Sula frikirke er i Holsvegen 84 i Langevåg. Menighetens og kirkens historie var skildret på en tidligere side på menighetens nettsted, som nå ikke en gang inneholder adressen. Det ser ut til at menighetsarbeidet tok til fra 1920-tallet av, og at det ble oppført en kirke på den tiden. Den nåværende ble innviet i 1981 og er utvidet etter dette, senest i 2013. Først i 1969 ble menigheten formelt utskilt fra Ålesund frikirkemenighet, og frem til 1989 var navnet Vågnes.

Menigheten er tilsluttet Den evangelisk-lutherske frikirke.

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Ålesund frikirke

Ålesund frikirke er i Storgata 22 på Nørvøya i Ålesund sentrum. Menigheten er tilsluttet Den evangelisk-lutherske frikirke. Den skriver ikke så mye om sin historie på nettstedet, og heller ikke Frikirkens nettsted har mye slik informasjon å by på. Det later imidlertid til at et mannskor har base i kirken, og Budbæreren meldte i 2016 om 110-årsjubileum.

Arkitekturhistorie.no skildrer bygget, som ble tegnet av Mathias Brække og oppført i 1913–14.

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Toten frikirke

Toten frikirke

På Sørlandet kan det iblant se ut til å være en frikirke i hver grend, men Toten frikirke på Raufoss er visst den eneste i Oppland fylke. Menigheten ble stiftet i 1921 etter at det hadde eksistert en lokal frikirkemenighet noen år tidligere. Det fortelles fra historien på menighetens nettsted, der det fremgår at forstander Fredrik Sundby tegnet tre kirker for Raufoss, Kolbu og Skreia. De to første skal ha blitt oppført i 1934 — Raufosskirken innviet 14. juni 1934 og kirken på Kolbu i pinsen året etter. Skjebnene til kirkene på Kolbu og Skreia følges ikke videre, men kirken på Raufoss skal ha blitt utvidet i 1968–71 og restaurert og utvidet i 1988. Menigheten sies å ha drøyt 300 medlemmer. Menighetens nettsted er her, og det finnes en oppslagsside om den hos Den evangelisk-lutherske frikirke.

Toten frikirke

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Oslo østre frikirke

Østre frikirke

Oslo østre frikirke, der Lakkegata gjør en knekk like før den munner ut i Vahls gate, er en hjørnegård i pusset tegl som ble tegnet av Carl Konopka. Stilen er forenklet nyromansk, og en takrytter markerer hjørnet. Kirken ble innviet i 1885, men menigheten var opprettet allerede i 1878. Altertavlen er fra 1950-årene.

Dette var den byens første menighet i Den evangelisk-lutherske frikirke, lagt til østkanten, fordi de fleste medlemmene var arbeidere. I 1920 var lokalet overfylt, og en ny frikirke ble bygget på vestkanten, der det også fantes folk som forlot statskirken.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Oslo vestre frikirke

Oslo vestre frikirke

Oslo vestre frikirke ligger i Pilestredet 69, på hjørnet ved Josefines gate, ved Bislett. Bygget ble tegnet av Harald Aars og Lorentz Ree og oppført i 1920 som den yngste av byens to frikirker. Det ble da ansett nødvendig å dele byens frikirkemenighet, og grenselinjen mellom øst og vest går langs Akerselva. Bygget har teglfasade og bratt saltak. Det har et lavt hjørnetårn med tårnhjelm ut mot Josefines gate. I 1981 fikk det et tilbygg med kontorlokaler langs Josefines gate, tegnet av Hans Kjell Larsen.

Kirken har eget nettsted, og det står mer om frikirkebevegelsen (eller Den evangelisk-lutherske frikirke) i Wikipedia.

Andre kilder:

  • M.C. Kirkebøe: Oslos kirker i gammel og ny tid (Ny utgave ved K.A. Tvedt og Ø. Reisegg, Kunnskapsforlaget, 2007), s. 138
  • Oslo byleksikon

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden