Stikkord: Asker

Frydendal kirke

Frydendal kirke

Bakgrunn
Frydendal kirke kalles iblant Ytre Søndeled kirke. Søndeled kommune ble slått sammen med Risør i 1964. Opprinnelig sognet både Søndeled og Risør til Gjerstad prestegjeld. I 1745 ble Risør prestegjeld utskilt sammen med Søndeled, som ble utskilt fra Risør i 1877. Samme år ble prestegjeldet delt i to sogn, med Ytre Søndeled som hovedsogn og Indre Søndeled (som har en middelalderkirke) som anneks. Folk i Ytre Søndeled hadde en stund søkt til Risør kirke, som lå nærmere enn (Indre) Søndeled kirke. Befolkningen var økende, og det ble besluttet å oppføre kirke på gården Frydendals grunn, langs det som er en innfartsvei til Risør by. Kirken ble tegnet av Henrik Nissen og oppført av byggmester D. Bergmand fra Moss. Den ble innviet 20. august 1879.

Kirkebygg
Frydendal kirke er en karakteristisk langkirke i tre med tvillingtårn i vest. Kirken ble ombygget og pusset utvendig og innvendig i 1928 (gjenåpning 2. april) — i tide til femtiårsjubileet. Ifølge Risør kirkelige fellesråd har kirken rundt 300 sitteplasser, skjønt enkelte andre kilder opererer med 500 og jubileumsboken med hele 700.

Interiør og inventar
Skipets midtparti har tønnehvelv. Korgulvet ligger tre trinn høyere enn skipets gulv, og prekestolen har oppgang fra koret. Altertavlen er malt av Stephan Sinding i 1879, og motiv og teksthenvisning er kjent: «La de små barn komme til meg». Et glassmaleri av Kristi hode under hvelvingen i østveggen er fra ombyggingen i 1928. Under dette er to andre bilder som viser Lammet og Duen, malt av av Olaf Hasaas, og det er ni spissbuede vinduer med farge glass i samme vegg.. Døpefonten er av stein. De to kirkeklokkene er fra 1878.

Like etter åpningen fikk kirken et elleve stemmers orgel som ble brukt frem til ombyggingen i 1928. Da ble det innkjøpt et brukt orgel fra Asker kirke. Nytt orgel ble ifølge fellesrådet installert i 1969 (kirkeleksikonet daterer det til 1971 og sier at det kom fra Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk). Dette orgelet var visstnok aldri helt godt, og i 2004 fikk menigheten ved hjelp av gaver og egne midler anskaffet et digitalt orgel (visstnok av merket Allen).

Kirkegård og omgivelser
Det er kirkegård like vest for kirken. I tillegg er Risør kirkegård ikke så langt øst for kirken (og det er en liten kirkegård ved selve Risør kirke). Ved Frydendal kirke er det det ellers et menighetshus som tar seg av en rekke funksjoner.

Frydendal kirke feiret 125-årsjubileum i september 2004, og ifølge det som ble skrevet i den forbindelse, er menighetene i Risør og Ytre Søndeled (Frydendal) slått sammen til én med virkning fra januar 2006.

Kilder og videre lesning:

Frydendal kirkegård

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Stokke kirke

Stokke kirke

Bakgrunn
Stokke som kirkested går tilbake til middelalderen. Sognet er omtalt i 1330 og kirken i 1386. Det er mulig at den ble lagt ved et gammelt hovsted. Kanskje ble det oppført en enkel trekirke først, men den kirken som stod frem til 1880-tallet, var en murkirke viet til apostelen Andreas (festdag 3. mai iflg. Kirkelig fellesråd, skjønt det er vanligvis den 30. november som forbindes med ham). Kirken var i privat eie fra 1673, eid av greven, men ble solgt til lokale gårdeiere i 1883 og overdratt til menigheten i 1884. Den kirken ble ansett for å være for liten, og den ble revet i 1885 og ny kirke oppført.

Stokke kirke

Kirkebygg
Til byggingen av Stokke kirke brukte man Jacob Wilhelm Nordans tegninger til Asker kirke med noen endringer. Grunnstein ble nedlagt under alteret den 1. oktober 1885, og kirken ble oppført under byggmester Carl G. Berg og innviet av biskop Essendrop den 24. november 1886. Det er en langkirke i tegl med vesttårn med våpenhus i tårnfoten, rektangulært skip og rett avsluttet kor omgitt av sakristier. Ved innvielsen hadde kirken 700 sitteplasser (noen steder står det 600); i dag har den ifølge Kirkesøk 550. Kirken ble grundig restaurert utvendig og innvendig på slutten av 1960-tallet.

Interiør og inventar
Det er orgelgalleri innenfor inngangen. Koråpningen er spissbuet, og korgulvet er hevet tre trinn over skipets gulv. To søylerader går gjennom kirkerommet.

Altertavlen (1886) er malt av Christen Brun i kopi etter Adolph Tidemands populære bilde Oppstandelsen i Bragernes kirke. Om prekestol og døpefont sier ikke undersøkt litteratur mye. Når det gjelder orgel, sier Norsk orgelregister at kirken opprinnelig hadde et Filtvedt-orgel, som i 1953 ble byttet ut med et Jørgensen-orgel. Dagens orgel sies å være bygget av Robert Gustavsson i 1986. Av de to kirkeklokkene er den ene overført fra gamlekirken og den andre støpt av Olsen Nauen. Kirken ser ut til å være en populær konsertarena.

Gravminne ved kirkeveggen
Gravminne ved kirkeveggen
Gravminne ved kirkeveggen

Kirkegård og omgivelser
Et gravkapell ble i 1925 oppført på nordsiden av kirken av byggmester Kr. Undelstvedt. Det ble i 1959 restaurert og utvidet til 150 plasser pluss 50 ståplasser samt galleri med orgel. Noen eldre gravminner av støpejern (både kors og plater) er festet til nordre kirkevegg. Det er noen begravelser like ved siden av kirken, men ellers ligger det største kirkegårdsområdet nedenfor fylkesvei 303. Det er mulig det oppleves som problematisk å krysse veien, for det har vært foreslått i en reguleringsplan å anlegge gangbro, noe det har kommet innsigelser mot. Det sies å være mange ledige plasser på kirkegården, men det har likevel vært rapportert at kommunen har planer om å anlegge ny kirkegård ved Vear arbeidskirke, ca. 7,5 km unna. Vear er siden overført til Tønsberg kommune, mens Stokke er innlemmet i Sandefjord, og det er ukjent for undertegnede hvor saken står nå. Prestegården ligger sørvest for kirken (og sør for kirkegården).

Kirkegård
Gravkapell

Stokke kirke feiret 125-årsjubileum høsten 2011.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Østenstad kirke

Østenstad kirke

Østenstad kirke i Asker kommune er en arbeidskirke i tegl med frittstående klokketårn i betong. Kirken ble innviet den 23. mars 1980, mens tårnet er på alder med kirkegården, det vil si fra 2008. Grunnen kirken ligger på, er utskilt fra Lille Østenstad gård og ligger ikke så langt fra Blakstad, et stykke sørøst for Asker sentrum. Arkitekt var Harald Hille.

NRK skriver endel om bakgrunnen for kirken, et arbeid som går tilbake til 1960-tallet (og Wikipedia gjengir det samme stoffet). Arkitekten har tegnet prekestol og døpefont, mens Terje Grøstad har laget en altertavle med et seierskrusifiks som henger på fondveggen bak alteret, samt glassmalerier av de fire evangelistene. Orgelet kommer fra Paul Ott og kirkeklokkene fra Olsen Nauen Klokkestøperi. Molle-Cecilie Major har laget altertepper og Bjørg Abrahamsen messehagler.

Kirken er ikke omtalt i «Norges kirker», som imidlertid nevner en tidligere kirke i området, Blakstad, som er omtalt i Håkon Håkonssons saga.

Kirkegården ble innviet i 2008, på grunn fra gården Lille Østenstad som ble innnkjøpt i 2002. De relativt store gressarealene med anlagte stier hadde høsten 2009 fortsatt relativt få graver og urnenedsettelser. Anleggelsen har sammenheng med mangel på gravplasser ved Asker kirke. Anlegget er på ca. 40 dekar, og man ser for seg ca. 3200 gravplasser. Høsten 2010 ble det avduket en minneskulptur på kirkegården.

Gravsøk kan utføres her.

Østenstad kirke
Østenstad kirke
Kirkegård

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Vardåsen kirke

Vardåsen kirke

Vardåsen kirke er p.t. Askers nyeste kirke, en arbeidskirke med barnehage, innviet 14. mars 2004 etter en byggeperiode på nesten halvannet år. Menigheten ble utskilt fra Asker i 2001 og dekker områdene fra Borgen via Drengsrud og Brendsrud til Engelsrud.

Kirken er tegnet av Østgaard Arkitekter (nå Grønmo Arkitekter) ved Terje Grønmo, og ble oppført i 2002-2004. Det står en god del om byggeprosessen og bygget på en side på menighetens eget nettsted, og det skal ikke gjentas her. Kirken har 400 plasser i kirkerommet, men dette kan utvides til 800 med tilstøtende rom. Kirken ble tildelt arkitekturprisen Betongtavlen for år 2004 (sammen med Elgeseter bro). Likevel er ikke alle like fornøyd. For øvrig er det meldt om lekkasjer i kirketaket.

Kirken hadde en periode et midlertidig orgel fra Asker kapell, men nytt orgel bygget av sveitsiske Metzler Orgelbau ble innviet den 18. mars 2018.

Til menigheten hører også Engelsrud menighetshus, som ble tegnet av Victor Schaulund og oppført i tre i 1967 og påbygget i 1981. Det kan se ut til at bygget ble brukt noe til gudstjenester. Antallet sitteplasser var 150, og det hadde trekors til alterutsmykning samt prekestol og døpefont fra 1967 og et 4 stemmers orgel fra Vestlandske orgelverksted fra 1970. Kirkeklokkene var fra Olsen Nauen fra 1967. Det ser ut til at dette huset brukes til barnehage.

Det er ikke kirkegård ved Vardåsen kirke. Østenstad kirkegård er den mest aktuelle gravplassen for menighetens medlemmer.

Interiør i Vardåsen kirke
Interiør i Vardåsen kirke. Foto: Karl Braanaas. Fra Budstikkas Asker og Bærum-leksikon via Lokalhistoriewiki. Lisens: CC BY-SA 3.0.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Mariakirken (Bærum)

Mariakirken på Stabekk

Den katolske kirke i Asker og Bærum har én menighet (grunnlagt 1926) som omfatter begge kommunene, og to kirkebygg, begge relativt langt øst i Bærum kommune. Til sammen dreier det seg om 2350 medlemmer ifølge Den katolske kirkes presentasjon av menigheten, men det er tall fra 2006, så det har ganske sikkert endret seg.

Denne kirken i Nyveien på Stabekk kalles Mariakirken og er tegnet av Christian Norberg-Schultz. Bygget stod ferdig i 1960, og komplekset huser åpenbart mer enn bare kirkerom, deriblant en menighetssal der Katolsk forum i Bærum har møter. Tidligere var det et aldershjem drevet av Antoniussøstrene (jf. presentasjonen av menigheten).

Det later til at det i Mariakirken holdes messer på norsk, polsk og vietnamesisk, mens kirken på Eikeli betjener de engelsktalende i menigheten.

Menigheten har nettsted her og omtales hos Den katolske kirke i Norge. Wikipedia har en artikkel om katolisismen i Norge, og også Lokalhistoriewiki har en temaartikkel om katolisismen.

Mariakirken på Stabekk

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Holmen kirke (Asker)

Holmen kirke i Asker

Holmen kirke i Asker kommune ligger på en lav åskam ikke så langt unna IKEA på Slependen. Det er en arbeidskirke i betong med 340 plasser samt 200 plasser i menighetssalen. Mellom disse to bygningsblokkene med saltak er det et lite mellombygg med flatt tak. Det er også et lite tilbygg med sakristi og kontor som også har saltak. Våpenhuset er en liten glassboks med flatt tak, og det er endel glassflater i bygningskomplekset.

Arkitekten, Knut Knutsen, vant en arkitektkonkurranse i 1958, og hans sønn Bengt Espen Knutsen var medarbeider (i tillegg til at han hadde sendt inn sitt eget bidrag i konkurransen) og har stått for tilbygg og utvidelser. Kirken ble bygget i 1964-65 og innviet den 28. november 1965. Femtiårsjubileum ble feiret i november 2015.

Mye av inventaret er formgitt av arkitekten. Døpefonten er i granitt, mens benker, prekestol, alter og alterring er i kvistfri furu. Altertavlen, med fem malerier på treplate, er malt av Karl Høgberg. I sakristiet og menighetssalen er det veggtepper av Molle-Cecilie Major etter anvisninger av Victor Sparre.

Orgelet fra kirkens tidlige tid begynte etterhvert og skrante, og det ble satt i gang aksjon med sikte på å skaffe kirken nytt orgel. Nytt orgel fra Marcussen ble innviet den 20. november 2011.

Det er ikke kirkegård her. Mest aktuelle kirkegård er ved Østenstad kirke.

Holmen kirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Heggedal kirke

Heggedal kirke

Bakgrunn
Heggedal er et tettsted i Asker kommune. Kirken ligger nesten på en bakketopp, mellom et legesenter og en skole. Den ble oppført for private midler etter tegninger av Fritz Holland i 1929-30 og innviet den 12. april 1931. Opprinnelig hadde den status som kapell, men fra 1. januar 1997 har Heggedal egen/eget menighet/sogn.

Kirkebygg
Vi har å gjøre med en langkirke i bindingsverk med 160 sitteplasser. Skipet er rektangulært og det rett avsluttede koret noe lavere, smalere og kortere. Det er sakristier på begge sider av overgangene mellom skip og kor og et lite våpenhus i vest. Tårnet er en takrytter i vestenden av skipet, med en slags løkform i underkant av spiret. Orienteringen er fra sørvest mot nordøst.

Interiør og inventar
Det er orgelgalleri like innenfor inngangen, og himlingen er tønnehvelvet i kirkerommet og koret. Koråpningen er tredelt med en rundbue på midten, og prekestol om døpefont er symmetrisk plassert i hver sin sideåpning, korets gulv er tre trinn høyere enn skipets gulv. Innredningen er ved Victor Schaulund.

Altertavlen har en kopi av et bilde av Anton Dorph som viser Jesus som går sammen med to disipler inn i herberget i Emmaus (jf. Luk 24, 29). Kildene sier ingenting om hvem som har malt denne kopien, men tavlen sies å være overtatt fra Asker kirke, som tok i bruk sin gamle restaurerte altertavle i 1930.

Prekestolen (av Hans Kristiansen, 1931) står i koråpningens høyre del og har oppgang fra koret. Den er tønneformet og har avbildet evangelistsymboler (Matteus som menneske, Markus som løve, Lukas som tyr og Johannes som ørn; alle har vinger og glorie).

Døpefonten er også på alder med kirken. Den er kalkformet og har buemotiv rundt kummen og riflete skaft. Fonten står på et podium i koråpningsens venstre del og en balustrade skiller den fra skipet.

Det ser ut til at kirken (kapellet) opprinnelig hadde harmonium, men den fikk etterhvert et pipeorgel med elleve stemmer bygget av Wilhelm Hemmersam, av Norsk orgelregister datert til 1957. Dette fungerte åpenbart ikke godt, men i august 2019 ble et nytt orgel fra Rensch Orgelbau tatt i bruk.

Kirkeklokken er støpt av Olsen Nauen.

Kirkegård og omgivelser
Det er ikke kirkegård på stedet.

Heggedal kirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Gatekapellet i Asker

Gatekapellet i Asker

Gatekapellet i Asker er tegnet av Arne Sæther og åpnet i 2006. Her kunne man tenne lys og tilbringe en stille stund. Høsten 2017 ble det imidlertid flyttet midlertidig og plassert ved siden av driftsbygningen på Asker kirkegård. I august 2018 ble det uttrykt håp om flytting til Bakerløkka. Det later til at dette ble gjennomført med gjenåpning 13. oktober. Bildene her viser kapellet på opprinnelig sted, mens kartmarkeringen er på det nåværende stedet.

Mer om kapellet:

Gatekapellet i Asker

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Asker kirke

Asker kirke

Bakgrunn
I Asker hadde de en middelalderkirke, en steinkirke fra 1100-tallet som avløste en eldre trekirke. Steinkirken er skildret i Norges kirker og Lokalhistoriewiki. Den ble gradvis modernisert, og varmovner ble satt inn. Den 3. mars 1878 (fastelavnssøndag) brant denne kirken, men mye av inventaret ble reddet. Kun fire dager etter brannen ble det nedsatt en komité for bygging av ny kirke, som ble innviet den 19. oktober 1879.

Asker gamle kirke
Askers middelalderkirke, som brant i 1878. Fra Halvard Torgersen: Asker: Bidrag til bygdens gaardshistorie (Grøndahl, 1917), s. 411, via Lokalhistoriewiki.

Kirkebygg
Dagens kirke er en nygotisk langkirke i tegl tegnet av Jacob Wilhelm Nordan. Den har 480 sitteplasser, ifølge Kirkesøk, men hadde trolig flere opprinnelig, siden gallerier i nord og sør ble fjernet ved en oppussing i 1930. Skipet er rektangulært med polygonalt avsluttet kor (som en apsis, men ville ha vært åttekantet om det hadde vært fullført slik helt rundt). Det er et sakristi på nordsiden av koret og et rom for dåpsbarn på sørsiden. Ved oppussingen i 1930 ble korbuen gjort rundbuet istedenfor spissbuet, og andre endringer fra samme oppussing er skildret hos Kirkekonsulenten og i «Norges kirker». Likeledes omtales oppussing i 1953 til prinsesse Ragnhilds bryllup. Kirken feiret 125-årsjubileum i 2004, og det var også noe oppussings- og restaureringsarbeid i den forbindelse. Det var også en oppussing i 2011.

Vestfra
Vestportal
Sørportal mot tårnet
Keltisk kors på kirkegården

Inventar
Altertavlen, som altså ble reddet ut av den brennende kirken, er fra 1724 og antas å være laget av Lars Sivertsen, som også hadde arbeidet på altertavlen i domkirken i Christiania. Det sentrale panelet har nattverdsmotiv, panelet over det viser korsfestelsen, og det hele er rammet inn med akantus. Da kirken var ny, hadde den bare et trekors på alteret, før den i 1887 fikk en nygotisk altertavle med et bilde av Emmausvandrerne malt i kopi etter et bilde av Anton Dorph. Da Sivertsens tavle var restaurert, ble imidlertid den innsatt. Prekestolen er også muligens av Lars Sivertsen, fra 1715 eller 1716. Himlingen ble ikke reddet fra brannen, og dagens himling ble skåret av Anthon Røvik i 1954. Også døpefonten, som er i tre (en akantusutsmykket skål som bæres av en engel), er fra 1715 og igjen muligens av Lars Sivertsen.

Mot koret
Altertavle
Glassmaleri
Prekestol

Et J.H. Jørgensen-orgel fra 1927 ble i 1979 avløst av et 25 stemmers orgel fra Paul Ott. De tre kirkeklokkene er støpt av J.G. Große i Dresden. Det finnes dessuten en rekke glassmalerier, bl.a. av Frøydis Haavardsholm (Betlehem, 1955), Borgar Hauglid (fire evangelister, 1956, i koret; etter tegninger av Arnstein Arneberg) og Veslemøy Nystedt Stoltenberg (Enken i Sarepta og Frelst gjennom vannet, 1991). Øvrig inventar er skildret i «Norges kirker».

Orgel

Kirken er en populær konsertarena, med konserter av mange slag til forskjellige årstider. Ikke minst er det en rekke sommerkonserter. Det er også et kor knyttet til kirken. Det feiret nittiårsjubileum i 2008.

Altertavledetalj
Kortak

Kirkegård og omgivelser
Kirkegården er svært stor, noe som kanskje ikke er så overraskende med tanke på at den har vært brukt i omtrent tusen år. Den som tar en liten spasertur der, vil raskt oppdage at det er en viss variasjon i typen gravminner. På deler av kirkegården er det påfallende mange tyskklingende navn i deler av kirkegården. Det ligger nok mye historie gjemt i alt dette, og det er faktisk utgitt en egen bok om kirkegården, «Vandringer i de dødes hage» av Hans Christian Mamen. Den har blant annet en rekke korte biografier over personer som er gravlagt her.

Gravkapell
Tidligere gravkapell, nå «Barnas katedral»

Gravkapellet ble oppført i 1902 etter tegninger av Jacob de Rytter Kielland. Det ble ominnredet og åpnet som «barnas katedral» høsten 2010. Det har et 16 stemmers orgel som ble bygget av Knut Kaliff i 2004.

Ved kirken ellers er det bl.a. krigsminnesmerke og en statue av kronprinsesse Märtha, og det står et krematorium på kirkebakken, skjønt det later til å være ute av drift. Prestegården er like nordøst for kirkegården.

Administrasjonen for Askerkirkene holdt i mange år holdt til i midlertidige brakker, men i 2011 kunne nye lokaler ved Askertun tas i bruk.

Kirkegård
Fra kirkegården

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden