I tillegg til den langt mer berømte nygotiske garnisonskirken på Karljohansvern har Horten en arbeidskirke kalt Sentrumskirken. Arbeidet for den begynte allerede i 1920-årene med Centrumskirkens forening, men det tok tid, og først i 1971 ble grunnstein nedlagt. Kirken ble bygget i løpet av 1972 og tatt i bruk samme år. Den ble tegnet av Elisabet Fidjestøl, eller som det sies hos Horten kirkelige fellesråd: Hun tegnet idéskissen. Det sies at det var arkitektkonkurranse i forbindelse med utsmykningen.
Denne arbeidskirken i tegl har rundt 200 plasser i kirkerommet og 100 i menighetssalen, som er skilt fra kirkerommet med foldedører, altså 300 til sammen. Kirken er eid av Stiftelsen Sentrumskirken og drives ifølge kirkeleksikonet av et styre som får tilskudd fra kommunen, men på dette nettstedet hevdes det at den drives uten tilskudd, noe som ser ut til å gjøre det vanskeligere å finansiere oppussing.
Av utsmykning kan nevnes glassmalerier av Hans Gerhard Sørensen fra 1972 og et veggteppe av Siri Gjesdal som kom på plass til kirkens 25-årsjubileum. Prekestol og døpefont er begge i tre — sistnevnte tegnet av arkitekten og førstnevnte fremstilt ved Horten verft, ifølge kirkeleksikonet. Alteret og orgelet (Ernst Junker, 1972) er plassert i hvert sitt hjørne av kirkerommet.
Som i arbeidskirker ellers er det rom til en rekke forskjellige funksjoner, inkludert administrasjon for Horten prestegjeld og Nord-Jarlsberg prosti. Det drives barnehage i underetasjen, som har inngang fra C. Andersens gate. Anleggets hovedinngang (i hovedetasjen) er mot Thoresens gate. I det frittstående klokketårnet henger tre klokker fra Olsen Nauen. Det er ikke kirkegård her.
Kilder og videre lesning:
Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden
Solvangområdet i Tønsberg fikk stadig tettere bebyggelse etter krigen, og ideen og kravet om kirkebygg ser ut til å ha sprunget ut av kirkeringer som oppstod på 1950-tallet. I 1955 tok domprosten til orde for en moderne arbeidskirke inspirert av småkirker og sjømannskirker. Det samme gjorde biskopen i 1959. Arkitekt Elisabet Fidjestøl ble kontaktet i 1961, og så gikk prosessen sin gang over noen år. Tomtevalg ble endret underveis, og utkastet ble omarbeidet. Solvangkirken ble oppført fra høsten 1967 like ved siden av krematoriet, og den ble innviet den 9. mars 1969. I 1988 fulgte et nytt byggetrinn der kirken ble utvidet med en naustformet del til med menighetssal ved siden av kirkeromsdelen. Kirken har ifølge kirkeleksikonet 300 sitteplasser.
Arkitekten poengterer i festskriftet ved innvielsen kontrasten mellom Solvangkirkens naustform og krematoriets kubiske form. Det skulle ikke være noe konkurranseforhold mellom de to byggene. Opprinnelig hadde kirkerommet alter og prekestol utført i furu fra Oregon (formodentlig formgitt av arkitekten og utført ved Kaldnes mekaniske verksted).
Selve kirkerommet ble fornyet i 2004 etter forslag fra Arne Sæther med elementer utformet av Tollef Thorsnes. I begynnelsen ser det ut til at kirkerommet også ble brukt som menighetssal og til andre arrangementer, og det var et forheng til å trekke for alterpartiet ved fondveggen. Dette er blitt fjernet, og mye annet i rommet er endret. Som altertavle fungerer fortsatt et korsformet glassmaleri på fondveggen, utformet av Hans Gerhard Sørensen i 1969. Under dette er den såkalte altervarden. Dette er målet for det som kalles vandringsmotivet, som starter ved døpefonten (av Thorsnes til erstatning for den opprinnelige arkitektutformede) i motsatt ende av kirkerommet og går via nattverdsbordet og lesepulten. Fire paneler med bilder av evangelistene fra den opprinnelige prekestolen er montert på en sidevegg. Orgelet (Ernst Junker, 1971) står nede på kirkegulvet.
Kirkekomplekset inneholder også menighetssal samt barnehage (med nytt bygg i 2008) og en rekke forskjellige aktivitetsrom.
Kirken ligger like ved Tønsbergs hovedkirkegård, der krematoriet ikke lenger brukes til kremasjoner (de er flyttet til Vestfold krematorium), men der kapellet fremdeles benyttes. Kirken tilhører samme sogn som Tønsberg domkirke, og det ser ut til at den drives av en stiftelse.
Kilder og videre lesning:
- Cay H. Riis: Solvangkirken i Tønsberg. Festskrift ved innvielsen 9. mars 1969 (Tønsberg, 1969)
- Kirkene i Tønsberg (hos Høyskolen i Vestfold)
- Tønsberg kirkelige fellesråd (informasjonsside tatt av nettet)
- Alf Henry Rasmussen: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon (Vanebo forlag, 1993), s. 560
Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden
Bakgrunn
Teie kirke på Nøtterøy er en funksjonalistisk arbeidskirke i tegl fra 1977. Før selve kirken stod klar, var det imidlertid et første byggetrinn med barnehage. Grunnstein for den ble nedlagt i november 1963, og den stod klar høsten 1964 og ble innviet i januar 1965.
Kirkebygg
Kirken, som i begynnelsen ble titulert som kapell, ble tegnet av Elisabet Fidjestøl. Den avløste Indre Nøtterøy menighetshus fra 1927, som var blitt vigslet til kirkebruk i 1958 og ble revet i forkant av byggingen. Kirken ble innviet den 3. april 1977. Den har 520 sitteplasser, men det kan utvides til 600 ved behov. Komplektet huser også en rekke andre rom.
Inventar
Det meste av det sentrale inventaret er på alder med kirken, altså fra 1977. Altertavlen er et vevet teppe av Else Marie Jakobsen med tittelen «Livets hav» med et krusifiks av Brit Sørensen (Bakken). Prekestolen er formgitt av arkitekten. Kirken har glassmalerier av Hans L. Rasmussen.
Orgelet (fra 1978) er bygget av Ernst Junker, og det finnes to klokker fra 1976 fra Olsen Nauen samt en eldre fra 1800-tallet. Else Marie Jakobsen har også laget messehagler til kirken.
Det finnes noen interiørbilder på Kirkesøk.
Kirkegård og omgivelser
Det er ikke kirkegård her. Den store kirkegården ved Nøtterøy kirke benyttes. Kirken brukes ellers mye til konserter og andre arrangementer.
Annet
I februar til mai 2001 var det kirkeasylanter i Teie kirke, og natt til 21. mai var det en brannstiftelse som førte til betydelige sotskader som det tok rundt tre måneders arbeid å få ryddet opp i.
Kilder og videre lesning:
Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden
Vear arbeidskirke ble oppført i 1993 og drives av en stiftelse. Kirken lå tidligere i Stokke kommune (og sogn), nær grensen til Tønsberg, men ble 1. januar 2017 overført til Tønsberg. Det later til at dette gjelder også kirkemessig, selv om arbeidskirken vel ikke har status som sognekirke.
Et tidligere nummer av menighetsbladet tar imidlertid for seg kirkens tilblivelseshistorie (s. 8–9). Her fortelles det at man opprinnelig hadde arkitektteginger utarbeidet av Elisabet Fidjestøl, men at bytte av tomt og andre omstendigheter krevde nytegninger, og arkitekt var Birger Tveiten. Byggevedtak ble fattet i mars 1993, og allerede den 23. november samme år kunne kirken vigsles. Klokkestøpulen (også tegnet av Tveiten) er fra 1997.
Ifølge Tønsberg Blad har kirken et elektronisk orgel som fungerer. Samme avis skrev dessuten i 2011 at det planlegges kirkegård i nærheten av arbeidskirken, men det var før overføringen til Tønsberg kommune ble vedtatt. Ifølge denne stillingsutlysningen har kirken 100 sitteplasser.
Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden
Bakgrunn
Vesterøya og Østerøya stikker ut i havet sør for Sandefjord som to rognposer på kartet. På den nordlige delen av Vesterøya, ikke mange kilometerne fra Sandefjord sentrum, ble det i løpet av 1960-tallet planlagt og oppført en arbeidskirke. Den er tegnet av Elisabet Fidjestøl. Kirken ble innviet den 15. juni 1967. Den lå i sin tid i Sandar kommune og Sandar sogn, men det har siden den tid vært kommunesammenslåing med Sandefjord, og Vesterøy er utskilt som eget sogn.
Kirkebygg
Vesterøy kirke er oppført i tegl og betong og har 180 sitteplasser ifølge kirkeleksikonet og 250 ifølge Kirkesøk, mens det i foredraget ved bispevisitasen i februar 2012 opereres med 150. Det er åpenbart at kirken slik den nå foreligger, bare representerer første byggetrinn i planene, som ikke er blitt fulgt opp siden, og det rommet som brukes som kirkesal, er egentlig menighetssalen. Dette er også omtalt i lokalpressen. Som arbeidskirker generelt inneholder Vesterøy kirke rom for en rekke forskjellige aktiviteter.
Interiør og inventar
Utsmykkingen av alterpartiet er ved Hans Gerhard Sørensen og Brit Sørensen. Altertavlen er en tremosaikk laget av Ingrid Nordby Søyland og bærer tittelen «Korset i vår verden». Bildet viser en by sett ovenfra der en rekke av husene er formet til en menneskeskikkelse som nok skal forestille Jesus som blir korsfestet. Prekestolen er laget av lokal eik, mens døpefonten er av eik og keramikk. Hans Gerhard Sørensen har også utformet glassmosaikken i våpenhuset.
Ifølge Norsk orgelregister har kirken et 7 stemmers Junker-orgel fra 1970, og de tre kirkeklokkene er ifølge kirkeleksikonet støpt av Olsen Nauen.
Kirkegård
Det er ikke kirkegård på stedet.
Kilder og videre lesning:
Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden
