Strindheim sogn og prestegjeld ble utskilt fra Strinda i 1961. Kirken ble tegnet av Elisabet Fidjestøl og innviet i 1979. Det er en arbeidskirke med rød tegl i fasaden. Bygget inneholder også kontorer for sogneprest og menighet. Kirken har ifølge Kirkesøk 350 sitteplasser.
Arbeid for kirke på Fjell (sørøst for Drammen sentrum) begynte på 1960-tallet, og man sikret seg raskt en kirketomt og utviklet romprogram. I 1973 kom første utkast til tegninger fra arkitekten, Elisabet Fidjestøl. Disse ble bearbeidet, og det drøyde helt til 1983 før byggearbeidet kom i gang. Kirken ligger like sørøst for Galterud skole, på grunn som har tilhørt Fjell gård. Den ble innviet den 26. august 1984.
Vi har å gjøre med en arbeidskirke med betongskall som er forblendet med tegl på innsiden. I hovedetasjen er det kirkerom, menighetssal, kirkestue og kontoravdeling. Underetasjen inneholder ungdomssal og diverse mindre møterom samt kjøkken, toaletter og garderobe. Kirkesalen har rundt 180 sitteplasser, menighetssalen 150 og kirkestuen 80. De tre kan kobles til og fra hverandre med foldevegger. Dessuten er det et slags sideskip til kirkerommet med 50 plasser som også kan stenges av. Det blir rundt 460 plasser til sammen.
Innredningen i kirkerommet er plassert diagonalt, med alter i et hjørne i nord og benker (stoler fra Tovslid trevare) orientert ut fra det. Murene er hvite og himlingen av umalt tre (laminert).
Alter og døpefont er av laminert tre. Alter og døpefont sies å være laget av Øyvind Amundsen og utført ved Eili Industri på Hønefoss. Over alteret (festet til muren) er en stor korskomposisjon av umalt tre utført av Hans Rasmussen. Bak og over dette ser det ut til å være vinduer med glassmaleri (eller glassmosaikk). Prekestolen av furu har en tretrinns platting. Døpefonten er firkantet med brutte hjørner. På sidene er det laminerte plater med utskårne motiver og tekster.
Kirken hadde tidlig et digitalt Allen-orgel, men fikk i 2009 installert et 16 stemmers pipeorgel fra nederlandske Flentrop. Det ble innviet den 14. mars 2009. De to kirkeklokkene er begge støpt av Olsen Nauen i 1984.
Bakgrunn
1880 var året da byggmester Andreas Keitel og hans arbeidslag oppførte tre kirker i Ål kommune: Ål, Leveld og Torpo. Alle ble tegnet av Conrad Fredrik von der Lippe. På Ål og Torpo ble gamle stavkirker avløst av ny kirke. I Leveld var dette stedets første kirke, men det var innviet hjelpekirkegård på stedet i 1832. Som for Torpos vedkommende ble tegningene for Nedstrand kirke bearbeidet noe. Kirken står på grunn fra gården Haug. Den har 200 sitteplasser.
Kirkebygg
Leveld kirke er en laftet langkirke, men det er mulig at tårnet er i bindingsverk. (Norges kirker sier ingenting om dette, men slik er det ved Torpo.) Koret i øst er rett avsluttet og omgitt av sakristier (prestesakristi i sør, dåpsventerom i nord). Birommene på hver side av vesttårnet er tegnet av Elisabet Fidjestøl og oppført i 1976.
Interiør og inventar
Ytterveggene er kledd med staffpanel. Innvendig stod tømmerveggene bare helt til 1950-årene. Koret åpner seg mot skipet i sin fulle bredde, og korbuen er tredelt. Korgulvet er hevet et lite trinn over skipets gulv. Interiørfargene har vært endret noen ganger. De nåværende er hovedsakelig fra 1950-årene, men er gjort noe lysere. Kirken har glassmalerier av Borgar Hauglid fra 1930. De viser Jesu fødsel, flukten til Egypt, Jesu dåp og oppvekkelsen av Lasarus.
Altertavlen har et korsfestelsesbilde som Christen Brun har malt etter Guido Reni. Tavlen fikk ny ramme i 1950, skåret av Ola Lappegard etter tegninger av Ole Stein. Under bildet står det «Det er fullbragt» (Joh 19, 30; se ellers dette).
Prekestolen har oppgang gjennom venstre (nordre) korbuedel. Den har fem hele og to halve fag med speilfyllinger. Døpefonten er på motsatt side av midtgangen. Den er åttekantet og er vel egentlig kalkformet.
Et harmonium fra 1880 ble i 1930 erstattet med et pipeorgel bygget av Niels Teigelkampff. Dette ble i sin tur erstattet med et ti stemmers orgel fra Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk, datert til 1966 i Norges kirker og 1964 i kirkeleksikonet. Dette orgelet ble restaurert av Espen Selbæk i 2015 og innviet den 4. oktober.
De to klokkene er støpt av O. Olsen & Søn i 1903 og 1905 eller 1906. Den sistnevnte er omstøpt av en klokke fra støpulen i Ål som ble overført i 1832.
Bakgrunn, kirkebygg Mjøndalen sognet til Nedre Eiker kirke før stedet fikk egen kirke. Kirken er tegnet av Elisabet Fidjestøl og oppført i tegl og tre. Den ble innviet i 1983. Ifølge verket «Norges kirker» representerte dette første byggetrinn, idet det sies at forsamlingssalen (formodentlig menighetssalen) ble midlertidig brukt som kirkerom. Andre kilder beskriver ikke flere byggetrinn, men nøyer seg med å konstatere at kirken ble innviet i 1983. Det dreier seg om en arbeidskirke med 380 sitteplasser, hvorav 230 i selve kirkesalen og 150 i tilstøtende sal. Ellers rommer bygget blant annet kontorer, kapell, ungdomssal, peisestue, grupperom og kjøkken, ifølge fellesrådets nettsted.
Inventar
Det sentrale inventaret er på alder med kirken. Som altertavle fungerer et høyt glassmaleri på fondveggen. Det er laget av Hans L. Rasmussen og har tittelen «Strømmer av levende vann». Lokalhistoriewiki siterer kunstnerens egen beskrivelse av det. Ifølge kirkeleksikonet er både prekestol og døpefont formgitt av Mathias Døviken og Øivind Amundsen, mens arkitekten også krediteres for døpefonten. Orgelet har tolv stemmer og er bygget av danske P. Bruhn & Søn, mens de to kirkeklokkene er støpt av Olsen Nauen (lydspor hos NRK). Prosesjonskors, fasadekors og alterteppe er fra 1988 og er laget av Trond Bollerud, Brit Sørensen, Peter Chluba og Rigmor Bové.
Nytt klokketårn
I 2017 ble det meldt om pengeinnsamling til nytt klokketårn, og menighetens Facebook-side omtalte i 2018 et utkast til nytt tårn, tegnet av Tor Børrestad. I 2020 begynte ifølge menighetens nettsted oppføringen av nytt klokketårn, og i 2021 meldte menighetsbladet om innvielse av det nye tårnet. Dette ser ut til å være i mur, mens det gamle var av tre. For øvrig ble 40-årsjubileum for kirken feiret 2023.
Kirkegård Mjøndalen gravlund ligger ikke ved kirken, men i Mjøndalens østre utkant.
Skrim sportskapell ble tegnet av Elisabet Fidjestøl og oppført i tre på Omholtfjell i 1984 eller 1985. Tyveårsjubileum ble feiret påsken 2005, hvilket tyder på at innvielse var i 1985. Kapellet har 70 sitteplasser, og i tillegg til seremonirom inneholder bygget bl.a. peisestue, hems og kjøkken. Det er rundt 30 overnattingsplasser. Kapellet leies ut til grupper og lag, og man kan til og med gifte seg der. Kirkeleksikonet rapporterte om 22 gudstjenester i løpet av 1992. Området rundt er et populært turterreng.
Ullerål kirke er en arbeidskirke i et boligfelt i bydelen Ullerål nord i Hønefoss. Den ble tegnet av Elisabet Fidjestøl og arkitektkontoret Sæther & Gythfeldt (nå SG arkitektur) og bygget i to trinn, vigslet hhv. 25. mars 1984 og 28. november 2004.
Denne kirken er relativt grundig skildret i Wikipedia, som leseren henvises til. Det er bilder også hos arkitektkontoret som stod bak trinn 2, og på nettstedet Kirkesøk.
Til Vats fjellkirke kommer man ved å følge fylkesvei 2930 nordover fra riksvei 7 forbi Leveld og Vats og et stykke opp på fjellet. Kirken ligger på et høydedrag med utsikt over Rødungen. Vats fjellkirke ble tegnet av Elisabet Fidjestøl og oppført i 1988–90, for en stor del med dugnadsinnsats og med innvielse i september 1990. Fjellkirken sies å ha 130–140 sitteplasser, og som de fleste fjellkirker fungerer den også som overnattingssted og har kjøkken.
Ifølge dette oppslaget brukes kirken julaften, i vintersesongen, i påsken og 2-3 måneder om sommeren.
Kirkeleksikonet omtaler følgende inventar: Altertavlen er et lysende kors laget av G. Abelsnes i 1991. Prekestolen er laget av Trygve Helo i 1990. Orgelet er elektronisk, og kirkeklokken er støpt av Olsen Nauen i 1990.
Det er en kvadratisk trebygning med pyramidetak og et lite klokketårn (takrytter) på toppen. Arkitekt er Elisabet Fidjestøl, og kapellet ble innviet den 19. oktober 1980. Det har 250 sitteplasser (hvorav 180 i selve kirkerommet). I kjelleren er det kirkestue og bomberom, og det leies ut til en barnehage.
Mest kjent av inventaret her er glassmalerier og krusifiks malt av Ingjerd Pettersen-Hagh, som også har laget et krusifiks til kapellet. Kirken sies å ha et digitalt Allen-orgel og en klokke fra Olsen Nauen.
Det er ikke gravplass her.
Kilder og videre lesning:
M.C. Kirkebøe: Oslos kirker i gammel og ny tid (Ny utgave ved K.A. Tvedt og Ø. Reisegg, Kunnskapsforlaget, 2007), s. 68
Nanset kirke i Larvik er en arbeidskirke forblendet med rød tegl. Den ble tegnet av Elisabet Fidjestøl, som i 1970 vant en arkitektkonkurranse med prosjektet «Levende stener». Kirken ble oppført i 1973–74 som Larviks første arbeidskirke og innviet den 31. mars 1974. Den har ifølge Kirkesøk 550 sitteplasser, skjønt ifølge en tidligere informasjonsside hos fellesrådet er det bare 450. Det er mulig at begge disse tallene inkluderer tilstøtende menighetssal. Bygget huser rom for en rekke andre aktiviteter utenom selve gudstjenestene. Kirken ble pusset opp i år 2000.
Alterbildet er en billedvev med tittelen «De tre høytider» laget av Else Marie Jakobsen i 1984. Arkitekten har tegnet noe av inventaret, deriblant døpefonten og formodentlig prekestolen (fremstilt ved Treschow-Fritzøe). Kirken har glassmalerier som viser Faderen, Sønnen og Den hellige ånd. Orgelet er bygget av Ernst Junker, og de to kirkeklokkene er fra Olsen Nauen.
Det er ikke kirkegård ved Nanset kirke. Gravlunden for Larvik by er ved Undersbo.
Kilder og videre lesning:
Larvik kirkelige fellesråd (informasjonsside tatt av nettet)
Bakgrunn, kirkebygg Ramnes var tidligere egen kommune, men slo seg i 2002 sammen med Våle til Re kommune. Slaget på Re i 1177 fant sted i Ramnes. Kirken antas å være fra 1100-tallet og har trolig etterfulgt en trekirke. De første århundrene fantes bare de delene som nå utgjør skipet og koret, og det var inngang på sørveggen i både skip og kor. Kirken var viet til Peter og Paulus og ble innviet den 7. mars. Steinkirken har bindingsverk i gavlene. Som i en rekke middelalderkirker er nordveggene vindusløse.
Slik så kirken ut før den ble restaurert rundt 1930. Foto: Ansgar Theodor Larsen, fra Wikimedia Commons.
Bygningshistorie
På 1600-tallet fikk kirken takrytter og store vinduer, og sørportalene ble murt igjen. Våpenhus kom til i 1653, og det later også til at kirken fikk sakristi på denne tiden. Dessuten ble det gjort endringer innvendig: Kirken fikk flat himling samt gallerier i vest og nord, og altertavle og prekestol er fra denne tiden, i likhet med blant annet kirkesølv og et epitafium. Alt dette skjedde i en tid da det visstnok stod dårlig til med økonomien. I 1673 kom kirken på grevens hender, og der forble den til 1895, da den kom i menighetens eie. Tidlig på 1900-tallet var det åpenbart at noe måtte gjøres med kirken. Planer ble utarbeidet av Carl Berner i 1914, men først rundt 1930 (da kirken så slik ut) ble en større restaurering gjennomført. Domenico Erdmann planla oppussingen innvendig. Også senere er det pusset opp. Kirken har i dag 250 plasser, ifølge Kirkesøk.
Interiør
Inne i kirken er det galleri i vest og langs skipets nordvegg. Koråpningen er rundbuet og har blitt utvidet siden middelalderen. Korgulvet er et lite trinn høyere enn skipets gulv. Dagens interiørfarger ser ut til å være Erdmanns.
Inventar
Selve alterbordet (og alterringen) er fra 1969 og er laget av Tormod Kamfjord etter tegninger av Elisabet Fidjestøl. Alteret har et antemensale laget av Hans Gerhard Sørensen. Altertavlen er fra 1698, et årstall som er påmalt øverst sammen med Kristian Vs kongemonogram. Det store bildet i midten fremstiller nattverden og gjengir også innstiftelsesordene. Dette er omgitt av seksten mindre bilder, hvorav elleve avbilder apostler, ett viser Kristus som verdens frelser (Salvator Mundi), ett viser sankt Peter med nøklene, to viser de allegoriske figure Pietà (fromhet) og Justitia (rettferdighet) og det øverste i midten altså kongemonogram og årstall. Aller øverst kan vi lese følgende tekst: «Den Rige Gud Belønne Wil Dem Som her Har hjulpet til.» Selve nattverdsmaleriet skal være malt etter et stikk av Philip Galle fra 1571, som igjen bygger på et bilde av Anthonie Blocklandt. En periode forfalt tavlen, og det ble innsatt et korsfestelsesbilde i midten, malt av den siste private kirkeeier, grev Johan Caspar Herman Wedel Jarlsberg (1841–1922). Det bildet henger nå på korets sørvegg.
Prekestolen er også fra 1600-tallet, nærmere bestemt 1665, og er i jarlsbergrenessanse. Den har grunnflate som en litt flattrykt åttekant, hvilket gjør den sekskantet der den er opphengt på skipets sørvegg (nær østenden) med sin himling. Den er av eik og har fem billedfelt som viser Kristus og evangelistene. Det påmalte årstallet 1698 over en av evangelistene sammenfaller med restaurering av kirken, ikke skjæring av prekestolen. Teksten over bildene lyder: «Salige ere de som høre Guds Ord og bevare det.» (Luk 11, 28) Det er også en enkel lesepult i koret.
Døpefontens eldste del er av kalkstein fra Gotland fra 1200-tallet. Overdelen av tre antas å være fra fra slutten av 1600-tallet (den er påmalt årstallet 1730), men det er usikkert når den gamle overdelen ble dårlig og hvor den tok veien.
Kirken har flere krusifikser. Ett er laget av Brit Sørensen og henger over korbuen. På korveggen nær døpefonten er et krusifiks som ble gitt til kirken i gave i 1965, og på alteret står det eldste, som er fra 1600- eller 1700-tallet.
Et epitafium fra 1688 over Jon Hviid ble i 1888 funnet i dårlig stand, men ble restaurert. Etter at det hang i sakristiet en stund, er det flyttet inn i selve kirkerommet. Av annet gammelt inventar kan nevnes en bispestol fra 1617, en almissetavle fra 1795, en fattigbøsse fra ca. 1800 og en jordpåkastelsesspade fra 1795 (begge i våpenhuset) samt et kirkeskip som ble gitt i 1800. Også kirkeklokkene er gamle, nærmere bestemt fra 1796, da de ble støpt av Borger Riise.
Orgel ble installert like før menigheten overtok kirken i 1895. Et Jørgensen-orgel fra 1962 sies å være «en type orgel som ikke var særlig holdbar». Vil det si elektropneumatisk? Uansett ble dagens orgel installert på vestgalleriet i 1999. Det er bygget av Ryde & Berg og har 19 stemmer.
Kirkegård og omgivelser
Kirkegården strekker seg et stykke langs fylkesvei 3134 (Ramnesveien). Et stykke nordvest for kirken står et kombinert bårehus og servicebygg fra 1957, og på kirkegården er også et krigsminnesmerke i form av en stein med en minnetavle, slik man finner ved flere kirker i området. Prestegården ligger halvannen kilometer sørvest for kirken.
Kilder og videre lesning:
Kaare Frøland: Ramnes kirke, en historisk oversikt (Ramnes menighetsråd, 1991)
