Stikkord: Gustav Adolph Lammers

Hisøy kirke

Hisøy kirke

Bakgrunn
Hisøya sognet tradisjonelt til Øyestad, skjønt ifølge et dokument fra 1320 skal det ha stått en kirke på Hisøya en gang i middelalderen. Med økende befolkning på 1800-tallet førte den besværlige kirkeveien til krav om egen kirke. Kirkens grunn ble festet fra gården Hiis, og oppsitteren Gjeruld Terkelsen Hiis hadde mer enn én finger med i spillet da kirken ble oppført. Kort tid i forveien var Bamble kirke blitt innviet til stor begeistring. Den var tegnet av Gustav Adolph Lammers, som bearbeidet tegningene for Hisøy kirke. (Opprinnelig laget Lammers faktisk et utkast til langkirke med dobbelttårn, men det ble det ikke noe av.)

Kirkebygg
Hisøy kirke ble innviet den 11. november 1849, etter at Hisøy var blitt utskilt som eget kirkesogn i 1847. Hisøy ble eget prestegjeld i 1872. Hisøyområdet ble for øvrig utskilt fra Øyestad som egen kommune i 1881 og innlemmet i Arendal i 1992.

Hisøy kirke er en laftet korskirke med nokså korte tverrarmer. Orienteringen er fra sørvest til nordøst, og kirken har tårn ved inngangen i sørvest og et rett avsluttet kor i nordøstre korsarm med sakristi i forlengelsen. Antall sitteplasser er rundt 500. Vi snakker på en måte om tidlig nygotikk, men vinduene vitner mer om den klassisismen som var i ferd med å bli avløst. Tårnet var lite i utgangspunktet og dessuten i dårlig stand, men ble ombygget i 1892 (etter tegninger av L.Chr. Wagle). I 1896 ble det gjort om på galleriene i tverrskipene. De ble forenklet til én etasje i hvert etter tegninger av Egon Schmüser (som vi ellers kjenner fra hans arbeider med Trefoldighetskirken i Arendal). Også andre bygningsendringer er omtalt i litteraturen. Kirken ble rehabilitert senest i 2011.

Interiør
Kirken har utvendig panel, men i kirkerommet er laftetømmeret synlig. Blant de gotiske formene inne i kirken er kløverbuer (en etterligning av middelalderens steinarkitektur) spesielt fremtredende. Det er orgelgalleri i vest og altså gallerier i tverrskipene. Koret åpner seg mot skipet i sin fulle bredde, og korskillet er i utgangspunktet nokså likt det i Bamble med lav balustrade og søyler med gotiske buer, men i Hisøy har buene stilisert kløvermønster snarere enn å være rene spissbuer. Korgulvet er hevet fire trinn over skipets gulv.

Inventar
Til å begynne med fantes det ikke noe alterbilde, men man brukte et forgylt kors på sort bakgrunn. En gave fra en anonym giver gjorde det imidlertid mulig å anskaffe at alterbilde i 1861. Sognestyret var av Lammers blitt anbefalt å henvende seg til Adolph Tidemand, noe de nektet å gjøre. I stedet valgte de Christen Brun, som malte et bilde av Jesus i Getsemane. Altertavlen måtte restaureres etter et branntilløp i 1952, men det endte med at Julius Smith malte en kopi av Bruns bilde — dog ikke helt identisk. Bildet har aldri stått spesielt høyt i kurs, og omkring 150-årsjubileet var snakk om å bytte det ut med en billedvev av Else Marie Jakobsen. Etter mye diskusjon der også anitikvariske myngiheter var inne i bildet, ble det imidlertid besluttet å beholde den gamle altertavlen.

Prekestolen og døpefonten er begge av tre og på alder med kirken. De er ifølge kirkeleksikonet laget av en snekker Torkildsen. På samme alder er de to kirkeklokkene, som er støpt av Nils Petter Linderberg i Sundsvall.

Det tok 25 år før man hadde til orgel i kirken. Et orgel av J.O. Engh ble tatt i bruk 22. oktober 1874. Detaljer om instrumentet er ikke kjent, men siden det ble levert på kort tid, er det mulig at det dreide seg om et beskjedent, lite orgel. Det varte heller ikke så lenge, og i 1905 ble det inngått kontrakt med Lars Brynhildsrud i Moss om bygging av et 16 stemmers orgel. Brynhildsrud døde før orgelet var ferdig, og det ble ferdigstilt av Andreas Landrog fra Haugesund og innviet i november 1906. Orgelet var helmekanisk, og disposisjonen er gitt på s. 167 i jubileumsboken. Det nygotiske prospektet er fortsatt i bruk, selv om det etterhvert gikk nedover med Brynhildsrud-orgelet, som i 1982 ble avløst av et orgel fra Bruno Christensen (op. 310, 15 stemmer, 2 manualer og pedal).

Kirkegård og omgivelser
Kirkegården ved Hisøy kirke er et studium verdt for en som interesserer seg for slikt. Her er en rekke gravminner fra 1800-tallet, inkludert mange flotte monumenter for skipsredere og andre handelsfolk. Noe av det spesielle er at mange felt med steinrammer er beholdt, mens de jo stort sett er faset ut på norske kirkegårder ellers. Jubileumsboken bruker en god del sider på å skildre kirkegården. Det finnes også en kirkegårdsparsell på sørvestsiden av Flødevigveien, der det også er parkering for besøkende til kirken. Nord for kirken står et gravkapell fra 1933 (se jubileumsbokens side 35ff).

Da Gjeruld Terkelsen Hiis’ sønn Johan Edvard døde ugift og barnløs i 1874 (bare tre år etter faren), ønsket arvingene å selge Hiis gård som prestegård, og kommunen ville kjøpe gården, men det sies at presten heller ville bo i Kolbjørnsvik, der en prestebolig ble oppført, riktignok uten jordvei. I 1971 ble det oppført et menighetshus.

Hisøy kirke
Hisøy kirkegård og gravkapell
Kirkegård

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Holmen kirke

Holmen kirke

Bakgrunn, stavkirke
Holmen kirke kalles ofte Sigdal kirke der den står i kommunesenteret Prestfoss. Den avløste i sin tid en stavkirke som lå noen hundre meter unna, i nordre utkant av prestegården Holmen. Stavkirken ble radikalt ombygget i løpet av 1600-tallet. Det ser ellers ut til å være mangelfullt med opplysninger om den, og eneste kjente illustrasjon er en tegning fra 1845 utført av prestedatteren. Det ble anskaffet en altertavle til stavkirken i 1653, og det antas at det er samme tavle som «Christopher Bildsnider» (Christopher Ridder) utførte noe arbeid på i 1662, og som ble malt i 1687. Ridder antas også å være opphavsmann. Tavlen ble overmalt i 1727 og er å finne på Folkemuseet. I 1695 fikk kirken prekestol og døpefont som antas å være forskjellige fra prekestolen og døpefonten som er overført til dagens kirke.

Stavkirken ble etterhvert skrøpelig, og på 1840-tallet ble det besluttet å oppføre ny kirke. Det var imidlertid misnøye med de innkomne tegningene, og man fikk tak i tegningene til Bamble kirke (tegnet av Gustav Adolph Lammers), som ble brukt som utgangspunkt for byggingen. Kirken ble oppført fra 1850 og ble innviet den 9. november 1853. Stavkirken ble revet i 1855.

Dagens kirkebygg
Holmen kirke er en slags korskirke i tre, men tverrarmene er svært korte. Selve kirken er laftet, mens tårnet er i bindingsverk. Det er et sakristitilbygg i øst. Kirken har stående panel utvendig og innvendig. Tverrarmene inneholder gallerier i to etasjer, og det er orgelgalleri i vest, altså fem gallerier til sammen. Korets gulv er hevet tre trinn over skipets, og kirken har korskille i form av en søylerekke med lavt gjerde. Antall sitteplasser oppgis til 700.

Inventar
Ved alteret stod først et alterkors. Altertavlen har et oljemaleri av korsfestelsen utført av Axel Ender i 1877. Teksten under bildet lyder: «Det er fuldbragt.» (Joh 19, 30)

Prekestolen ser ut til å være fra ca. 1720, selv om bæresøylen skal være fra 1853. Den er plassert inntil nordveggen og har oppgang fra koret. Stolen er dekket av forgyllede akantusutskjæringer og har en medaljong i front. Himlingen var i en årrekke på Folkemuseet, men ble restaurert av Håkon Reistad og satt inn i kirken i 1968. Roar Hauglid mente at både prekestol og døpefont er utført av Thomas Blix.

Døpefonten (som har himling) er på alder med prekestolen og altså overført fra stavkirken. På 1700-tallsmaner er det en figur (her Johannes Døperen) som bærer dåpskummen. Himlingen er utsmykket med noe akantus.

Kirken fikk et Brantzeg-orgel i 1858. Det ble skiftet ut med et Jørgensen-orgel i 1920 som fikk prospekt med utskjæringer utført av Håkon Reistad. Dagens orgel er fra Olof Hammarberg og ble bygget i 1984.

Kirken har en lang rekke presteportretter i form av malerier samt annet inventar som er omtalt i Norges kirker. De to klokkene i tårnet er begge støpt av O. Olsen & Søn; de er fra hhv. 1853 og 1856.

Kirkegård og omgivelser
Den gamle kirkegården ble fortsatt brukt frem til 1890. Da ble dagens kirkegård innviet på motsatt side av Borgestubakken fra kirken. Den er siden utvidet nordover. Et gravkapell oppført i 1904 etter tegninger av Hans Horn ble i 1935 avløst av et gravkapell i bindingsverk. Det er hvitmalt.

Den gamle kirkegården på nordsiden av prestegården kan fortsatt besøkes. Den ble faktisk utvidet i 1870, altså etter at dagens kirke var innviet. Noen nedsenkninger i terrenget stammer fra gravkamre under gamlekirken. Kirkegården er satt i stand i etterhånd og er omgitt av et gjerde fra 1968 som ikke strekker seg rundt hele den opprinnelige kirkegården. Det finnes enkelte gravmæler utenfor gjerdet. Den gamle prestegården sies å være i dårlig stand, og eiendommen ble delt opp og solgt stykkevis, noe som har skapt strid.

Kirkegård

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Fiskum nye kirke

Fiskum nye kirke

Bakgrunn, tidligere kirker
Fiskum nye kirke må sies å være litt av en ulykkesfugl. Den ble opprinnelig innviet i 1866, men har brent to ganger og blitt gjenreist. La oss ta det fra begynnelsen. Fiskums middelalderkirke kom på kommunens hender i 1856, og allerede året etter forelå utvidelsesplaner fra Wilhelm Hansteins hånd. Disse ble avvist, og det ble besluttet å bygge ny kirke på grunn fra gården Nordre Darbu. Kirken ble tegnet av Schirmer og von Hanno. Tegningene er påfallende nok datert så tidlig som 1855, hvilket kan tyde på at kirken opprinnelig ble tegnet med et annet sted for øye. Byggingen pågikk fra 1864 til 1866 og ble ledet av byggmester Christoffersen fra Christiania og snekker Becker fra Kongsberg.

Interiør i kirken som brant i 1902
Fiskum kirke 1902–1940

Fiskum kirke ble innviet den 25. april 1866. 12. januar 1902 brant den, men murene ble ansett for å være brukbare, og kirken ble gjenoppført i 1903 etter planer av Jørgen Berner, som skal ha tatt utgangspunkt i Schirmer & von Hannos opprinnelige tegninger. Kirken ble innviet den 8. april. Natten til 1. januar 1940 brant kirken enda en gang, og arkitekt for gjenreisingen etter det var Arnstein Arneberg. Kirken slik vi ser den nå, ble bygget under krigen, men innviet først etterpå — visstnok første norske kirke til å bli det. Kildene er uenige om datoen: Norges kirker tidfester begivenheten til 22. mai 1945, mens Arkitekturhistorie.no og Lokalhistoriewiki sier det skjedde den 1. juni. Sistnevnte gjengir faktisk et avisutklipp som daterer innvielsen til 31. mai.

Dagens kirkebygg
Vi har å gjøre med en korskirke i tegl der veggene er pusset både utvendig og innvendig (men innvendig puss kom til først etter siste gjenreising). Kirken har 210 sitteplasser (opprinnelig 250), altså ikke veldig dramatisk mye mer enn middelalderkirken den i sin tid avløste, men før brannen i 1902 var det gallerier også i tverrarmene. Alle fire korsarmer er like brede, og den østre inneholder et kor som er polygonalt avsluttet. Det er prestesakristi på korets nordside og dåpsventerom på sørsiden. Vesttårnet er trukket inn i gavlen på vestre korsarm. Vinduene er høye og spissbuede, og inngangsdøren i vest er av det solide slaget.

Interiør og inventar
Mens alle fire korsarmer har samme takhøyde utvendig, er tverrarmenes himlinger lavere, hvilket bidrar til å gi et visst langkirkepreg. Åpningene mellom skipet og tverrarmene har spissbuer. Det er orgelgalleri over inngangen i vest, og kirken har korskille i form av en lav skranke med balustre.

Den opprinnelige altertavlen hadde et bilde av nedtagelsen fra korset som ble malt av Gustav Adolph Lammers i 1862, etter et bilde av Rubens. Dette bildet ble reddet ut av begge brannene og fikk ny ramme da det ble hengt opp i kirke nummer to. I dag henger det på nordre tverrskips østvegg. Dagens altertavle har et oppstandelsesbilde malt av Axel Revold i 1942.

Den åttekantede prekestolen med fem fag ble tegnet av Arneberg. Stolen har evangelistsymboler og et IHS-monogram. Den åttekantede døpefonten fra 1866 er av marmor og i tre deler. På veggen bak fonten er et felt innrammet av korintiske søyler i barokk stil, omtrent som en altertavle, med en helligåndsdue og et dåpsfat i «billedeltet». Orgelet har 20 stemmer og ble bygget av J.H. Jørgensen. Det er på alder med kirken og ble renovert av firmaet Karl Schuke i 2020. Dagens to kirkeklokker ble støpt av Olsen Nauen ved siste gjenreising.

Kirkegård og omgivelser
Kirkegården er omgitt av nettinggjerde og har støpejernsport i vest. Sør for kirken står et gravkapell i utmurt bindingsverk som er pusset utvendig. Opplysningsvesenets fond har et oppslag om presteboligen i Darbu.

Fiskum nye kirke
Fiskum nye kirke
Fiskum kirkegård

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Olberg kirke

Olberg kirke

Bakgrunn
Olberg kirke like utenfor kommunesenteret Noresund er Krødsherads tradisjonelle hovedkirke. Dagens kirke avløste en stavkirke som lå litt nærmere innsjøen, så det har nok vært kirke på stedet siden middelalderen, selv om man ikke vet akkurat hvor lenge. Stavkirken er omtalt i Norges kirker. Den ble solgt på auksjon som andre kirker i 1723 og ble revet rett etter at dagens kirke stod klar. Da det på 1850-tallet ble aktuelt med ny kirke, var det en stund snakk om å bruke bearbeidede versjoner av tegningene for Bamble kirke, slik det var gjort for Holmen kirke i Prestfoss kort tid i forveien. Den nyutnevnte kapellanen Jørgen Moe tok imidlertid kontakt med H.E. Schirmer, som tegnet ny Olberg kirke. Da prisoverslagt for denne viste seg å bli for høyt, gikk man tilbake til Bamble/Holmen-tegningene, som ble brukt som grunnlag for oppførelsen fra 1857. Kirken ble innviet høsten 1859.

Kirkebygg
Olberg kirke er en korskirke i tre med vesttårn. Tårnet er i bindingsverk, mens kirken ellers er laftet. Det er sakristi i østre forlegnelse (med inngang bak altertavlen). Tverrarmene er korte og inneholder gallerier i to etasjer, slik at kirken har fem gallerier medregnet orgelgalleriet i vest. Antall sitteplasser er rundt 600.

Interiør
Kirken har panel utvendig og innvendig. Korets gulv er hevet tre trinn over skipets. Som ved Bamble og Holmen er det korskille i form av søylerad med lav skranke, men fargebruken er litt forskjellig i de tre kirkene. Kirken ble pusset opp i 1917 og fikk da nye interiørfarger etter forslag fra Emanuel Vigeland, som også laget glassmalerier til fire vinduer i koret. Motivene er 1) et kornnek med innskriften «Jeg er livets brød», 2) den gode hyrde med innskriften «Jeg er den gode hyrde», 3) korsfestelsen med innskriften «Den gode hyrde sætter sit liv til for faarene», 4) et vintre med innskriften «Jeg er det sande vintræ».

Inventar
I begynnelsen ble det brukt et alterkors. I 1878 ble dette avløst av en altertavle med bilde malt av Axel Ender. Motivet er Jesu dåp, og på predellaen står teksten «Se der Guds Lam». Den gamle altertavlen fra stavkirken (fra 1706) var blitt oppbevart i defekt tilstand i kirketårnet, med enkelte deler på Folkemuseet. I løpet av de par siste årene av 1970-tallet ble denne tavlen restaurert og hengt opp i kirken. Tavlen er datert 1706 og ble staffert i 1707. Den har bilder av nattverden og korsfestelsen, malt av Hans Wold etter eldre forbilder. Tavlen står ved korets sørvegg nær hjørnet.

Prekestolen står ved korskillet inntil nordveggen og har oppgang fra koret. Den er fra 1699 og har 4 1/2 fag med fyllinger med forgylte akantusutskjæringer. På en medaljong på den siden som vender mot skipet, står det: «Salige ere de som høre Guds Ord og bevare det, Luce 11,28.»

Døpefonten er fra 1725. Den har akantusutskjæringer og rund kum. Himlingen er på samme alder og har også akatus. Kirken har ellers fire presteportretter, deriblant av Jørgen Moe og Anders Hovden, samt enkelte andre inventargjenstander som omtalt i «Norges kirker».

I 1877 ble det anskaffet et Walcker-orgel (6 stemmer, 1 manual og pedal) til kirken. Det fikk et prospekt med spissbuede felt tilpasset kirkeinventaret ellers. I 1978 ble det avløst av et Jørgensen-orgel med 12 stemmer (to manualer og pedal; se bilde av spillepult).

Av de to kirkeklokkene er den ene fra middelalderen og den andre fra 1786.

Kirkegård og omgivelser
Kirkegården er utvidet flere ganger. Gravkapellet vest for kirken ble oppført i 1939. Det ble i 1992 gjeninnviet som kirkestue. Kirken er omgitt av to prestegårder: Olberg i vest og Bjertnes noen hundre meter lenger øst. Mellom sistnevnte og kirken (langs fylkesvei 280) er et berømt eiketre som er kjent som Den gamle mester. Olberg var presteenkesete før den ble solgt til private.

Olberg kirke
Olberg kirke
Olberg kirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Hospitalskirken (Trondheim)

Hospitalskirken

Bakgrunn
Hospitalskirken — ved Trondhjems Hospital — går for å være Norges eldste gjenværende oktagonale tømmerkirke. Vrådal kirke, som ble innviet i 1686, var eldre, men ble revet i 1888. Hospitalet, som ligger i Midtbyen (Trondheim sentrum), ble stiftet i 1277 og er fremdeles i drift.

Kirkebygg
Dagens kirke er fra 1705 og avløste en middelalderkirke på samme sted som vi ellers ikke vet så mye om. Kirken ble tegnet av Johan Christopher Hempel, som var nederlandsk. Den stod modell for Bakke kirke, som ble oppført ti år senere.

I tillegg til den åttekantede sentrale delen er det to kvadratiske deler: langhuset i vest og koret i øst. Det skulle være plass til de syke i kirkerommet. De spedalske holdt for eksempel til i annen etasje i langhuset, med åpning ut mot kirkerommet. I 1753 fikk kirken orgel over døren på nordsiden. Disse tingene ble fjernet på 1800-tallet, og kirken har vært en god del endret opp gjennom årene. Som mange andre steder har man imidlertid etterhvert forsøkt å restaurere kirken mer tilbake mot det opprinnelige. Kirken har 150 sitteplasser.

Interiør og inventar, bygningshistorie
Altertavle og prekestol er trolig fra 1640-tallet og overtatt fra middelalderkirken. Prekestolen er skåret av Henrik Biltsnider og har paneler med bilder av de fire evangelistene, malt av trondheimsmaleren Johan Kontrafeier etter stikk av Georg Pencz. Med sin bruskbarokk er den et utpreget 1600-tallsarbeid, mens en inskripsjon foran trappen er fra 1700-tallet. Altertavlen er også skåret av Biltsnider. Både det nederste bildet, av nattverden, og det øverste bildet, av Jesu omskjæring, er malt av Kontrafeier etter Jan Muller og Hendrik Goltzius. Hovedbildet — av korsfestelsen — ble malt i 1830 av Gustav Adolph Lammers, som var prest her i 1827–35. Det sies at tilstrømningen til kirken økte så mye i Lammers’ tid at kirken i 1829 måtte få nytt galleri (med inngang utenfra; det ble revet noen år senere). Korskranken ble for øvrig fjernet på hans tid — og satt inn igjen i 1977. Lammers flyttet til Bamble i 1835 og tegnet kirken der. Han skal ha vært en inspirasjon for Ibsens Brand-skikkelse.

Blant en rekke senere endringer kan nevnes panel i kirkeskipet fra 1971 og orgelgalleri i vest. Orgelet ble opprinnelig bygget av Peter Adolph Albrechtsen i 1841. Etter restaureringer ble det demontert i 1934, samtidig som prospektet ble beholdt og brukt til de neste to orglene, det første bygget av Brødrene Torkildsen. Det gamle orgelet ble solgt til Logtun kirke, men det ble aldri montert der. I stedet ble det liggende på lager til 2009, da orgelet ble restaurert (og til dels rekonstruert). Dette ble markert med et arrangement i mars 2010.

Det kan legges til at Trondheim byarkiv har en rekke historiske bilder av denne kirken, hvorav flere interiørbilder.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Bakke kirke

Bakke kirke

Bakgrunn
Bakke kirke (1715) er som en større utgave av den ti år eldre Hospitalskirken, som skal være Norges eldste gjenværende oktagonale tømmerkirke, tegnet av Johan Christopher Hempel. Bakkekirken ble oppført av tømmermester Johan Pedersen Graasten og snekker Johan Henrik Helmers etter de samme tegningene, men altså i større målestokk. Antall sitteplasser er ifølge Kirkesøk 250.

Etter bybrannen i 1708 ble Bakklandet-området lagt under Lade sogn i Strinda prestegjeld. Det gav høye inntekter til biskopen, Peder Krog, som bodde på Bakke gård og fungerte som lokal sogneprest. Men byens øvrige prester protesterte, og det ble hevdet at Lade var en for liten kirke for en stor menighet, i tillegg til at den lå (og ligger) et stykke unna. Dermed ble Bakke kirke bygget. Den ble innviet i 1715. Biskopen oppkalte den opprinnelig etter sin kone, Anna Dorothea, men det sies at biskopen var den eneste som faktisk brukte dette navnet.

Kirkebygg
Bakke kirke ble bygget på fundamentstein blant annet hentet fra Nidarosdomen. I motsetning til Hospitalskirken, som har jernsprosser med blyinnfattede vinduer, har Bakke tresprosser — angivelig det første kjente eksempel i Trondheim. Den stod noen år uten panel, i påvente av at bygget skulle sette seg. Bakklandet ble brent under svenskenes beleiring i 1718 — tre år etter kirkens innvielse — og kirken var det eneste bygget som stod igjen i området. Bakklandet ble ellers eget prestegjeld i 1847, og Lademoen sogn (i nordøst) ble utskilt i 1908.

Kirken stod opprinnelig nærmere Nidelva og havnen, men på slutten av 1930-tallet ble Innherredsveien oppgradert som utfartsåre. Dermed ble kirken stående i veien og måtte flyttes. (Gammel plassering er vist også her og her.) Den ble, om jeg har forstått rett, jekket opp og flyttet slik den var — flere meter. Den ble satt på en ny underetasje, og hele bygget ble grundig restaurert i denne perioden (1938–41). Nærmere vår tid er kirken restaurert i 2008.

Interiør og inventar
Det er en staselig kirke innvendig. Svært slående er orgelet — som står på et galleri bak/over alteret og ikke på galleriet over inngangen — og fire søyler med marmorert maling. Det er ellers brukt marmoering i to sveip rundt kirkerommet: i orgelet / prekestolen / galleriene og nederst langs veggen. Kirkerommet har vært endret endel gjennom tidene, og dagens kirkerom er et resultat av arbeidet etter flyttingen, ledet av arkitektene Erling Krogseth og John Tverdahl med Ola Seter som fargekonsulent.

Det første orgelet ble gitt i 1768 av Morten Simonsen Hoff, den berømte kjøpmann Thomas Angells mest betrodde tjener. Hoff kjøpte seg tittelen kammerråd, og fikk bygget mausoleum inntil nordveggen, nord for koret. Dette er nå borte, men kan ses på gamle bilder fra før flyttingen. Orgel har vært skiftet flere ganger, og dagens er tsjekkisk og fra 1971. Det er ifølge Adresseavisen ikke spesielt godt. Alterbildet under orgelet forestiller Jesus i Getsemane og ble malt av Gustav Adolph Lammers. De to kirkeklokkene er fra 1766 og 1971.

Trondheim byarkiv har en rekke historiske bilder av denne kirken.

Kirkegård
Det er ikke kirkegård ved Bakke kirke. Nærmeste gravplass er ved Lademoen.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Bamble kirke

Bamble kirke

Bakgrunn
Bamble kirke har fra gammelt av vært hovedkirke for store deler av nedre Telemark, og prestegjeldet omfattet tidligere også det som nå er Kragerø kommune. Forgjengeren til dagens Bamble kirke var en steinkirke viet til Olav den hellige som ble oppført på midten av 1100-tallet et par hundre meter lenger sør. Denne gikk på auksjonen i 1723 som andre kirker, og da den kom i kommunens eie i 1839, ble det raskt besluttet å oppføre ny kirke i stedet. Denne ble tegnet av sogneprest Gustav Adolph Lammers, som dessuten var ordfører og stortingsmann en stund. Det kom endringsforslag fra Chr.H. Grosch, som var departementets mann i saken. Ansvarlig for oppføringen var en snekkermester Olsen fra Bamble, som imidlertid døde underveis, og arbeidet ble overtatt av snekkermester Peter Holm fra Skien. Kirken ble innviet 19. oktober 1845 og regnes av enkelte som Norges første nygotiske kirke. Kirken skal ha likhetstrekk med et par 20–30 år eldre nygotiske kirker like sør for Berlin. Ved oppføringen ble stein fra middelalderkirken brukt i grunnmuren og kirkegårdsmuren.

Bamble kirke
Bamble kirke
Bamble kirke

Kirkebygg
Bamble kirke er en laftet korskirke, men tverrarmene er relativt korte. Kirken har utvendig panel, men for øvrig fremstod den litt annerledes i begynnelsen enn nå. Da var det takrytter over tverrskipet og åpen inngangshall der dagens tårn står. Tårnet vi nå ser, kom til i 1902, da Hjalmar Welhaven ledet en restaurering og ombygging av kirken. Det hadde vært endringer og oppussing før og kom flere runder med dette etterpå. Siste store restaureringsrunde så langt var i 1985–86, da fargene ble tilbakeført til slik de var i 1902 (1895 for interiøret). Kirken har altså tårn ved inngangen, som er i sørvest, og koret er rett avsluttet og har sakristi i forlengelsen. Antall sitteplasser er ifølge Kirkesøk 400.

Interiør
Inne i kirken er det gallerier i tre etasjer i tverrarmene, og rekkverkene gjenspeiles i galleriet ved inngangen, der orgelet riktignok er så høyt at det ikke er noe gulv i det som ellers ville ha vært øvre gallerietasje. Veggene fikk brystpanel i 1895. Korskillet er umiskjennelig nygotisk med fem høye spissbuer og en lav skranke. Korgulvet er tre trinn høyere enn skipets gulv.

Kirkerom
Alter og glassmaleri
Prekestol
Døpefont
Orgelgalleri
Gallerier i tverrskip

Inventar
Det vi nå oppfatter som alterbilde, er en glassmaleri i fondveggen som ble laget av Per Vigeland i 1951. Bildet viser Kristi oppstandelse. Vigeland står også bak det forseggjorte korset på alteret. Der stod det i begynnelsen et enklere kors. Til side for dette er det to bilder (to altertavler, om man vil) til. De er laget av Lammers og tituleres gjerne «Loven» (Moses som mottar lovtavlene) og «Evangeliet» (Jesus i Getsemane).

Prekestolen og døpefonten er begge på alder med kirken, og kirkeleksikonet krediterer Lammers for sistnevnte. Kirkeleksikonet nevner også et epitafium fra 1631 og en Kristian III-bibel fra rundt 1550. Noe gammelt kirkesølv finnes også.

Kirken fikk sitt første orgel i 1855, ifølge Norsk orgelregister. Dette Brantzeg-orgelet ble senere skiftet ut med et Jørgensen-orgel, som i 1998 ble avløst av et orgel fra Venheim orgelbyggeri (23 stemmer, 2 manualer og pedal). De to kirkeklokkene ble støpt i Bochum i 1902.

Bamble kirke har senere vært forbilde ved oppføringen av Holmen kirke (Sigdal), Olberg kirke (Krødsherad) og Hisøy kirke (Arendal).

Kirkegård og omgivelser
Den opprinnelige kirkegården omgir Olavskirken og strekker seg sørøstover og nordover fra denne. Senere er det kommet til et stykke nordvest for kirken. Like ved siden av dette står et lite bårehus. I området mellom dagens kirke står et krigsminnesmerke samt mye annen dokumentasjon på kulturminner i området. Rett sørøst for kirken er menighetshuset og et lite stykke forbi dette er prestegården.

Kirkegård
Bårehus

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Flåbygd kirke

Flåbygd kirke

Bakgrunn
Selv om Flåbygd i dag er i Nome kommune (og før 1964 i Lunde kommune), sognet stedet opprinnelig til Kviteseid kirkemessig. Da kirken ble innviet den 30. august 1822, var det derfor som anneks til Kviteseid. I 1845 ble den imidlertid lagt til Bø prestegjeld og i 1866 til det nyopprettede Lunde prestegjeld. Tømmer til bygging og tomt til kirke og kirkegård (fra gården Nes) ble gitt av statsråd Niels Aall på Ulefos, og kirken ble oppført av Gunnar Knutson Saga fra 1818 av. Aall skal også ha finansiert det meste av byggingen, men dette bestrides av Guttorm Bjørgen Opheim (se nedenfor), som påpeker at det ikke er dokumentert. Det finnes for øvrig ikke noe byggeregnskap. I 1847 var det ønske om å flytte kirken til Røymålhaugen, men det ble aldri gjennomført.

Kirkebygg
Flåbygd kirke er en laftet korskirke med rundt 180 sitteplasser (tidligere 250). Opprinnelig hadde kirken tårn (eller takrytter) over krysset, men ved en ombygging i 1877 fikk den vesttårn med våpenhus i tårnfoten. Det er ellers kor i østre korsarm med sakristi i forlengelsen. Kirken stod upanelt i begynnelsen, men fikk utvendig bordkledning og ble malt i 1864. Samtidig med tårnbyggingen i 1877 ble det også utført mye annet arbeid, og veggene inne i kirken fikk bordkledning. Det var også større reparasjoner i 1910 og i 1953–55. Sistnevnte skjedde etter planer av Ragnar Nilsen og med Finn Krafft som konsulent. Byggmester Leikvoll stod for byggearbeidet, og malerarbeidet var ved G. Grindrud. Laftetømmeret inne i kirken ble avdekket igjen ved denne restaureringen. Gulvet i koret er hevet et lite trinn over gulvet i resten av kirken, og det er orgelgalleri innenfor inngangen.

Inventar
Kirkens opprinnelige alterbilde sies å være gitt av Niels Aall og viser Kristi hudstryking, trolig malt etter et flamsk forbilde. Det ble flyttet i 1883, da kirken fikk et nytt alterbilde malt av Christen Brun i kopi etter Adolph Tidemands alterbilde «Oppstandelsen» i Bragernes kirke. Kirken har også et maleri av Jesus foran Pilatus som er malt av Gustav Adolph Lammers.

Opprinnelig hadde kirken prekestolalter, men prekestolen ble flyttet til sin nåværende plass i 1864. Døpefonten er fra 1939. Orgelet er bygget av Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk i 1965. Det fortelles at man leide kirkeklokke til å begynne med. Så i 1852 ble det innkjøpt en gammel klokke (fra middelalderen) som antas å ha vært brukt i gamle Nesland stavkirke før den ble revet i 1847. Klokken har innskriften «Sanctus Olavus, rex nostrum». Dessuten finnes en klokke som ble støpt av Olsen Nauen i 1960.

Kirkegård og omgivelser
Kirkegården strekker seg nedover mot Straumen. Ved parkeringsplassen sør for kirken står et servicebygg.

Sognestruktur
Sognet heter Lunde og Flåbygd og omfatter ikke overraskende også Lunde kirke samt Landsmarka kapell. Menighetsbladet kan leses her.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Lunde kirke

Lunde kirke
Foto: Peter Fiskerstrand, fra Wikimedia Commons

Bakgrunn
Ved Lunde fantes en steinkirke fra midten av 1100-tallet som visstnok lignet en god del på Bø gamle kirke, men med en mer normannisk stil. Kirken var viet til Johannes Døperen, og det sies at skipet var 13,5 meter langt og koret 6,3 meter. Kirken skal på midten av 1800-tallet ha hatt plass til 280 personer, noe som var for lite til menigheten. Dessuten var kirken kald. Etter at den i 1860 kom over på menighetens hender, ble det besluttet å rive den. Siste gudstjeneste ble holdt den 17. august 1870. Så ble altså ny kirke oppført. Enkelte gjenstander fra gamlekirken er i dag å finne på museum (prøv f.eks. å søke i Digitalt museum, men husk at det finnes en Lunde kirke også i Oppland).

Lunde gamle kirke
Portal fra Lunde gamle kirke
Kapitél fra Lunde gamle kirke

Dagens kirkebygg
Ny kirke ble tegnet av Jacob Wilhelm Nordan og oppført av G.A. Hansen (som kort tid etterpå oppførte den ikke helt ulike Bø nye kirke). Byggmesteren fikk bruke steinen fra gamlekirken. Lunde kirke er en laftet langkirke som ble innviet den 9. august 1872. Den hadde opprinnelig 650 sitteplasser, men i dag opererer sognet med 380 (mens Kirkesøk siterer kirkeleksikonet på 450). Det er tårn i vest med våpenhus i tårnfoten og kor i øst med sakristi på nordsiden. Bordkledningen kom til etterhvert. I 1873 ble det montert strekkfisker på tvers av kirkerommet, for det så ut til at veggene skulle sige ut. Tårnet ble reparert i 1920–21, og kirken ble pusset opp på 1960-tallet og til 125-årsjubileet i 1997. Våren 2015 var det stillaser rundt tårnet, som åpenbart ble reparert.

Interiør
Inne i kirken er det orgelgalleri ved inngangen i vest, og korgulvet er hevet to trinn over skipets gulv. Interiørfargene ble valgt av Finn Krafft i 1962. Kirken er ellers preget av Johanna Bugge Berges takmalerier fra 1927 med mange bibelmotiver. Disse ble vurdert fjernet ved oppussingen på 1990-tallet, men ble reddet etter en underskriftskampanje.

Inventar
Altertavlen (1873) har et bilde som er malt av Gustav Adolph Lammers. Motivet er Jesus som viser seg for Maria Magdalena utenfor den tomme graven (jf. Joh 20).

Prekestolen står til venstre (nord) for korskillet. Den har åttekantet grunnflate og enkle speilfyllinger. Døpefonten er av støpejern. Orgelet (fra 1965) kommer fra J.H. Jørgensen. De to kirkeklokkene er støpt i 1853 og 1872, sistnevnte av O. Olsen & Søn.

Kirkegård og omgivelser
Kirken er omgitt av kirkegården. Sør for parkeringsplassen står en bygning som formodentlig er bårehus og servicebygg. Prestegården ligger et par hundre meter nord for kirken.

Menighetsbladet kan leses her.

Lunde kirke
Bårehus/servicebygg

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Kjose kirke

Kjose kirke

Bakgrunn, tidligere kirker
Kjose (vest for Farrisvannet i Larvik kommune) har hatt kirke siden middelalderen. Middelalderkirken (omtalt i 1372) var høyst sannsynlig en stavkirke, og den var viet til Bartolomeus. Det sies at stedet hadde egen prest i katolsk tid, idet Nes var prestegård. Fra denne kirken stammer en kalvariegruppe i eik fra ca. 1260 som skal være skåret av den såkalte Balkemesteren (et navn som henspiller på hans arbeider i Balke kirke). Den er fortsatt å finne i dagens kirke, der den er plassert i altertavlen.

I 1606 ble stavkirken revet og erstattet med en tømret kirke som ble oppført på de samme tuftene. Den hadde ikke tårn. I stedet hang kirkeklokkene på loftet, og de kunne ringes med tau fra inne i kirken. Kirken hadde inngang og en liten svalgang i vest, ett vindu på hver langvegg og ikke noe galleri, og taket var tekket med spon. Koret var skilt fra skipet ved en skranke foran første benkerad. Altertavlen hadde et bilde som viste nattverdens innstiftelse, og det sies at kirken etterhvert fikk flere malerier i gave fra områdets eiendomsbesittere. Prekestolen og døpefonten antas å være skåret av «Anders snekker» i 1617–18. Døpefonten er fortsatt i kirken, mens prekestolen står i sakristiet. Kirken fikk nytt våpenhus i 1626 og gjennomgikk flere runder med reparasjoner. Ellers finner vi i dagens kirke flere våpenskjold fra denne kirken fra grevskapets tid. Tømmerkirken ble revet da dagens kirke ble bygget.

Dagens kirkebygg
Dagens kirke ble tegnet av Gustav Adolph Lammers og oppført frem mot sommeren 1850 med Anders Tollefsen Bonnegolt og Mikkel Tangane som byggmestre. Innvielsen var den 8. august. Vi snakker om en liten, nygotisk langkirke i tre (laftet) med utvendig panel. Kirken har vesttårn med våpenhus, rektangulært skip med kor i enden av samme bygningskropp, adskilt med en korskranke som et lavt gjerde. Til å begynne med var det det ikke noe sakristi, men to faste stoler i koret med gitter og forheng til prest og klokker. Så ble det oppført et sakristitilbygg i den østre forlengelsen av koret i 1911, og i 1977 kom det til enda et ledd som inneholder kjøkken og bad. Antall sitteplasser er 170, ifølge Kirkesøk.

Inventar
Til å begynne med hadde altertavlen et enkelt, mørkt kors på lys bunn. Så i 1911 satte man altså inn kalvariegruppen fra stavkirken. Prekestolen står inntil korets sørvegg. Under prekestolen står en furukiste som er overført fra tømmerkirken. Kirken fikk en lesepult i 1993. Døpefonten fra 1600-tallet er som nevnt overført fra tømmerkirken, og til den hører et dåpsfat i bronse er fra 1641. I våpenhuset finner vi det gamle alterbildet og maleriene som tidligere hang i tømmerkirken.

Kirken fikk orgel i 1857, bygget av sogneprest Telup Stub i Skien og brukt andre steder før det kom til Kjose kirke. Dette orgelet var i bruk til 1911 og står i dag i museumssamlingen i Brekkeparken i Skien. I 1911 ble det gamle orgelet fra Tanum kirke innkjøpt og tatt i bruk etter noe ombygging. Ytterligere ombygging og utvidelse ble utført av J.H. Jørgensen i 1935. Dagens orgel ble bygget av Eystein Gangfløt. Det er et helmekanisk orgel med tolv stemmer, og det ble innviet den 9. september 1979.

Kirkeklokken fra 1833 ble overtatt fra gamlekirken. I tillegg finnes en klokke fra det vi nå kaller Olsen Nauen, fra 1857.

Kirkegård
Kirkegården er utvidet flere ganger. Øst for kirken står et kombinert bårehus og uthus som ble oppført i 1949.

Kjose kirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden