunengel. Oppstandelsesbildet er omgitt av de allegoriske figurene Fides (troen) og Spes (håpet). På hver side av korsfestelsesbildet er en englefigur.

Også prekestolen er snekret av Jacobsen. Opprinnelig var det meningen at den skulle modelleres på prekestolen i (gamle) Brevik kirke, men planen ble endret til Skien (også her den tidligere kirken). Prekestolen har enkle fyllinger der den henger på hjørnet mellom søndre og vestre korsarm. Jacobsen står også bak døpefonten. En enkel lesepult laget av Hans Pettersen er fra 1995.

Kirkens første orgel ble bygget av organist Haavel Christophersen Gaarder fra Kongsberg og hadde fire stemmer. Det ble innviet den 21. november 1790. Fasaden etter dette orgelet brukes fortsatt, selv om selve orgelet er skiftet ut et par ganger. I 1840–41 bygget orgelbygger Erichsen fra Hamar et syv stemmers orgel til kirken. I 1911 fikk kirken et penumatisk orgel med 14 stemmer bygget av Olsen & Jørgensen, og fasaden ble flyttet lenger frem i kirken. Dette orgelet ble endret flere ganger, før J.H. Jørgensen bygget nytt orgel i 1961. Orgelet er elektro-pneumatisk og har 19 stemmer (3 manualer), og mange av de gamle orgelpipene er gjenbrukt. Orgelet beskrives i jubileumsboken som «forholdsvis pålitelig», men det påkaller ikke den helt store entusiasmen. I fellesrådets handlingsplan for 2012–2015 beskrives orgelet derimot som dårlig.

Opprinnelig hadde kirken to klokker som var støpt på verftet i 1753. Kvaliteten svarte nok ikke til forventningene, for i 1801 ble det bestilt tre nye klokker fra kjøpmann Otter Steen i Stavern. Også disse må ha vært en skuffelse, for i 1839 ble det bestilt nye klokker fra Borger Riise i Tønsberg, og bare fem år etter det ble de erstattet med nye kokker fra Nils Knudsen Dahl i Ramnes. Disse ble brukt til 1911, da to nye klokker ble støpt hos O. Olsen & Søn. Disse brukes fortsatt i dag.

Kirken er reparert og restaurert en rekke ganger. Blant annet var det en hovedreparasjon i 1850-årene, og det er åpenbart at kirken har vært malt en rekke ganger i forskjellige farger og med varierende hell. Domenico Erdmann var konsulent ved restaureringer tidlig på 1900-tallet, og på slutten av 1930-tallet var det igjen omfattende restaurering da kirken var stengt en periode. 250-årsjubileet foranlediget også oppussing.

Det er blitt populært med sommerkonserter i Fredriksvern kirke, en tradisjon som skal ha startet med Arve Tellefsen i 1994.

Kirkegård og omgivelser
Kirken ligger utenfor festningsverkene og er omgitt av kirkegården, som er inndelt i flere felt. Frem til 1799 var kirkegården forbeholdt de militære og fulgte en streng rangorden, mens sivile ble gravlagt ved Tanum kirkegård. I 1986 ble Torsrød gravlund innviet som avlastning for Fredriksvern. Et gravkapell ble oppført sørvest for kirken i 1915, men kom i dårlig forfatning utover i 1930-årene. Det ble pusset opp vinteren 1937–38 og innviet til kirkelig bruk i mars 1938. Gudstjeneste ble holdt i kapellet i 1938–39 mens kirken var stengt for restaurering. På 1970-tallet var kapellet igjen i dårlig forfatning, men først etter en anonym gave i 1992 ble det satt i stand, for en stor del med dugnadsarbeid. Siden har det vist det seg at feil type materialer er benyttet, og det fortelles i jubileumsboken fra 2006 at nytt arbeid er planlagt gjennomført samme år. Det finnes et menighetshus i Storgaten 36.

Foran kirken (utenfor kirkegården) står et relativt uvanlig krigsminnesmerke i form av en fontene med steinrelieffer.

Fredriksvern kirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Stokke kirke

Stokke kirke

Bakgrunn
Stokke som kirkested går tilbake til middelalderen. Sognet er omtalt i 1330 og kirken i 1386. Det er mulig at den ble lagt ved et gammelt hovsted. Kanskje ble det oppført en enkel trekirke først, men den kirken som stod frem til 1880-tallet, var en murkirke viet til apostelen Andreas (festdag 3. mai iflg. Kirkelig fellesråd, skjønt det er vanligvis den 30. november som forbindes med ham). Kirken var i privat eie fra 1673, eid av greven, men ble solgt til lokale gårdeiere i 1883 og overdratt til menigheten i 1884. Den kirken ble ansett for å være for liten, og den ble revet i 1885 og ny kirke oppført.

Stokke kirke

Kirkebygg
Til byggingen av Stokke kirke brukte man Jacob Wilhelm Nordans tegninger til Asker kirke med noen endringer. Grunnstein ble nedlagt under alteret den 1. oktober 1885, og kirken ble oppført under byggmester Carl G. Berg og innviet av biskop Essendrop den 24. november 1886. Det er en langkirke i tegl med vesttårn med våpenhus i tårnfoten, rektangulært skip og rett avsluttet kor omgitt av sakristier. Ved innvielsen hadde kirken 700 sitteplasser (noen steder står det 600); i dag har den ifølge Kirkesøk 550. Kirken ble grundig restaurert utvendig og innvendig på slutten av 1960-tallet.

Interiør og inventar
Det er orgelgalleri innenfor inngangen. Koråpningen er spissbuet, og korgulvet er hevet tre trinn over skipets gulv. To søylerader går gjennom kirkerommet.

Altertavlen (1886) er malt av Christen Brun i kopi etter Adolph Tidemands populære bilde Oppstandelsen i Bragernes kirke. Om prekestol og døpefont sier ikke undersøkt litteratur mye. Når det gjelder orgel, sier Norsk orgelregister at kirken opprinnelig hadde et Filtvedt-orgel, som i 1953 ble byttet ut med et Jørgensen-orgel. Dagens orgel sies å være bygget av Robert Gustavsson i 1986. Av de to kirkeklokkene er den ene overført fra gamlekirken og den andre støpt av Olsen Nauen. Kirken ser ut til å være en populær konsertarena.

Gravminne ved kirkeveggen
Gravminne ved kirkeveggen
Gravminne ved kirkeveggen

Kirkegård og omgivelser
Et gravkapell ble i 1925 oppført på nordsiden av kirken av byggmester Kr. Undelstvedt. Det ble i 1959 restaurert og utvidet til 150 plasser pluss 50 ståplasser samt galleri med orgel. Noen eldre gravminner av støpejern (både kors og plater) er festet til nordre kirkevegg. Det er noen begravelser like ved siden av kirken, men ellers ligger det største kirkegårdsområdet nedenfor fylkesvei 303. Det er mulig det oppleves som problematisk å krysse veien, for det har vært foreslått i en reguleringsplan å anlegge gangbro, noe det har kommet innsigelser mot. Det sies å være mange ledige plasser på kirkegården, men det har likevel vært rapportert at kommunen har planer om å anlegge ny kirkegård ved Vear arbeidskirke, ca. 7,5 km unna. Vear er siden overført til Tønsberg kommune, mens Stokke er innlemmet i Sandefjord, og det er ukjent for undertegnede hvor saken står nå. Prestegården ligger sørvest for kirken (og sør for kirkegården).

Kirkegård
Gravkapell

Stokke kirke feiret 125-årsjubileum høsten 2011.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Svelvik kirke

Svelvik kirke

Bakgrunn
Svelvik har hatt kirke siden middelalderen. Kirkestedet er ved Tømmerås (gnr. 17 og 18), og ifølge Riksantikvarens Jan Brendalsmo må gården opprinnelig ha vært kalt Strøm eller Strømm, som også i sin tid gav navn til kommunen (i 1964 slått sammen med Svelvik, som i 2020 ble innlemmet i Drammen og skiftet fylke fra Vestfold til Buskerud). Middelalderkirken (viet til den hellige Nikolas) var en romansk steinkirke som var anneks til Hurum. Kirken ble revet i 1856 for å gi plass for dagens Svelvik kirke, som er oppført samme sted. Fra gamlekirken er bevart en rekke gjenstander — se Wikipedia-oppslaget om den.

Kirkebygg
Svelvik kirke ble tegnet av Wilhelm Hanstein med Christian H. Grosch som konsulent. Den ble innviet den 7. desember 1959. Det er en ganske egenartet kirke som har mange trekk til felles med nygotikken, men vinduene er rundbuet. Vi har å gjøre med en langkirke i tegl med hovedinngangen mot øst som er godt synlig fra havnen — og fra Verket på den andre siden av sundet, som den ofte fotograferes fra. Korets apsis vender dermed mot vest. Antallet sitteplasser er rundt 450. Kirken fikk et tårnur i 1908, og det ble skiftet ut med et nytt i 1959. Kirken ble omfattende restaurert i 1952 samt i 2018–19.

Svelvik kirke

Interiør og inventar
Det er gallerier innenfor inngangen og langs langveggene. Som altertavle fungerer et glassmaleri i korets fondvegg fra 1917 som viser Jesus som kommer til disiplene på Genesaretsjøen. Det er tegnet av Sverre Pettersen og utført av Finn Hansen. Prekestolen er fra restaureringen i 1952. Den er utformet av Esben Poulsson i barokkinspirert stil. Poulsson har også utformet rosevinduet i fasaden mot Storgaten (1951). Kirken har også glassmalerier i skipets sørvegg (utformet av Magnhild Haavardsholm, 1945) og nordvegg (fire fra 1949, to fra 1950). Bildene viser scener fra Jesu liv og frem til oppstandelsen. (Se f.eks. her, her og her.)

Døpefonten sies i kirkeleksikonet å være av norsk marmor fra den gamle kirken fra ca. 1200. Likevel er den laget og levert av Norsk Steinindustri i 1907. Av kirkens to klokker er den ene fra 1907, fra O. Olsen & Søn, mens den andre er overført fra den tidligere kirken. Kirken har hatt flere orgler, deriblant fra 1859 og 1915. Inntil nylig hadde den et Jørgensen-orgel fra 1954, men i 2011 ble det installert et nytt orgel fra Ryde & Berg. I den forbindelse var kirken stengt i halvannen måned med gjenåpning 6. mars. Samtidig ble det utført annet arbeid som montering av varmeelementer under benkene.

Fra øst
Hovedinngang i øst
Krigsminensmerke

Kirkegård
Kirken står helt øst på kirkegården. Denne er temmelig full, men det er gravlund også på Ebbestad, rundt en kilometer nordvest for kirken. Det ble innredet bårerom under kirken i 1955, og øst for kirken står et krigsminnesmerke.

Kirkegård

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Undrumsdal kirke

Undrumsdal kirke

Bakgrunn
Undrumsdal i Våle (nå i Re kommune) er et gammelt kirkested. Eldste skriftlige belegg for kirke er fra 1315, men man antar at det har vært kirke her siden 1120-tallet. Opprinnelig kirkested er ikke kjent, men det var trolig en stavkirke, og den ble revet i 1730. Samme år ble ny kirke oppført på Rødshaugen. Den var eid av greven, men det sies at menigheten måtte betale halvparten av byggeomkostningene. Det sies at kirken var sekskantet og hadde prekestolalter. Greven solgte kirken i 1775, og den gikk via flere mellommenn før den i 1876 havnet på menighetens hender. Da var den i dårlig stand, og det ble besluttet å bygge ny kirke. Kirkestedet ble flyttet ca. 400 meter nordover pga. mye fjellgrunn på det gamle stedet som gjorde stedet problematisk som gravplass.

Kirkebygg
Arkitekt sies å ha vært en F. Rasmussen i Horten. Kirken ble innviet i 1882 og er en langkirke i tre (bindingsverk?) med 175 sitteplasser. Den har rektangulært skip med kor i hele skipets bredde og sakristi(er) i forlengelsen av dette samt vesttårn med våpenhus i tårnfoten. Det er orgelgalleri i vest. Kirken ble restaurert i 1981 og 1998.

Interiør og inventar
Det er orgelgalleri innenfor inngangen. Korgulvet er et lite trinn høyere enn skipets gulv, og kirken har korskille i form av en slags skjermvegg med åpninger.

Som altertavle hadde man i begynnelsen et hvitt kors på svart bunn. Dette ble i 1921 byttet ut med et korsfestelsesbilde malt av Ove Christian Bærø, som hadde vært sogneprest på stedet før han ble det i Holt i Aust-Agder. Prekestol og døpefont sies i kirkeleksikonet å være fra 1880 og av tre. I 1981 fikk kirken to billedvever laget av Else Marie Jakobsen. De fremstiller nattverden og oppstandelsen.

Kirken fikk sitt første orgel i 1911. Nærmere detaljer er muligens ikke kjent (skjønt kirkeleksikonet antyder noe om Bosch). I 1962 fikk kirken et syv stemmers orgel fra J.H. Jørgensen. Dagens orgel har ni stemmer og ble bygget av Ernst Junker i 1998 i forbindelse med restaureringen av kirken. Kirken har to klokker, den minste fra 1642, den største støpt av O. Olsen & Søn i 1882.

Kirkegård og omgivelser
Kirken står i den sørøstlige delen av kirkegården. Like utenfor står et hus som ser ut til å være bårehus og servicebygg. Dessuten finnes altså den gamle kirkegården fortsatt lenger sør, på vestsiden av Undrumsdalsveien (fylkesvei 3176). Den som bil søke i lokale kirkebøker, kan gjøre det her. Det skal gå an å søke etter graver herfra.

Undrumsdal kirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden