Bakgrunn, kirkebygg Ski kommune (fra 2020 en del av Nordre Follo) har litt nytt og litt gammel (dvs. fra middelalderen) på kirkefronten, og Langhus kirke står for det nye. Det er en arbeidskirke i tegl som ligger ved Langhussenteret. Kirken ble tegnet av Anker & Hølaas og oppført av Selvaagbygg, akkurat som Fossum kirke i Oslo. Innvielse skjedde den 31. august 1975, og kirken går med sine 605 sitteplasser for å være Follos største kirke. Orienteringen er omtrent fra nordvest til sørøst. Foruten selve kirkerommet finnes en rekke rom til andre aktiviteter, ikke minst i kjelleretasjen.
Inventar Altertavlen er et teppe brodert av Torvald Moseid. Det viser et lysende kors, og kunstnerens egen utlegning går ut på at det forteller om menighetens medlemmer som strømmer til sentrum, krysser i korset og henter kraft fra Kristus til å spre evangeliet. Et sølvkors på alteret er utført av Arne Bjørge. Ellers har kirken en rekke arbeider av Audun Bødtker anskaffet i 1988 og 1990. På en vegg henger en kalvariegruppe der selve krusifikset sies å være skåret i pæretre fra Ski, og ellers finnes maleriene «Kristus i hverdagen», «Gjenkomsten», «Caritas», «Jesus og barna», «Tornekronen» og «Livets gang» samt to polykrome relieffer i tre og tinn. Også Odd H.J. Eriksen har laget et par bilder til kirken; de er å finne i kjellerstuen.
Prekestolen er som i mange arbeidskirker ganske enkel. Den er laget av Otto Granerud, som også laget en til kjellerstuen. Det fortelles at disse ble så populære at Granerud i etterkant har fått bestillinger for slike lesepulter til en rekke andre norske kirker. I 1985 ble det anskaffet britiske kirketekstiler (fra Saville Row, ifølge boken om Langhus og kirken), og i 1989 ble disse supplert med tekstiler laget av Grethe Lein Lange.
Orgelet (på galleriet ved inngangen) sies å ha femten stemmer og er bygget av J.H. Jørgensen i 1977. I støpulen utenfor kirken henger to store og en rekke mindre klokker. De er støpt av Olsen Nauen Klokkestøperi.
Kirkegård og omgivelser
En oppslagstavle for kirken ble satt opp ved kjøpesenteret i 1999. Det er ikke gravplass ved kirken, men menighetsrådet har ytret ønske om det i et utspill i forbindelse med kommunedelplan for Langhus, og det ser ut til at kirkegård på Langhus per 2013 har kommet inn i kommunens planarbeid. Gravsøk i Nordre Follo kan gjøres her.
Annet
Det er utgitt en bok om stedet Langhus og dets kirke.
Kilder og videre lesning:
Jens Døvik, Alf B. Godaker og Bjørg Magnhild Kjus: Langhus, bygda og kirken, 11 000 år (Langhus menighetsråd, 2007)
Bakgrunn, middelalderkirken
Kroer kirke, ikke langt fra gården(e) med samme navn, er en drøy halvmil sørøst for Ås og har siden middelalderen vært betjent av samme prester. En kirke her er omtalt i biskop Eysteins jordebok. Hvordan middelalderkirken så ut, er ikke kjent, men i en besiktigelse fra 1688 beskrives en tømmerkirke med takrytter, kor som er lavere enn skipet, og våpenhus i vest. Denne kirken forfalt og ble revet revet etter at den i 1852 var avløst av en ny tømmerkirke oppført på nordsiden.
Kirke nr. 2
Den nye kirken var tegnet av Johan Henrik Nebelong. Det var en liten langkirke med kor under samme tak som skipet. Koret var polygonalt avsluttet, og det var utskilt et sakristi i hvert hjørne, slik at koret ble smalere enn skipet. Kirken hadde en altertavle med bilde av Jesu dåp malt av Christen Brun i kopi etter Adolph Tidemands alterbilde i Trefoldighetskirken, forært til kirken i 1883. Denne kirken med det meste av inventaret brant ned natt til 2. juledag i 1923, og ny kirke ble oppført året etter.
Dagens kirke
Kroer kirke er tegnet av Harald Sund og ble innviet i 1925. Det er en laftet langkirke med vesttårn, kor under samme tak som skipet og sakristitilbygg i øst (med to rom). Kirken har 120 plasser. Den har utvendig panel, mens laftetømmeret er bart inne i kirken.
Interiør og inventar
Innvendig har kirken orgelgalleri i vest. Korets gulv er hevet tre trinn i forhold til skipets, og det er et korskille i form av et relativt lavt gitter. Innredningen er tegnet av arkitekten, som også har foreslått farger. På alterbordet er det tre felt med illustrasjoner på den siden som vender mot menigheten, og vi ser pelikanen, Agnus Dei og ørnen.
Altertavlen har en kopi av nevnte Tidemand-bilde av Jesu dåp, malt av Dina Aschehoug. Prekestolen står inntil nordveggen og har oppgang fra koret. Døpefonten er kalkformet og åttekantet og har lokk. Den står nær korets sørvegg, og inntil veggen står en klokkerstol. Over korbjelken står en kalvariegruppe som er utført i Tyskland.
Bakgrunn, kirkebygg
Jar kirke er en arbeidskirke i tegl som opprinnelig ble tegnet av Dagfinn Morseth, Mads Wiel Gedde og Peer Qvam. De vant en arkitekturkonkurranse i 1938. På grunn av krig og byggerestriksjoner ble ikke arbeidet påbegynt før i 1958 — under ledelse av Qvam (som ellers er spesielt kjent for å ha tegnet T-banestasjoner i Oslo) og med ingeniør Øyolv Borgersrud som hovedentreprenør.
Kirken ble innviet den 26. mars 1961. Den har et langstrakt kirkerom som virker rektangulært, men i prinsippet er sekskantet, siden gavlene er knekket ut, og høyt og bratt saltak. Gavlveggene i endene samt de lave langveggene har upusset gul tegl utvendig og pussede flater innvendig. Kirken har inngang i øst, og den vestlige delen er forbundet med en lav fløy med menighetssal. Kirken har 460 plasser. Utenfor østinngangen er en klokkestøpul.
Interiør og inventar
Kirken er innredet etter tegninger av Peer Qvam. Alterbildet henger et stykke opp på korveggen bak alteret. Det beskrives iblant som en glassmosaikk, men er ifølge Norsk biografik leksikon laget av bladgull og smalto på jern. Kunstneren er Sigurd Winge, og motivet er Kristi lidende ansikt og Veronikas svetteduk. Inventaret er for øvrig skildret i Norges kirker, som også avbilder prekestolen, døpefonten og orgelet. Sistnevnte er et 36 stemmers Marcussen-orgel fra 1983 som avløste et Jørgensen-orgel fra da kirken var ny. Ifølge kirkeleksikonet skal Veslemøy Nystedt Stoltenberg ha malt et glassmaleri i et kapell her i 1991. De to klokkene er fra Olsen Nauen.
Kirkegård mm.
Jar kirke feiret femtiårsjubileum i 2011. Det er ikke kirkegård her. Kommunen henviser til Steinsskogen gravlund.
Bakgrunn
Høvik kirke er et landemerke der den kneiser på en fjellknaus ved E18 sør for Oslo. Det er en nygotisk korskirke i tegl med svært karakteristiske gavler og asymmetrisk plassert tårn. Antallet sitteplasser er ca. 500. Kirken ble tegnet av Johannes Henrik Nissen, grunnstein ble nedlagt høsten 1895, og bygget ble innviet den 31. mars 1898.
Kirkebygg
Orienteringen er fra sørvest mot nordøst, og kirken har ganske kompakt form og korte korsarmer. Det er rom for dåpsbarn og konfirmanter på sørsiden av koret, mens tårnet står på nordsiden, noe som kan få en til å tro at det er inngang i (nord)øst. Det er sakristi i tårnfoten og et trappebygg på utsiden av tårnet. Ved inngangen i (sør)vest er det våpenhus. Utvendig er kirken visuelt dominert av gavler, tårn og vinduer.
Interiør og inventar
Innvendig er det orgel på vestgalleriet. Korets gulv er hevet et trinn eller to over skipets gulv, og koret i nordøst er rett avsluttet og har vinduer med glassmalerier fra 1897, muligens tyske: Under en medaljong med en engel (visstnok Mikael) er to medaljonger med Moses som mottar lovtavlene, og Abrahams offer. Nederst er fire spissbuede vinduer med evangelistene, hvorav Johannes har en bok med brokker på tysk. Alt dette fungerer som alterbilde, og for øvrig har kirken glassmalerier formgitt av Rolf Klemetsrud i flere omganger. Disse er skildret i «Norges kirker».
Prekestolen (i korets sørkant, dvs. til høyre) er av eik og har fem fag med fyllinger uten bilder. Døpefonten (nord/til venstre for koråpningen) er også av eik. Den har åttekantet kum og skaft av fire søyler.
Det opprinnelige orgelet ble levert av August Nielsen. Det ble erstattet med et Jørgensen-orgel i 1922. Dette ble i sin tur erstattet med et orgel fra Bruno Christensen i 1988. Kirken har to klokker fra C. Albert Bierling i Dresden.
Kirkegård og omgivelser
Det er ikke kirkegård på stedet. Kommunen henviser til Steinsskogen gravlund.
Bakgrunn Gjerdrum kirke ligger mellom noen gårder flere kilometer utenfor kommunesenteret Ask, men det var her bygdesenteret var i gammel tid. Ved Torshov like nord for kirken finner vi da også en rekke gravhauger fra jernalderen, og det har altså vært hov i nærheten. Trekirken på Gjerdrum var i middelalderen viet til Peter og Paulus. Kirken er første gang omtalt i et brev fra 1340, og den er omtalt i Biskop Eysteins jordebok for året 1398. Jens Nilssøn beskriver i sin visitasskildring fra 1594 «Gierdrums kircke som er en trækircke och er smucht flid inden vdj». Denne langkirken var i dårlig forfatning på 1660-tallet og ble i 1674 reparert og utvidet til korskirke av Anders Simonsen på Søndre Gjerdrum gård. Kirken ble truffet av lynet og brant ned den 7. august 1684 (eller muligens 1685). Simonsen og hans etterkommere overtok eiendomsrett og kallsrett for kirken mot å bygge opp igjen ny kirke.
Kirkebygg
Ny kirke ble reist på samme sted og i samme form, altså korskirke, i 1686. Den laftede kirken ble tjærebredd, men har siden fått stående panel som er hvitmalt. Det er mulig at dette skjedde ved en restaurering i 1859-61, etter at kirken hadde kommet i kommunal eie i 1852. Kirken ble restaurert også i 1931-32 samt til trehundreårsjubileet. Også innvendig er det panel. Som det fremgår av hovedbildet fra sørsiden, er det våpenhus i vest og sakristi i øst (begge muligens fra 1859-61 i sin nåværende form), og kirken har takrytter over krysset. Antall sitteplasser sies å være 350.
Interiør og inventar
Innvendig er det gallerier langs alle veggene i vestre korsarm, og det er kor i østre korsarm. Domenico Erdmann satte interiørfargene i 1931, og kirken fikk samtidig blyinnfattede antikkglassvinduer med malerier av Borgar Hauglid (se her og her). I 1965 ble interiøret malt om etter planer av Ove Qvale.
Altertavlen og prekestolen i bruskbarokk er skåret av Johannes Skraastad. Arbeidene tidfestes til 1686, men Arnfinn Engen forteller (i Norsk biografisk leksikon) at Skraastad ikke hadde fått oppgjør for arbeidet da han døde i 1700. Altertavlen har to hovedetasjer samt predella og toppstykke. I nedre storfelt beskrives nattverden i skrift snarere enn i billedform, men det er et bilde av den på predellaen. På hver side av storfeltet står Moses og Aron. I øvre storfelt avbildes korsfestelsen (med Maria og Johannes), omgitt av figurer av Paulus (med sverd) og Simon (med sag). Det finnes en rekke andre figurer i tavlen, og de er skildret i Norges kirker, som også vet å fortelle at en figur av den oppstandne eller triumferende Kristus som tidligere stod øverst på tavlen, oppbevares i alteret og mangler fane. Prekestolen har fire fag med evangelister i storfeltene.
Døpefonten er fra slutten av 1600-tallet og er av samme type som i Holter kirke. En innskrift på fonten lyder: «Lader smaa Børn komme til mig thi Himmeriges Rige er deris.» (Jf. Matt 19, 14, Mark 10, 14 og Luk 18, 16.) Til fonten hører et messingfat med bilde av bebudelsen i midten og en frise med hjorter langs kanten. Altertavle, prekestol og døpefont er fargerestaurert av Erdmann.
Kirken har tidligere hatt et orgel bygget av sogneprest Ole Evensen Gjerdrum. Et seks stemmers Eriksen-orgel fra 1880 ble i 1966 avløst av et 12 stemmers orgel fra J.H. Jørgensen. Dette orgelet fungerte etterhvert dårligere, og det ble i 2013 byttet ut med et 16 stemmers orgel fra Ryde og Berg (innviet 8. desember). Kirken har to klokker. Den ene ble støpt av E. Rønning (Christiania) i 1779, den andre av Olsen Nauen i 1947. For øvrig finnes mye gammelt kirkesølv, gamle kirketekstiler mm. (se «Norges kirker»).
Kirkegård og omgivelser
Nordøst for kirken på kirkegården står et gravkapell oppført i pusset tegl i 1938 etter tegninger av Statens bygningsinspektør. Kirkeeier Anders Simonsen lot i sin tid oppføre gravkammer for ham selv og familien under koret. Kister etter Simonsen og hans datter skal fortsatt finnes der. På kirkegården er blant annet et gravmonument fra 1781 med hjulkors. Den tidligere prestegården, Østby, er ca. 500 meter sørøst for kirken. Den tidligere hovedbygningen er imidlertid revet og den ombygde forpakterboligen fra 1881 tatt i bruk som hovedbygning, ifølge Gjerdrum kommune. Presten holder imidlertid til i en nyere prestebolig i Ask.
Bakgrunn
Fenstad kirke ligger ved en avstikker fra Svanfossvegen, et lite stykke vest for dagens Fenstad-tettsted, i retning Vorma. Det skal ha vært en sognekirke på Fenstad siden middelalderen, men ved reformasjonen ble Fenstad lagt under Nes. I 1615 ble det bygget en tømmerkirke, og den nåværende korskirken i tre ble reist i 1702-03 og innviet den 4. november 1703. Dette er en parallell utvikling til den ved Udenes, og håndverkerne som bygget Fenstad-kirken, fortsatte da også med Udenes etterpå. I likhet med Udenes-kirken ble også kirken på Fenstad omfattende restaurert under ledelse av byggmester Gulbrand Johnsen — i 1863.
Kirkebygg
Fenstad kirke er en tømret korskirke med 300 plasser. I likhet med Udenes hadde den opprinnelig takrytter over krysset, men fikk vesttårn ved Johnsens ombygging. Kirken har kor i østre korsarm og orgelgalleri i vest. I korets østre forlengelse er det sakristi (egentlig to rom, med hver sin dør til koret) som ble oppført ved ombyggingen. Før det var det sakristi på sørsiden av koret. Ytterligere endringer ble gjort i 1930–34 under ledelse av Andreas Nygård. Kirken fikk da hvelvet himling, og Domenico Erdmann bestemte interiørfargene til kirken. Norges kirker skildrer bygningshistorien og det tekniske samt inventaret mer detaljert.
Inventar
Selve alteret er fra 1930, men ellers er både altertavle og prekestol på alder med kirken. Altertavlen ser ut til å være laget over omtrent samme lest som den i Udenes kirke, et akantusinnrammet stykke med evangelistfigurer, korsfestelsen, Moses og Johannes og den tronende Kristus. Altertavlen har vært overmalt og deretter fargerestaurert av Domenico Erdmann. Ifølge «Norges kirker» er den gipskopien av en Kristusfigur etter Bertel Thorvaldsen som stod på alteret fra 1892 til 1930, nå i tårnet, men det fremgår av dette bildet at den er å finne i kirkerommet på nordsiden av krysset. Prekestolen har fem fag med Kristus og evangelistene i fyllingene. Bare Markus er opprinnelig; de andre er fra 1933. Den nåværende himlingen er fra 1900-tallet, men det var også opprinnelig en himling. Døpefonten er fra 1930-tallet, orgelet er ifølge «Norges kirker» et Jørgensen-orgel fra 1904, og de to kirkeklokkene er fra E. Otto Hemelingen fra 1901. Det kan ellers være verdt å lese denne NRK-artikkelen fra jubileet 2003, som også skildrer livet i menigheten.
Kirkegård og omgivelser
Inngangen til kirkegården er fra øst, så man må gå rundt kirken for å komme til vestportalen. Rett utenfor kirkegårdsgjerdet står et bårehus, og på den andre siden av parkeringsplassen er det kirkestue.
Bakgrunn
I Asker hadde de en middelalderkirke, en steinkirke fra 1100-tallet som avløste en eldre trekirke. Steinkirken er skildret i Norges kirker og Lokalhistoriewiki. Den ble gradvis modernisert, og varmovner ble satt inn. Den 3. mars 1878 (fastelavnssøndag) brant denne kirken, men mye av inventaret ble reddet. Kun fire dager etter brannen ble det nedsatt en komité for bygging av ny kirke, som ble innviet den 19. oktober 1879.
Kirkebygg
Dagens kirke er en nygotisk langkirke i tegl tegnet av Jacob Wilhelm Nordan. Den har 480 sitteplasser, ifølge Kirkesøk, men hadde trolig flere opprinnelig, siden gallerier i nord og sør ble fjernet ved en oppussing i 1930. Skipet er rektangulært med polygonalt avsluttet kor (som en apsis, men ville ha vært åttekantet om det hadde vært fullført slik helt rundt). Det er et sakristi på nordsiden av koret og et rom for dåpsbarn på sørsiden. Ved oppussingen i 1930 ble korbuen gjort rundbuet istedenfor spissbuet, og andre endringer fra samme oppussing er skildret hos Kirkekonsulenten og i «Norges kirker». Likeledes omtales oppussing i 1953 til prinsesse Ragnhilds bryllup. Kirken feiret 125-årsjubileum i 2004, og det var også noe oppussings- og restaureringsarbeid i den forbindelse. Det var også en oppussing i 2011.
Inventar
Altertavlen, som altså ble reddet ut av den brennende kirken, er fra 1724 og antas å være laget av Lars Sivertsen, som også hadde arbeidet på altertavlen i domkirken i Christiania. Det sentrale panelet har nattverdsmotiv, panelet over det viser korsfestelsen, og det hele er rammet inn med akantus. Da kirken var ny, hadde den bare et trekors på alteret, før den i 1887 fikk en nygotisk altertavle med et bilde av Emmausvandrerne malt i kopi etter et bilde av Anton Dorph. Da Sivertsens tavle var restaurert, ble imidlertid den innsatt. Prekestolen er også muligens av Lars Sivertsen, fra 1715 eller 1716. Himlingen ble ikke reddet fra brannen, og dagens himling ble skåret av Anthon Røvik i 1954. Også døpefonten, som er i tre (en akantusutsmykket skål som bæres av en engel), er fra 1715 og igjen muligens av Lars Sivertsen.
Et J.H. Jørgensen-orgel fra 1927 ble i 1979 avløst av et 25 stemmers orgel fra Paul Ott. De tre kirkeklokkene er støpt av J.G. Große i Dresden. Det finnes dessuten en rekke glassmalerier, bl.a. av Frøydis Haavardsholm (Betlehem, 1955), Borgar Hauglid (fire evangelister, 1956, i koret; etter tegninger av Arnstein Arneberg) og Veslemøy Nystedt Stoltenberg (Enken i Sarepta og Frelst gjennom vannet, 1991). Øvrig inventar er skildret i «Norges kirker».
Kirken er en populær konsertarena, med konserter av mange slag til forskjellige årstider. Ikke minst er det en rekke sommerkonserter. Det er også et kor knyttet til kirken. Det feiret nittiårsjubileum i 2008.
Kirkegård og omgivelser
Kirkegården er svært stor, noe som kanskje ikke er så overraskende med tanke på at den har vært brukt i omtrent tusen år. Den som tar en liten spasertur der, vil raskt oppdage at det er en viss variasjon i typen gravminner. På deler av kirkegården er det påfallende mange tyskklingende navn i deler av kirkegården. Det ligger nok mye historie gjemt i alt dette, og det er faktisk utgitt en egen bok om kirkegården, «Vandringer i de dødes hage» av Hans Christian Mamen. Den har blant annet en rekke korte biografier over personer som er gravlagt her.
Tidligere gravkapell, nå «Barnas katedral»
Gravkapellet ble oppført i 1902 etter tegninger av Jacob de Rytter Kielland. Det ble ominnredet og åpnet som «barnas katedral» høsten 2010. Det har et 16 stemmers orgel som ble bygget av Knut Kaliff i 2004.
Ved kirken ellers er det bl.a. krigsminnesmerke og en statue av kronprinsesse Märtha, og det står et krematorium på kirkebakken, skjønt det later til å være ute av drift. Prestegården er like nordøst for kirkegården.
Administrasjonen for Askerkirkene holdt i mange år holdt til i midlertidige brakker, men i 2011 kunne nye lokaler ved Askertun tas i bruk.
