Skånevik kirke

Skånevik kirke

Bakgrunn, tidligere kirker
Skånevik var egen kommune før 1965, da hoveddelen (sør for Skånevikfjorden) ble innlemmet i Etne, mens området nord for fjorden ble innlemmet i Kvinnherad. Skånevik prestegjeld går tilbake til førreformatrisk tid og ble overført til Etne i 1985. Skånevik sogn er visstnok nevnt første gang i 1340, uten at f.eks. «Norges kirker» viser til tekststed.

Middelalderkirken var en stavkirke som stod til en tømmerkirke ble oppført på samme tuft i 1682–83. Dette var litt sør for nåværende kirke. Tømmerkirken ble stående noen måneder etter at dagens kirke ble visglet den 31. august 1900. Den ble tegnet av Hartvig Sverdrup Eckhoff.

Kirkebygg
Skånevik kirke er en laftet langkirke med et vesttårn i bindingsverk. Koret er polygonalt avsluttet og flankert av sakristier. Kirken har liggende panel utvendig.

Interiør
Innvendig er det flattelgjede laftetømmeret synlig, men malt. Det er orgelgalleri ved inngangen. Koret åpner seg mot skipet i sin fulle bredde, koråpningen er spissbuet og tredelt, og korgulvet er hevet to små trinn over skipets gulv. Det er glassmalerier i de øverste delene av vinduene: en åttetakket stjerne i skipet og et kors i koret.

Inventar
Altertavlen er rundbuet, men har ellers nygotikkens kjennetegn. Bildet er signert A. & E.M. Erichson, og er malt i kopi etter et oppstandelsesbilde av Carl Bloch. For øvrig er en altertavle fra 1704 å finne på gallerigangen.

Prekestolen har åttekantet grunnform og syv fag, og har oppgang fra koret gjennom høyre korbue. Også døpefonten er åttekantet. «Norges kirker» omtaler dessuten deler av en prekestol fra tidligere kirke(r), som skal være bevart.

Et Olsen & Jørgensen-orgel fra 1900 ble i 1975 avløst av et 14 stemmers Jehmlichorgel (deres opus 959). De to klokkene er støpt i 1701 og 1921 (sistnevnte av O. Olsen & Søn).

Kirkegård og omgivelser
Kirken står på nordsiden av en vei der kirkegården ligger på sørsiden.

Skånevik kirkegård

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Bruvik kirke

Bruvik kirke
Foto: Odd Roar Aalborg, fra Wikimedia Commons

Bakgrunn, tidligere kirker
Bruvik ble i 1870 utskilt fra Haus som egen kommune med arealer på begge sider av Veafjorden, det vil si på fastlandet (arealer i nåværende Vaksdal kommune) og på Osterøya. I 1964 ble fastlandsdelen innlemmet i Vaksdal, mens Osterøy-delen ble en del av dagens Osterøy kommune. Bruvikbygda er på denne øya, og stedet har hatt kirke siden middelalderen.

«Bruuikar kirkiu sokn» er omtalt i 1340, og det antas at middelalderkirken var en stavkirke. Den ble trolig avløst av en tømmerkirke på 1600-tallet (muligens 1608). Denne ble i 1721 beskrevet som en liten tømmerkirke «med eet lidet Taarn oven paa, og eet Stave Waabenhuus fremmen for». Kirken ble som andre kirker solgt på auksjon, og var innom flere hender før menigheten overtok i 1864. I 1866 ble den revet.

Dagens kirkebygg
Til oppførelsen av Bruvik kirke er det tatt utgangspunkt i Frederik Hannibal Stockfleths tegninger til Fusa kirke (fra 1861). Disse ble bearbeidet av Ole Vangberg og senere brukt også ved oppførelsen av Vinje og Oppheim kirker. Vangberg var byggmester for kirken, som ble vigslet den 13. mars 1867.

Bruvik kirke er en laftet langkirke med vesttårn og rett avsluttet kor. Sakristitilbygget i øst kom til i 1937. Kirken har liggende panel utvendig. Antall sitteplasser er ifølge kirkeleksikonet 350.

Interiør og inventar
Søylerader og forskjeller i himlingen gir kirken et visst treskipet preg. Midtpartiet har tønnehvelv, mens sideskipene har flat himling. Det er orgelgalleri i vest og et lite stykke langs nord- og sørveggen. Koret åpner seg mot skipet i sin fulle bredde, og korgulvet er hevet tre trinn over skipets gulv. Koråpningen er rundbuet, og det er ikke noe markert korskille utover nivåforskjellen og det faktum at koret er i en smalere bygningsdel.

Selve altertavlen har sterke likhetstrekk med altertavlene i Fitjar og Uggdal kirker, men bildene er forskjellige. Bildet i storfeltet er malt av Lars Osa i 1933 i kopi etter det opprinnelige bildet, som ble malt P.T. Holst, men senere ødelagt. Motivet er Jesus som velsigner barna, og teksten under bildet lyder: «Den som ikkje tek i mot Guds rike som eit lite barn, han skal på ingen måte koma inn i det.» (Mark 10, 15)

Både prekestolen (til høyre i koråpningen) og døpefonten har åttekantform. Et Husted-orgel avløste i 1994 et Olsen & Jørgensen-orgel fra 1907, men det gamle orgelet er fremdeles i kirken. Den ene klokken er støpt av P. Prahl i Bergen i 1850, den andre av O. Olsen & Søn i 1947. I tillegg oppbevares en liten klokke.

Kirkegård og omgivelser
Kirken står ned mot strandkanten, i kirkegårdens sørvestre hjørne. Kirkegården er omgitt av en steinmur, og i tillegg finnes et stykke på vestsiden av veien som fører ned til kirken. Utenfor kirkegårdsmuren står et krigsminnesmerke.

Bruvik kirke
Foto: Per Jahn Lavik, fra Kulturminnebilder.no

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Solheim kirke (Bergen)

Solheim kirke
Foto: Fra Wikimedia Commons

Bakgrunn
Menighetsarbeid i Solheim distrikt under Årstad sogn tok til i 1936. Som interimskirke brukte man først Godtemplarlokalet i Fjøsangerveien, deretter et utbygg på et privathus i Hordagaten 37 (siden flyttet til Gamle Bergen). Kirke med menighetshus ble oppført etter tegninger av Peter Andersen og vigslet den 23. september 1956. Solheim ble utskilt som eget sogn i mars 1958.

Kirkebygg
Solheim kirke er en murkirke der selve kirkerommet er rektangulært og har kor i nord. Våpenhuset i sør er lavere og smalere, og det er menghetssal i underetasjen. Nord for koret er et bygningsledd med kontorer i 1. etasje og en liten leilighet i 2. etasje. Nokså lang sør på skipets møne er en takrytter. Bortsett fra takrytteren har kirken saltak tekket med rød tegl. Vinkelrett på skipet nær sørenden er et tilbygg som ikke er gjort rede for i «Norges kirker». Kirken har ifølge Kirkesøk 330 sitteplasser.

Interiør og inventar
Vi har altså med en langkirke å gjøre, og det er orgelgalleri innenfor inngangen i sør. Koret er noe smalere, og korgulvet er hevet to trinn over skipets gulv, som et podium. Prekestolen står til høyre i koråpningen og lesepulten til venstre, med døpefonten (som tidligere ble brukt i interimskirken) midt foran alterringen. Som alterbilde kan man regne Bjørn Tvedts freskomaleri på korets fondvegg, som forestiller Bergprekenen. Tvedt laget dessuten glassmalerier til kirken i 1967. Kirken har et 36 stemmers Jørgensen-orgel fra 1959. I tårnet er en klokke støpt av O. Olsen & Søn, og en eldre skipsklokke oppbevares i et stativ i menighetssalen.

Solheim kapell
Gravkapellet på Solheim gravplass, et par hundre meter sørøst for kirken. Foto: Fra Panoramio via Wikimedia Commons.

Kirkegård og omgivelser
Det er ikke kirkegård umiddelbart ved kirken, men Solheim gravplass med Solheim kapell er bare et par hundre meter mot sørøst. Gravplassen (opprinnelig titulert som kirkegård) ble tatt i bruk i 1917, og kapellet, som er tegnet av Sigurd Lunde, ble innviet den 13. oktober 1920.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Vikøy kirke

Vikøy kirke
Foto: Anne Marta Hoff/NIKU (2007), fra Norges kirker. Lisens: CC BY-NC-ND 3.0.

Bakgrunn, stavkirke
Vikøy i Kvam har hatt kirke siden middelalderen og gav tidligere navn til kommunen, som het «Vikør» inntil 1911, etter prestegården (gnr. 7). Middelalderkirken, en stavkirke, er nevnt i 1316. Kirken ble ombygget og satt i stand en rekke ganger gjennom århundrene, og noe av bygningshistorien kan leses i «Norges kirker». Den ble avløst av dagens kirke i 1830-årene.

Dagens kirkebygg
Byggingen av Vikøy kirke bygger på typetegninger av H.D.F. Linstow fra 1829, og byggmester var Lars Endresen Rosseland. Kirken ble vigslet den 24. juli 1838. Det er en laftet langkirke med 300 sitteplasser. Den har vesttårn, og koret er i samme bygningsdel som skipet. Kirken ble omfattende restaurert i 1985.

Interiør og inventar
Innvendig er det orgelgalleri i vest. I øst er korgulvet hevet to trinn over skipets gulv. Nord og sør for alterpartiet er tom områder mer eller mindre adskilt fra koret med lette halvvegger. Det nordre av disse ser ut til å brukes som sakristi, mens det søndre er mer åpent.

Til å begynne med ble det bare brukt et enkelt kors, mens renessansealtertavlen (1633) fra stavkirken ble stablet på loftet. Senere er imidlertid tavlen tatt i bruk igjen. Det er et sammensatt arbeid med mange bibelmotiver, hvorav korsfestelsen i storfeltet. Prekestolen står i koråpningens venstrekant og har oppgang fra sakristiet. Som døpefont ble en dåpsengel brukt før 1900, for så å bli avløst av en klebersteinsfont. Ved restaureringen i 1985 ble imdlertid dåpsengelen tatt i bruk igjen. Det finnes en kirkeklokke fra middelalderen og en fra 1850 (støpt av Prahl i Bergen). Orgelet er bygget av Olsen & Jørgensen i 1920 (deres opus 484). Det ble restaurert i 1988.

Kirkegård og omgivelser
Kirkegården er utvidet flere ganger. I vestkant av kirkegården står et gravkapell og et redskapshus. Vikøy prestegård er like nordvest for kirkegården. Det finnes også en gravplass i Tørvikbygd, noen kilometer lenger sør.

Kilder og videre lesning:

1

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Evanger kirke

Evanger kirke
Foto: Kirkesøk.no. Lisens: CC BY-NC-ND 3.0.

Bakgrunn
Evanger var tidligere egen kommune. Dagens Evanger kirke ser ut til å ha hatt et par forgjengere. En middelalderkirke (formodentlig en stavkirke) ble avløst av en tømmerkirke på 1600-tallet som ble avløst av dagens kirke i 1851. Oppføringen er basert på en typetegning av H.D.F. Linstow, og byggmester var Ole Syslak.

Kirkebygg
Evanger kirke er en laftet langkirke med et vesttårn i bindingsverk med et utbygg/våpenhus med saltak på vestsiden. Koret i øst har samme bredde som skipet og er rett avsluttet kor. Det er sakristi i forlengelsen (tilsynelatende sekundært). Kirken har 250 sitteplasser.

Interiør og inventar
Innvendig er det orgelgalleri i vest. Korgulvet er hevet to trinn over skipets guld, og det er en lav skranke på hver side av midtgangen. Det er lukkede stoler i koret langs begge langveggene. Prekestolen er til høyre (sør) for midtgangen og har oppgang fra koret.

I begynnelsen stod et kors på alteret. Dagens altertavle er laget av Magnus Dagestad i 1917 og har et bilde som er malt av Lars Osa i kopi etter et bilde av Bernhard Plockhorst. Det viser Jesus som redder Peter fra å drukne i Genesaretsjøen. Teksten over bildet lyder «Herre, frels meg» (Matt 14, 30).

De to klokkene er fra hhv. senmiddelalderen og 1673 (Adam Høeg, Bergen), og orgelet er bygget av Olsen & Jørgensen (opus 492).

Kirkegård og omgivelser
Kirken står på vestre del av kirkegården, som er omgitt av et steingjerde.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Tromsø domkirke

Tromsø domkirke
Foto: «Rosino» på Flickr via Wikimedia Commons

Bakgrunn
Hålogalands stift (nå bispedømme) ble utskilt fra Trondhjems stift (nå Nidaros bispedømme) i 1804, og i 1952 ble det delt i Nord-Hålogaland og Sør-Hålogaland. Førstnevnte dekker fylkene Troms og Finnmark og har domkirke i Tromsø.

Kirkebygg
Tromsø domkirke ble tegnet av Christian H. Grosch og vigslet i 1861. Den avløste en laftet korskirke fra 1803 som så ble flyttet to ganger, først sør for sentrum, der den fikk navnet Tromsøysund, så i 1975 til sør på Tromsøya, der den nå kalles Elverhøy kirke.

Tromsø domkirke er en nygotisk, laftet langkirke med vesttårn og polygonalt avsluttet kor, skjønt utbygg på sidene kan lede tankene hen på en korskirke. Det dreier seg imidlertid bare om forganger og trappehus som dessuten bidrar til å stablisere konstruksjonen. Orienteringen er fra vest-nordvest til øst-sørøst. Antall sitteplasser er ifølge Kirkesøk 618. Opprinnelig skal det ha vært 984. Dimensjonene byr på utfordringer for et laftebygg, og til tross for bruk av strekkfisker har det vært problemer med stabiliteten. Kirken var en periode hvit, men fikk tilbake sine opprinnelige eksteriørfarger i 1980-årene. Dette er for øvrig den eneste av domkirkene i Den norske kirke som er av tre.

Mot koret
Mot koret. Foto: Kirkenorge.no via Wikimedia Commons.

Interiør og inventar
Også innvendig er kirken forsøkt tilbakeført til originalfargene, men siden det var brukt oljebeis snarere enn maling, er den opprinnelige fargetonen forsøkt gjenskapt ved lasering. Det er orgelgalleri innenfor inngangen, og koret åpner seg mot skipet i sin fulle bredde. Korgulvet er hevet tre trinn over skipets gulv. Korets skråvinduer har glassmalerier av Per Vigeland fra 1961.

Altertavlen er malt av Christen Brun i 1884 i kopi etter Adolph Tidemands oppstandelsesbilde i Bragernes kirke. Prekestolen er på alder med kirken og typisk for sin tid, men dekoren er nyere. Også døpefonten av marmor er på alder med kirken, og det gjelder også de to kirkeklokkene.

Mot orgelgalleriet
Mot orgelgalleriet. Foto: Frode Inge Helland, fra Kunsthistorie.com. Lisens: CC BY-NC-SA 3.0.

Et Claus Jensen-orgel fra 1863 er regnet for å være et klenodium. Det ble riktignok utvidet av J.H. Jørgensen i 1959 etter datidens smak, men ble i 2013–14 restaurert av Brødrene Torkildsen. Kirken fikk dessuten nytt orgel bygget av Orgelbau Mühleisen i 2017. Dette orgelets pipeverk er plassert til høyre for koråpningen, og i et nummer av Orgelspeilet fra 2012 (altså før bygging) antydes det at det vil bli et kororgel, selv om det altså har 25 registre. Det var en viss strid omkring sammenkobling av Mühleisen-orgelet med Jensen-orgelet, men dette ble til slutt godkjent, og orgelet ble innviet den 11. juni 2017.

Kirkegård og omgivelser
Tromsø gravlund ligger noen hundre meter nordvest for domkirken.

Tromsø gravlunds kapell
Gravkapellet på Tromsø gravlund. Foto: Harald Groven, fra Wikimedia Commons.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Loddefjord kirke

Loddefjord kirke
Foto: Fra Panoramio via Wikimedia Commons

Bakgrunn
Loddefjord — mellom Bergen sentrum og Sotra — har nå preg av å være drabantby for Bergen etter sterk befolkningsvekst fra 1970-årene av. Kirken vest for Lyderhorn er noe eldre enn det. Den ble tegnet av Ole Landmark og oppført i 1925–26 på eiendommen Sørmoen, med vigsling den 17. desember 1926.

Kirkebygg
Loddefjord kirke er en langkirke i mur med 350 sitteplasser. Den har vesttårn, og koret er apsidalt avsluttet. Sør for koret er en lavere fløy vinkelrett på kirkens lengdeakse. Den er apsidalt avsluttet og inneholder kapell og prestesakristi. Vesttårnet er omgitt av birom under samme saltak som skipet. Kirken ble omfattende istandsatt i 1956.

Interiør og inventar
Det er orgelgalleri i vest, og i øst åpner koret seg mot skipet i sin fulle bredde. Korgulvet er hevet fire trinn over skipets gulv. Koret er for det meste rektangulært, men har altså en liten apsis i avslutningen med murmaleri i form av et kristusbilde utført av Rolf Klemetsrud i 1935. Apsiden er flankert av to vinduer med glassmalerier signert Bernhard Greve i 1951. Motivene er Peter (t.h.) og Paulus. Greve står også bak glassmalerier i fire av skipets vinduer.

Prekestolen har åttekantet grunnform og oppgang gjennom veggen fra sakristiet. Den runde døpefonten er av tre. Kirken har et Jørgensenorgel fra 1932 og to klokker støpt av O. Olsen & Søn i 1926.

Kirkegård og omgivelser
Gravplassen noen hundre meter nordøst for kirken ble innviet allerede i 1895 (ifølge «Norges kirker», 1898 ifølge byleksikonet). Her har det vært flere omganger med utvidelser. På gravplassen står et gravkapell fra 1972 med 70 sitteplaser. Kapellet har et Bruhn-orgel fra 1972, og i støpulen henger en klokke støpt av O. Olsen & Søn.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Slettebakken kirke

Slettebakken kirke
Foto: Oddbjørn Sørmoen, fra Riksantikvarens Kulturminnebilder

Bakgrunn
Slettebakken kirke er noe av et landemerke der den står øst for Tveitevannet, sør for Bergen sentrum. Slettebakken menighet ble utskilt fra Fridalen i 1959. En arkitektkonkurranse ble vunnet av Tore Sveram, grunnstein ble nedlagt i 1968, og kirken ble vigslet den 20. desember 1968.

Kirkebygg
Slettebakken kirke må vel sies å være en arbeidskirke, gitt at den i tillegg til kirkerom inneholder rom for andre aktiviteter. Materialet er hovedsakelig betong. Det er hovedinngangn i vest og en rektangulær del vest for kirkerommet med sakristi og to menighetssaler. Kirkerommet og tilstøtende menighetssal har til sammen 600 sitteplasser. Underetasjen er litt som en sokkel som kirken hviler på. Den har møterom, kontorer mm.

Interiør og inventar
Kirkerommet er vifteformet — eller kanskje trekantet. Det er kor i øst, der takhøyden er størst, med en høy betongsøyle som støtter opp om takkontruksjonen. Bakre del av kirkerommet ved orgelgalleriet har nokså lav takhøyde. Foran betongsøylen i øst (bak alteret) er en engel i granitt fra Bohuslän. Bak søylen er en høy spaltevegg som slipper inn lys. Prekestol (eller lesepult) og døpefont står langs midtaksen. Orgelet er bygget av J.H. Jørgensen. De to klokkene i støpulen er støpt av O. Olsen & Søn.

Kirkegård og omgivelser
Det er urnelund sør og sørøst for kirken.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Søreide kirke

Søreide kirke
Foto: Svein Håvard Djupvik, fra Wikimedia Commons

Søreide kirke er omtrent midt mellom Nordåsvannet og Flesland lufthavn. Nordås prestegjeld ble opprettet i 1968. Kirken ble oppført i 1972–73 og vigslet den 16. desember 1973. Det er en arbeidskirke tegnet av Helge Hjertholm, som tegnet arbeidskirker også til Bønes og Fyllingsdalen. Antall sitteplasser er ifølge Kirkesøk 600. (Ifølge Bergen byleksikon er det 305 og kan utvides til 350.) Kirken har en frittstående støpul.

Koret
Koret. Foto: Steinar Sneås Skauge, fra Wikimedia Commons.

Selve kirkerommet har vifteplan. Døpefonten er plassert foran alteret langs midtaksen, og kirken er møblert med stoler plassert i en slags hesteskoform om alteret. Prekestolen er for en lesepult å regne, slik det gjerne er i arbeidskirker. Kirken har ikke noen tradisjonell altertavle, men over alteret henger en pendel kalt «Korssymbol» laget av Hein Heinsen (ser ut til å vise nedtagelsen fra korset), og på fondveggen litt til side for alteret er et bilde laget av Bjørg Hausle Bondevik. Orgelet er bygget av J.H. Jørgensen. I støpulen utenfor kirken henger tre klokker støpt av Olsen Nauen.

Det er mulig å avlegge et virtuelt besøk i kirken.

Det er ikke kirkegård på stedet. Nærmeste gravplasser er Øvsttun og Fana.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Åsane gamle kirke

Åsane gamle kirke
Foto: B. Ystebo, fra Wikimedia Commons

Bakgrunn, kirken som brant
Åsane kirke var i nyhetsbildet tidlig på 1990-tallet da kirken ble påtent og brant, slik at bare murene stod igjen. I 1995 ble kirken bygget opp igjen som tro kopi av slik den var før brannen. Men la oss ta det fra begynnelsen.

Det stod en kirke på Saurås (gnr. 90) i senmiddelalderen, etter alt å dømme en trekirke. Denne ble avløst av en ny kirke (opprinnelig titulert som kapell) i 1795. Åsane var opprinnelig i Hamre (eller Hammer) sogn og prestegjeld. Fra 1871 var Åsane annekssogn under Hamre, og i 1956 ble Åsane utskilt som eget prestegjeld. 1795-kirken var en langkirke i mur (men med tre i gavlene) med et enkelt, rektagulært skip og smalere og lavere, rett avsluttet kor. Skipet ble forlenget med ca. 4 m vestover i 1891–93 og fikk et murt våpenhus på vestsiden. I 1935 ble kirken restaurert ved Ole Landmark og fikk et murt sakristi vinkelrett på korets nordmur.

Denne kirken hadde glassmalerier av Gabriel Kielland fra 1935. Altertavlen var laget av Michel Wedel i 1740-årene og ble overmalt av Johan Ludvig Losting i 1846. Et Olsen & Jørgensen-orgel fra 1908 var blitt utvidet av Heggen & Ivers i 1935. Julaften 1992 ble kirken påtent, og etter brannen stod altså bare murene igjen.

Mot koret
Mot koret. Fra Wikimedia Commons.

Kirkebygget i dag
Det ble raskt besluttet å gjenoppføre kirken som tro kopi av den gamle. Kirken, som har 240 sitteplasser, ble vigslet den 19. november 1995. Mange gjenstander gikk tapt i brannen. Enkelte ble kompensert med gaver fra andre steder, så som et krusifiks fra 1600- eller 1700-tallet, som skal stamme fra en tysk kirke. Den gamle kirken er virkelig forsøk rekonstruert i detalj. Det gjelder for eksempel glassmaleriene og benkene (også de modellert på forbilder fra 1935). Altertavlen er også forsøkt gjort lik den gamle, men korskillet er ikke rekonstruert. Orgelet er bygget av Gunnar Fabricius Husted. Det ser ut til at kirken brukes mest til bryllup og begravelser, men også til enkelte vanlige gudstjenester samt konserter.

Kirkegård og omgivelser
Kirkegården var opprinnelig liten og mest brukt til barnebegravelser, mens de fleste begravelser foregikk ved Hamre kirke. Etter 1795 og opp til våre dager er kirkegården utvidet en rekke ganger. I 1950 ble det oppført et gravkapell/bårehus etter tegninger av Ole Landmark. Utenfor kirken står et minnesmerke over lokale ofre for den annen verdenskrig, og på kirkegården står også et minnesmerke over russiske krigsofre.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden