Stikkord: Christopher Ridder

Risør kirke

Risør kirke

Bakgrunn
Risør skal ha vært utskipingshavn for tømmer i senmiddelalderen, og trelasthandelen bidro til at Risør ble ladested under Skien i 1630 og fikk kjøpstadsrettigheter i 1723. Før Risør fikk egen kirke, sognet stedet til Søndeled, som tilhørte Gjerstad prestegjeld etter 1400-tallet. I 1646 ble det gitt tillatelse til å oppføre kirke i Risør. Den ble innviet sommeren 1647 og omtales ofte som Den hellige ånds kirke.

Kirkebygg
Risør kirke en laftet korskirke. Den stod upanelt til 1721, og tårnet kom til i 1733 (til erstatning for et tidligere, muligens en takrytter). Sakristiet er fra 1739. Tårn og sakristi ble oppført av Johannes Omholt. Det sies gjerne at kirken på 1700-tallet skiftet karakter fra barokk til rokokko, og det var endringer også i interiør og inventar på denne tiden. Mens kirkens ytre har vært nokså likt siden 1700-tallet, har interiøret vært endret noen ganger. Kirken fikk vestgalleri på 1730-tallet, i 1848 ble korskillet fjernet, i 1855 ble veggene i kirkerommet kledd med panel. Kirkerommet ble overmalt, takkonstruksjonen ble ombygget og kirken fikk nye gallerier i 1880. Så ble interiøret restaurert i 1928 under ledelse av Ole Øvergaard og med Finn Krafft som malerikonservator. Da kom det gamle inventaret til heder og verdighet igjen, og kirken fikk det utseendet den har i dag. Kirken ble omfattende pusset opp i 2005–06 (se her om konserveringen av altertavlen og prekestolen). Kirken ble også malt i 2008, men allerede i 2011 fremstod fasaden som skjoldete og skitten. Kirken ble malt på nytt sommeren 2011.

Risør kirke
Risør kirke
Risør kirke

Interiør og inventar
Det er kanskje en klisjé å si at kirkerommet er stemningsfullt, men det er virkelig tilfellet i Risør, og kirken er da også avholdt langt utover menigheten. Den brukes til konserter under Risør kammermusikkfest og er åpen for turister om sommeren. På himlingen er det malt himmel og skyer, og søyler og galleribrystninger er påmalt marmoreringer. Det samme gjelder en rekke flater rundt de faste benkene. Det er en rekke gallerier og noen lukkede stoler. Deres historie beskrives i jubileumsboken. Galleriet i søndre korsarm kalles gjerne «Tante Theas kor» og skiller seg fra de andre ved at det har bilder av Jesus og elleve apostler istedenfor marmorert maling på brystningen. Maleriene antas å være flyttet hit fra et annet sted i kirken, eventuelt fra en annen kirke. Inne i koret finner vi en bispestol (med akantusutskjæringer av Torsten Hoff fra 1743) og en klokkerbenk. Disse stolene ble fjernet på 1800-tallet, men rekonstruert i 1928.

Altertavlen har en relativt dramatisk historie. Alterbildet var egentlig tiltenkt en kirke i Riga, men skipet havarerte utenfor Agderkysten (Risør eller Lyngør), og bildet ble kjøpt av Isaach L. Falch (d. 1669), som gav det til kirken. Det er et nattverdsbilde som ifølge en rekke kilder skal være malt av en Rubens-elev, uten at dette synes bevist. Bildet er kopiert via et kobberstikk av Boëtius à Bolswert og er derfor speilvendt i forhold til Rubens’ originalbilde fra 1607, som henger i Brera-galleriet i Milano. Motivet er senere kopiert av Jens Stær til altertavlen i Dybvåg kirke og i 1959 av Olaf Hasaas til altertavlen i Randesund kirke. Rammen med vinger og toppstykke er skåret av Christopher Ridder på 1660- eller 1670-tallet. Ole Nielsen Weierholt skar nytt toppstykke til tavlen på 1770-tallet med akantusskurd, men det opprinnelige toppstykket ble tatt i bruk igjen ved restaureringen i 1928. Weierholts arbeid henger nå på utstilling i våpenhuset, som fungerer som et slags museum for kirkens historie.

Altertavle
Prekestol
Døpefont
Døpefat
Orgel
Kirkeskip

Ridder har også laget den barokke prekestolen. På den illustreres dydene tapperhet, visdom, rettferdighet, kjærlighet, tro og håp, som er navngitt med sine latinske betegnelser under figurene. Ridder laget også en himling til stolen, men dens skjebne er ikke kjent. Himlingen som brukes nå, er skåret i 1774 av Weierholt, som muligens også har laget oppgangen. Noen timeglass som tidligere var festet til prekestolen, er nå utstilt i våpenhuset.

Døpefonten er fra 1753 og antas å være laget av Torsten Hoff. Den kalles gjerne de tre Margrethers font, etter tre søskenbarn som alle het Margrethe, og som gav fonten til kirken. Det skal ha vært enda flere englehoder på fonten enn det er i dag, og den har hatt himling, men den er nå på Folkemuseet. Der finner vi også den tidligere døpefonten, som altså ble avløst av Hoffs font. Den var i bruksbarokk og hadde himling, og var muligens laget av Christopher Ridder. Den var innom Gjerstad kirke etter Risør før den fant veien til Bygdøy. Døpefonten stod tidligere i et dåpshus som ble regnskapsført i 1723. Det er ukjent hvor dette stod, og det ser ikke ut til å være spor etter det. Til dagens døpefont hører også et dåpsfat av messing som fremstiller bebudelsen.

I 1794 bekostet kjøpmann Nils Simonsen og frue en buet port i koråpningen med utskjæringer. Øverst tronet kongemonogrammet for Kristian VII. Porten er siden fjernet, men monogrammet er å finne på veggen ved galleritrappen opp fra våpenhuset. Det antas å være skåret av Weierholt.

Gottfried Gloger — som ikke minst er berømt for orgelet i Kongsberg kirke — var Risørs første organist. Ifølge jubileumsboken skal han ha kjøpt orgelet i Nederland og ført det til Risør, mens de fleste andre kilder (inkludert Gloger-biografien i Store Norske) hevder at han bygget det, formodentlig i 1742-43. Prospektet fra den tid er ennå i bruk. Orgelet ble reparert en rekke ganger, blant annet av Peter Adolph Albrechtsen, før det ble skiftet ut i 1903. Dagens orgel er bygget av Jan-Erik Spigseth i 1985. Orgelet hadde et noe frynsete rykte, men ble omintonert av Bruno Christensen i 2005.

De to kirkeklokkene ble støpt av Jacob Rendler i 1751. Nettstedet Agderkultur har en rekke interiørbilder fra kirken, og langt flere inventargjenstander er skildret i litteraturen.

Kirkegård og omgivelser
Kirkegården ble for liten i 1810 til tross for at det hadde vært utvidelser. Det ble da anlagt ny kirkegård på det som het Trestykkemyr, nå på sørsiden av Krags gate (fylkesvei 416). Den gamle kirkegården nøt imidlertid en viss popularitet, men det sies i jubileumsboken at det var dyrere å bli begravet der. Med årene er den gamle kirkegården blitt adskillig mindre gjennom gatereguleringer, og det er ikke så mange gravminner igjen i disse dager. Like ved kirkens vestinngang er det utstilt noen spesielle gravminner, deriblant fire steinplater som skal ha tilhørt begravelser under kirkegulvet før disse kistene ble satt ut. To av platene er for patrisierfamilien Falck.

Gammelt gravminne
Sponsorenes tavle
Gammelt gravminne

En stund etter at Risør fikk egen kirke, ble Risør utskilt som egen prestegjeld med Søndeled som anneks. Siden har forholdet mellom kirkene i det som nå er Risør kommune, skiftet noe, men fra og med 2006 tilhører Risør og Frydendal kirker ett sogn.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Gjerstad kirke

Gjerstad kirke

Bakgrunn, kirkehistorie
For en østlending som besøker Sørlandet, er Gjerstad den første kommunen man kommer til etter fylkesgrensen mellom Telemark og Aust-Agder. Gjerstad kirke ligger nær tettstedet med samme navn, og det er god utsikt over Gjerstadvatnet. Eldste skriftlige belegg for kirke i Gjerstad er Aslak Bolts jordebok fra 1430-årene, som visstnok omtaler Gerikstadir kirkja i Visidalir, der det første navnet viste til gården hvis grunn kirken lå på, og det siste til bygda. Opprinnelig var Søndeled prestegjeldets hovedkirke, men prestens sete ble på 1400-tallet flyttet til Gjerstad, uten at vi vet sikkert når første kirke ble bygget. Kanskje kan vi anta at den er fra før Svartedauden. Kirken gikk som andre norske kirker på auksjon i 1723. Da var den i dårlig stand, og det kom flere pålegg om å sette den i stand, men det drøyde med gjennomføringen.

I 1737 skal den gamle kirken ha blitt revet og ny bygget. Den målte 103 fot ganger 31 fot — eller ca. 31 m x 9,5 m — og byggmester var Søren Knutsen fra Arendal. En modell laget av sogneprest John Aas i 1820-årene viser at det var en langkirke, og jubileumsboken fra 1998 gjengir også en tegning av Aas som viser kirken, prestegården og andre bygninger. Ellers er detaljer omkring selve byggingen uklare fordi regnskap ikke ble ført før i 1748. Det ble utført reparasjoner i 1760-årene, med mye av arbeidet utført sommeren 1763 og med ferdigstilling i 1769. I denne tiden ble det blant annet arbeidet med tårn og kirkeklokke. Sistnevnte ble støpt av Jacob Rendler i 1762. Fra denne kirken stammer 29 malerier på treplater (av opprinnelig 31) som er å finne på Folkemuseet. (Noen av dem er å se i Digitalt museum.) Bildene viser figurer fra Bibelen malt i 1760 og var opprinnelig festet på galleribrystningen. En messehagel som oppbevares på prestekontoret, stammer også fra gamlekirken, og det finnes en rekke gamle presteportretter i dagens kirke.

Gjerstad kirke vestfra
Krigsminnesmerke

Dagens kirkebygg
Kirken var i god stand etter reparasjoner, men med økningen i folketallet begynte den å bli for liten utover 1800-tallet. På grunn av økonomiske nedgangstider i etterdønningene etter napoleonskrigene drøyde det med å få gjort noe med saken, men det kan se ut til at enkelte arbeider ble utført i perioden 1816-21. Ellers var det vanskelige tider også pga. brennevinsfyll, som også ble sogneprestens svøpe. I John Aas’ tid som sogneprest (1821-67) ble det tydeligvis bedre orden på ting, og det ble etterhvert besluttet å bygge ny kirke. I den forbindelse var det kontakt med Chr.H. Grosch, som tegnet den kirken som fremdeles står i Gjerstad. Det vil si: Prosjektet modnet over tid. Grosch leverte sin første tegning i 1836 — til en tømret korskirke. Mens det ble arbeidet med finansiering, pågikk diskusjonen. Lokalt var det ønske om en kirke i bindingsverk, og Grosch leverte nye tegninger i 1842, etter at han hadde reist og tatt til seg nygotiske impulser. Det ble til en langkirke med basilikaform — i bindingsverk. Lars Rasmussen Listøl laget en modell for snekkerne som skulle bygge kirken, og fungerte som arbeidsformann, men byggmester var Hans Jensen fra Kragerø.

Kirken ble oppført på en knaus 120 alen fra den gamle kirken. Tomten ble bearbeidet fra 1842, og selve byggingen begynte i 1844. Innviet ble kirken først den 23. januar 1848, og ikke før høsten 1849 kom den i vanlig bruk, og gamlekirken ble revet. Men selv etter det gjenstod arbeid. I begynnelsen ser kirken ut til å ha hatt rundt 690 plasser (ifølge jubileumsbok), men tallet i dag er rundt 500. Bak apsis er det sakristi, og det er altså vesttårn med våpenhus.

Bygningshistorie
Kirken var i utgangspunktet svært kald. Etter en god del diskusjon i 1930-årene ble den i 1940 kledd med huntonittplater innvendig i vegger og tak. Maling ble utsatt til etter krigen, frem mot jubileet i 1948 (fargevalg ved Finn Krafft). I 2004 ble kirken tilbakeført mot opprinnelig utseende etter planer av Hans Olaf Aanensen.

Listøl hadde ansvaret for snekkerarbeidet i kirken. Han laget døpefont, de fleste spilene til alterringen og konsollene rundt galleriene (i vest og langs sør- og nordveggen). Prekestolen ble laget av formskjærer Peder Olsen ved Egelands Værk. Gallerispiler, vinduer og dører ble laget av Jakob Mortensen Haugen. Innvendig malerarbeid ble utført av Hans Olsen.

Interiør
Kirkerom. Foto: Hans A. Rosbach, fra Wikimedia Commons.

Interiør og inventar
På alteret stod det opprinnelig et kors gitt av John Aas. I 1907 ble det satt opp en altertavle snekret av snekker Hødnebø i Risør, men den hadde ikke noe bilde i begynnelsen. Det kom inn flere forslag, men som midlertidig løsning malte man et gullkors på svart bunn. I 1941 fikk kirken det alterskapet som står der i dag. Det er laget av Arthur Gustavsen. I hovedbildet ser vi Jesus på korset med Maria og Johannes.

Prekestolen har bilder som illustrerer lignelsen om såmannen, med tilhørende tekst. Dette ble skåret av Einar Dale i 1954. I tillegg til prekestolen finnes en enkel lesepult.

Døpefonten vi ser i kirken i dag, er en kopi av fonten fra gamlekirken. Originalen ble laget på 1670-tallet av Christopher Ridder til Risør kirke, som gav den til Gjerstad i 1760, og den ble staffert i 1766. Originalfont med himling befinner seg nå på Folkemuseet. Til fonten (altså kopien som er i bruk) hører et dåpsfat i messing fra 1676 som er overført fra de tidligere kirkene.

Alterskap
Prekestol
Døpefont
Døpefont fra Gjerstad på Folkemuseet
Orgel

Overført er også et par messinglysestaker. Som nevnt er den ene kirkeklokken fra 1672. Den andre ble omstøpt i Tønsberg i 1839 av en middelalderklokke.

Det gamle orgelet ble reparert en rekke ganger, senest på 1950-tallet. I 1965 ble det fastslått at det ikke var verdt å reparere det mer. I 1967 ble det inngått avtale med Vestre orgelfabrikk om levering av nytt orgel, som ble innviet 11. november 1971. Det står på vestgalleriet. Orgelet ble reparert i 2016.

Kirkegård og omgivelser
Den gamle kirkegårddelen (der tidligere kirker stod) er like nedi bakken sørøst for kirken. Den delen som er rundt selve kirken, er altså litt nyere. Ellers har kirkegården blitt utvidet en rekke ganger også etter at kirken ble innviet: i 1850, 1904 og 1950–1970. Sistnevnte trakk i langdrag blant annet pga. vanskelige grunnforhold med leire som krevde drenering, og det meldes i jubileumsboken (1998) om problemer fortsatt samt at kirkegården er for liten. Bårehus ble innviet den 17. desember 1969. På kirkegården er en minnestein for ofrene i krigen fra 1807 til 1814. Til hundreårsjubileet ble det innfelt en plate i denne til minne om tre lokale ofre i den annen verdenskrig. Prestegåden ligger noen hundre meter sør for kirken.

Kirkegården mot prestegården
Kirkegården nedover mot prestegården

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Strømsø kirke

Strømsø kirke

Bakgrunn
Drammen by er delt i to av Drammenselva i svært konkret, fysisk forstand. Men mens de to sidene i dag er forbundet med et utall broer, var det ingen bro i gamle dager De to ladestedene Strømsø og Bragernes vokste frem på hver sin side av elven før Drammen by ble grunnlagt i 1811 og fikk en bro året etter (avgiftsbelagt i begynnelsen). Mens Bragernes-siden var orientert mot Christiania, var Strømsø-siden orientert mot Tønsberg.

Strømsø kirke — eller Hellige Kors kirke, som den en gang ble kalt — er altså hovedkirken for området på sørsiden av elven. Den er så vidt man vet, stedets første. Det er mulig at Skoger (gamle) kirke ble brukt opprinnelig, og Bragernes-siden fikk kirke i 1628. Problemer med å krysse elven gjorde at man søkte om tillatelse til å oppføre egen kirke i 1664. Arbeidet begynte året etter, ledet av byggmestrene Erik Pedersen og Torger Hansen samt snekkermester Anders Paaske. Kirken ble innviet av Hans Rosing den 6. mai 1667. Kirken ble opprinnelig bekostet av handelsstanden på Strømsø, som også sørget for driften (som dessuten ble finansiert med betaling for stoler og graver). Kommunen overtok i 1856. Strømsø var opprinnelig anneks til Bragernes, men ble eget prestegjeld i 1843.

Strømsø kirke
Strømsø kirke
Strømsø kirke

Kirkebygget
Strømsø kirke er en laftet korskirke med takrytter over krysset. Den har ca. 920 plasser. Kirken ruver kanskje ikke så voldsomt i landskapet, men korsarmene er faktisk rundt 15 meter brede (de varierer litt), så stokkene er skjøtet, og kirken er laftet også i gavlene. Det er kor i østre korsarm og sakristi øst for dette igjen (fra en ombygging i 1839–43; det har et par forgjengere). Søndre, vestre og nordre korsarm har portaler — med hovedportalen i nord. Kirken ble avstivet med strekkfisker i 1682. Først i 1702 fikk den fikk ytre bordkledning, som ble tjæret, og ved samme anledning ble innerveggene skavet og malt.

Interiør
Opprinnelig var kirkerommet preget av barokken, slik man kan forvente fra den tiden, men i 1839–43 ble interiøret en god del endret etter planer av Chr.H. Grosch. En rekke detaljer er omtalt i Norges kirker, men vi skal nøye oss med å konstatere at bæresøylene ble kledd inn med bord, og at fargene ble endret. Innvendig fremstår kirken nå som en empirekirke. Den har tre gallerier.

Interiør
Gammelt interiørbilde. Foto: C. Christensen Thomhav, fra Riksantikvarens Kulturminnebilder.

Inventar
Alteret med altertavlen er fra 1840-tallet, men det opprinnelige alterbildet er beholdt. Det ble malt av Karel van Mander i 1667 og viser nattverden. (Den opprinnelige rammen ble snekret av Anders Paaske, og det antas at Christopher Ridder gjorde bilthuggerarbeidet. Den nåværende rammen er utført etter tegninger av professor G.F. Hetsch i København.)

Den opprinnelige prekestolen skal ha blitt laget i Nederland, og den hadde en himling som det er bevart en due og en akantuskrans fra. Dagens prekestol ble utført i 1844 etter tegninger av Grosch. Døpefonten bærer årstallet 1683. Den er av forgylt bronse. En åttekantet kum bæres av en Johannes-figur på en åttekantet fot. Fonten har vært tilskrevet Christopher Ridder, men den er støpt i flere deler, og det antydes i «Norges kirker» at Johannes-figuren har tysk eller nederlandsk opphav.

Kirken har hatt flere orgler opp gjennom årene. Det sies i «Kirker i Norge» at det nåværende er fra 1967, men ifølge andre kilder ble et Jørgensen-orgel fra 1941 reparert i 1984, og et nytt Mühleisen–orgel ble innviet den 18. september 2011.

Hang klokkene opprinnelig i en støpul? Det sies så i «Kirker i Norge», mens «Norges kirker» sier at det er mulig at klokkene ble hengt i en støpul før takrytteren var ferdig. Denne skal så ha blitt reparert i 1688. Dagens takrytter er fra 1694, et tall som gjenfinnes på vindfløyen. De to kirkeklokkene ble støpt av O. Olsen & Søn i 1900 og 1930, og en av de tre opprinnelige klokkene er bevart på Drammens museum. Strømsø kirke har gammelt kirkesølv og mye annet interessant inventar, som den interesserte kan lese om i kildene.

Kirkegård og omgivelser
Kirkegården ble innviet i 1665. En rekke gravkamre i hvelv under kirkegulvet ser ut til å finnes fortsatt. (Dette var vanlig før, men i mange tilfeller ellers er de avskaffet.) Kirkegården har en rekke interessante gamle gravminner for den kulturhistorisk interesserte. Et bårehus ble oppført i 1748, men måtte vike for et nytt i 1778. Sørøst på kirkegården er et gravkapell som er blitt ombygget etter forslag fra Asmund Gulden. Det er menighetshus på den andre siden av Knoffs gate (oppkalt etter tollforvalter Daniel Knoff, som administrerte pengeinnsamlingen til bygging av kirken og var Strømsøs første kirkeverge). Kirkegården, som omfatter ca. 16 mål, er relativt full og har ingen utvidelsesmuligheter. Det ble satt opp støyskjerm rundt kirkegården for få år siden.

Krigsminnesmerke
Gravkapell
Menighetshus

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Vatnås kirke

Vatnås kirke

Bakgrunn
Vatnås kirke (Sigdal kommune) er i bygda Grenskogen, langt inne i skogen mot grensen til Flesberg i Numedal. Det skal ha vært en stavkirke på stedet i middelalderen, og en olavskilde rundt hundre meter fra kirken var av en viss betydning i gamle dager, skjønt kirken er ikke omtalt i biskop Eysteins jordebok. Jens Nilssøn forteller i sine visitasbøker om Wadtzaas kircke: «hun ligger langt i fra bygden, borte i en vilden skoug, for sig selff, vdi huilcken der giordis tieniste (…) S. Botophi dag (…) men denne kircke er nu plat ødelagt oc forfalden, oc alle klocker oc ornamenter, som der laage til, ere lenge siden tagen derfra.» Et relikvieskrin fra midten av 1200-tallet befinner seg imidlertid i Nationalmuseet i København, og et krusifiks fra 1300-tallet er i dagens kirke. Det antas at kirken ble liggende øde etter Svartedauden.

Vatnås kirke
Vatnås kirke
Vatnås kirke

Kirkebygget
Dagens Vatnås kirke skal være oppført rundt 1660. I 1663 ble det meldt at presten holdt messe der på sankthansdagen. Antall messedager ble senere økt noe. Kirken var en gavekirke fra begynnelsen og til rundt midten av 1800-tallet, da inntektene begynte å avta og vedlikeholdet ble utlignet på områdets oppsittere. Vi har å gjøre med en ganske liten, laftet korskirke: ca. 125 plasser. Det er et åpent bislag (i bindingsverk) foran vestportalen, og kirken har takrytter over krysset. Det er kor i østre korsarm med egen inngang i sør, og tverrarmene er litt lavere (3 omfar) og smalere enn vest- og østarmen. Kirken er kledd med utvendig panel, mens laftestokkene er synlige inne i kirken. Det ble gjort endringer i 1870-årene, før kirken i 1947–48 ble restaurert og forsøkt tilbakeført mot opprinnelig tilstand under ledelse av Finn Krafft.

Korskille
Altertavle

Interiør og inventar
Et besøk i kirken er nærmest en tidsreise tilbake til 1600-tallet. Til tross for endringer er interiøret restaurert og fremstår som temmelig opprinnelig. Det gjelder både det sentrale inventaret og de rikelig dekorerte veggene, som har draperier og illusjonistiske snekkermotiver. Mye av dette var overmalt, men er blitt restaurert.

Prekestol
Døpefont
Krusifiks

Det opprinnelige korskillet ble fjernet og erstattet med en lav brystning i 1870-årene, men ble rekonstruert i 1947–48 på grunnlag av gamle deler og andre spor. Altertavlen i bruskbarokk er fra 1665 og antas å være skåret av Christopher Ridder. Mest fremtredende er egentlig to figurer av Moses og Aron, mens midtfeltet, som er mindre enn man er vant til i slike sammenhenger, har et relieff av Jesu dåp. Prekestolen har fem fag og antas å være på omtrent samme alder. Stolen har himling. På veggen ved prekestolen henger fire timeglass. Den åttekantede døpefonten er også fra 1600-tallet. I koret er også en klokkerbenk ved sørveggen, og på nordveggen henger et korsfestelsesbilde fra 1679 malt etter et stikk av Zacharias Dolendo. Det finnes også et bilde av Jesus og disiplene malt i 1680. Nevnte krusifiks fra gamlekirken ble restaurert i 1993 og mangler korsdelen. En kopi av det nevnte relikvieskrinet står nå på alteret. Kirken har ifølge «Norges kirker» et ti stemmers harmonium fra Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk, og av de to klokkene er én fra middelalderen og én fra 1687 (støpt av Niels Griis Dietrich Kessler).

Relikvieskrin
Relikvieskrin

Kirkegård
Kirken er fortsatt i privat eie. Den er omgitt av sin kirkegård, som er omgitt av et stakittgjerde.

Vatnås kirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Moss kirke

Moss kirke

Bakgrunn
Moss som kirkesogn er omtalt på 1300-tallet, men ingen kirke nevnes i biskop Eysteins jordebok (ca. 1396) eller i Jens Nilssøns visitasbok (1597). Moss sognet til Rygge, men i 1607 ble det gitt tillatelse til å oppføre egen kirke på stedet, som fikk egen kapellan i 1720. I 1790 ble Moss utskilt som eget prestegjeld. Første kirke ble oppført tidlig på 1600-tallet (1607?). Det var en tømret langkirke som lå ca. 200 meter fra stranden i den sørvestre delen av byen og er avbildet på et gammelt prospekt. En klebersteinsdøpefont fra denne kirken (muligens utført av Christopher Ridder) er å finne på Folkemuseet. Kirken ble for liten og dårlig utpå 1700-tallet, og i 1779 ble det oppført en tømret korskirke ca. 100 meter lenger øst under ledelse av Tøger Christian Fleischer. Denne kirken, som sies å ha vært større og rikere enn den som ble oppført i Drøbak et par år tidligere, gikk med i bybrannen i 1858.

Moss gamle kirke
Moss’ andre kirke (1779–1858) på en akvarell av Bergstrøm fra 1837, et par tiår før den gikk med i en bybrann. Fra Østfold fylkes billedarkiv i Digitalt museum. Lisens: CC BY-NC-ND 4.0.

Kirkebygg
Moss kirke er tegnet av Schirmer og von Hanno og er oppført på den gamle branntomten av Lühr, Gundersen og Pedersen. Det er en nygotisk langkirke i upusset tegl med vesttårn, rektangulært skip og polygonalt avsluttet kor omgitt av sakristier. Kirken ble innviet første søndag i advent (1. desember) i 1861. Den har ifølge Kirkesøk 500 sitteplasser, mens eldre oppslagsverker som kirkeleksikonet opererer med 700.

Moss kirke

Interiør
Innvendig er veggene pusset og kalket. Det er gallerier i vest (med orgel), sør og nord, og korets gulv er hevet to trinn i forhold til skipets. Korbuen er, ikke overraskende, spissbuet. Kirken har gjennomgått en rekke oppussinger og ominnredninger, ikke minst frem mot hundreårsjubileet i 1961.

Vestportal
Kor
Prekestol
Døpefont

Inventar
Opprinnelig hadde kirken en nygotisk altertavle med et bilde malt av Christen Brun. Motivet betegnes vanligvis som «Den velsignende Kristus», og Brun malte det også til Bryn kirke i Bærum. De to skråvinduene i koret fikk i 1917 glassmalerier utført av firmaet G.A. Larsen etter kartonger av Oluf Wold-Torne og Hans Ødegaard. Motivene er Matteus og Johannes, og et glassmaleri over sørportalen viser flukten til Egypt. Midtvinduet i koret (som var bak altertavlen) var blindt, men til hundreårsjubileet i 1961 ble det satt inn vindu her med et glassmaleri av Borgar Hauglid som viser Kristi oppstandelse. Samtidig ble Bruns alterbilde ble hengt på nordveggen (og tavlens omramming fjernet fra kirkerommet).

Litteraturen sier ikke mye om prekestolen, så vi får anta at den er laget av snekkere etter arkitektenes tegninger. Stolen ble gjort lavere i 1961, da sokkelen ble skiftet ut (jf. bildet av den gamle altertavlen). Døpefonten i sandstein sies å være laget etter von Hannos tegninger.

Orgel

Kirken hadde i sin tid et orgel fra Amund Eriksen i Christiania. I 1917 fikk den et 25 stemmers Jørgensen-orgel, som ser ut til å ha blitt ombygget, utvidet eller restaurert i 1961. Dagens orgel er bygget av Åkerman & Lund i 2004. De to kirkeklokkene er støpt av O. Olsen & Søn i 1858 og 1861.

Moss kirke brukes endel til konserter og andre kulturarrangementer. Kirken feiret 150-årsjubileum i 2011.

Kirkegård og omgivelser
Den eldste kirkegården ble gjort om til park i 1870-årene og brukt for siste gang i 1884. På den skal det tidligere ha stått et bårehus, og kirkegården var i sin tid inngjerdet og hadde ferister ved de tre inngangene. Tvers over gaten fra kirken står et krigsminnesmerke. Gjenværende gravmonumenter ble i 1948 flyttet øst for kirken. Ny kirkegård ble ifølge Norges kirker innviet på Verlebakkeløkken i 1833. Dette er et navn som ikke gir treff ved googling, men dagens Moss kirkegård ligger litt lenger sør i byen, og der finner vi Moss krematorium.

Krigsminnesmerke
Krigsminnesmerke over gaten

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Hovin kirke

Hovin kirke

Bakgrunn
Hovin kirke er eldste kirke i tidligere Spydeberg kommune. Den fikk sin nåværende form i 1720, men kirkestedet er fra middelalderen. Kirken var viet til erkeengelen Mikael, og den skal i middelalderen ha vært relativt velstående og eid en rekke lokale gårder, deriblant en prestegård ved Prestby. Fra slutten av 1600-tallet av har vi vekslende meldinger og reparasjoner og forfall, og i 1720 ble kirken enten grundig ombygget eller nærmest nyoppført med noe gjenbruk av gamle deler. Det sies at den kirken fikk samme grunnflate med økt høyde.

Kirkebygg
Vi har å gjøre med en langkirke i tre. Skipet er relativt høyt for arealet, koret er smalere og lavere og rett avsluttet, et sakristi i øst har omtrent samme bredde som koret, men er lavere og har valmtak, og kirken har våpenhus vest for skipet og takrytter midt oppå skipet. Antall sitteplasser er 140, ifølge Kirkesøk.

Hovin kirke

Interiør og inventar
I kirkerommet er det orgelgalleri i vest, og det går gallerier langs hele skipets nordvegg og halve sørveggen. Det er en lav korskranke, men ingen forskjell i gulvnivå mellom skip og kor. Koret er noe smalere og lavere enn skipet og åpner seg mot det i sin fulle bredde og høyde. Både skip og kor har flat himling. Inne i koret står en klokkerstol ved sørveggen.

Altertavlen er fra rundt 1660 og antas å komme fra Christopher Ridders verksted. Den ble staffert rundt 1730 og er senere fargerestaurert i 1902 og 1922, visstnok noe hardhendt. Tavlen har to etasjer samt predella og toppstykke. I hovedfeltene er det malerier av nattverden og korsfestelsen. Førstnevnte flankeres av figurer av Moses og Aron, og lenger opp finner vi evangelistfigurer og øverst i midten den triumferende Kristus. Tavlen bærer monogrammene til Kristian VI og Sofie Magdalene.

Prekestolen er laget av Thomas Schrop. Den sies i «Norges kirker» å være fra 1629, men datert 1630, og den er reparert senere, visstnok med ny fot og oppgang. Den har vært overmalt flere ganger og ble restaurert av Domenico Erdmann i 1930. Tavlen har tre fag med bilder, der vi ser Johannes og Peter i to av feltene (fra 1629–30). I det tredje ble det malt et portalmotiv ved restaureringen. Døpefonten ble laget av Ener Arnesen Huseby i 1855. Den er av tre og har rund kum og kvadratisk fot. Det finnes et dåpsfat i messing fra 1575.

Et harmonium ble anskaffet i 1903. Kirken skal ha fått nytt orgel på 1960-tallet, uten at det fremgår hvorfra. Så den 25. februar 2005 ble dagens orgel innviet. Det har syv stemmer og er bygget av Norsk orgelverksted i Snertingdal. Orgelhistorien er skildret hos fellesrådet. Den ene kirkeklokken er fra middelalderen. Den andre antas å være fra begynnelsen av 1600-tallet.

Kirkegårdsport
Krigsminnesmerke
Gravkapell

Kirkegård og omgivelser
Kirken er omgitt av kirkegården, som er utvidet flere ganger. Det var tidligere likkjeller under kirken, men begravelsene derfra er satt ut, uten at det er spesielt gamle gravminner igjen. På kirkegården står et krigsminnesmerke med en navneplate montert på en stein. Sørøst for kirken står et gravkapell (tegnet av arkitekt Bensen) som etter mange års forberedelser ble oppført i 1930 og innviet i 1931. Kapellet har et alterbilde som er malt av Chr.Th. Solum. Det viser oppstandelsen.

Hovin kirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Eidsberg kirke

Eidsberg kirke

Bakgrunn
Eidsbergs hovedkirke er fra middelalderen, selv om dagens utseende bærer sterkt preg av en utbygging i 1880–81. Kirken har navn etter prestegården, og det er vel grunn til å tro at denne delen av bygda var viktigere i tidligere tider. I dag bor over halvparten av kommunens befolkning i kommunesenteret Mysen. Norges kirker omtaler en tidligere kirke som så skal ha blitt avløst av den som fortsatt står, på siste halvdel av 1200-tallet. Ellers varierer tidsangivelser, idet noen kilder snakker om siste halvdel av det 12. århundre (dvs. 1100-tallet).

Kirkebygg
Vi har uansett å gjøre med en gotisk korskirke i stein som i middelalderen var viet til Olav den hellige. Den brant en gang i middelalderen. Det finnes fortsatt steiner med brannskader, og noe er erstattet med tegl. Kirken gikk på auksjon i 1723 som andre kirker her til lands før den i 1849 havnet på kommunens hender sammen med to andre kirker (formodentlig Trømborg og Hærland). I 1880-81 var det en omfattende ombygging (ved Paul Due) der koret, sakristiet og østre tredjedel av skipet ble revet. Kirken fikk nye deler av pusset tegl og ble til den korskirken vi ser i dag. Tverrarmene har sakristier i øst og trappehus i vest. Øvre del av vesttårnet ble murt om. Middelalderdelen av tårnet har svært kraftige murer — opp mot 2,5 meter — og eneste inngang til tårnet og til loftet over skipet er gjennom en smal dør i østre hjørne av tårnets sørvegg innvendig. Kirken har ifølge Kirkesøk 450 sitteplasser. Dette er noe mindre enn det som står i eldre oppslagsverker, så det er grunn til å tro at det er blitt redusert.

Interiør
Innvendig har kirken gallerier i vest og i tverrskipene. Korets gulv er hevet tre trinn over skipets. Veggene er pusset.

Inventar
Altertavlen er i bruskbarokk. I midtfeltene ser vi korsfestelsen og oppstandelsen (eller himmelfarten). Korsfestelsesbildet er flankert av figurer av Moses og Aron. Øverst troner den seirende Kristus, og rundt omkring er det apostelfigurer. Tavlen ble malt om på slutten av 1700-tallet.

Prekestolen i eik er utført av to bilthuggere i 1662, hvorav den ene antas å være Christopher Ridder. (Wikipedia tilskriver også altertavlen til Ridder, uten at det fremgår hva dette bygger på.) Stolen har fem fag med fyllinger, og under bueportaler ser vi Kristus og de fire evangelistene. Den gamle oppgangen er gått tapt. Den hadde figurer av Adam og Eva. Døpefonten av kleberstein er fra midten av 1200-tallet. Den stod tidligere i et dåpshus. En kopi av døpefonten er å finne i Steinhuggersalen på Borgarsyssel museum i Sarpsborg.

Kirken hadde tidligere et 8 stemmers Olsen & Jørgensen-orgel fra 1889. Dagens orgel ble bygget i 2000 av Ryde & Berg. Lokalavisen har et intervju med organisten, som åpenbart er begeistret for orgelet, som sies å være et godt konsertorgel.

Kirken har tre klokker. Den eldste er fra 1582, men ble omstøpt rundt 1730 av Friderich Meier. En annen er fra 1625. Den tredje ble støpt av O. Olsen & Søn i 1863. Kirken har en rekke steinskulpturer, og «Norges kirker» beskriver også en rekke andre inventargjenstander, men har ikke bilder. Det har derimot Wikimedia Commons og Kirkesøk. Det finnes også gjenstander fra Eidsberg på museer, for eksempel et relikvieskrin på Kulturhistorisk museum i Oslo.

Kirkegård og omgivelser
Kirkegården har en rekke gamle gravminner. I 1976 ble 25 av dem fredet. Vest for kirken står et gravkapell i pusset tegl som ble tegnet av Ole Stein og oppført i 1932. Kapellet har et apsidalt avsluttet kor med malte draperier og forskjellige figurer samt katedralglass med korsmotiv utført av G.A. Larsen. Like nord for kirken er en kirkestue, mens prestegården ligger øst for kirken, på den andre siden av Rakkestadveien (fylkesvei 124)

I området har det tidligere vært andre kirker. Folkenborg kirke lå ca. 4 km nordover, mens Hen kirke lå rundt 5 km lenger sør.

Eidsberg kirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Holmestrand kirke

Holmestrand kirke
Kirken var under restaurering i 2011, men har siden åpnet igjen.

Bakgrunn, kirkebygg
Fra midten av 1600-tallet til midten av 1700-tallet ble det oppført ti Y-formede kirker i dette landet, hvorav fem er bevart. En av disse er Holmestrand kirke. Y-formen var vel et alternativ til korskirken, der det kunne være vanskelig å se rundt hjørnet til alteret fra korsarmene. Dette gikk greit i Y-kirkene, og likevel ble det altså ikke mange av dem. De er fra en tid da menn og kvinner satt på hver sin side i kirken, og i en Y-kirke satt kvinnene i nordfløyen og mennene i sørfløyen, mens koret befant seg i østfløyen.

Før Holmestrand fikk egen kirke, sognet det lille ladestedet til Botne. Det måtte tre søknader og et tronskifte til for å få tillatelse til å bygge kirken. Selv om avstanden er relativt beskjeden, var veiene dårlige, og Botne ligger på et platå opp fra Holmestrand. Holmestrand kirke ble innviet av Hans Rosing den 15. februar 1674, og den ble viet til Den hellige ånd. Denne laftede kirken går for å være den største av de gjenværende Y-kirkene med sine 300 sitteplasser, skjønt det sies at det bare var 120 i begynnelsen. Kirken er formet som tre kvadrater rundt en likesidet trekant. Opprinnelig var det takrytter over midtdelen, men etter nitti år, altså i 1764, ble det oppført et nytt klokketårn ved søndre inngang. Der hengte man så opp to nye klokker, men opphengsmekanismen var ikke speesielt god, og det sies at det knaket i hele bygget når man ringte. Først i 1892 ble det anskaffet en tilfredsstillende opphengsmekanisme.

Kirken har gjennomgått forskjellige restaureringer ellers også. Den stod umalt til 1764, da den fikk ytre kledning og maling. I 1829 var kirken i så dårlig stand at man var usikker på om man skulle reparere den eller bygge ny kirke. Pga. dårlige tider hadde man imidlertid ikke råd til nybygging, så det ble med en reparasjon som gav kirken mye av det utseendet den har hatt siden. En rekke prydgjenstenader ble skiftet ut på denne tiden. De ble auksjonert bort, fant veien til forskjellige borgerhjem og forsvant. Kirken fikk også ny altertavle og prekestol.

Kirken ble malt til 250-årsjubileet i 1924 og vasket innvendig i 1926–30. Siden har det vært utført arbeider bl.a. i 1951, 1957 (da Per Vigeland laget glassmalerier til sidevinduene i korarmen med scener fra Jesu liv), 1962 (etter planer av Ragnar Nilsen) og 1974. I de senere år må det ha gått nedover, for det ble konstatert råte i de bærende konstruksjoner med innslag av hussopp. I 2010 ble kirken stengt for omfattende restaurering, som ble anslått å ta cirka tre år, men tok et år til. Utover bildene her finnes det en rekke bilder fra restaureringen i Tønsberg Blad. Mens kirken var stengt, ble gudstjenestene flyttet til Bilet kapell. Kirken gjenåpnet i 2014.

Inventar
Kirken fikk sin første altertavle i 1681, da Christopher Ridder skar den samt prekestol og korgitre. Altertavlen har et bilde av nattverden i hovedfeltet samt en rekke utskårne figurer. Den ble i 1830 byttet ut med en tavle med bilde malt av Peter Petersen som viser kvinnene med engelen ved den tomme graven. Bildet er kopiert etter altertavlen i Sem kirke (av C.W. Eckersberg). Ridders prekestol ble byttet ut ved samme anledning. Korgitrene har vært oppbevart på Norsk Folkemuseum, men utlånt til kirken igjen. Kirken har også en bibel fra 1633, en sekstenarmet lysestake og endel gammelt kirkesølv. Døpefonten av stein er fra 1867. Kirkeklokkene fra 1766 er fra Reiffenstein i København. Av de tidligere klokkene (fra 1624) er én tatt vare på og henger i tårnet, mens den andre er solgt.

Kirken fikk sitt første orgel i 1770. Det ble bygget gratis av Halvor Nielsen Reistad, som var forespeilet stilling som organist og klokker, men var så uheldig at den gamle klokkeren ble riktig gammel og overlevde ham. I 1857 fikk kirken nytt orgel fra Svendsen i Christiania. Deretter var det tid for nytt 19 stemmers orgel fra Olsen & Jørgensen til jubileet i 1924. I 1968 bygget Vestfold Orgelbygg et nytt orgel med 22 stemmer, hvorav 7 var gjenbrukt fra det gamle orgelet. I 2006 fikk kirken donert et digitalt orgel, formodentlig i påvente av at nytt orgel kan anskaffes. Det pågår forskjellige arrangementer til inntekt for nytt orgel, og kirken går fra 2005 også under betegnelsen Kultur-Y-kirken.

Kirkesøk har noen interiørbilder fra kirken.

Kirkegård og omgivelser
Kirkegården rundt kirken var i alminnelig bruk til siste halvdel av 1800-tallet. På slutten av 1700-tallet ble graver under kirkens østfløy flyttet ut etter at oversvømmelser hadde forårsaket store luktproblemer (og formodentlig utgjort en helserisiko). I 1864 ble det vedtatt å nedlegge kirkegården, og i 1866 ble det innviet kirkegård på gården Bilidts grunn. Dette er nå byens gravlund.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Skedsmo kirke

Skedsmo kirke

Bakgrunn, bygningshistorie
Skedsmo kirke ligger nær Skedsmovollen, på østsiden av E6, i retning Kjeller og Lillestrøm. Det er en steinkirke fra middelalderen (ca. 1180) som skal ha avløst en eldre kirke som muligens gikk helt tilbake til 1022. Middelalderkirken var viet til Olav den hellige. En treskulptur av ham befinner seg nå i Universitetets oldsaksamling, men det finnes en kopi i kirken, og på kirkegården er en bauta over ham. Kirken ble solgt på auksjon som andre kirker i 1723 og ble etter flere eierskifter kommunal eiendom i 1857. I 1860 ble kirken ganske grundig pusset opp og endret etter tegninger av Schirmer og von Hanno.

Skedsmo kirke

Kirken ble bygget om til korsform og fikk 750 plasser. Kirkesøk opererer i dag med 560 plasser. Deler av skipets langmurer er igjen fra middelalderen, mens det gamle koret, våpenhuset og et gravkapell fra 1673 ble revet. Det viste seg også i prosessen at tårnet måtte rekonstrueres. Vi finner årstallet 1860 på spirets vindfløy. Et rom for dåpsbarn på nordsiden av koret ble tilføyd i 1921, og et gravkapell på kirkegården sørøst for kirken er fra 1917. Gravkapellet var lenge i dårlig stand, men er pusset opp og ble gjenåpnet i 2014 med livssynsnøytralt seremonirom. Det fikk også nytt orgel. Kirkestaller ble oppført i 1891, men er siden revet. Alt dette er beskrevet mer detaljert i Norges kirker, og i bokversjonen er det også inventarbilder. Her skal vi skildre et lite utvalg av inventaret.

Mot alteret
Mot alteret. Foto: Siri Johannesen, fra Lokalhistoriewiki.

Inventar
Altertavlen er fra 1693 og ble skåret av Christopher Ridder og trolig malt av Peder Andersen Lilje. Blant en rekke bilder som visstnok er kopiert etter nederlanske stikk, ser vi i midtfeltene nattverden, korsfestelsen og oppstandelsen. Kirken fikk i 1884 en altertavle med en kopi av Adolph Tidemands bilde Oppstandelsen fra Bragernes kirke, utført av Gustav Wentzel. Den står nå i gravkapellet.

Mot alteret
I en årrekke fra 1884 hadde kirken en altertavle med en kopi av Tidemands «Oppstandelsen». Fra Kulturminnebilder.no.

Prekestolen er fra 1578 og ble gitt av Knud og Rasmus Hansen, hvis navn står på prekestolen. (I museumsføreren for Hadeland folkemuseum står det at de samme to faktisk har laget prekestolen i Tingelstad gamle kirke samt Norderhov kirke. Jubileumsheftet fastslår at vi ikke vet om de laget eller gav prekestolen — eller begge deler.) Dette gjør den til en av landets eldste prekestoler som fortsatt er i bruk — om ikke den eldste. Prekestolen var overmalt, men er siden blitt fargerestaurert av Finn Krafft.

Altertavle
Olav den hellige på veggen
Epitafium

Døpefonten er laget av kleberstein fra Borg i Østfold og antas å være fra ca. 1200. Den er i romansk stil og pyntet med border. Kummen og sokkelen er adskilte deler. Et messingfat til fonten er fra 1670. En døpefonthimling er nevnt i 1760, men er ikke i kirken nå.

På hver side av alteret er det to store glassmalerier. De er utført av glassmester G.A. Larsen etter tegninger av Borgar Hauglid i 1923. Vinduet til venstre har tre bilder fra Jesu barndom, mens det til høyre viser tre bilder av hans virksomhet, idet han helbreder, preker og blir døpt. De to bildene domineres av henholdsvis blått og rødt. Også i sakristiene er det glassmalerier av Hauglid.

Vestportal
Dør mot sør
Sørvindu
Nordvindu i rommet for dåpsbarn fra 1921

Kirken har hatt flere orgler. Det nåværende er fra Carsten Lund fra 1984 og erstattet et Jørgensen-orgel fra 1911. Det skal ha vært tre orgler før dette.

«Norges kirker» omtaler en rekke kirkeklokker og forteller at de tre nåværende er fra 1935, fra det som nå kalles Olsen Nauen Klokkestøperi.

Skedsmo kirke

Kirkegård og omgivelser
Kirkegården omfatter ifølge Skedsmo kommune ca. 50 dekar, og «Norges kirker» skildrer også gravmonumentene til kulturhistorisk viktige personer. Kirken fikk opprinnelig gården Huseby til prestegård. Den brant i 1760 og 1830, men husene ble bygget opp igjen, og gården er i dag bygdemuseum. I 1883 ble Skedsmovollen (like sørvest for kirken) innkjøpt til prestegård. Hovedbygningen brukes fortsatt som prostebolig.

Kirkegårdsport
Gravkapell
Skedsmo prestegård

Det har vært arkeologiske utgravninger i området rundt kirken, der det er funnet rester av bosetninger tilbake til steinalderen. Interesserte kan lese rapporter fra utgravningene sør for kirken og ved Huseby.

På Asak øst for Leirsund finnes ruiner etter en gammel steinkirke.

Vinduer på nordgavlen

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Fet kirke

Fet kirke

Bakgrunn
Fet kirke ser ut til å være den fjerde sognekirken i rekken på Fetsund. En middelalderkirke lå ved gården Hof (Hov), som også gav navn til sognet. Denne kirken brant en gang mellom 1570 og 1589 og ble avløst av en tømmerkirke som ble truffet av lynet og brant i 1680. Året etter ble en ny tømmerkirke innviet, omtrent der gravkapellet til dagens kirke ligger. Denne tømmerkirken ble så revet i 1889, og dagens kirke ble innviet den 3. desember 1890 — eller den 31. Her er det motstrid mellom kallsboken og departementets journal. Arkitekt og byggmester var Günther Schüssler. Det ble delvis benyttet materialer fra den gamle kirken.

Kirkebygg
Kirken er en nygotisk langkirke i tre, men den har korte utbygg i nord og sør som kan minne om tverrskip utenfra. Orienteringen er motsatt av det vanlige: Her er det kor i vest, tårn og inngang i øst. Antall sitteplasser er ca. 700. Innvendig er det gallerier i øst (med orgel) og midt på langveggene. Interiørfargene (ved Finn Krafft og Kristoffer Eriksen Ganer) er fra 1949.

Inventar
Kirken har to altertavler: den ene fra 1682 (ferdig staffert først rundt 1688) og nødvendigvis overført fra den tidligere kirken, den andre fra 1890 (en kopi av Carl Blochs kjente bilde Christus Consolator, utført av P.N. Arbo). Det antas at Christopher Ridder har skåret ornamentene på den eldste, som står ved alteret. Tavlen har syv nokså naive oljemalerier og er nærmere omtalt i Norges kirker. Ridder står også bak døpefonten med himling, en prekestol som det finnes deler av i gravkapellet, og antageligvis et epitafium samt en innskriftstavle i gravkapellet. Prekestolen i kirken har syv fag med speilfyllinger. I tillegg finnes en døpefont i marmor av Brynjulf Bergslien. Kirken sies å ha et 21 stemmers Jørgensen–orgel fra 1967, men det har vært dårlig i mange år, og det arbeides for nytt orgel. I 2021 ble det meldt om bevilgninger fra kommunen, og det er nedsatt en orgelkomité. Av de to klokkene er den ene fra 1685 og den andre fra 1890 (O. Olsen & Søn). For øvrig er interiør og inventar samt tidligere kirker skildret i «Norges kirker».

Kirkegård og omgivelser
På kirkegården like sørvest for kirken står et gravkapell i panelt bindingsverk oppført i 1910 (restaurert i 1932). Det er nord/sør-orientert og huser noe barokkinventar fra den tidligere kirken samt en korskilledekorasjon skåret av Lars Pinnerud ca. 1740. Det er bårerom i kjelleretasjen. Prestegården ligger nord for kirken.

Diverse
Som ved en rekke andre kirker har det vært et visst forfall ved Fet kirke. Råte- og fuktskader tæret på kirken, men i 2006 meldte Indre Akershus blad at det var foreslått bevilget 3,8 millioner kroner til oppussing av kirken. De neste par årene var kirken omgitt av stillaser. I januar 2008 rapporterte Romerike blad fra nedheisingen av kirkespiret (med nettvideo), samtidig som det ble meldt om budsjettoverskridelser på to millioner. Høsten 2009, da de første bildene her ble tatt, var spiret på plass og kirken tilsynelatende ferdig, men det stod fortsatt et par stillaser igjen. I april 2011 var stillasene borte, og kirken fremstod som nymalt og fin.

Ikke langt fra kirken finner vi det som skal være Norges 4. største gravhaug, og i nærregionen skal det ha eksistert to andre kirker: Borgen og Faller. Nær sistnevnte er det også gravhaugfunn.

Fet kirke østfra
Fet kirke med prestegården i bakgrunnen
Gravkapell
Krigsminnesmerke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden