Gaustad kapell

Gaustad kapell

Gaustad kapell ser ut til å være en langkirke med takrytter på mønet. Kapellet er i nordre del av det som var Eide kommune (fra 2020 slått sammen med Fræna til Hustadvika), langs en liten avstikker fra Atlanterhavsveien og med utsikt over sundet til Averøya.

Om Gaustad kapell foreligger begrenset med informasjon på nettet. Gravplassen er åpenbart eldre enn kapellet. Kapellet ble vigslet den 17. juni 2001. Det står en stiftelse bak kapellet. Ifølge fellesrådet samarbeides det med kommunen om driften.

Kapellet er utsmykket med glasskunst laget av Anne Brit Krag og steinkunst med stein fra Nås steinbrudd. Sistnevnte er, etter fellesrådets oppslag å dømme, formgitt av Einar Naas med familie. Ifølge Eide menighet er altertavle, prekestol og døpefont av stein. Lesepult og prosesjonskors skal være laget av Jan Solbakk.

Ut fra et oppslag om en gjerdestrid fremgår det at kommunen eier grunnen i området. Av en stillingsutlysning fremgår at sognepresten i Eide også betjener kapellet. For øvrig rapporterer Regjeringen.no om en avvist klage på kontingenten til Stiftelsesregisteret.

Gaustad gravplass
Gaustad gravplass

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Eide kirke

Eide kirke

Bakgrunn, kirkebygg, bygningshistorie
Eide kirke er ikke så langt fra Homborsund i Grimstad kommune, på Lillesand-siden av byen. Nærmere bestemt befinner vi oss på gården Eides grunn, på eidet mellom Engekilen og Fossdalskilen. Dagens kirke er muligens den tredje på stedet. Den første skal ha vært en stavkirke som ble erstattet med en kirke i bindingsverk, muligens på 1600-tallet (og i alle fall etter 1520). Denne ble holdt i god stand en stund, men ble etterhvert for liten, og grunnstokker og bindingsverket ble meldt å være dårlige. I 1795 ble denne kirken avløst av dagens kirke, som er en laftet korskirke med 350 plasser og fire gallerier. Kirken ble tatt i bruk i 1796, fikk utvendig panel i 1798 og ble ansett som fullført i 1807, skjønt det ble utført reparasjoner også etter dette. Formelt innviet ble kirken først den 17. juli 1825.

Kirken ble grundig restaurert på 1960- og 1970-tallet, og i den forbindelse ble endringer i stor grad tilbakeført til slik kirken hadde vært tidligere. Malte plankebord fra gamlekirken ble funnet ved den anledning og er utstilt i våpenhuset. Den tidligere kirkens reparasjonshistorie kan følges i en viss detalj i jubileumsheftet, som støtter seg på gamle regnskaper. Det later også til at dagens kirke er blitt dekorert og overmalt flere ganger, til dels tidlig i sin historie. For eksempel ble hvelvingen malt tre ganger på elleve år. Mye av malerarbeidet i kirken skal være utført av Guttorm Persen (Pedersen) Eftestøl (1779–1856) fra Fjotland.

Eide kirke

Interiør og inventar
Kirken har orgelgalleri innenfor vestinngangen, og det er kor i østre korsarm, tilsynelatende uten høydeforskjell mellom gulvflatene. Altertavlen ble gitt til gamlekirken i 1661. Den er siden blitt overmalt, men er blitt røntgenfotografert, slik at vi vet hva som befinner seg under det vi ser i dag. Det gamle bildet viser Fides og Justitia, og det er en innskrift som lyder: «Til Guds Ere Och Kierchens Beprydelse haffuer Samuel Lauridsen Och hans kiere Hustrie MarensNils Datter foreerede denne tafle til Hombornis Kierche 1661». Dette er så blitt overmalt med et nattverdsbilde, som senere er blitt overmalt og avdekket igjen. Det har også vært et alterbilde av Jesus i Getsemane malt av August Eiebakke. Selve alterbordet ble malt av Eftestøl, og på døren er en rosett, visstnok den eneste rosemalingen denne rosemaleren etterlot seg i Eide kirke.

Prekestolen antas å være laget (både skåret og malt) av Eftestøl. Den ble gitt til kirken i 1807 av sogneprest Henning Junghans og hans hustru Inger Steenblock. Stolen har bilder av evangelistene, og de skal være lik de bildene Eftestøl har malt på vestgalleriet i Bjelland kirke. Bildene ble overmalt i 1852 og siden igjen i 1906, da Th. Gill malte ornamenter i fyllingene. Eftestøls illustrasjoner ble så avdekket ved restaureringen på 1970-tallet.

Det finnes to døpefonter i kirken, hvorav den ene er i vanlig bruk. Denne skal være laget til et dåpsfat som i jubileumsheftet dateres til 1650 og på menighetens eget nettsted til 1850. Den andre fonten står i et hjørne, og jubileumsheftet kan tolkes slik at den er fra samme tid som et dåpsfat datert 1883. Dette avviker noe fra dateringen på menighetens nettsted.

Kirkens første orgel — fra Olsen & Jørgensen — ble tatt i bruk i 1920. Dagens orgel er fra 1987. Det har ni stemmer og er bygget ved Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk. Prospektet er det samme som for Jørgensen-orgelet. Begge dagens kirkeklokker er overført fra tidligere kirke. Den største er fra 1734 og den minste fra 1762, omstøpt fra en eldre klokke. Også noe annet gammelt inventar, såsom altersølv og kirketekstiler, er omtalt i jubileumsbøkene.

Kirkegård og omgivelser
Kirkegården er omgitt dels av steingjerde, dels av hvitt stakitt, med porter som ser ut til å være av støpejern. Kirkegården er blitt utvidet gjennom årene, og gravene er dataregistrert, med fullførelse i 2002. Nordvest for kirken står «Klokkerstua» (fullført 1998), et hvitmalt servicebygg, og ved parkeringen på den andre siden av veien er et rødmalt redskapshus. Kirkens menighetshus er Alvheim. Det er flyttet til Eide fra Fjære. På kirkegården står et krigsminnesmerke, og ellers har man tatt vare på og stilt ut en gravstein fra 1718 i en slags monter med forklaringer.

Kirken er også satt i stand på 2000-tallet: I 2007 ble taket skiftet, og deretter er kirken malt utvendig, et arbeid som ble fullført i 2008. Eide kirke er en populær konsertarena.

Eide kirkegård

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Ålesund kirke

Ålesund kirke

Bakgrunn
Borgundkaupangen øst for Ålesund by er den eldste kjent byaktige bebyggelsen i Ålesund-området, og kirken der (delvis rekonstruert) er områdets eldste kirke. Ålesund by fikk sin første kirke i 1855 (innviet 25. januar), og Ålesund ble eget prestegjeld fra 1858 (fradelt fra Borgund).

Ålesund før brannen
Byen med kirken før brannen i 1904. Foto: O. Ranheimsæter, fra Riksantikvarens Kulturminnebilder.

Den tidligere kirken
Ålesunds første kirke ble tegnet av H.E. Schirmer og var en korskirke i for det meste upusset tegl, men vesttårnet hadde pusset fasade. Den var ikke helt ulik den samtidige Strøm kirke i Odal, som ble tegnet av samme arkitekt. Formspråket var overveiende nygotisk med det viktige unntak at dør- og vindusåpninger var rundbuede. På alteret stod en stor statue, og ifølge jubleumsboken om kirken dreier det som om et kopi av Bertel Thorvaldsens kristusstatue. En kristusstatue er det åpenbart, og teksten på sokkelen er den samme som hos Thorvaldsen: «Kommer til mig!» (jf. Matt 11, 28). Foldene i kjortelen ser imidlertid ikke ut til å være helt som for Thorvaldsens original. Denne kirken gikk med i den store bybrannen den 23. januar 1904.

Ålesund kirke

Dagens kirke
Etter brannen ble det utlyst arkitektkonkurranse, og den ble vunnet av Sverre Knudsen. Dagens kirke er oppført på samme tomt som den forrige, men orienteringen er motsatt, med inngang i øst og kor i vest. Kirken ble innviet den 15. september 1909. Det er en treskipet langkirke. Den har en mur av naturstein kledd med marmor fra Eide i forskjellige fargenyanser og nokså grovt tilhugget (råkopp). Her er det nyromanske rundbuer, nybarokk og jugend i skjønn forening. Tårnet er asymmetrisk plassert på sørsiden, slik det er ved flere kirker fra denne perioden. I Ålesund var det imidlertid en viss strid om dette og annet, og det måtte flere avstemninger til før Knudsens utkast omsider nådde frem. I den oppførte versjonen var flere detaljer endret. For eksempel var tårnet noe smalere enn tiltenkt, og vinduene større. Også orienteringen mot vest var en endring i forhold til Knudsens opprinnelige utkast. Kirken har 800 sitteplasser.

Kirkerom
Kirkerom. Foto: Holger Uwe Schmitt, fra Wikimedia Commons.

Interiør og inventar
Innvendig er midtskipet svært bredt i forhold til de smale sideskipene. Det er orgelgalleri ved inngangen og i sør, og korgulvet er hevet tre trinn over skipets gulv. Utsmykkingen av kirken pågikk over en årrekke. Den er jevnt over ganske nasjonalromantisk. Kirken har en rekke glassmalerier i vinduene. De første, fra 1909, ble bekostet av keiser Wilhelm II og skal være tyske. Det dreier seg om vinduene på orgelgalleriet, der vi blant annet ser Olav den hellige. Senere har Enevold Thømt laget glassmalerier i 1946.

Tidligere hadde Thømt jobbet mye med utsmykking av kirken. Korbuen var ferdig i 1918, og deretter arbeidet han med fresker på korveggene og –hvelvingen frem mot 1928. At arbeidet strakk seg over så lang tid, hadde med penger å gjøre. Blant motivene i freskene er utdrivelsen fra paradiset, scener fra Jesu liv (fødsel, korsfestelse, himmelfart) og det himmelske paradis. Korbuen er normanniskinspirert med chevronmønster og har en billedfrise i relieff med diverse religiøse motiver. Det hele er detaljert beskrevet i boken om kirken.

Korbue og kor
Korbue. Foto: Holger Uwe Schmitt, fra Wikimedia Commons.

Altertavlen (fra 1909) er laget av Nicolai Mejdell og har relieffer som viser Jesus i bønn i Getsemane, flankert av de sovende disiplene og forræderen Judas. Teksten under midtbildet lyder: «Ikke som jeg vil, men som du vil» (Matt 26, 39). Også prekestolen er på alder med kirken. Døpefonten er av Carrara-marmor.

Det opprinnelige orgelet hadde 22 stemmer og var bygget av Olsen & Jørgensen. I 1945 fikk kirken nytt hovedorgel på østgalleriet med 70 stemmer bygget av J.H. Jørgensen. Dette hadde etterhvert behov for oppgradering, og det ble restraurert og utvidet til hundreårsjubileet i 2009 av Rieger, som også har bygget et 22 stemmers kororgel (på sørgalleriet). Hovedorgelet har 94 stemmer (og fem manualer!) og er skildret her.

Kirken har tre klokker hvorav to er støpt av Baklandets Støberi & Mek. Verksted i 1905 og én av Olsen Nauen i 1957.

Kirkegård og omgivelser
Utenfor kirken står et krigsminnesmerke, og det er kirkegård nord for kirken. Den kalles Vestre kirkegård og var byens første kirkegård, tatt i bruk samtidig med den første kirken i 1855. Den er imidlertid av begrenset omfang og uten utvidelsesmuligheter, og andre kirkegårder eller gravlunder er tatt i bruk i tur og omgang: Nordre gravlund (nord for Aksla), Nørve kirkegård og Øvre og nedre gravlund (ved krematoriet).

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Nedstryn kirke

Nedstryn kirke

Bakgrunn
Tettstedet Stryn (administrasjonssentrum i kommunen med samme navn) ligger nede ved fjorden, men kirkestedet er ved Kyrkjeeide, halvveis opp til Strynevatnet. Det går tilbake til middelalderen, og det er gjort funn på stedet fra eldre steinalder. En stavkirke ble oppført ved storgården Eide på 1200-tallet. Fra denne kirken stammer et alterfrontale som nå er å finne på Universitetsmuseet i Bergen (tidl. Bergens museum). En kopi er å finne på Borgarsyssel museum i Sarpsborg.

Stavkirken ble revet rundt 1650 og avløst av en tømmerkirke, som stod til dagens kirke ble oppført. Det var en tjærebredd korskirke i tre med tårn og våpenhus. Denne kirken var i ferd med å skrante, og i 1855 ble det besluttet å bygge ny, åttekantet kirke etter en mønstertegning av Chr.H. Grosch. Det viste seg imidlertid at den eneste byggmesteren man fikk tak i — Gjert Lien fra Nordfjordeid — ikke var i stand til å bygge etter denne tegningen, og man fant ingen andre som ville ta på seg å oppføre en slik moderne kirke. Derimot fikk man tak i tegninger utarbeidet av kaptein Ludolph Rolfsen for Herøy kirke på Sunnøre (revet 1917) etter typetegninger av Linstow. Kirken ble innviet av prosten den 6. november 1859.

Kirkebygg
Nedstryn kirke er en langkirke i tre. Skipet er rektangulært, og koret er rett avsluttet og har sakristi i østre forlengelse, men ellers er kirken noe uvanlig ved at tårnet er plassert ytterst på det utbygget som utgjør våpenhuset. (Normalt ville man forvente at de hadde identisk dybde, eller at tårnet er inntil skipet, eventuelt integrert i det.) Kirken har 400 sitteplasser, ifølge Kirkesøk. Tilbyggene på hver side av våpenhuset kom til i 1965. De inneholder møterom og sanitæranlegg. (Slik så kirken ut før utvidelsen.)

Interiør og inventar
Innvendig er det galleri i vest og et stykke langs nord- og sørveggen. Det har vært gjort om litt på interiøret etter innvielsen. Kirken stod umalt til 1903, men det sies at fargene som ble valgt da, var ganske grelle. Ved samme anledning ble de lukkede benkene skiftet ut med dagens benker. Ved en større oppussing i 1934 fikk kirken dagens interiørfarger, og altertavlen ble skiftet ut med den gamle fra 1610, noe som vakte en viss strid og ble kalt prøveordning i begynnelsen. Kirken fikk også glassmalerier utført av Borgar Hauglid. I 1963 ble det bygget bårerom og toalett i kjelleren. I 1965 ble alteret utsmykket med en kopi av det gamle alterfrontalet fra stavkirken. (Bildene på frontalet er forklart på denne boksiden.)

Opprinnelig hadde kirken en altertavle med et kors (avbildet på disse boksidene), og den gamle altertavlen fra 1610 ble lagt på kirkeloftet. I 1913 fikk imidlertid Ferdinand Kierulf Tranaas (1876–1932) i oppdrag å male ny altertavle, med et bilde som viser oppstandelsen. Denne kom på plass først i 1919. Ved oppussingen i 1934 oppdaget imidlertid Roar Hauglid den gamle tavlen på loftet og ble enig med sognepresten om at denne skulle tas i bruk igjen, og slik ble det altså. Denne tavlen var opprinnelig en katekismetavle, men ble overmalt i 1801. Det store midtbildet viser nattverden, og over det ser vi Jesu dåp i Jordanelven. Bildene på sidene viser Moses med lovtalene og Johannes Døperen (jf. det øverste bildet).

Prekestol og døpefont er på alder med kirken. Dåpsfat i sølv og dåpsmugge antas også å være fra 1859. I Bergen finnes også en døpefont fra gamlekirken (avbildet på denne boksiden) og en visstnok defekt prekestol.

De to kirkeklokkene er fra middelalderen. Kirken fikk sitt første orgel i 1904. Det ble innviet samme dag som det store jordskjelvet, noe som skapte en viss panikk. Dagens orgel er fra 1959. Det er bygget av J.H. Jørgensen og har 17 stemmer.

Kirkegård
Kirken er omgitt av kirkegården. Gravsøk i kommunen kan utføres her.

Nedstryn kirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden