Bakgrunn
Birkenes kirke ligger et lite stykke sørvest for kommunesenteret Birkeland, nær Tovdalselva og like vest for riksvei 41. Dagens kirke er imidlertid ikke stedets første. Det har vært kirke her siden middelalderen, muligens oppført en gang mellom 1150 og 1250, og eldste skriftlige vitnesbyrd er fra 1344. Det dreier seg om en langkirke i stein som var anlagt på gården Birkenes’ grunn. Den fikk nytt våpenhus i 1660–62, mens tårnet ble reparert og kirken kalket utvendig og innvendig i 1680-årene. Etter auksjonen i 1723 kom kirken på allmuens hender i 1762. Den fikk ny prekestol i 1692 og nytt tårn i 1820. Denne kirken ble erklært å være for liten på en bispevisitas i 1830. Likevel skal et sakristi ha blitt oppført i 1841 I 1854 ble det besluttet å rive kirken. Stein fra den er brukt i grunnmuren på dagens kirke og til kirkegårdsmuren. Noe gammelt inventar er tatt vare på, men ting som altertavle, prekestol og døpefont ble ikke gjenbrukt i den nye kirken.
Kirkebygg, bygningshistorie
Birkenes kirke er tegnet av Chr.H. Grosch, og byggmester var Mikkel Mortensen (som noen år senere bygget Herefoss kirke). Kirken ble oppført på samme tomt som gamlekirken og innviet den 1. desember 1858. Det er en korskirke i tre, men tverrarmene er relativt korte. Kirken skal opprinnelig ha hatt 760 sitteplasser, men Kirkesøk angir antallet i dag til 650.
Det har naturligvis vært gjort endringer over drøyt 150 år. For eksempel ble kirken pusset opp og interiørfargene skiftet både til femtiårsjubileet og til hundreårsjubileet. Sakristiutbygget ble utvidet i 1987 og inneholder prestesakristi, dåpssakristi og et lite kjøkken. Tårnet fikk kobbertekke i 1964; det var tidligere sinktekket.
Interiør og inventar
Innvendig har kirken gallerier i vest og langs vestre korsarms nord- og sørvegg, og det er kor i østre korsarm. Altertavlen fra gamlekirken ble altså ikke overført. I stedet brukte man i begynnelsen et gult kors med forgylte kanter, og under den stod teksten «Lader Eder forlige med Gud». Til femtiårsjubileet i 1908 ble dette byttet ut med den altertavlen kirken har i dag. Bildet er malt av Lars Osa etter Carl Blochs alterbilde i Sankt Jakobs kirke i København. Under bildet står følgende tekst med forgylte bokstaver: «Jeg lever, og I skal leve.» Rammen er tegnet av arkitekt Johan Keyser Frølich og fremstilt av Åsulv Stoveland og Olaus Tveide.
Prekestolen er til høyre for alterpartiet. Den ble laget til den nye kirken, men litteraturen har ingen nærmere opplysninger, så vi får anta at den ble laget av snekkerne etter arkitektens tegning.
Døpefonten sies hos Agderkultur å være en gave fra Birkenes husmorlag til kirkens hundreårsjubileum, uten at det fremgår hva slags font som ble brukt før det, og hva som skjedde med den. Dåpsfatet i messing er overført fra gamlekirken. Det viser speiderne i Kanaan (jf. 4 Mos 13). Dessuten finnes det en dåpskanne i kobber som også er overført.
Kirken har hatt flere orgler. Etter noe om og men ble et harmonium innkjøpt i 1891 etter gave fra banken. Dette viste seg å være for svakt, men først i 1910 ble det byttet ut med et pipeorgel fra Olsen & Jørgensen (9 stemmer, 2 manualer og pedal) og harmoniet ble gitt til bedehuset. Orgelet fikk elektrisk motor i 1950. Det fortelles at tre stemmer ble byttet ut i 1970 og satt inn igjen ved en restaurering i 1999.
Den gamle kirkeklokken ble tatt i bruk i den nye kirken og gjorde tjeneste frem til femtiårsjubileet. Den skal imidlertid ha vært spinkel, og i 1908 ble den avløst av to klokker fra O. Olsen & Søn
Kirkegård og omgivelser
Kirkegården er utvidet flere ganger. I 1888-89 ble hovedporten flyttet fra vestsiden til østsiden, vis-à-vis sakristiet. Det er også port på sørsiden. Fra 1965 ble det arbeidet for å få til bårerom under sakristiet. Etter mye frem og tilbake ble et eget bårehus oppført i 1970 etter tegninger av Gabriel Tallaksen. Huset har også redskapsrom og sanitæranlegg. Senere er kjølerom innredet i bårehuset (i tillegg til visningsrommet). I 1981 ble det (ved Magne Hørte) oppført redskapshus med pauserom for kirkegårdsarbeidere. Prestegården ble oppført i 1909 etter tegninger av Christian Bretteville på en eiendom som ble kjøpt inn året før. Den er muligens ikke lenger i OVFs eie, for den er ikke å finne på deres nettsted.
Mer historie
Kirkemessig tilhørte Birkenes Tveit prestegjeld etter reformasjonen, men ble i 1905 skilt ut som eget prestegjeld. I 1976 ble Herefoss og Vegusdal overført til Birkenes da Herefoss prestegjeld ble nedlagt. De samme stedene var blitt innlemmet i Birkenes kommune i 1967. Kirken feiret 150-årsjubileum i 2008,og det ble utgitt jubileumsbok.
Kilder og videre lesning:
- Sven Erik Forfang (red.): Birkenes kirke 150 år (Birkenes menighetsråd, 2008)
- Trygve Nortvedt (red.): Birkenes kirke 1858–1958. Festskrift ved 100-årsjubileet
- Bjarne Nenseter (tekst) og Halvor Tveraaen (bilder): På kirkevandring i Aust-Agder (Kilden forlag: Arendal, 1992), s. 82–83
- Olav Teistedal (tekst) og Torvald Slettebø (bilder): Birkenes kirke (Agderkultur)
- Norsk nettskole (Tatt av nettet)
- Wikipedia
- Alf Henry Rasmussen: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon (Vanebo forlag, 1993), s. 470
- Kirkesøk
- Arkivverket: Prestegjeld og sogn i Aust-Agder
