Stikkord: Eystein Aslaksson

Holt kirke (Ullensaker)

Ved gården Holt (gnr. 69) i Ullensaker — ca. 6 km øst for Ullensaker kirke og enda litt mer øst for Kløfta — stod det en kirke i middelalderen. Gården ligger på en høyde der berget stikker opp i dagen enkelte steder, og det er mulig at kirken stod der det nå står en låve.

Sognet og kirken er omtalt i biskop Eysteins jordebok for 1393.

Oluf Rygh mener at kirken sannsynligvis ble nedlagt ved reformasjonen, noe som gjenspeiles i «Norges kirker», selv om Jens Nilssøn i sin visitasrapport fra 1590-årene omtaler Holt kapell. Riksantikvaren heller mer mot 1600-tallet.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Frøyhov kirke

I middelalderen stod det en kirke ved Frøyhov-gårdene (gnr. 214–215) i Nes. Det antas at den stod på Kirkejordet øst for gårdstunet, uten at dette er påvist med sikkerhet. Frøyhov er et par kilometer i luftlinje sørvest for Udenes kirke, øst for fylkesvei 173 og vest for Glomma. Nabogården i nord heter Presterud (gnr. 216) og antas å ha vært en del av Frøyhov da kirken ble reist; den var tilsynelatende prestbol.

Biskop Eystein omtaler kirken i 1394 og 1400. I det første tilfellet omtales prestbolet uten gårdsnavn, og for 1400 er det oppført hvor mange netter visiterende biskop skulle kunne overnatte ved hver kirke i prestegjeldet, samt hvor mange huder han skulle ha i betaling.

I Povel Huitfeldts stiftsbok (1574–77) er Frøihoff Annex oppført med eget jordegods, mens Udenes’ gods er lagt under hovedkirken. Dette har av Oluf Rygh (i Norske Gaardnavne) vært tolket som at Frøyhov ble beholdt etter reformasjonen i motsetning til den fattigere Udenes, men at dette ble gjort om på senere.

Hos Jens Nilssøn (1590-årene) er «Frøyhoff» og «Vddønis» omtalt som to av seks kapeller i Nes prestegjeld. Tidspunktet for Frøyhov-kirkens nedleggelse synes ikke kjent.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Drognes kirke

Årnes fikk kirke i 1878, men også i middelalderen hadde det vært kirke i området, nærmere bestemt ved Drognes gård (gnr. 169), omtrent en halv kilometer sør for dagens Årnes sentrum, på østsiden av Glomma.

Biskop Eystein omtaler kirken som «Droggones kirkia» (1394) og «Druggunæs kirkia» (1400). Hos Jens Nilssøn (1590-årene) er den omtalt som kapell, men det antas at den ble nedlagt tidligere, muligens ved reformasjonen. Povel Huitfeldt omtaler da også i sin stiftsbok (1574–77) «Drogenness Capels guoedtz som och er lagtt Under Hoffuidt Kirckenn».

Christie & Christie («Norges kirker») mener at kirken trolig har ligget på Kirkejordet, mellom jernbanelinjen og Glomma. Dette området er i dag bebygget.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Henni kirke

Ved gården Henni (gnr. 147) — på østsiden av Glomma vis-à-vis Nes kirke — stod en kirke i middelalderen. Det skal være funnet skjeletter på stedet under graving i forbindelse med husbygging, men kirkens nøyaktige plassering er ikke kjent.

Denne kirken var sognekirke i middelalderen og hadde ifølge Diplomatarium Norvegicum egen prest («Þorbiørn prester aa Hænnini», omtalt i 1339). Den er oppført i Biskop Eysteins jordebok med prestbol.

Kirken er ellers omtalt både i Povel Huitfeldts stiftsbok (1574–77) og i Jens Nilssøns visitasskildring (1590-årene). Om nedleggelsestidspunktet er det delte meninger: Norges kirker, basert på Oluf Rygh, antyder til tross for nevnte omtale at det skjedde ved reformasjonen eller tidligere, mens Riksantikvaren heller mot tidlig 1600-tall.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Skoger gamle kirke

Skoger gamle kirke

Bakgrunn
Skoger gamle kirke er Drammensområdets eldste bygning og eneste middelalderkirke. Det antas at kirken ble oppført tidlig på 1200-tallet, og tømmeret i taket skal være felt i perioden 1192–1218. Kirken ligger rett nord for gården Haneval. Biskop Eystein forteller i sin jordebok at den var viet til Olav den hellige. Tidligere hørte Skoger til Sande i Vestfold, og kirken tilfalt greven etter opprettelsen av grevskapet. Det heter seg da at kirken var en lovekirke. Den var blitt omfattende satt i stand i 1620-årene, og den ble det igjen under greven i 1753, etter at lynet hadde slått ned i 1748. Allerede i 1754 solgte greven kirken til lokale bønder. Det var omfattende reparasjoner i 1820-årene. Blant annet ble tårnet (egentlig takrytteren) rekonstruert i 1829. I 1872 forelå planer om å utvide kirken. Det skjedde ikke. I stedet ble ny kirke oppført et par kilometer lenger nordøst, og den gamle kirken ble tatt ut av vanlig bruk i 1886, men den blir vedlikeholdt og brukes ved spesielle anledninger. Blant disse er olsok, som seg hør og bør for en olavskirke. Det har vært restaureringer i 1926, 1971–73 og 1999–2001.

Skoger gamle kirke
Skoger gamle kirke

Kirkebygg
Vi har å gjøre med en langkirke av stein (trolig ikke lokal sådan). Skipet er rektangulært og har takrytter omtrent midt på taket, og koret er rett avsluttet. Det er et lite våpenhus av tre vest for skipet og et sakristi av tre nord for koret. Skipets vestgavl (fra 1653) er av utmurt bindingsverk. Skipets vestportal skal ha vært der opprinnelig, men er noe endret. Sørportalen er gjenmurt og har også blitt offer for vindusutvidelse, mens koret fortsatt har sørportal. Muligens var det opprinnelig bare ett sørvindu i hver av skipet og koret. Det er mulig at dagens vindusformater stammer fra 1828. Det er også et par vinduer i vestveggen.

Interiør
Innvendig er veggene hvitkalket. Koråpningen er rundbuet og ca. 3,6 meter bred, og korgulvet er et trinn høyere enn skipets gulv. Skipet har søylebårne gallerier i vest og nord. De ble satt opp i 1623–24 og noe utvidet i 1652 og 1753. Vestgalleriet er siden kortet inn noe, trolig i forbindelse med montering av orgel. Galleribrystningene ble malt i 1652, og et par ekstra fyllinger kom til i 1753. Alt dette ble overmalt på 1800-tallet (trolig 1829) for så å bli avdekket av Domenico Erdmann i 1926. «Norges kirker» har bilder her, her og her.

Altertavle
Prekestol
Døpefont
Krusifiks

Inventar
Over korbuen er en kalvariegruppe fra ca. 1250–75. Den var overmalt og hadde på det meste åtte lag maling, men er siden restaurert. «Norges kirker» melder at figurene av Maria og Johannes ble overlatt til Drammens museum i 1909, men de ser ut til å ha blitt tilbakeført til kirken.

Altertavlen ble anskaffet i 1631. Den har to hovedavdelinger, om vi kan kalle det det, og en rekke søyler som avgrenser forskjellige felt med malerier og figurer. Det store midtbildet i første avdeling viser nattverden, og så er korsfestelsen uvanlig nok avbildet under dette i et lavt bilde. På hver side av nattverdsbildet er smale bilder av de allegoriske figurene Fides (tro) og Spes (håp). Bildet i avdelingen over viser Faderen som gammel mann omgitt av gråhvite skyer. I trekanten øverst er et gudsøye.

Kirken fikk også prekestol i 1631, men den ble fjernet og ødelagt, trolig i 1829. Det sies at dette skal ha skjedd fordi den hadde lettkledde kvinner som englefigurer, men at inskripsjonen er beholdt fordi man ikke ville brenne ord fra Bibelen. Den ble funnet på loftet i 1999. Nåværende prekestol har åttekantet grunnflate — eller egentlig som et kvadrat med skrådde hjørner. Stolen har seks fag, hvorav tre store og tre mindre på hjørnene. Sokkelen (eller foten) gjentar den samme formen med kvadrat med skrådde hjørner.

Døpefonten i furu er utført av én kubbe. Fonten var lenge overmalt med ådret gråhvitt og ble delvis avdekket av Erdmann i 1926 og så avdekket og konservert i 1970-årene. På den ene siden er et bilde som fremstiller Jesu dåp etter et stikk av Hendrick Goltzius.

Orgel
Orgel. Foto: Ivar Vik, fra Wikimedia Commons.

Orgelet skal være det nest eldste kirkeorgelet som er i bruk i Norge. Det ble bygget av Even Andersen Engelstad i 1825. Norges kirker har spesifikasjoner og forteller at orgelet ble renovert av Henry Mathiesen i 1955 og fullstendig restaurert av Ernst Junker i 1973. Hos fellesrådet etterlyses det en grundig overhaling for å få det til å fungere som konsertorgel, samtidig som det fortelles at kirkens tre første organister var i stillingen i til sammen 150 år.

En av de to kirkeklokkene er fra middelalderen. Den andre ble støpt av Pieter Rockers i Amsterdam i 1754. Det finnes dessuten et epitafium fra 1713 med en kalvariegruppe samt enkelte andre gamle inventargjenstander.

Skoger gamle kirke

Kirkegård
Deler av kirkegården har så grunn jord at den ikke er brukt særlig mye til begravelser, og det stikker opp fjell et par steder. Det later imidlertid til at det har vært begravelser her gjennom det meste av (hele?) 1900-tallet. Det finnes dessuten enkelte eldre gravminner.

Skoger gamle kirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Oppstad kirke

Oppstad kirke

Oppstad 1
Oppstad kirke er i den nordlige delen av Sør-Odal kommune, like ved elven Oppstadåa, som fører vannet fra Storsjøen ut i Glomma. Som så mange andre kirkesteder i området går Oppstad tilbake til lenge før den nåværende kirken, i dette tilfellet til 1200-tallet, da det skal ha stått en liten stavkirke her. Den var viet til st. Hallvard.

Oppstad 2
Denne kirken skal ha brent, men noe årstall for dette kjenner man ikke. Kirke nummer to (som etter reformasjonen var anneks til Strøm) ble i 1634 rapportert å være forfallen, og det ble oppført en tømret korskirke. Denne kirken ble oppført på svært kort tid, og arbeidet var muligens ikke helt bra. I alle fall ble kirken stående bare en nitti års tid, men tårnet ble beholdt da dagens kirke ble oppført.

Dagens kirke
Dagens kirke på Oppstad ble oppført i 1725 (bare et par år etter den store kirkeauksjonen), men har altså vesttårn fra 1634. Det er en laftet korskirke med ca. 200 sitteplasser. Det er kor i østre korsarm, og det finnes også sakristi. Kirken har stående panel utvendig, mens laftetømmeret er synlig inne i kirken. Tømmerveggene er dekorert med påmalte akantusranker. På 1780-tallet ble det konstatert at tårnet lutet mot øst, og det måtte repareres. Ellers ble kirken lite vedlikeholdt i lang tid, blant annet fordi prestegjeldet ble delt og det var uenighet om hvem som hadde ansvar for slikt. Etter at kommunen overtok på midten av 1800-tallet, ble det imidlertid mer orden i sakene. Nye kirker ble oppført ved Strøm og Ullern, og det var egentlig meningen at Oppstad kirke skulle rives. I stedet ble den omfattende satt i stand i 1875 under ledelse av Günther Schüssler. Innerveggene fikk panel, og kirken fikk et nygotisk preg idet gammelt inventar ble skiftet ut. På 1930-tallet ble interiøret tilbakeført mot opprinnelig utseende, panel ble fjernet og gammelt inventar ble tatt i bruk igjen. Interiøret ble frisket opp i 1950, da Finn Krafft fargerestaurerte veggdekorasjonene.

Inventar
I 1875 fikk kirken en enkelt alterkors. I 1880-årene kom det på plass en nygotisk altertavle med https://res.cloudinary.com/kirkesok/image/upload/w_700/v1545264073/041900101/69D27609B2C16E8D6305E808E3C07E31.jpg av Adolph Tidemands alterbilde Jesu dåp fra Trefoldighetskirken i Kristiania. Den ble byttet ut i 1940 og henger nå til høyre for koråpningen. Dagens altertavle er laget av Dagfin Werenskiold og kan sammenlignes med en naivistisk billedbok. Jesus er avbildet i midtfeltet, og på hver side er to felt av samme størrelse som er inndelt i mindre bilder.

Renessanseprekestolen tidfestes til 1635. Den ble skiftet ut i 1875, men hentet ned fra kirkeloftet og tatt i bruk igjen i 1935. Den ble da satt opp av Gunnerius Ruud og malt av Halfdan Davidsen, og det fortelles i jubileumsboken at arbeidet ikke ble utført antikvarisk korrekt. I stedet ble nye fyllinger satt inn, blant annet med et bilde av Hans Nielsen Hauge.

Klebersteinsdøpefonten er omtalt i forbindelse med kirken på 1300-tallet. Den ble altså stuet bort i 1875, men er tatt i bruk igjen. Messingfatet er omtalt i en inventarliste fra 1600-tallet.

Et krusifiks fra middelalderen ble satt i stand i Riksantikvarens verksted og kom på plass i kirken igjen i 1953.

Det ser ut til at det første orgelet som ble brukt i kirken, var et husorgel som muligens ble lånt. I 1896 fikk kirken et harmonium. Det tålte ikke klimaet i kirken, og ble etterhvert ubrukelig. I 1968 ble det innkjøpt et 11 stemmers orgel fra Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk. Dette ble etterhvert i dårlig stand, og i 2010 ble det avløst av et digitalt kisteorgel.

Det sies at kirkeklokken ble omstøpt av Anders Skierbakk (Elverum) i 1855. (Klokkestøperens navn staves på forskjellige måter forskjellige steder.)

Kirkegård og omgivelser
Kirken er omgitt av sin kirkegård. Det foregikk en gang i tiden arbeid for å få oppført gravkapell, men i stedet ble bårerom innredet i kjelleren. Det ser ut til å være redskapsrom ut mot veien. Øst for kirken står Almuestua, som er blitt flyttet et par ganger.

Oppstad gård er omtalt som prestegård i biskop Eysteins jordebok. Fra 1739 var den regnet som kapellangård. Ved delingen av Odal prestegjeld ble Oppstad en stund liggende i Nord-Odal, der Sand var hovedkirke. I 1828 flyttet sognepresten til Nedre Sand (og byttet plass med beboreren der). Rundt 1830 ble grensene justert, slik at Oppstad kirke med rundt 2/3 av det gamle sognets areal tilfalt Sør-Odal, mens den nordlige delen ble fordelt mellom Sand og Mo. I 1880 ble Nordre Nust tatt i bruk som kapellangård, og dette varte til 1973.

Oppstad kirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Strøm kirke

Strøm kirke

Bakgrunn
Strøm er det største sognet i Sør-Odal, og Strøm kirke den største kirken. Den ligger noen kilometer øst for Skarnes, på motsatt (nordlig) side av Glomma på det som sies å være det første faste bostedet i kommunen. Her har områdets hovedkirke vært siden middelalderen, kanskje helt siden midten av 1000-tallet. I katolsk tid var kirken viet til Olav den hellige. Biskop Eystein omtaler Strøm kirke i sin jordebok fra 1300-tallet, og det samme gjør Jens Nilssøn i en visitasrapport fra 1597. Det er ikke helt klart hvor mange kirker det har vært før dagens, men de tidligere kirkene var av tre, og den siste skal ha blitt oppført rundt 1590 og utvidet rundt 1700.

Kirkebygg
Dagens Strøm kirke ble tegnet av H.E. Schirmer i 1853 og ble oppført i 1854–57 og innviet den 17. juli 1857. Det er en korskirke i tegl, et bygningsmateriale som ble stadig vanligere for litt større kirker etter kirkebrannen i Grue i 1822. Kirken har 500 sitteplasser, ifølge Kirkesøk. Dette er noe mindre enn før: Kirken har på det meste hatt 720 plasser. Det er tårn i vest, og koret i østre korsarm er polygonalt avsluttet. På nordsiden av koret er det prestesakristi, mens det er dåpsventerom ved inngangen i vest.

Strøm kirke
Strøm kirke
Strøm kirke

Teglveggene er upusset utvendig og pusset inne i kirken. Kirken ble omfattende restaurert i 1950–53 med Finn Krafft som konsulent, og interiøret ble noe endret i den forbindelse. Gallerier som var satt inn i nordre og søndre tverrarm ble fjernet, men orgelgalleriet i vest ble beholdt og noe forlenget. (Fra arkitektens side var orgelet tenkt plassert over våpenhuset i tårnet, der det er en høy bueåpning mot skipet.) Kirken ble restaurert også i 1991, og da undertegnede tok bilder vinteren 2009, var taket nettopp reparert.

Kirkerom
Kor

Inventar
Altertavlen fra 1892 har nygotisk innramming tegnet av Peter Lauritz Lowzow og utført av snekkermester Jens Olsen og visstnok malt av G. Klouman. Bildet ble malt av Helene Gundersen i kopi av Adolph Tidemands populære oppstandelsesbilde fra Bragernes kirke. I korveggene på hver side av altertavlen er det glassmalerier av Finn Hansen fra 1915. På nordsiden ser vi Johannes Døperen som døper Jesus i Jordan-elven, mens vinduet på sørsiden viser Maria med Jesusbarnet og De tre vise menn.

Prekestolen er på alder med kirken, mens den åttekantede døpefonten av tre er fra ca. 1800 og overført fra tidligere kirke. Dåpsfatet av messing er fra ca. 1700. Kirken har ellers et gammelt epitafium, flere presteportretter og en Kristian III-bibel fra 1550. Annet inventar fra gamlekirken ble solgt på auksjon da den nye kirken stod klar. Mye gammelt kirkesølv ble stjålet fra kirken i september 2012, men er siden kommet til rette.

Prekestol
Døpefont
Orgelgalleri

Kirkens første orgel var et 15 stemmers Hollenbach-orgel fra 1881. Det ble i 1966 avløst av et 23 stemmers orgel (2 manualer og pedal, gjenbruk av seks stemmer) fra Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk. Det ble en stund meldt om problemer med dette orgelet, og det var pengeinnsamling og forskjellige arrangementer for å få inn penger til nytt orgel. I april 2010 ble så et nytt orgel fra Ryde & Berg installert, og det ble feiret med to ukers orgelfest. Kirken er ellers kjent for å ha god akustikk og blir mye brukt til konserter.

Den eldste kirkeklokken er fra rundt 1600. Den andre ble støpt av Olsen Nauen i 1991.

Kirkegård og omgivelser
Kirken er omgitt av sin kirkegård, som er utvidet flere ganger, senest i 1974. Nær kirkegårdsporten i vest er et minnesmerke over fire krigsofre fra 1940 — tre fra aprildagene og ett fra en englandsoverfart på høsten. Det finnes også et monument over Samson Schjervheim, stifteren av Sør-Odal sanitetsforening. Ved oppkjørselen vest for kirken står et bårehus fra slutten av 1950-tallet som ble utsmykket av Kåre Tveter i 1960. Ved siden av er allmuestuen fra 2000. Strøm prestegård, hvis område kirken ligger på, er fredet. Den består av bl.a. hovedbygning fra 1818, forpakterbolig fra 1830 og stabbur fra 1791, mens et kornkammer ble flyttet til Odalstunet i 1961.

Krigsminnesmerke
Kirkegård ned mot Glomma

Strøm kirke feiret 150-årsjubileum i 2007.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Åsnes kirke

Åsnes kirke

Åsnes kirke nær Flisa er tredje kirke som bærer navnet — på tredje kirkested. Historien går rundt 800 år tilbake.

Åsnes 1
Første kirke, som var viet til jomfru Maria, lå ved det som i middelalderen het Nordre-Åsnes og nå heter Åsnes Østre. Kirken er nevnt flere ganger i biskop Eysteins jordebok fra 1394. Det antas at det dreide seg om en stavkirke, og ifølge et oppslag på stedet viser undersøkelser at trærne som er brukt, er felt rundt 1300. Takbord som er funnet på gården Østre Holmen, er registrert av Riksantikvaren. Presten skal på denne tiden ha bodd på Mellom-Åsnes og klokkeren på Vestre Holmen. Kirken antas å ha stått omtrent til reformasjonen. Det står et minneoppslag ved det gamle kirkestedet.

Åsnes 2
Kirke nummer to antas å ha ligget på grunnen til gården Telle, sør for jernbanelinjen ikke langt fra dagens kirkested, uten at nøyaktig plassering er kjent. Den har formodentlig eksistert på 1500-tallet og omtales i jubileumsboken som en langkirke i tre med takrytter på skipet og fire små fialer rundt hovedspiret. Flere befaringer omtales. I 1686 omtales kirken som noe skrøpelig og med behov for reparasjon, i 1720 er den for liten og dessuten brøstfeldig. I 1702–04 ble kirken restaurert og utvidet til korskirke. Den fikk også nytt sakristi, nytt korskille og ny innredning mv. Alt dette viste seg likevel å være utilstrekkelig for den skrøpelige kirken, og etter en befaring i 1739 ble det besluttet å bygge nytt.

Dagens kirke
Dagens kirke ble innviet i 1744, et tall vi finner på vindfløyen i spiret, men den var ikke helt ferdigstilt ved innvielsen. Først i begynnelsen av 1747 meldte sogneprest Søren Lemmich at kirken var på det nærmeste ferdig. Vi snakker om en tømret korskirke med 400 plasser, skjønt det sies at den ble bygget for og opprinnelig rommet 600. Kirken ble pusset opp / restaurert bl.a. i 1854 og 1876. Sistnevnte ombygging var basert på planer av Jacob Wilhelm Nordan og ble ledet av Günther Schüssler, og ved denne anledningen ble kirken rundt en meter høyere enn tidligere og fikk dagens takstoler, nytt ytre panel, bedre grunnmur mm. Den fikk også horisontale lister som gikk rundt kirken og markerte strukturen, men disse ble fjernet ved en større oppussing / restaurering i 1954–55 (ledet av Halvor Vreim). Innvendig ble det utført arbeider i 1924, og i 1936 fikk kirken dagens interiørfarger bestemt av Domenico Erdmann. Ved oppussingen i 1936 var kirken stengt i flere måneder, og Gjesåsen kirke ble brukt i stedet. Kirken har tre gallerier, hvorav det ene ble sagt å være stengt av brannmessige hensyn. Mot slutten av 2016 ble kirken stengt med øyeblikkelig virkning på grunn av helseskadelig sopp, og i februar 2017 ble det meldt i nyhetene at kirken vil være stengt i minst tre år mens det arbeides med å utbedre skadene. Kirken åpnet igjen med gudstjeneste den 22. desember 2019.

Av historie ellers gjør nesten alle som skriver om denne kirken, et nummer av at svenske krigsfanger ble forvart en natt her i 1808 under den dansk-svenske krig. På stedet finnes en fellesgrav for falne på begge sider i konflikten. I 2008 gjenskapte man slaget ved Trangen i anledning 200-årsjubileet for det, etterfulgt av minnegudstjeneste i kirken. Det står en bauta på kirkegården til minne om slaget.

Inventar
Kirkens eldste inventargjenstand er en klebersteinsdøpefont i to deler. Den antas å stamme fra første halvdel av 1200-tallet og er blitt overført fra de tidligere kirkene. Døpefonten er slipt ganske glatt på utsiden — muligens i forbindelse med oppussingnen i 1876 — men det kan skimtes rester av en sagtannbord som trolig har gått rundt hele fonten. Dåpsfatet ble gitt til kirken på Telle av sogneprest Søren Lemmich i 1738.

Kirken ser ut til å ha hatt en altertavle av Lars Pinnerud — eller i det minste en altertavle som Pinnerud laget figurer til. Alt som er igjen etter denne, er en Kristus-figur og en Moses-figur som befinner seg på Norsk folkemuseum. Dagens altertavle stammer fra 1876 og har et bilde malt av Axel Ender. Det viser oppstandelsen, og tavlen er nygotisk.

Det er sannsynlig at Pinnerud skar prekestol også, men det eneste som er bevart av denne, er himlingen, som er av samme type som den i Hof kirke og befinner seg på Folkemuseet. På Folkemuseet er også et par treplater med inskripsjoner fra Åsnes kirke, men det er ikke helt klart hvor disse er fra. I jubileumsboken spekuleres det i at de kan stamme fra en enda eldre prekestol enn Pinneruds. Dagens prekestol sies å være en gave fra familien Embretsen (se nedenfor), uten at jubileumsboken angir dato for den.

Kirken fikk sitt første orgel i 1799 i gave fra Ole Embretsen og hans far Jon Embretsen. Senere bevilget kommunen midlert til nytt orgel som ble bygget av L. Eriksen-Svendsen og innviet i 1878. Dagens orgel er fra Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk i Snertingdal og ble innviet den 30. august 1964.

Kirken har to kirkeklokker. Den største er støpt av Knud Christian Schmidt i Christiania i 1851. Den minste er fra 1877 og ble støpt av Anders O. Holte på Toten.

Kirkegård og omgivelser
Kirken ligger i vestre utkant av en relativt stor kirkegård. På kirkegården står et minnesmerke over fire russiske soldater som døde i tysk krigsfangenskap mot slutten av krigen, samt altså et om slaget ved Trangen. Nord for kirken er et bårehus som ble oppført etter krigen etter at midler ble gitt i gave. Det ble ominnredet i 1980, da det ble innredet bårerom på bakkeplan. I 1987 ble det innredet kirkestue i kirkens nordre korsarm. Tidligere lå det kirkestall og uthus sørvest for kirken. Disse ble etterhvert flyttet til nord for kirken og så revet. Endel store bjerketrær på kirkegården som er avbildet i jubileumsboken, ser siden ut til å være fjernet. Det er parkeringsplass på den andre siden av fylkesvei 2078.

Åsnes kirke var prostikirke i Solør prosti før det ble slått sammen med Vinger og Odal til Solør, Vinger og Odal prosti i 2013. Prostebolig var ved Såset, 2–3 km fra Åsnes kirke, der presten (etterhvert prosten) hadde holdt til siden 1762 (residerende kapellan inntil Åsnes ble eget prestegjeld). Hovedbygningen brant ned til grunnen i 1929. Folk kom seg så vidt ut i tide, og kirkebøker og gammelt, verdifullt innbo gikk tapt. Menighetsrådet ville først flytte presteboligen, men ny hovedbygning ble oppført. Gården var eid av Opplysningsvesenets fond, men det later til at den er solgt. Jorden var for lengst forpaktet bort.

Åsnes kirke eier relativt store skogområder. Det sies i jubileumsboken at dette har bidratt med både materialer og andre midler til bygging av Gjesåsen kirke og Åsnes Finnskog kirke. Det har også vært konflikter med kommunen om disponering av midler fra skogsdriften.

Vestfra
Over kirkegården
Bårehus
Russisk krigsminne
Slaget ved Trangen
Gammelt kirkested

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Moss kirke

Moss kirke

Bakgrunn
Moss som kirkesogn er omtalt på 1300-tallet, men ingen kirke nevnes i biskop Eysteins jordebok (ca. 1396) eller i Jens Nilssøns visitasbok (1597). Moss sognet til Rygge, men i 1607 ble det gitt tillatelse til å oppføre egen kirke på stedet, som fikk egen kapellan i 1720. I 1790 ble Moss utskilt som eget prestegjeld. Første kirke ble oppført tidlig på 1600-tallet (1607?). Det var en tømret langkirke som lå ca. 200 meter fra stranden i den sørvestre delen av byen og er avbildet på et gammelt prospekt. En klebersteinsdøpefont fra denne kirken (muligens utført av Christopher Ridder) er å finne på Folkemuseet. Kirken ble for liten og dårlig utpå 1700-tallet, og i 1779 ble det oppført en tømret korskirke ca. 100 meter lenger øst under ledelse av Tøger Christian Fleischer. Denne kirken, som sies å ha vært større og rikere enn den som ble oppført i Drøbak et par år tidligere, gikk med i bybrannen i 1858.

Moss gamle kirke
Moss’ andre kirke (1779–1858) på en akvarell av Bergstrøm fra 1837, et par tiår før den gikk med i en bybrann. Fra Østfold fylkes billedarkiv i Digitalt museum. Lisens: CC BY-NC-ND 4.0.

Kirkebygg
Moss kirke er tegnet av Schirmer og von Hanno og er oppført på den gamle branntomten av Lühr, Gundersen og Pedersen. Det er en nygotisk langkirke i upusset tegl med vesttårn, rektangulært skip og polygonalt avsluttet kor omgitt av sakristier. Kirken ble innviet første søndag i advent (1. desember) i 1861. Den har ifølge Kirkesøk 500 sitteplasser, mens eldre oppslagsverker som kirkeleksikonet opererer med 700.

Moss kirke

Interiør
Innvendig er veggene pusset og kalket. Det er gallerier i vest (med orgel), sør og nord, og korets gulv er hevet to trinn i forhold til skipets. Korbuen er, ikke overraskende, spissbuet. Kirken har gjennomgått en rekke oppussinger og ominnredninger, ikke minst frem mot hundreårsjubileet i 1961.

Vestportal
Kor
Prekestol
Døpefont

Inventar
Opprinnelig hadde kirken en nygotisk altertavle med et bilde malt av Christen Brun. Motivet betegnes vanligvis som «Den velsignende Kristus», og Brun malte det også til Bryn kirke i Bærum. De to skråvinduene i koret fikk i 1917 glassmalerier utført av firmaet G.A. Larsen etter kartonger av Oluf Wold-Torne og Hans Ødegaard. Motivene er Matteus og Johannes, og et glassmaleri over sørportalen viser flukten til Egypt. Midtvinduet i koret (som var bak altertavlen) var blindt, men til hundreårsjubileet i 1961 ble det satt inn vindu her med et glassmaleri av Borgar Hauglid som viser Kristi oppstandelse. Samtidig ble Bruns alterbilde ble hengt på nordveggen (og tavlens omramming fjernet fra kirkerommet).

Litteraturen sier ikke mye om prekestolen, så vi får anta at den er laget av snekkere etter arkitektenes tegninger. Stolen ble gjort lavere i 1961, da sokkelen ble skiftet ut (jf. bildet av den gamle altertavlen). Døpefonten i sandstein sies å være laget etter von Hannos tegninger.

Orgel

Kirken hadde i sin tid et orgel fra Amund Eriksen i Christiania. I 1917 fikk den et 25 stemmers Jørgensen-orgel, som ser ut til å ha blitt ombygget, utvidet eller restaurert i 1961. Dagens orgel er bygget av Åkerman & Lund i 2004. De to kirkeklokkene er støpt av O. Olsen & Søn i 1858 og 1861.

Moss kirke brukes endel til konserter og andre kulturarrangementer. Kirken feiret 150-årsjubileum i 2011.

Kirkegård og omgivelser
Den eldste kirkegården ble gjort om til park i 1870-årene og brukt for siste gang i 1884. På den skal det tidligere ha stått et bårehus, og kirkegården var i sin tid inngjerdet og hadde ferister ved de tre inngangene. Tvers over gaten fra kirken står et krigsminnesmerke. Gjenværende gravmonumenter ble i 1948 flyttet øst for kirken. Ny kirkegård ble ifølge Norges kirker innviet på Verlebakkeløkken i 1833. Dette er et navn som ikke gir treff ved googling, men dagens Moss kirkegård ligger litt lenger sør i byen, og der finner vi Moss krematorium.

Krigsminnesmerke
Krigsminnesmerke over gaten

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Drangedal kirke

Drangedal kirke

Bakgrun, kirkebygg
I Drangedals kommunesenter Prestestranda lå det en gang en liten stavkirke som er nevnt av biskop Øystein i hans jordebok fra rundt 1395. Tidlig på 1700-tallet ble det oppført en laftet langkirke som brukte stavkirkens skip som kor. Så ble kirken bygget ut til korskirke rundt 1770–80 og fikk tårn, med årstallet 1773 på vindfløyen. Den stod da trolig under tak, men var ikke ferdig. Med en ombygging i 1839–42 (etter at kirken kom i menighetens eie i 1820) fikk kirken mer eller mindre dagens utseende, med ny østre korsarm og kor samt nytt tårn. Den fikk bordkledning og maling i 1860-årene. I begynnelsen ble kirken kalt Emmanuelkirken og hadde 450 sitteplasser. I dag opererer Kirkesøk med 300. Det var en større reparasjon i 1898–99 ved Haldor Børve, med H. Lid som byggmester og malerarbeid utført av Olav (eller Ola) Heia. Da ble blant annet den til da lave og flate himlingen endret til dagens mer hvelvede. Kirken ble fargerestaurert i 1950 etter planer av Finn Krafft.

Drangedal kirke
Drangedal kirke

Inventar
Kirken har hatt flere altertavler. En tavle fra 1642 med et nattverdsbilde er nå å finne på Norsk folkemuseum. Det ble i 1842 avløst av en tavle med et bilde malt av danske Niels Grønbech Rademacher som viser Jesus i Getsemane. Dagens altertavle er fra 1898–99 og har en kopi av Adolph Tidemands populære alterbilde «Oppstandelsen» fra Bragernes kirke, i Drangedals tilfelle malt av Helene Gundersen, mens Børve har tegnet rammen, som er laget av Lid og malt av Heia.

Både prekestolen og døpefonten ble snekret i 1841-42 av byggmester J. Olsen. Over døpefonten henger en eldre, åttekantet himling med utskåret dekor av Jesus og åtte disipler, og fatet i fonten er fra 1663. Før den omtalte døpefonten ble det brukt et enkelt stativ til dåpsfatet. Det er tatt vare på. De to kirkeklokkene ble støpt i 1781 (av E. Rønning, Christiania) og 1841. Et Snertingdal-orgel fra 1955 ble i 2004 eler 2005 avløst av et elektronisk orgel. Kommunen omtaler ellers et epitafium, et renessansemaleri av Peters korsfestelse og flere portretter av prestepar. Jubileumsboken fra 2000 omtaler dessuten en rekke lysekroner av forskjellige aldre, flere brudestoler, en gammel bibel og diverse annet.

Krigsminnesmerke
Krigsminnesmerke

Kirkegård og omgivelser
Kirken er omgitt av sin kirkegård, og nord for kirken står et bårehus fra 1969. Sør for kirken er en egen inngjerding med et minnesmerke over falne i napoleonskrigene på begynnelsen av 1800-tallet. Opplysningsvesenets fond har et oppslag om prestegården.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden