Stikkord: Josef Hilmar Jørgensen

Støren kirke

Støren kirke

Bakgrunn
Det har vært kirke på Støren siden middelalderen, men tidligere lå kirken på den andre siden av Gaula. Nåværende kirkested ble tatt i bruk i 1730. Kirken her ble overtatt av allmuen (dvs. menigheten) i 1788, og få år etter napoleonskrigene sørget bygdefolket for å bygge ny kirke. Som arkitekt krediteres iblant Svend Aspaas, mens enkelte kilder er mer uklare. Byggmester var Claus Larssønn Forseth (skrivemåten varierer noe) fra Melhus. Kirken er laftet og ble innviet i 1817, selv om ikke alt inventar var ferdig da.

Kirkebygg
Kirken sies å være arkitektonisk påvirket av kirkene på Klæbu og Røros. Den er åttekantet, men litt uttrukket. Dessuten har den våpenhus og sakristi i hver sin ende, noe som bidrar til å gi den et slags langkirkepreg, selv om benkeplasseringen ikke er langskirkens. Alteret er mot vest, hvilket er oppsiktsvekkende for en såpass frittliggende kirke. Kirken har smale gallerier langs øst-, sør- og nordsiden, og antallet sitteplasser er rundt 400.

Interiør og inventar
Kirken har innvendig fire søyler som bidrar til å bære et system av bjelker og avstivere. Stolpene er marmorert. De kom visstnok til i 1867, men det er ukjent for undertegnede hvordan kirken var før dette.

På alterveggen er det et prekestolalter, laget av Ole Henriksen Schaarvold, Ole J. Hammeraas og I. Blegen som en videreutvikling av tilsvarende i Klæbu. Arkitektoniske elementer utgjør en vesentlig del av det dekorative, og alterbildet er relativt lite i den store sammenheng. Det viser en nattverdsscene malt av ukjente Jac Petersen i 1824, muligens etter et annet forbilde. Den prekestolen som faktisk brukes i dag, er en annen enn den som henger på veggen over alterbildet, og befinner seg til venstre for alterpartiet. Bak den henger et korsfestelsesbilde. Kirken har en egenartet døpefont med lokk. De er begge åttekantet og kjegleformet. Kirken har en kongestol med Karl Johans monogram.

Orgelet (1960) er fra J.H. Jørgensen og har 16 stemmer. De to kirkeklokkene er fra 1796 (fra Arent Hedemark) og 1850.

Det har vært gjort om på kirken et par ganger. I 1893 ble lukkede benker og alterring fjernet, interiør overmalt og vedovner satt inn. I 1967 ble kirkerommet restaurert under ledelse av Ola Seter og Torgeir Suul. Ved siste anledning fikk kirken tilbake sin opprinnelige rødfarge etter at den i mange år hadde vært hvit.

Kirkegård og omgivelser
Kirken er omgitt av sin kirkegård, og det står et bårehus ved parkeringsplassen i øst.

Støren kirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Orkdal kirke

Orkdal kirke

Bakgrunn
Det har vært kirke på Grøtte i Fannrem siden middelalderen, og dagens kirke er den tredje vi kjenner til.

Kirke nr. 1
Første kirke var en trekirke fra 1100-tallet. En kirkeklokke som fremdeles er i bruk, antas å stamme fra denne.

Orkdal gamle kirke
Gamlekirken tegnet av Gerhard Schøning i 1773. Fra «Orkdalsboka» via Wikimedia Commons.

Kirke nr. 2
Kirke nummer to, som omtales som Gammelkirka, var bygget i kleberstein på 1200-tallet. Den hadde kistemur (altså et skall av stein fylt med masse), rektangulært skip og mindre, rett avsluttet kor. Som mange kirker på den tiden hadde den et alter på hver side av koråpningen, men spissbuede alternisjer mot skipet. Denne kirken ble utvidet på nordsiden rundt 1650, et påbygg som ble kalt Ørkjerka og skulle gi plass til folk fra Orkanger. En gammel kirkeklokke og dåpsfatet herfra brukes fortsatt, og ellers finnes en rekke gjenstander fra kirken på Vitenskapsmuseet i Trondheim. Da denne kirken ble revet og dagens kirke bygget, fant man en gammel bauta som skal ha stått på kirkevangen før den ble brukt i muren på kirken. Et oppslag ved selve bautaen knytter den imidlertid til gården Grøtte (tidligere Grytting), som var prestegård og før det igjen høvdinggård, og som ligger rett ved siden av kirken.

Dagens kirke
Ny kirke ble oppført i 1893. Også dagens kirke er i kleberstein (fra Munklia i Orkdal), men den er større enn gamlekirken. Anslagene varierer riktignok noe: Ifølge kirkeleksikonet har kirken 800 sitteplasser, men vi får tro at de 450 som er nevnt på Kirkesøk, representerer dagens virkelighet. Kirken ble, i likhet med mange andre trønderkirker på den tiden, tegnet av Carl Julius Bergstrøm, og den er ikke helt ulik hans Melhus kirke. Det dreier seg om en korskirke der spissbuer går igjen, men buene er ikke veldig spisse. Orienteringen er omtrent den vanlige (litt mot øst-sørøst), og kirken har vesttårn, mens det i øst er et polygonalt avsluttet kor omgitt av sakristier. Innvendig er det orgelgalleri i vest.

Inventar
Altertavlen har en kopi av Adolph Tidemands populære bilde Oppstandelsen fra Bragernes kirke, malt av Christen Brun. Rammen til altertavlen samt selve alteret er tegnet av arkitekt Bergstrøm og fremstilt av byggmester Kunig. I Nordenfjeldske kunstindustrimuseum henger dessuten en altertavle fra 1600-tallet fra gamlekirken.

Om prekestolen sier ikke kildene så mye, men den kan se ut til å være på alder med kirken, kanskje tegnet av arkitekten. (Gamlekirkens prekstol ble skåret i 1649 av Jens Snekker og staffert samme år av Johan Kontrafeier. På den stolen skal det være evangelistfigurer.)

Døpefonten fra 1893 er blitt restaurert og plassert ved siden av prekestolen, men den døpefonten som brukes, er fra 1946, laget av Oscar Lynum. Den fremstiller fire barneengler som holder oppe dåpsfatet (kummen) og følger med når barna blir døpt. Et lokk til fonten viser sankt Georgs kamp med dragen. Døpefonten ble gitt i gave av frigitte fanger fra en fangeleir ved kirken som var anlagt som underavdeling av Grini under krigen. Et dåpsfat i messing er, som nevnt, overført fra gamlekirken.

Orgelet fra Olsen & Jørgensen er opprinnelig på alder med kirken, men ble restaurert og utvidet til 18 stemmer i 1975. De to kirkeklokkene er fra 1100-tallet og 1558 (eller muligens 1585). På korveggen henger fem presteportretter fra 1600- og 1700-tallet. Det finnes en rekke interiørbilder og en tegning av gamlekirken på nettstedet til Orkdal prosti.

Kirkegård og omgivelser
Kirkegården er omgitt av en steinmur, og på sørsiden er det en spissbuet steinportal fra den tidligere kirken. Nordøst for kirken står et servicebygg og et redskapshus. Prestegården Grøtte ligger like sørvest for kirken. Menighetshus med kirkekontor ligger et par kvartaler fra kirken. Kirken later til å være en populær konsertarena.

Orkdal kirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Melhus kirke

Melhus kirke

Bakgrunn, tidligere kirke
Melhus kirke, like sør for Melhus sentrum, kalles også Gauldalskatedralen. Kirkestedet går tilbake til middelalderen og har en lang historie som prestegjeldets hovedkirke. Den var i sin tid viet til Andreas. Kirken er første gang omtalt i 1533 (og prestegården i 1589). Det dreide seg om en langkirke i stein som antas å ha blitt påbegynt like før 1150. Koret skal ha blitt ferdig rundt 1160. Skipet antas (basert på stilkriterier) å ha stått ferdig litt før 1200. Nær vestenden av skipets møne var en takrytter, og koret i øst var rett avsluttet. Vest for skipet var et våpenhus av tre, og på nordsiden var en fundthus (et dåps- og våpenhus) av tre. Gamle bilder tyder på at det var sakristi på sørsiden av koret. Denne kirken ble revet i 1890, men tre av de fire portalene er murt opp igjen i dagens kirke (mellom våpenhuset og skipet og mot sakristiene). Rivingen skjedde ikke uten lokal strid. Det var flere som mente at man kunne bevare gamlekirken og bygge ny kirke ved siden av, men kirken ble bygget på den gamle tomten.

Melhus gamle kirke
Gamlekirken før rivingen

Dagens kirke
Dagens Melhus kirke ble tegnet av Carl Julius Bergstrøm i 1888 og innviet den 10. november 1892. Det er en nygotisk korskirke i stein med rundt 500 sitteplasser, ifølge Kirkesøk (opprinnelig 800). Kirken har vesttårn, og koret er polygonalt avsluttet og omgitt av sakristier.

Interiør
Innvendig har kirken orgelgalleri innenfor vestinngangen samt gallerier i tverrarmene, og korgulvet er hevet tre trinn over skipets gulv. Skipet er møblert med stoler snarere enn tradisjonelle kirkebenker (skjønt dette er muligens under endring), og prekestolen står i korbuens høyrekant og har oppgang fra koret.

Inventar
Altertavlen og prekestolen er overført fra gamlekirken. Hvem som har skåret dem, synes uklart, men de skal være malt av Johan Kontrafeier (skrives også Contrafeyer) i 1646 og overført fra den gamle kirken. Altertavlen har motiver fra nattverden og oppstandelsen i storfeltene. På predellaen under nattverdsbildet står det: «Dette gjører til min Ihukommelse» (Luk 22, 19). På hver side av nattverdsbildet er figurer av Peter og Johannes. Lenger opp er flere figurer, deriblant av lurblåsere, og øverst ser vi Mikael som kjemper mot dragen.

Prekestolen har fire dekorerte felt (samt to felt mot veggen). Døpefonten er i kleberstein og fra 1892. Selve kummen (eller platen til å sette døpefatet i) er rund, mens resten av fonten er åttekantet og nærmest kalkformet. To klokker ble overført fra gamlekirken, men den største sprakk i 1895. I 1899 ble det støpt en ny klokke av Albert Bierling i Dresden, og ifølge kirkeleksikonet finnes det også en klokke fra 1892 (skjønt dette bekreftes ikke av jubileumsboken). På nordveggen i kirken henger et stort teppe, det såkalte Jomfruteppet, som illustrerer lignelsen om de fem kloke og fem dårlige jomfruer (jf. Matt 25, 1–13).

Et August Nielsen-orgel fra 1892 ble i 1947 avløst av et Jørgensen-orgel. Dette er for lengst konstatert å være utslitt og brannfarlig, og i 2011 tok det faktisk fyr mens kirken var nesten fullsatt, men branntilløpet ble raskt slukket. Senere har det vært innsamling og komplikasjoner, men det later til at kirken skal få nytt orgel i løpet av 2017.

Ellers er kirken ikke minst kjent for sin malerisamling med portretter av mange prester, hvorav den mest berømte er Petter Dass. Hans portrett henger til venstre for altertavlen, skjønt enkelte hevder at det ikke er ham. (Det står litt om det i jubileumsboken.) Bildene ble overført fra gamlekirken. Det skjedde ikke med et epitafium fra 1600-tallet, som etter midlertidig opphold på Søndre Melhuus gård ble solgt til Leksvik kirke. Det ser ut til at rammen brukt i altertavlen, mens hovedbildet ble tatt ut og erstattet med et annet. Akkurat hvem som var avbildet på dette epitafiebildet, der en prestefamilie bevitner korsfestelsen, strides man om. Her er én versjon; her er en annen. På Vitenskapsmuseet i Trondheim finnes et epitafium med portretter av prestene Anders Mogensen, Michel Melchiorsen og Oluf Mentzen Darre.

Kirkegård og omgivelser
Kirken er omgitt av sin kirkegård, som er utvidet gjennom årene. Noe sør for kirken ligger Prestegårdslåna, som ble bygget i 1720–44 og var prestebolig til 1960. Den var en stund rivningstruet, men ble så vernet. Siden ble den pusset opp, og i dag brukes bygget som kulturhus og drives av en stiftelse. Sør for prestegårdens driftsbygning er forpakterboligen, og dagens prestebolig er i Anders Hovdens veg 2. Hovden var prest i Melhus en ti års tid før han flyttet videre til Østre Toten. Ved kirken har det vært kirkestaller og kirkestue, men de er revet.

Melhus kirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Atrå kirke

Atrå kirke

Bakgrunn
Kirkestedet Atrå (nord for Tinnsjø) går tilbake til middelalderen. Dagens Atrå kirke avløste en stavkirke fra 1100-tallet hvis portal er å se på Kulturhistorisk museum den dag i dag. På museet finnes også planker med runeinskripsjoner fra stavkirken. Litt utpå 1800-tallet var stavkirken for liten og dessuten i dårlig stand, og det ble i 1825 søkt om å få erstatte den med en korskirke. Da dette ble avvist, avventet man Linstows mønstertegninger, som ble levert noe forsinket i 1827. Disse viste en laftet, upanelt langkirke i empirestil, men de vakte noe misnøye hos byggekomiteen og sognepresten, som mente at den ville bli for liten, og at vinduene svekket konstruksjonen. Dessuten manglet lokal kunnskap om skjøting av laftetømmer. For øvrig var bindingsverk ukjent på det tidspunktet, så man ville lafte tårnet. Prosessen trakk ut, Linstow korrigerte tegningene, som ble utgitt i bokform sammen med andre kirketegninger, og i Atrå fikk man tak i byggmesterne Christen Aslachsen Rustan (eller Rugstad) og Christen Andersen Stensaas fra Skien. Kirken ble oppført i 1833–34, og den ble innviet den 4. september 1836.

Kirkebygg
Vi snakker altså om en laftet langkirke. Den har vesttårn, rektangulært skip og kor i øst (eller øst-sørøst), og antall sitteplasser oppgis til 300. Det har vært gjort enkelte endringer. I 1895 ble gangen bak alteret fjernet. I 1908 ble interiør og inventar betydelig endret under ledelse av Haldor Børve. Sidegalleriene ble fjernet, himlingen ble kledd med strie og inndelt i felt, galleribrystningen fikk lister som delte den i felt, kirken fikk nye benker, og den fikk altertavle der det tidligere hadde vært brukt et kors. I 1922–24 fikk kirken et sakristitilbygg i forlengelsen av koret, og det tidligere sakristiet sør for koret ble omgjort til orgelhus. Det var ny oppussingsrunde i 1951–52, der blant annet prekestolen ble rosemalt av Øystein Orekås, visstnok mot Riksantikvarens vilje. Kirken er formmessig og til dels overflatemessig preget av empire, men altså med innslag av telemarksk rosemaling, en kombinasjon de fleste finner kledelig i dag.

Inventar
Altertavlen fra 1908 har et bilde av måltidet i Emmaus (jf. Luk 24) som er malt av Lars Osa etter Eilif Peterssens altertavle i Kristiansand domkirke. Prekestolen er i utgangspunktet i empirestil, men har altså blitt rosemalt på 1950-tallet. Det skal også finnes en prekestol (samt enkelte andre gjenstander) fra stavkirken i sakristiet. Døpefonten er på alder med kirken. Kirken sies å ha et Jørgensen-orgel, og av de tre kirkeklokkene er to overført fra stavkirken, mens den tredje ble støpt i 1925.

Kirkegård og omgivelser
Kirken er omgitt av sin kirkegård. Sørvest for kirken står et hus som formodentlig er bårehus. Tinn prestebolig (fra 1970-årene) er like over veien fra kirken.

Mer historie
Kirkehistorisk kan det tilføyes at Atrå i sin tid var hovedsogn i Tinn prestegjeld, og at presten bodde der. I 1948 ble Rjukan med Dal skilt ut som eget prestegjeld. Den som vil søke i lokale kirkebøker, kan gjøre det her.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Borgestad kirke

Borgestad kirke

Bakgrunn
Det stod visstnok et kapell på Borgestad i middelalderen. Dette skal ha forfalt ved reformasjonen, og stedet kalles Kapelljordet. Det skal ha blitt arbeidet for ny kirke fra 1860-tallet av, men fart i sakene ble det først da Gunnar Knudsen kom inn i bildet. Han gav tomt og finansierte kirken, som ble tegnet av Henrik Nissen. Kirken ble oppført fra vinteren 1903–04 og var under tak høsten 1905. Innviet ble den først den 24. mai 1907.

Kirkebygg
Borgestad kirke er en langkirke i kalkstein med 382 sitteplasser, ifølge Kirkesøk. Kirken skal dels være inspirert av engelske landsbykirker. Dette tilskrives gjerne Kristian Biong, Henrik Nissens svigersønn og samarbeidspartner på prosjektet. Kirken ble utsmykket med glassmalerier av Emanuel Vigeland i 1918–19 og ble malt innvendig av Ulrik Hendriksen i 1921. Den fikk elektrisk belysning til femtiårsjubileet og ble restaurert til hundreårsjubileet. Det er en karakteristisk kirke med asymmetrisk plassert tårn, som var populært på den tiden. Kirken har inngang i sør, og i nord er et polygonalt avsluttet kor som er omgitt av sakristier.

Interiør og inventar
Interiøret virker gjennomført og av høy standard. Det er orgelgalleri ved inngangen i sør, og kirkerommet kan minne om en basilika i utformingen, med spissbuede søylerader på hver langside. Koråpningen er imidlertid rundbuet, og korgulvet er hevet tre trinn over skipets gulv. Det er ellers korskille i form av en lav skranke på hver side av midtgangen. Kirken har ingen tradisjonell altertavle, men det står et forgylt kors på alteret (utført av Asbjørn H. Hylland), og blikkfanget er ellers Vigelands glassmalerier i fem vinduer i korveggen. Disse erstattet tidligere glassmalerier som Gunnar Knudsen hadde kjøpt i England. Vigeland laget i alt 24 glassmalerier til kirken, deriblant det på orgelgalleriet.

Prekestolen står til høyre i korbuen og døpefonten til venstre. Orgelet sies å være produsert i Tyskland for J.H. Jørgensen. Det har 21 stemmer og er fra 1959. Det ble senest restaurert høsten 2023.

Kirkegård og omgivelser
Den første som ble begravet på kirkegården, var Gudrun Knudsen, Gunnar Knudsens datter, som døde ung. Hun hadde vært svært interessert i kirkebyggingsprosjektet og bidro til farens engasjement i saken. Hun ble begravet i et familiegravsted som ble anlagt da hun døde. Gravkapellet nord for kirken ble tegnet av Kåre Kverndokk ved Børve Borchsenius og stod ferdig i 1982. Det har et alterteppe laget av Margot Høverstad og et seks stermmers orgel fra Venheim orgelbyggeri. Bygget innneholder foruten seremonirom også rom til forskjellige aktiviteter.

Forsøk på brannstiftelse
I april 2011, samme natt som Østre Porsgrunn kirke ble nedbrent, var det forsøk på brannstiftelse ved en benk utenfor Borgestad kirke.

Borgestad kirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Bø nye kirke

Bø kirke

Bakgrunn
På 1800-tallet var det problemer med Bøs middelalderkirke der den stod rasutsatt til ytterst på Bøhaugen. Den gamle kirken hadde setningsskader og var i minste laget da den kom i menighetens eie i 1864. På 1870-tallet ble det oppført ny kirke, men man lot gamlekirken stå nokså urørt (før den senere ble satt i stand igjen). Ny kirke ble tegnet av den produktive arkitekten Jacob Wilhelm Nordan, som var kirkedepartementets mann i saker som gjaldt kirkebygg. Kirken ble oppført på samme kirkegård i 1874 og innviet i 1875.

Bø kirke
Bø kirke

Kirkebygg
Bø kirke er en hvitmalt langkirke i tre (formodentlig bindingsverk, skjønt undersøkt litteratur sier ingenting om dette). Den har vesttårn omgitt av trappehus (?), og øst for skipet er et rett avsluttet kor med sakristi i forlengelsen. Antallet sitteplasser er ifølge Kirkesøk 450. Kirken kan sies å ha sveitserstil. Den er pusset opp en rekke ganger, ikke minst like etter krigen.

Interiør
Inne i kirken er det orgelgalleri innenfor inngangen i vest, og korgulvet er hevet et par trinn over skipets gulv. Koret åpner seg mot skipet i sin fulle bredde, og koråpningen er typisk sveitser. Interiørfargene er satt av Finn Krafft.

Inventar
Det var så som så med økonomien da kirken var ny, og inventaret som er i bruk, har kommet til etterhvert. Altertavlen er ifølge Herman Henriksveen skåret av Trygve Slettemeås, skjønt andre kilder sier at det dreier seg om Halvor Slettemeås) og malt av Victor Smith (altså Victor Sparre). Bildet i midten viser Oppstandelsen, mens bildene på sidene viser Den bortkomne sønnen og Såmannen. Over oppstandelsesbildet er et krusifiks. Et alterbilde fra 1875 malt av Gustav Adolph Lammers sies å henge i sakristiet.

Slettemeås har også skåret prekestolen, som står i koråpningens venstrekant (nord). Halvor Slettemeås har skåret en kopi av en gammel brugdestol fra Gåra kirke. Originalen av denne er på museum. Øystein Vesaas har skåret kunstferdige nummertavler.

Undersøkt litteratur er taus om døpefontens opphav, men et dåpsfat fra rundt 1500 er overført fra gamlekirken, i likhet med et par gamle lysestaker. Orgelet sies å være et Jørgensen-orgel fra 1965. Ifølge kirkeleksikonet har kirken én eller to klokker støpt av O. Olsen & Søn i 1921 samt en sprukket klokke fra 1845.

Jernkors sør for kirkene
Krigsminnesmerke
Jernkors sør for kirkene

Kirkegård og omgivelser
Kirkegården på Bøhaugen er felles for gamlekirken og nykirken. Den er altså relativt gammel og har blitt utvidet med årene. En rekke jernkors (formodentlig fra slettede graver) er samlet og satt opp i bueformasjon på kirkegårdens søndre del. En bygning nord for kirken er formodentlig bårehus eller servicebygg (eller begge deler). Sør for kirken står et minnesmerke over napolenskrigene med en senere påmontert minneplate over ofre for 2. verdenskrig. Gravsøk kan gjøres her.

Prestegården Holmen ligger nordvest for Bø, ca. 800 meter fra kirken i luftlinje. Den brukes til en rekke kulturarrangementer, mens presten i Bø har fått seg ny bolig.

Bø nye og gamle kirke
Ny og gammel kirke er like ved siden av hverandre.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Gimsøy kirke

Gimsøy kirke

Bakgrunn
Gimsøy kloster (se også her) var en stor gårdeier og maktfaktor i Skiensområdet i middelalderen, men så kom i tur og orden Kristian II, reformasjonen og en brann i 1546, og i dag er det ikke spor tilbake. Navnet lever imidlertid videre. Etter en byutvidelse i 1916 ble det aktuelt med kirke og kirkegård. Kirkegården kom først — i 1919 — og så fulgte kirken et par år senere. Den ble tegnet av Gunnar Nordby og innviet (da titulert som kapell) den 10. desember 1922.

Kirkebygg
GImsøy kirke er en langkirke i pusset tegl med rundt 200 sitteplasser. Orienteringen er fra øst-sørøst til vest-nordvest. Koret er apsidalt avsluttet og omgitt av sakristier. Kirken ble restaurert i 1972, da det ble innsatt vinduer med glassmalerier i korveggen.

Interiør og inventar
Det er orgelgalleri innenfor inngangen. Koråpningen er rundtbuet, og korets guld er hevet tre trinn over korets gulv. På hver side av koråpningen er en nisje, litt som middelalderkirkenes alternisjer. Finn Krafft malte i sin tid et alterbilde av himmelfarten til kirken, men i 1972 ble det satt inn syv glassmalerier i korets apsisvegg. De er laget av elever ved Statens håndverks- og kunstindustriskole og viser Kristus, Moses, Elias og de fire evangelistene. Maja Refsum skal ha laget en kalvariegruppe til kirken.

Prekestolen (til høyre i korbuen) og døpefonten er begge laget av Asbjørn Hylland. Dessuten finnes en lesepult. Kirken fikk orgel i 1932, men dagens orgel er fra 1979 og ble bygget av J.H. Jørgensen. Det har elleve stemmer. Kirkeklokken er fra O. Olsen & Søn er er på alder med kirken.

Kirkegård
Kirken er omgitt av sin kirkegård, og sørøst for kirken står et bårehus.

Gimsøy kirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Hovin kirke (Tinn)

Hovin kirke

Bakgrunn, tidligere kirker
Hovin er i dag en del av Tinn kommune, som det opprinnelig også var, men i 1860 ble det innlemmet i den nyutskilte Gransherad kommune for så å blir egen kommune i 1903. Så ble altså det meste av Hovin innlemmet i Tinn igjen i 1964. Kirkemessig lå Hovin til Tinn før det sammen med Hjartdal og Gransherad ble en del av Gransherad prestegjeld ved kgl. res. av 1859. I dag ser sognet ut til å være organisatorisk knyttet til Tinn igjen.

Det gamle kirkestedet i Hovin var ved Åsland, lenger opp mot fylkesveien, mellom gårdene Bakka og Hove. Stavkirken som stod der, skal ha blitt revet i 1392, og det oppstod en strid om plassering av ny kirke som endte med at den ble oppført lenger nedstrøms langs elven Skirva, der kirken står i dag. Denne kirken er så vidt omtalt av Jens Nilssøn i 1595 som anneks til Tinn (dvs. Atrå). Den stod til 1729, da den enten ble ombygget eller erstattet med en ny kirke, som stod til midten av 1800-tallet. I 1844 omtales denne som for liten og ubekvem, og det er enighet om at ny kirke skal oppføres etter typetegninger av H.D.F. Linstow. Samme tegninger er brukt for Gransherad kirke, som er litt større og ble innviet året før Hovin, og de to kirkene ble oppført av samme byggmester, Halvor Andreas Olsen fra Kongsberg.

Dagens kirkebygg
Hovin kirke ble innviet den 29. august 1850. Det er en laftet langkirke med ca. 250 sitteplasser. Kirken har vesttårn, og det er kor i skipets fulle bredde og et lite sakristitilbygg i øst. Utvendig har kirken panel, mens laftetømmeret er malt inne i kirkerommet. Det er orgel på galleriet i vest, og galleriet strekker seg også langs et stykke av nord- og sørveggen. Det er korskille med tre buer, hvorav de i ytterkantene har en lav skranke hver. Korgulvet er hevet tre trinn over skipets gulv. Inne i koret er et par lukkede benker. Kirken ble restaurert i 1979–80 og tilbakeført mot opprinnelig utseende, ikke minst fargemessig, der det hadde vært gjort endringer.

Hovin kirke
Hovin kirke
Hovin kirke

Interiør og inventar
Det er orglegalleri innenfor inngangen. Overgangen mellom koret og skipet er markert med tre buer, og i to av dem er det lave skranker som danner korskille. Korgulvet er tre trinn høyere enn skipets gulv.

Altertavlen er på alder med kirken og har et trekors, og øverst ser vi Guds lam. I 1921 ble den byttet ut med et bebudelsesbilde malt av Harald Brun, men dette ble ved restaureringen i 1979–80 flyttet til skipets sørvegg.

Byggmesteren står også bak prekestolen, mens døpefonten i eik ble skåret av Søren Nedrebø i 1950. Den gamle døpefonten oppbevares også (i klokkerstolen), og Nedrebø har dessuten laget et par brudestoler til kirken.

I 1909 fikk kirken et harmonium som var bygget av The Packard Company. Det ble i 1925 flyttet til galleriet. I 1960 overtok så kirken det gamle orgelet fra Drangedal kirke. Det var et August Nielsen-orgel (5 stemmer, ett manual/pedal) som opprinnelig ble bygget i 1886 og var blitt pusset opp litt. Dette ble så i 1970 avløst av et nytt Jørgensen-orgel med åtte stemmer (2 manualer/pedal). Det gamle Nielsen-orgelet skal siden ha funnet veien via krematoriet på Rjukan til musikkonservatoriet i Oslo. Det skal dessuten finnes et harmonium i kirken og et annet i kirkestuen.

Den ene kirkeklokken er støpt av Erich Schmidt (Christiania) i 1805. Den andre er eldre. Jubileumsheftet fra 2000 melder at klokkene fortsatt ringes manuelt.

Av annet inventar kan nevnes et epitafium fra 1636 over Terkel Olefsøn som henger i våpenhuset. Der henger også en messehagel fra 1800-tallet som ble funnet i 1974 og sendt til Kunstindustrimuseet for konservering. Det skal også finnes en Kristian III-bibel.

Kirkegård
Kirkegården er utvidet flere ganger. På kirkegården står en minnebauta over Olaf Ellingsen, et lokalt krigsoffer. I tilknytning til kirken finnes også et bårehus (fra midten av 1960-tallet), en kirkestue og et hus som i sin tid var kirkestall, men som nå fungerer som redskapshus.

Krigsminnesmerke
Hovin kirkegård

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Kroken kirke

Kroken kirke

Bakgrunn
Alt på midten av 1700-tallet ble det ytret ønske om kirkebygg i Kroken pga. lang og kronglete kirkevei (faktisk verre til hovedkirken i Drangedal enn til Sannidal og Gjerstad). Det drøyde, men fra 1830-tallet ble det arbeidet for kirkegård. Denne ble vedtatt lokalt, men godkjent ved kongelig resolusjon først i 1868, og 11. november 1869 ble kirkegården innviet. Den hadde et klokketårn med redskapsskjul. Dette ble flyttet, men stod til litt etter at det nåværende redskapsskjulet ble oppført i 1975.

Ved århundreskiftet kom det fortgang i arbeidet for kapell. En stund ble det vurdert å bygge om en lokal skole, men så bestilte man tegninger fra arkitekt Victor Nordan. Det opprinnelige utkastet ble regnet å være i minste laget og ble forlenget, men det drøyde fortsatt noe med finansieringen. En kombinasjon av innsamlede midler, lån, tilskudd og gratisarbeid gjorde at prosjektet ble godkjent, og Kroken kapell (som det da var) ble oppført av byggmester W.H. Kjønnaas i 1909 og innviet av biskopen den 24. februar 1910. Kroken har vært eget sogn siden 1988, og bygget tituleres i dag som kirke.

Kirkebygg
Det er i utgangspunktet en laftet langkirke med rektangulært skip med takrytter nær inngangen i nord, smalere kor i sør omgitt av sakristier og våpenhus / bislag ved inngangen i nord. Det kan se ut til at det tidlig oppstod problemer med kirkebygget. Takrytteren måtte repareres allerede tredje vinter, og taket måtte tekkes om i 1917. Det har vært mange reparasjoner gjennom tidene. Etter krigen var spiret falt ned og taket var utett. Det var ombygginger på 1940-tallet (frem mot 1949–50). Da fikk kirken sine glassmalerier. Det var også oppussing til jubileet i 1960. I 1982 var det innbrudd og hærverk i kirken. Ved befaringer før og under bispevisitasen i 1983 ble det rettet kritikk mot interiøret, og ombygginger ble gjennomført på slutten av 1980-tallet. Da ble kirkebenkene tatt ut og stoler satt inn i stedet, noe som reduserte antallet plasser noe. Kirken ble lenge ansett å være for liten, og utvidelse ble diskutert lenge, men hindret av arkitektoniske problemer. Kirken ble utvidet i 2013 (med innvielse 8. september). Det gamle bislaget i nord ble revet, og kirken ble forlenget nordover. Den har ifølge Kirkesøk 155 plasser, mot opprinnelig ca. 210. Det kan imidlertid hende at dette er gamle tall. Ifølge Wikipedia dreier det seg om 200 plasser.

Kroken kirke

Interiør og inventar
I kirkerommet er det orgelgalleri over gamleinngangen, nå et stykke inn i skipet. Altertavlen har form av glassmalerier (tidfestet til 1942 i kirkeleksikonet) av Finn Krafft som viser Jesusbarnet i stallen. Krafft står også bak glassmalerier fra 1950 med kristne symboler (blant annet for evangelistene). Prekestolen er ifølge kirkeleksikonet på alder med kirken og ble laget av byggmesteren, mens arkitekten har tegnet døpefonten, som er er åttekantet og kalkformet. En kirkeklokke fra O. Olsen & søn er på alder med kirken.

Kirken fikk i 1922 et tre stemmers orgel fra Olsen & Jørgensen. Dette fikk installert elektrisk vifte i 1958. På 1970-tallet var det åpenbart at noe må gjøres med orgelet, og overslag for arbeid ble innhentet fra J.E. Spigseth, uten at noe mer kom ut av det. Innsamling kom i gang på begynnelsen av 1980-tallet, og midler ble bevilget. Nytt orgel med syv stemmer ble innkjøpt fra danske P. Bruhn & Søn. Det ble tatt i bruk i oktober 1983 og formelt innviet med konsert den 29. januar 1984. Kirken har også et brukt piano som ble anskaffet i 2007. Det som er skildret her, bygger for en stor del på jubileumsboken og kirkeleksikonet, og det tas forbehold om endringer ved nevnte utvidelse. Kirkens ytre er nødvendigvis endret.

Kirkegård og annet
Kirkegården er siden innvielsen utvidet flere ganger. Det ble gravet ut kjeller under deler av kirken i 1958. Dette var tenkt brukt som likkjeller (bårerom), men brukes som redskapsskjul. Et servicebygg ble oppført ved parkeringsplassen i 1975, og i 1977 ble det opprinnelige redskapsskjulet/klokketårnet revet. Kirkegårdsporten i smijern er fra 1981.

Tidligere bodde kapellanen i kommunesenteret Prestestranda, der Drangedal kirke og prestegård er. En periode (1993–2009) var det kapellanbolig i Kroken, men stillingen er redusert til 50 %, boplikten opphevet og boligen solgt. Det er kirkekontor for hele kommunen i kommunehuset i Prestestranda.

Kroken kirke

Kilder og videre lesning:

  • Arne Lauvhjell: Kroken kjørke 100 år (Kroken sokneråd, 2010)
  • Tidligere nettside hos Drangedal kirkelige fellesråd
  • Herman Henriksveen (red.) og Halvor Tveraaen (foto): Kirker i Telemark (Flora forlag: Stathelle, 1986), s. 88–89
  • Alf Henry Rasmussen: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon (Vanebo forlag, 1993), s. 506
  • Wikipedia
  • Kirkesøk

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Kviteseid nye kirke

Kviteseid kirke
Foto: Peter Fiskerstrand, fra Wikimedia Commons

Bakgrunn
Kviteseid har sin middelalderkirke fra 1200-tallet på det gamle kirkestedet, men befolkningsmønsteret i området endret seg etterhvert, og gamlekirken ble liggende usentralt. I 1869 flyttet presten fra den gamle prestegården til en ny ved Moen i Sundbygdi, men det tok flere tiår før den planlagte kirken ble ferdig. Det skyldtes delvis at man planla Fjågesund kirke parallelt, og to ny kirker var en stor økonomisk belastning for den lille kommunen. Rundt 1900 forelå tegninger til en langkirke i bindingsverk, men de ble ikke godkjent av departementet. Tegninger utført av Carl Berner ble avvist av kommunestyret fordi forslaget ville bli for dyrt. Kirketomt ble valgt ved den kommunalt eide gården Kyrkjebø, og gudstjenester ble en stund holdt i kommunehuset.

Kirken ble tegnet av Haldor Børve og kan minne noe om Borgestad kirke i Skien, men i motsetning til det som står i Kviteseid-oppslaget i boken «Kirker i Telemark», er Borgestad kirke ikke tegnet av Børve, men av Henrik Nissen. Ansvarlig for oppførelsen av Kviteseid-kirken var murmester Sundby og byggmester Opsund, og kirken ble innviet den 18. juni 1916 — dagen før Fjågesund kirke. Samtidig ble Kviteseid gamle kirke nedlagt som sognekirke og ble liggende urørt i flere tiår for så å bli forsiktig restaurert.

Kirkebygg
Kviteseid nye kirke er en langkirke som er forblendet med rød granitt (fra et steinbrudd ved Sundet), men inni er det tegl som er kalket og malt. Kirken har 350 sitteplasser, ifølge Kirkesøk, og den omtales iblant som Vest-Telemarks vakreste kirke. Den er Vest-Telemarks eneste steinkirke fra nyere tid. Orienteringen er fra nordøst til sørvest.

Interiør og inventar
Det er orgelgalleri innenfor inngangen. Koråpningen er rundbuet, og korgulvet er hevet et lite trinn over skipets gulv. Rolf Klemetsrud malte apsisveggen rundt vinduet med motiver fra Jesu død og oppstandelse i 1937–38 (eller 1936–37, avhengig av hvilken kilde man tror). Under vinduet er en altertavle (fra 1916) med treskurd som viser Guds lam.

Prekestolen er til høyre for korbuen og døpefonten står vis-à-vis. Kirken har et orgel fra Olsen & Jørgensen fra 1916. Ifølge kirkeleksikonet ble dette ombygget i 1983 og hadde da 12 stemmer, mens kommunen forteller at det i 1997 ble utvidet med fire stemmer til 17 stemmer. Ifølge orgelregisteret har orgelet åtte stemmer og ble ombygget i 1987. Det er to kirkeklokker.

Kirkegård og omgivelser
Det er kirkegård nordvest for kirken og på oversiden av fylkesvei 452. Et bårehus med redskapsrom og toalett ble oppført vest for kirken i 1968. Det var opprinnelig hvitt, men fikk i 2001 farger som står bedre til kirken.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden