Stikkord: J.H. Jørgensen orgelfabrikk

Ask kirke

Ask kirke
Foto: J.P. Fagerback, fra Wikimedia Commons

Bakgrunn
Ifølge en tradisjon stod det en kirke på Ask på Askøy fra middelalderen og frem til Strusshamn fikk kirke i 1741. Omstendighetene er drøftet i Norges kirker. Dagens Ask kirke synes ellers å være den første i moderne tid. Til grunn for oppføringen ligger Hartvig Sverdrup Eckhoffs tegninger for Sandeid kirke, og kirken ble oppført ved Torjus Tengesdal og vigslet den 8. oktober 1908. Senere er kirken restaurert i 1954–55 etter planer av Torgeir Alvsaker.

Kirkebygg
Ask kirke er en langkirke i tre med tårn i sørøst og med polygonalt avsluttet kor flankert av sakristier. Skip, kor og sakristier (kalt «kortilbygg» i «Norges kirker») er laftet, mens tårnet er i bindingsverk. Kirken har ifølge Kirkesøk 275 sitteplasser.

Interiør og inventar
Det er orgelgalleri innenfor inngangen, og koret åpner seg mot skipet i sin fulle bredde. Korgulvet er hevet to trinn over skipets gulv. Vinduene i korets skråvegger har glassmalerier som fremstiller Paulus (med sverd, til venstre) og Peter (med nøkkel). Disse er signert G. Rognaldsen i 1933.

Altertavlen har et bilde malt i 1908 av Julius Holck i kopi etter Marcus Grønvolds alterbilde i Johanneskirken i Bergen. Bildet viser Jesus i bønn. Opprinnelig hadde det en nygotisk ramme, men i 1954–55 fikk det ny ramme og ble flyttet inntil korveggen istedenfor å stå direkte på alteret.

Prekestolen er den opprinnelige, men den ble flyttet inntil skipets nordvestvegg ved restaureringen i 1954–55 og har oppgang gjennom veggen fra sakristiet. Den opprinnelige døpefonten ble i et gammelt jubileumshefte beskrevet som «berre eit simpelt stativ». Ved restaureringen fikk kirken ny døpefont tegnet av Alvsaker. Orgelet er opprinnelig bygget av Olsen & Jørgensen i 1914 og kom fra Strusshamn kirke i 1964. Kirken sies å ha en stålklokke støpt av O. Olsen & Søn i 1908.

Kirkegård og omgivelser
Kirken står i kirkegårdens nordre hjørne.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Bremsnes kirke

Bremsnes kirke

Bakgrunn, tidligere kirke(r)
Bremsnes sogn er nevnt i 1533. Gården skal i sin tid ha tilhørt Arndor, far til Magnus Berrføtts halvsøster Borgvar, og rundt 1500 tilhørte den erkebiskopen. I 1590 skal den ha vært fogdegård. En gammel stavkirke ble noe utvidet i 1640-årene, fikk takrytter i 1650 og ble ombygget i 1664. Kirken ble truffet av lynet og brant ned i 1770. Det antas at ny kirke ble oppført på samme tuft.

Kirkebygg
Dagens kirke ble oppført i 1770–71 og vigslet den 16. oktober 1771. Det er en korskirke (formodentlig laftet) som ifølge Kirkesøk har 350 sitteplasser. Kirken har sentraltårn (eller takrytter), og den har våpenhus og hovedinngang i sør.

Interiør og inventar
Innvendig er det gallerier i søndre korsarm og langs sørveggen i vestre og østre korsarm. Koret er i nordre korsarm. Prekestolen står i korets høyrekant og har oppgang fra det.

Bremsnes kirke
Mot koret. Foto: Christian Christensen Thomhav, fra Kulturminnebilder.no.

Altertavlen er ifølge kirkeleksikonet laget av Ole Jonsen Kolset i 1771. Utover dette sies lite om inventaret, men det skal finnes kirkesølv fra 1800-tallet. Ifølge Norsk orgelregister har kirken et Jørgensen-orgel fra 1981.

Kirkegård og omgivelser
Kirken står nær kirkegårdens sørøstre hjørne, og Bremsnes gård er øst for dette igjen. På kirkegården er et krigsminnesmerke og ellers blant annet gravminner for familiene til to skotter som drev med klippfiskhandel: George Leslie (1714–1751) og Walter Miln (d. 1799, han med Milnbrygga i Kristiansund, som også eide Dalen gård). Det finnes også et minnesmerke inne i kirken. I østkant av kirkegården står et servicebygg.

Familien Leslie
Gravsted for klippfiskfamilien Leslie

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Vikedal kirke

Vikedal kirke

Bakgrunn
Vikedal har hatt kirke siden middelalderen. Eldste omtale («Wigedalz kirkio») er fra 1534, og presten («sira Halwarðr j Uika dale») er nevnt i 1311. Det antas at middelalderkirken var en stavkirke, og den stod noen hundre meter sørvest for dagens kirke. Den ble omfattende reparert i 1620-årene og revet i 1670. En ny kirke ble da oppført. Denne ble reparert i slutten av 1820-årene samt i 1834, da den ble truffet av lynet. Den ble revet i 1883, et par år etter at dagens kirke ble tatt i bruk.

Dagens kirkebygg
Vikedal kirke er basert på typetegninger av Jacob Wilhelm Nordan og ble vigslet i 1881. Den skal være påbygget i 1973, ifølge kirkeleksikonet, som opplyser at kirken har 400 sitteplasser. Det dreier seg om en langkirke i tre med vesttårn og med rett avsluttet kor.

Interiør og inventar
Det er orgelgalleri innenfor inngangen i vest. Koret åpner seg mot skipet i sin fulle bredde, men øvre del av rommet er noe skjermen av korbuen, der det står en søyle på hver side av midtgangen med en lav skranke utenfor. Korgulvet er hevet tre trinn over skipets gulv.

Den barokke altertavlen er overført fra gamlekirkene. Den skal være snekret av en Thomas Snekker i 1654 (hvilket stemmer dårlig med at han skal ha dødd rundt 1640) og ble restaurert i 1902. Det er en etasjetavle med en rekke billedfelt, hvorav det største viser korsfestelsen.

Prekestolen står i korbuens høyrekant og har oppgang fra koret. Den er åttekantet, i likhet med døpefonten, som er av nyere dato (1950). Av de to kirkeklokkene er én fra rundt 1300 og en annen fra 1914 (støpt av O. Olsen & Søn). I tillegg til et 11 stemmers Gangfløt-orgel fra 1981 (formodentlig dette) finnes et Olsen & Jørgensen-orgel fra 1916 eller 1917 (formodentlig dette).

Krigsminnesmerke
Krigsminnesmerke

Kirkegård og omgivelser
Kirken er omgitt av kirkegården. Det er også et kirkegårdsstykke på østsiden av Kyrkjevegen. I tillegg finnes altså middelalderkirkegården omtrent en halv kilometer mot sørvest.

Kirkegårdsport
Vikedal kirkegård
Vikedal gamle kirkegård

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Fitjar kirke

Fitjar kirke
Foto: Roger Grimelid, fra Riksantikvarens Kulturminnesøk

Bakgrunn
Fitjar kommune utgjør den nordvestre halvdelen av Stord samt en rekke småøyer. Fitjar (gnr. 65) var kongsgård under Harald Hårfagre og har muligens vært høvdingsete siden bronsealderen. Kanskje hadde stedet en trekirke før den steinkirken som ble revet for å gi plass til dagens kirke, ble oppført på 1100-tallet eller deromkring. Treverk fra en kiste som er funnet, er datert til tidsrommet 890–1025. Steinkirken er skildret i Norges kirker og av B.E. Bendixen.

Kirkebygg
Det synes ikke umiddelbart klart hvem som tegnet dagens Fitjar kirke. Bendixen sier: «Den nye kirke blev bygget i 1867 af Kaarhus fra Skaanevik og efter hans død af Wamberg.» Kan det tenkes at sistnevnte person er Ole Vangberg, som vi kjenner som byggmester for en rekke kirker i regionen? Uansett dreier det seg om en laftet langkirke med et vesttårn der tårnfoten er laftet, mens tårnet over dette er i bindingsverk. Koret er rett avsluttet, og et sakristitilbygg i forlengelsen er bredere enn koret. Interiøret ble endret ved Einar Vaardal-Lunde i 1957, i 1970 ble det anlagt bårerom under sørvestre del av skipet, og sakristiet i øst ble forlenget i 1985. Antall sitteplasser er ifølge Kirkesøk 425. Orienteringen er omtrent fra vest-nordvest til øst-sørøst.

Interiør og inventar
Det er orgelgalleri i vest. Koret åpner seg mot skipet i sin fulle bredde, og korgulvet er hevet tre trinn over skipets gulv. Prekestolen står i koråpningens høyrekant og har oppgang fra koret. I likhet med døpefonten er den åttekantet. Altertavlen er en portaltavle med par av joniske søyler. Tavlen har et stort korsfestelsesbilde og under dette et lavt nattverdsbilde. Bildene er ifølge Bendixen malt av «trønderen Holst». Av de to klokkene er én fra middelalderen og én fra 1854 (J.F. Becker, Bergen). Orgelet er bygget av J.H. Jørgensen i 1969.

Kirkegård og omgivelser
Kirken er omgitt av kirkegården, og sørvest for kirken står et servicebygg. På kirkegården er et krigsminnesmerke, og i parken vest for den er en minnebauta over Håkon den gode.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Tysnes kirke

Tysnes kirke

Bakgrunn
Tysnes-kirkene stod på Tysnes (gnr. 99) helt til dagens kirke ble flyttet i 1905–06 etter først å ha blitt oppført i 1868. Middelalderkirken (nevnt i 1329, trolig en stavkirke) ble avløst av en tømmerkirke i 1685, som igjen ble avløst av dagens kirke. Georg Bull fremla tegninger i 1865, grunnstein ble nedlagt i 1867, og kirken ble oppført av byggmester Askild Aase. Den ble vigslet den 4. september 1868. I 1902 ble det vedtatt å flytte kirken til Gjerstad (gnr. 95), i tettstedet Våge. De gamle kirketegningene var gått tapt, og nye ble utarbeidet av Hartvig Sverdrup Eckhoff. Flyttingen ble besørget av Torjus Tengesdal og hans arbeidslag, og kirken ble vigslet på nytt den 27. september 1906. Senere er kirken omfattende restaurert med enda en ny vigsling 4. oktober 1977.

Tysnes kirke

Kirkebygg
Tysnes kirke er en laftet langkirke med et vesttårn i bindingsverk. Koret i øst er rett avsluttet og flankert av sakristier. Antall sitteplasser er ifølge Kirkesøk 370. (Ifølge Norges kirker dreier det seg om 300 nede i kirken og 84 på galleriet.)

Interiør og inventar
Søylerader og forskjeller i takhvelvingen får kirkerommet til å fremstå som treskipet. Det er orgelgalleri i vest. Koret åpner seg mot skipet i sin fulle bredde, og korgulvet er hevet tre trinn over skipets gulv.

Den nygotiske altertavlen har et bilde fra 1868 malt av J.L. Losting. Bildet viser Jesus omgitt av flere personer og med et bylandskap i bakgrunnen. Under bildet sieteres Matt 11, 28. Både prekestolen og døpefonten er åttekantet. Orgelet er bygget av Olsen & Jørgensen i 1906, og kirkeklokken er faktisk fra middelalderen.

Vestfra
Krigsminnesmerke

Kirkegård og omgivelser
Den eldste delen av kirkegården ved kirken er på nordsiden og ble tatt i bruk i 1949 og ser ut til å være full. Den navngis i «Norges kirker» som Kveldsro. Et stykke på sørsiden (lenger opp i bakken) ble tatt i bruk i 1993. Ny kirkegårdsparsell (formodentlig på østsiden) ble tatt i bruk i 2010, og det ser ut til at dette er et større stykke som er/blir integrert med kirkegården på nordsiden. Sør for kirken står et lite hus som kan tenkes å være redskapsbygg. I kirkens våpenhus er en minnetavle over krigsofre. Utenfor kirken står en minnestein.

Tysnes kirke
Tysnes kirkegård

På det gamle kirkestedet holdes gravplassen fremdeles i hevd og er omgitt av en steinmur. Ifølge fellesrådet brukes den fortsatt for personer med tilknytning til stedet. For øvrig finnes et par andre gravplasser i området: Et stykke øst for kirken er Gjersvik gravplass på sørsiden av fylkesvei 549 (tatt i bruk i 1910), og enda lenger øst er Lunde eller Humlevik gravplass (tatt i bruk rundt 1900). Også der er et krigsminnesmerke.

Tysnes gamle kirkegård
Gjersvik gravplass
Humlevik gravplass

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Onarheim kirke

Onarheim kirke

Bakgrunn, tidligere kirke
Onarheim kirke er første gang nevnt i 1327. Kirkestedet er ved Onarheim gård (gnr. 152) i Tysnes. Dette var en stormannsgård i middelalderen, og Sigurd på Onarheim er omtalt i Håkon Håkonssons saga i forbindelse med begivenheter i Bergen i 1217 og 1223. Middelalderkirken var en liten steinkirke som muligens var oppført som høgendeskirke, men den skal ha vært sognekirke allerede i middelalderen. Kirken ble som norske kirker flest solgt på auksjon på 1700-tallet og hadde flere private eiere før den ble overdratt til sognet i 1862. I 1686 er kirken beskrevet som en steinkirke med et lite, tømret kor, i 1721 har den tømret kor og våpenhus, men ikke noe tårn, og i 1819–20 skal den ha blitt fullstendig ombygget. (Det dreide seg muligens om nybygging.) Denne kirken stod til 1893, da nåværende kirke ble oppført et annet sted på samme tomt.

Onarheim kirke

Dagens kirkebygg
Onarheim kirke antas å være oppført med utgangspunkt i tegninger utført av Hartvig Sverdrup Eckhoff og er svært lik samme arkitekts Skånevik kirke. Kjente tegninger er undertegnet av byggmester Karl Askeland, og ansvarlig for oppføringen var byggmester Torjus Tengesdal, som bygget en rekke av Eckhoffs kirker. Kirken ble vigslet den 7. juli 1893. Vi har å gjøre med en laftet langkirke med tårn i sør-sørvest og med et polygonalt avsluttet kor som er flankert av sakrisiter. Kirken sies å ha 350 sitteplasser.

Interiør og inventar
Det er orgelgalleri innenfor inngangen, og søylerader gjør kirkerommet treskipet. Koret åpner seg mot skipet i sin fulle bredde, og korgulvet er hevet tre trinn over skipets gulv. Vinduene i korets skråvinduer har glassmalerier signert Borgar Hauglid. Bildet til venstre for altertavlen viser Jesus på korset, mens bildet til høyre viser Kristus in mandorla.

Den nygotiske altertavlen har en kopi av Adolph Tidemands alterbilde «Oppstandelsen» i Bragernes kirke. Teksten under bildet lyder (som i Bragernes): «Jeg er Opstandelsen og livet.» (Joh. 11, 25)

Prekestolen er åttekantet og har fem fag med tomme speilfyllinger. Også døpefonten er åttekantet. Det finnes to kirkeklokker. Den ene er av ukjent alder, muligens fra middelalderen. Den andre er støpt i Bergen av Knudt Andreas Sundt i 1842. Kirken sies å ha et Olsen & Jørgensen-orgel fra 1920 eller 1921.

Onarheim kirke
Onarheim kirke
Krigsminnesmerke

Kirkegård og omgivelser
Kirken er omgitt av kirkegården, der det eldste stykket, nordvest for kirken, er omgitt av et steingjerde. Vest for kirken står et bårehus fra 1990.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Eikefjord kirke

Eikefjord kirke
Foto: Geirr Olav Gram, fra Kulturminnebilder

Bakgrunn
Eikefjord ble utskilt fra gamle Kinn kommune i 1923 og ble i 1964 en del av Flora kommune, som fra 2020 inngår i nye Kinn kommune. Bygda ligger innenfor Eikefjorden, et stykke øst for Florø by, og fra kirken er det utsikt over Kyrkjebukta.

Kirkebygg
Eikefjord kirke tilhører det som gjerne kalles første generasjons tømmerkirker på 1800-tallet. Den er en av bare tre korskirker i Sogn og Fjordane fylke, men den startet sitt liv som langkirke — visstnok på det første nye kirkestedet som ble tatt i bruk i fylket siden 1600-tallet. Byggmester Nils Olsen Kjørslevik stod for oppførelsen, og den laftede langkirken med 150–200 plasser ble vigslet som Egefjordens Capell den 26. september 1813. I 1847 ble koret utvidet så det ble like bredt som skipet. Kirken ble utvidet også i 1848. Tilsynelatende fikk den sitt tårn (i sørvest) da; for øvrig er formuleringene i jubileumsboken noe tvetydige, men det skal ha vært ønske om å utvide skipet. Den privateide kirken ble solgt til sognet i 1874, og kirken ble da utvidet til korskirke. Alt dette skjedde i en tid med befolkningsvekst. Eikefjord fikk eget sogn i 1889, og bygget ble fra da av titulert som kirke. Et sakristitilbygg i øst (eller nordøst) kom til i 1936. I 1969 ble skipets langvegger forlenget til midt på sidene av tårnet for å gi plass til sanitæranlegg. Kirken sies i dag å ha 350 sitteplasser.

Interiør og inventar
Innvendig er det orgelgalleri innenfor inngangen og kor i østre (nordøstre) korsarm. Korgulvet er hevet to trinn over skipets gulv. På en sokkel på alteret står en kopi (skåret i tre) av Bertel Thorvaldsens populære kristusstatue i Vor Frue kirke i København. Bak statuen er en ramme, omtrent som en altertavle. Statuen er fra 1874 og prekestolen fra 1873, mens døpefonten er fra 1813 og har et fat fra 1964. Kirken har et syv stemmers Olsen & Jørgensen–orgel fra 1898 som kom fra Eid kirke i 1961. De to klokkene er støpt i 1848 og 1963 (sistnevnte av O. Olsen & Søn).

Kirkegård og omgivelser
Det var kirkegård ved kirken da den ble tatt i bruk, men i dag fremstår området rundt kirken som parkmessig behandlet. Det ser ut til at kirkegården ble utvidet mot nordøst i 1875. Foran kirken står en minnestein fra 1947 for soldaten Andreas Hesjedal, som omkom i september 1945 under opprydningsarbeid etter krigen, i en eksplosjonsulykke som krevde 20 menneskeliv.

Dagens Eikefjord gravplass er noen hundre meter nordøst for kirken. Den ble tatt i bruk i 1903. I tillegg finnes en liten gravlund ved Svardal, på østsiden av fylkesvei 5696 lenger sørøst, og en vedSteinhovden et stykke lenger sørvest.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Solund kirke

Solund kirke
Foto: Kirkesøk.no. Lisens: CC BY-NC-ND 3.0.

Bakgrunn
Øykommunen Solund utenfor Sognefjorden har tre kirker som alle er fra siste halvdel av 1800-tallet. Rundt 1900 hadde kommunen drøyt 1800 innbyggere; i dag er tallet knapt 800. Dagens kommunesenter Hardbakke hadde visstnok bare tre gårdsbruk i 1860 da kirken ble oppført, men har hatt en viss økning, trolig fordi institusjoner som skole, aldershjem og kommunehus er lokalisert her.

Kirkebygg
Dagens kirke er stedets første. Den er tegnet av Christian H. Grosch, byggmester var Askild Andersen Aase, og kirken ble vigslet den 22.  november 1860. Det er en langkirke i tre med vesttårn og med rett avsluttet kor. Underlig nok oppgir kirkeleksikonet et betydlig lavere antall sitteplasser enn Kirkesøk: 200 mot 305. Orienteringen er omtrent fra søvest til nordøst.

Interiør og inventar
Det er orgelgalleri innenfor inngangen. Koret åpner seg mot skipet i sin fulle bredde, og korgulvet er hevet to trinn over skipets gulv. Det er korskille i form av en lav skranke på hver side av midtgangen.

Alterbildet er malt av Anders Askevold Det er et getsemanemotiv som Askevold også har brukt i altertavlene til Askvoll og Brekke kirker, og det er formodentlig inspirert av Otto Mengelbergs alterbilde i Grimstad kirke. Teksten under bildet lyder: «Se det Guds Lam, som bærer Verdens Synd!» (Joh 1, 29)

Prekestolen og døpefonten er begge på alder med kirken. Det er også de to klokkene, som er støpt ved Laxevaags Værk. Kirken har et Jørgensen-orgel fra 1929.

Kirkegård og omgivelser
På kirkegården står en minnestøtte over krigsofre fra Solund. Identiske støtter står ved de to andre Solund-kirkene. Nordøst for kirken står en bårehus/servicebygg fra 1980.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Strandvik kirke

Strandvik kirke
Foto: Roger Grimelid, fra Riksantikvarens Kulturminnesøk

Bakgrunn
Strandvik var egen kommune en periode på 1900-tallet før den ble slått sammen med Fusa i 1964, og i 2020 ble Fusa slått sammen med Os til Bjørnafjorden. Strandvik har hatt kirke siden middelalderen. Kirkestedet er på Sævoll (gnr. 88), og middelalderkirken var etter alt å dømme en stavkirke hvis prest er nevnt i 1263. Den ble avløst av en tømmerkirke i 1628, og dagens kirke ble oppført i 1857, muligens litt nord for den gamle tømmerkirken. Kirken ble tegnet av Frederik Hannibal Stockfleth og oppført av byggmester Johannes Øvsthus.

Kirkebygg
Strandvik kirke er en laftet langkirke med vesttårn og polygonalt avsluttet kor. Kirken er treskipet. Opprinnelig fremstod den som en basilika, med ved en ombygging i 1883 fikk den en takhvelving som dekker til klerestorievinduene. Kirken har 450 sitteplasser.

Interiør og inventar
Kirken har orgelgalleri i vest. I øst åpner koret seg mot skipet i sin fulle bredde (men øvre del skjermes noe av korbuen), og korgulvet er hevet to trinn over skipets gulv. Det er korskille i form av en lav skranke på hver side av midtgangen. Vinduene i koret har glassmalerier av Per Vigeland. Det til venstre viser Kristus som såmannen, det til høyre Kristus som den gode hyrde.

Den nygotiske altertavlen er fra 1883. Bildet viser nedtagelsen fra korset og er malt av C. Christiansen, visstnok i kopi etter Rubens, men litt forskjellig fra det Rubens-bildet med det motivet som undertegnede kjenner til. Under bildet siteres Joh 1, 29: «Se, det Guds Lam som bærer Verdens Synd.»

Også prekestolen (til høyre i korbuen, med oppgang fra koret) og døpefonten er fra 1883. Kirken har et Olsen & Jørgensen–orgel fra 1923, og det finnes to klokker, den ene støpt av Simon Grønberg i Bergen i 1698, den andre en stålklokke støpt av Bochumer Verein i 1907.

Kirkegård og omgivelser
Kirken står ganske langt nord på kirkegården, som er omgitt av en steinmur. På den andre siden av elven er Åkre gravplass. I den tidligere Strandvik kommune er det også opprettet andre hjelpekirkegårder: Hjartnes (tatt i bruk 1907), Nordtveit (1971, avløste forrige) og Baldersheim (1940).

Kilder og videre lesning:

Hålandsdal kirke

Hålandsdal kirke
Foto: Kirkesøk.no. Lisens: CC BY-NC-ND 3.0.

Bakgrunn
Hålandsdalens gamle kirke kom i menighetens eie i 1867, men var i minste laget. Det ble derfor oppført ny kirke ved Eide, lenger sørøst, etter tegninger av Karl Askeland, som også var byggmester. Kirken ble vigslet den 20. november 1890.

Kirkebygg
Hålandsdal kirke er en laftet lankirke med 250 sitteplasser. Den har vesttårn, og koret er polygonalt avsluttet. I hjørnene mellom koret og skipet er det dåpsventerom på nordsiden og sakristi på sørsiden. Utbygg fra 1978 inneholder toalett og bårerom hhv. nord og sør for tårnfoten. Vest for tårnet er et lite bislag.

Interiør og inventar
Inne i kirken er det orgelgalleri i vest, og i øst åpner koret seg mot skipet i sin fulle bredde. Korgulvet er hevet to trinn over skipets gulv, og det er korskille i form av en lav skranke på hver side av midtgangen. Skråvinduene i koret har smårutete, farget glass.

Altertavlen har et usignert oppstandelsesbilde. Prekestolen og døpefonten er snekret av Askeland, og førstnevnte har oppgang gjennom veggen fra sakristiet. Kirken overtok i 1953 et Olsen & Jørgensen-orgel fra 1899 fra Trondheim metodistkirke. Dette orgelet ble i 1994 avløst av et ti stemmers orgel bygget av Robert Gustavsson. Kirkeklokken (1890) er støpt av Bochumer Verein. I bårerommet er et bilde malt av Solveig Kleven.

Kirkegård
Den eldste delen av kirkegården er nord for kirken. Siden er den utvidet sørover i flere omganger. Nordøst for kirken står et lite redskapshus fra 1951.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden