Stikkord: J.H. Jørgensen orgelfabrikk

Vinje kirke

Vinje kirke
Foto: Henny Stokseth, fra Wikimedia Commons

Bakgrunn, tidligere kirker
Vinje i Vossestrand har hatt kirke siden middelalderen. Middelalderkirken stod på Vinje øvre (gnr. 4 = 260), mens dagens står på Draugsvoll (gnr. 7 = 263), et utskilt part av Vinje nedre. Middelalderkirken er første gang nevnt i 1329, og det antas at det dreide seg om en stavkirke. Fra denne kirken er bevart (muligens i Nationalmuseum i Stockholm) en figur (bestående av en løvekropp med menneskehode) fra et kapitel på en portal. I Bergens museum (katalognummer MA 317) skal det finnes en benk fra Vinje, mens en kirkeklokke er overført til dagens kirke. I nordøstre del av gårdstunet er en tuft som ifølge muntlig tradisjon var middelalderens kirketomt, men det er også mulig at kirken stod samme sted som den senere tømmerkirken.

Stavkirken ble avløst av en tømmerkirke i 1670-årene. Denne ble oppført litt sørøst for tunet på Vinje. Det var en langkirke med lavere og smalere kor i øst og med vesttårn med inngang gjennom tårnfoten. I 1867 hadde kirken 170 sitteplasser og 29 ståplasser. Denne kirkens bygningshistorie kan følges nokså detaljert i «Norges kirker». Av bevarte gjenstander herfra kan nevnes fire vinduer med glassmalerier i Bergens museum (Andreas, Peter, Jakob den yngre og Jakob den eldre) og ett i Nasjonalmuseet (Johannes). Middelalderklokken hang i denne kirken og ble overført til dagens kirke sammen med en nyere klokke.

Dagens kirkebygg
I 1867 ble det vedtatt å bygge ny kirke, og som for Oppheim kirke ble det brukt tegninger utarbeidet av Ole Vangberg for Bruvik kirke. Også her var byggmester John Alver (eller Alvær), og kirkestedet ble altså flyttet ned i dalen, slik at kirken i dag står like nord for E16.

Vinje kirke ble vigslet den 3. oktober 1871. Det er en laftet langkirke med tårn ved inngangen, som i dette tilfellet ligger i øst. Koret er rett avsluttet og har sakristi (fra 1963) i forlengelsen. Kirken har ifølge Kirkesøk 350 sitteplasser.

Interiør og inventar
Søylerader og forskjeller i takhimlingen gir kirkerommet et treskipet preg, men det er ingen klerestorievinduer som gir ekstra overlys til midtskipet. Det er orgelgalleri innenfor inngangen i øst. Koret i vest åpner seg mot skipet i sin fulle bredde, og korgulvet er hevet tre trinn over skipets gulv. Interiøret ble malt i 1929 og veggene avlutet i 1971.

Altertavlen er snekret av byggmesteren og hadde opprinnelig et kors (malt av A. Olsen) i billedfeltet, men det nåværende alterbildet er (i likhet med det i Oppheim kirke) malt av Nils Bergslien. Bildet viser Jesus i Getsemane, og teksten under bildet lyder: «Ikkje som eg vil, berre som du vil.» (Luk 22, 42) Alterkrusifikset ser ut til å være fra 1821.

Den åttekantede prekestolen har syv fag og står i korbuens høyrekant. Det finnes også en lesepult. Døpefonten er skåret av en trestamme, og er laget av Størk Hirth i 1919. Den ene klokken er fra ca. 1300, den andre er støpt av O. Olsen & Søn i 1911. Det ser ut til at kirken fortsatt har et Olsen & Jørgensen-orgel fra 1923, og det finnes også et Schimmel-piano.

Kirkegård og omgivelser
Kirkegården ble tatt i bruk i 1873, et par år etter kirken. Kirken står på den sørlige delen av kirkegården, relativt nær E16. Blant mange minnesmerker på kirkegården er en minnestein over spillemannen Sjur Helgeland. Det finnes også et minnesmerke over den utvandrede haugianeren Elling Eielsen Sundve. Den gamle kirkegården ble nedlagt i 1873, men kjøpt tilbake i 1890 for å brukes som hjelpekirkegård. Den er fredet.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Salhus kirke

Salhus kirke
Foto: Tor-Egil Farestveit, fra Wikimedia Commons

Bakgrunn
Salhus i tidligere Åsane kommune lå i sin tid til Hamre prestegjeld, før Åsane ble utskilt som eget prestegjeld i 1956. I 1982 ble Salhus eget prestegjeld. Salhus kirke ble tegnet av Ole Landmark og vigslet i 1924 etter at det var anlagt kirkegård i 1916. Bygget ble opprinnelig titulert som kapell.

Kirkebygg
Salhus kirke er en langkirke i mur med rektangulært skip med valmtak omgitt av våpenhus i sørvest og apsidalt kor i nordøst, omgitt av sakristier. Nær sørvestenden av skipets møne er en takrytter. Kirken har 300 sitteplasser.

Interiør og inventar
Orgelgalleriet i sørvest er over våpenhuset. Korgulvet er tre trinn høyere enn skipets gulv. Vinduer i koret og skipet har glassmalerier. De i korvinduene er utført av Bernhard Greve og satt inn i 1948 og midtvinduene i skipet i 1953. Skipets fire øvrige vinduer er utført av Jørgen Skaare og satt inn i 1967.

Nisjen midt i korapsen har ikke noen vindu, men oppå alteret er et relativt høyt krusifiks skåret av Benno Dedler, Oberammergau. Både prekestolen og døpefontetn er åttekantet. Klokken er støpt av Olsen Nauen. Det opprinnelige harmoniet ble i 1941 avløst av et Jørgensen-orgel.

Kirkegård og omgivelser
Kirkegården er øst for kirken, og helt i øst mot berget er urnefelt.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Svelgen kapell

Svelgen kapell
Foto: Kirkenorge.no, fra Wikimedia Commons

Bakgrunn
Svelgen er kommunesenteret i Bremanger. Det er et industristed fra 1900-tallet uten noen lang kirkehistorie. Betegnende nok har ikke stedet eget sogn: Svelgen kapell er i Midtgulen sogn.

Kirkebygg
Kapellet er tegnet av Johan Lindstrøm og sønnen Claus, som formodentlig fullførte jobben etter farens død. Entreprenør ved oppføringen var G. og F. Hjelmeland. Kapellet ble vigslet den 9. oktober 1960. Det dreier seg om en langkirke med 290 sitteplasser. Vinkelrett på dette er en menighetssal. Bygget er oppført i betong og har pussede veggflater. En støpul står ved siden av kapellet, og mellom de to går et takoverbygg. Orienteringen er fra nordøst til sørvest, altså med koret i sistnevnte retning.

Interiør og inventar
Innvendig er det orgelgalleri innenfor inngangen (muligens over våpenhuset). Koret er som i en egen nisje, og korgulvet er hevet tre trinn over skipets gulv.

På veggen bak alteret er et enkelt trekors. Prekestolen av furu er laget av Brødrene Bjørlo, og døpefonten av kleberstein er laget av Vestlandske Stenhuggeri. Kapellet har et Jørgensen–orgel fra 1960, og klokken er støpt av Olsen Nauen i 1946.

Kirkegård
Det er ikke kirkegård ved kapellet.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Stongfjorden bedehuskapell

Stongfjorden bedehuskapell
Foto: «TCoN», fra Wikimedia Commons

Stongfjorden fikk Nordens første aluminiumfabrikk tidlig på 1900-tallet. I 1908 ble et bedehus (ark. Martinus Haugen) tilhørende Stangfjordens indremission tatt i bruk. Her ble det fra 1911 holdt et par gudstjenester i året. I 1914 ble bedehuset vigslet til kirkelig bruk og fikk seks gudstjenester i året. Søknader om midler til utvidelse til fullverdig kirkebygg nådde ikke frem, og ved krigen var det i praksis slutt på industrieventyret i Stongfjorden.

I 1949 ble det oppført en støpul, og kirkegården ble tatt i bruk året etter. I 1970–71 ble bedehuset ombygget til kapell etter planer av Torgeir Alvsaker og Einar Vaardal-Lunde med kor og kirketårn.

Altertavlen har en ramme laget av Elias Sølvberg og et kristusbilde malt av Per Vigeland. Teksten under bildet lyder: «Eg er oppstoda og livet» (Joh 11, 25). Prekestolen og døpefonten er fra 1970. Kirkeklokken er støpt av Olsen Nauen i 1948, og kapellet har et Jørgensen-orgel fra 1927.

Stongfjorden bedehuskapell ble vedtatt nedlagt fra 1. august 2014. Etter det skal det ifølge fylkesleksikonet brukes bare ved begravelser, skjønt menighetens nettsted tyder på at enkelte andre gudstjenester finner sted i kapellet.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Askvoll kirke

Askvoll kirke
Foto: Roger Grimelid, fra Riksantikvarens Kulturminnesøk

Bakgrunn
Askvoll har hatt kirke siden middelalderen — på Askvoll øvre (gnr. 22). Den er nevnt i Bergens kalvskinn rundt 1330, da det etter alt å dømme stod en stavkirke på stedet. Denne ble avløst av en laftet kirke i 1604 eller 1605, idet det stavbygde våpenhuset med tårn ble gjenbrukt, og kirken fikk en korsarm mot nord i 1709. En laftet korskirke fra 1859 (tegnet av Jacob Wilhelm Nordan) brant etter lynnedslag allerede i 1862, og dagens kirke ble oppført på den gamle branntomten året etter. Kirken ble tegnet av Anders Askevold, byggmester var Ole Syslak, og vigslingen var den 13. desember 1863. Tårnet (som var lavt og hadde et kors på toppen) vakte imidlertid mishag lokalt, og i 1896 ble det gjort høyere, visstnok etter forbilde av Dale kirke i Fjaler.

Kirkebygg
Askvoll kirke er en langkirke i tre med 425 sitteplasser. Den har vesttårn, og koret er polygonalt avsluttet og har små sakristier på sidene innenfor bredden av skipet og med gallerier oppå.

Interiør og inventar
Innvendig har kirken orgelgalleri i vest, og koret åpner seg mot skipet i sin fulle bredde. Korgulvet er hevet tre trinn over skipets gulv, og det er korskille i form av en lav skranke på hver side av midtgangen. Prekestolen står til høyre i koråpningen.

Den nygotiske altertavlen etterligner et alterskap/triptykon (men kan formodentlig ikke lukkes) og har et getsemanebilde malt av Askevold. Motivet er inspirert av Luk 22, 43, men teksten under bildet lyder: «Se det Guds Lam, som bærer Verdens Synd!» (Joh 1, 29). Man kan stusse over dateringen. Ifølge På kyrkjeferd i Sogn og Fjordane skal Askevold ha malt bildet i hjembygden da han var 25 år, dvs. ca. 1859. Før dette oppholdt han seg imidlertid flere år i Düsseldorft, og motivet er påfallende likt alterbildet i Grimstad kirke, som skal være malt av Düsseldorf-maleren Otto Mengelberg i 1864, altså fem år senere.Hvem har påvirket hvem her? Var motivet allerede utbredt i denne formen, eller er Mengelbergs bilde eldre enn vi har antatt? Askevold har malt samme motiv til Solund (1860) og Brekke (1862), og Mengelbergs bilde skal være kopiert til flere norske kirker (f.eks. Kyrkjebø, Feios, Tønjum og Blaker).

I nordvesthjørnet oppe på galleriet henger noe som ser ut som det kan være en katekismetavle eller en del av en slik. Kan dette være fra 1600-tallskirken? To nummertavler fra den kirken har for øvrig havnet på Bergens museum.

Døpefonten er fra 1863 og har et fat fra 1960, klokken er støpt i 1882 (av Bochumer Verein), og orgelet er bygget av Olsen & Jørgensen i 1904.

Kirkegård og omgivelser
Kirken står helt øst på kirkegården. Det finnes et krigsminnesmerke på stedet.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Stavang kirke

Stavang kirke
Foto: Kirkesøk.no. Lisens: CC BY-NC-ND 3.0.

Bakgrunn
Første kirke i Stavang ble oppført i 1871–72, og sognet bærer fortsatt det gamle navnet Bru. Før flyttingen til Stavang lå kirkestedet på Svanøy, der det hadde vært kirke siden middelalderen. Denne kirken var etterhvert i svært dårlig stand, og da det ble aktuelt å dele det gamle Kinn prestegjeld, ble kirkestedet for Bru flyttet til Stavang, der ny kirke og prestegård ble oppført.

Stavang 1
Den første kirken ble tegnet av Christian Christie og oppført av byggmester John Alver. Den stod ferdig i oktober 1872, men ble vigslet først den 23. april 1873. Dette var en treskipet langkirke som hadde visse likhetstrekk med Kyrkjebø kirke, som også var et samarbeid mellom Christie og Alver. Denne kirken ble truffet av lynet natt til lille julaften 1951 og brant ned til grunnen. Altertavlen og noe kirkesølv ble imidlertid berget.

Dagens kirkebygg
Dagens kirke er tegnet av Ole Halvorsen, og ansvarlig for murarbeidet ved oppføringen var Andreas Hjelmeland og for trearbeidet Jan Arvidson. Kirken ble vigslet den 16. juni 1957. Det er en langkirke i tegl med 312 sitteplasser. Kirken har tårn i vest-nordvest, og koret er rett avsluttet. Nord for koret er en fløy med menighetssal vinkelrett på kirkens langdeakse, og på sørsiden er det sakristi. Teglveggene er pusset og hvitmalt både utvendig og innvendig.

Interiør og inventar
Det er orgelgalleri innenfor inngangen. Koret åpner seg mot skipet i sin fulle bredde, og korgulvet er hevet tre trinn over skipets gulv. Det er korskille i form av en lav skranke på hver side av midtgangen. Prekestolen står til høyre for koråpningen og har oppgang fra sakristiet. Som alterbilde fungerer et glassmaleri i vinduet i korets fondvegg. Det er laget av Egill Rognaldsen og viser Kristi himmelferd. Altertavlen fra kirken som brant, henger i menighetssalen. Døpefonten (fra 1957) har en innfelte mosaikker av Ellen Hernæs på fire sider. Kirken har et Jørgensen-orgel fra 1957 og to klokker fra O. Olsen & Søn, formodentlig fra samme år (skjønt «På kyrkjeferd i Sogn & Fjordane» daterer dem til 1952).

Kirkegård og omgivelser
Kirkegården ligger nordøst for kirken og er (for det meste) omgitt av en steinmur. Utenfor kirkegården er en minnebauta over krigsofre.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Rugsund kirke

Rugsund kirke
Foto: Ivar Husevåg Døskeland, fra Flickr via Wikimedia Commons

Bakgrunn
Rugsund i Bremanger (tidligere i Davik kommune og før det igjen i Eid prestegjeld) har hatt kirke siden middelalderen. Dagens kirke står på Hessevåg (gnr. 93) på fastlandet, mens de tidligere kirkene stod på Rugsund (gnr. 54 eller 91) på Rugsundøya, like over sundet. Kirken (eller presten) er omtalt i Bergens kalvskinn (ca. 1330). Dette var trolig en stavkirke, og den ble avløst av en tømmerkirke på midten av 1600-tallet, en langkirke med skip, kor og våpenhus. Kirken brant ned til grunnen etter lynnedslag den 5. mars 1834. Etter dette ble kirkestedet flyttet til fastlandet, og noe av grunnen skal være at grunnen ute på øya var dårlig egnet som kirkegård.

Kirkebygg
Byggingen er basert på typetegninger av H.D.F. Linstow, og kirken ble oppført av byggmestrene Strømme og Strømsheim fra Sykkylven. Den ble vigslet den 2. oktober 1838. Rugsund kirke er en langkirke i tre med rundt 250 (?) sitteplasser. Kirken har vesttårn, og koret er rett avsluttet og har sakristier på hver side. Kirken sammenlignes iblant med Utvik kirke (som har blitt litt endret gjennom årene), og det kan se ut til at samme tegninger ligger til grunn.

Interiør og inventar
Innvendig er kirken svært forskjellig fra Utvik og bærer preg av endringer gjort i 1911/1912. Takhimlingen er relativt uvanlig, og orgelgalleriet er over koret. Det er galleri også i vest. Koret åpner seg mot skipet i sin fulle bredde, og korgulvet er to trinn høyere enn skipets gulv. Det er dekormaling på korveggene. Vinduene i koret og skipet har glassmalerier fra 1911, til sammen 28.

Også mye av inventaret er fra 1911. Det gjelder altertavle, prekestol og døpefont samt den ene kirkeklokken. Alterbildet er malt av Lars Kinsarvik og viser Jesus som går på vannet. På vestgalleriet henger dessuten en eldre tavle med et nattverdsbilde malt av H. Reusch (formodentlig Hans Leganger Reusch).

Kinsarvik står også bak prekestolen og døpefonten, sistnevnte sammen med Rasmus Bortne. En lysekrone fra 1719 er blant de få gjenstandene som finnes etter gamlekirken (formodentlig sammen med en kalk og disk fra 1712). Av de to klokkene er én støpt av Wingaard & Bouilly, den andre av O. Olsen & Søn (til restaureringen i 1911). Kirken sies å ha et Olsen & Jørgensen-orgel fra 1917.

Kirkegård og omgivelser
Kirken er omgitt av kirkegården, som strekker seg ned mot fjorden. Nordvest for kirken står et servicebygg.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Brekke kirke

Brekke kirke
Foto: Bjarne Thune, fra Wikimedia Commons

Bakgrunn, tidligere kirker
Brekke i Gulen har hatt kirke siden middelalderen, og da er det kanskje ikke overraskende at Brekke tidligere har vært egen kommune. Vi er i østre del av det som i dag er Gulen kommune, og kirkestedet er like på vestsiden av Risnefjorden.

Eldste omtale («ecclesia de Risnapyrdi») av en kirke (i Pavelige nunciers regnskaber) er fra 1327–28. Middelalderkirken stod ved Nedre Haugland, noen hundre meter lenger sør-sørvest. Kirken er ikke nevnt etter 1360 og antas nedlagt før 1585. Bendix Bendixen mente i sin tid å ha påvist tuften etter denne kirken. Et alterskap fra 1480 som har stått i denne kirken, befinner seg nå i Universitetsmuseet i Bergen.

Rundt 1590 (1594?) ble det oppført en kirke på den nåværende kirketomten ved Brekke ytre (gnr. 131). Den ble i 1686 omtalt som en tømret kirke med tårn, våpenhus og svaler. Kirken hadde rundt 130 plasser. Kirken ble i 1825 solgt til Even Kraft. På midten av 1800-tallet stod kirken åpenbart til nedfalls, i tillegg til at den var for liten for menigheten, som ble pålagt å oppføre ny kirke dersom den gamle ikke kunne repareres og utvides. Gamlekirken ble stående til den nye var på plass på sørsiden. Så ble den revet.

Dagens kirkebygg
Dagens Brekke kirke ble tegnet av Christian H. Grosch, oppført av byggmester Anders Basteson Isdal og vigslet den 19. november 1862. Det er en langkirke i tre (laftet?) med 390 sitteplasser. Kirken har vesttårn (strengt tatt i nordvest), og koret har samme bredde som skipet og er rett avsluttet. Det er sakristi i forlengelsen.

Med tidligere tårn
Slik så tårnet ut mellom 1884 og 1930-årene. Foto: Christian Christensen Thomhav, ca. 1900–1910. Fra Kulturminnebilder.no.

Tårnet er bygget om to ganger. Til å begynne med var det visstnok høyt og smalt og tålte ikke vinden så godt. Allerede i 1884 ble det revet, og et nytt tårn som var kraftigere, men lavere, ble oppført (tilsynelatende bare et våpenhus med en liten takrytter). Dette var ikke populært, og frem mot 1939 fikk tårnet dagens utforming ved Lars Norevik. Dette inkluderte birom (opprinnelig sakristi/møterom og bårerom) i tilknytning til våpenhuset. Det er også senere gjort endringer utvendig og innvendig.

Interiør og inventar
Innvendig er det orgelgalleri innenfor inngangen. Koret åpner seg mot skipet i sin fulle bredde, og korgulvet er to trinn høyere enn skipets gulv. En lav skranke på hver side av midtgangen danner korskille.

Altertavlen fra 1862 er malt av Anders Askevold. Bildet viser Jesus i Getsemane og engelen som forsøker å trøste og styrke, jf. Luk 22, 43. Askevolds bilde er inspirert av tilsvarende motiv malt av Otto Mengelberg til flere norske kirker. Prekestolen og døpefonten er på alder med kirken. Av de to klokkene antas den ene å være fra en tidligere kirke, og den andre skal være omstøpt i 1946 av en klokke fra før 1850. Kirken har et Jørgensen-orgel fra 1930.

Kirkegård
Kirken er omgitt av kirkegården, som også brer seg til østsiden av bygdeveien, ned mot fylkesveien.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Bjordal kirke

Bjordal kirke
Foto: «Frokor», fra Wikimedia Commons

Bakgrunn, kirkebygg
Bjordal er på østsiden av Fuglsetfjorden, i den delen av Høyanger kommune som er sør for Sognefjorden. Dagens kirke er stedets første. Den ble tegnet av Victor Nordan, oppført av byggmester Jo Hove fra Vik og vigslet den 1. november 1906. Det dreier seg om en liten langkirke i tre med (ifølge Kirkesøk) 160 sitteplasser. Orienteringen er fra nord mot sør. Det er altså tårn i nord, og det rett avsluttede koret er omgitt av sakristier. Ved tårnet er et par små tilbygg hvorav det ene inneholder kjøkken.

Interiør og inventar
Kirken var opprinnelig gulmalt innvendig, men fikk gråaktig interiørfarge i 1965. Bilder på Kirkesøk tyder på at det har foregått oppussing på 2000-tallet, og det kan se ut til at man har endret interiørfargene igjen. Det er orgelgalleri (1999, under oppussing) innenfor inngangen. Koret (1999, under oppussing) åpner seg mot skipet i sin fulle bredde, og korgulvet er hevet to lave trinn over skipets gulv. Blikkfanget er et fargerikt glassmaleri i fondveggens vindu. Det er laget av Egill Rognaldsen i 1935 og viser korsfestelsen. Det var opprinnelig tenkt brukt i en annen kirke. Prekestolen ble laget av byggmesteren da kirken var ny, og døpefonten er formgitt av arkitekten. Klokken ble støpt av O. Olsen & Søn i 1906. Orgelet er ifølge På kyrkjeferd i Sogn og Fjordane opprinnelig bygget av Olsen & Jørgensen i 1898, men kom til Bjordal i 1955. Orgelregisteret daterer det til 1910.

Kirkegård og omgivelser
Kirken er omgitt av kirkegården. Tett inntil kirken på vestsiden står et servicebygg.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Nord-Heggdal kapell

Nord-Heggdal kapell
Foto: Henny Stokseth, fra Wikimedia Commons

Nord-Heggdal kapell på Otrøya i Midsund (fra 2020 i Molde kommune) er en langkirke som ifølge Kirkesøk og kirkeleksikonet har 98 sitteplasser. Arkitekt var Jostein Heggdal, og kapellet ble vigslet i 1974. Det er naustformet og har en kjelleretasje av betong. Orienteringen er omtrent fra sørvest til nordøst.

Interiøret og inventaret er for en stor del trehvitt. Det er orgelgalleri innenfor inngangen. Området innenfor alterringen utgjør et podium hevet et lite trinn over resten av kirkerommet. Altertavlen har form av to tepper som henger utenpå hverandre. Det bakerste illustrerer treenigheten og det fremste et kors med tornekroner. Kirkeleksikonet krediterer Gjertrud Hals for disse og daterer dem til 1986. Orgelet er ifølge Norsk orgelregister et Olsen & Jørgensen-orgel fra 1910. To klokker skal være støpt av Olsen Nauen i 1988, men undertegnede klarer bare å se én på bildet av klokekstøpulen hos Kirkesøk.

Det er kirkegård nordøst for kapellet. Der er et minnesmerke for et krigsoffer.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden