Bakgrunn
Arbeidet for kirke i nordre del av Lillehammer går mange tiår tilbake. En kirkeforening ble stiftet i 1936, og sognet ble utskilt fra Mesna (som ikke hadde noe eget kirkebygg) i 1976. I 1971 ble det oppnevnt et utvalg som skulle arbeide med forprosjekt, og det forelå planer i 1973. Tomt ble innkjøpt året etter, og det var meningen av byggingen skulle begynne. Det var imidlertid ikke satt av kommunale midler til bygging (som tilsynelatende skulle skje etter innsamling), og kommunen valgte å bruke tomten til andre formål da det kom til stykket.
Et kommunalt vedtak i 1983 førte til oppnevnelse av ny komité i 1984. Komiteen utarbeidet planer som blant annet omtalte behov og definerte ønsket symbolbruk. Kirkegårdens plassering ble vedtatt i 1985, og en arkitektgruppe ble nedsatt i 1987. Med i denne var Willy Sveen som prosjektleder. Han regnes også som kirkens arkitekt, og det sies at han ved utformingen tok utgangspunkt i Den hellige gravs kirke i Jerusalem og Santa Costanza i Roma. Planer ble fremlagt i 1987 og godkjent i 1988. Etter utsettelser kom kirken med i OL-planene. Deltagerlandsbyen var nær Nordre Ål kirkegård. Kirken, som opprinnelig var tenkt plassert sørvest for kirkegården, ble oppført nordøst for den, og ble brukt som bar, diskotek og kino før den ble vigslet som kirke. Selve kirkeinnvielsen fant sted den 2. oktober 1994.
Kirkebygg
Nordre Ål kirke er en arbeidskirke i tre og betong med 600 sitteplasser. Den ligger i et boligstrøk på Lillehammer og hever seg ikke mye over den omkringliggende bebyggelsen. Opprinnelig var kirken tenkt å ha hovedakse fra vest til øst, men på grunn av omstendighetene fikk den akse fra nord til sør, fra klokketårnet med kors til kuppelen med lanterne. Det er et lite kapell med alter i tårnfoten, og hovedalteret er i rommet under kuppelen. Aksen går skrått gjennom det nesten rektangulære bygget, og det er hovedinngang fra “kirkebakken” (egentlig et flatt område) i nordøst, ved siden av tårnet. Selve kirkerommet får dermed nærmest vifteform, og kan skilles fra et par tilstøtende saler med foldedører. Blant andre rom i komplekset kan nevnes kontorlokaler i sørvest og barnehage mot nordvest, skjønt sistnevnte — som hadde navnet Storberge etter nærmeste gård og ble drevet av menigheten — ble nedlagt høsten 2013.
Interiør og inventar
Aksen går fra alfa til omega, altså fra begynnelse til slutt. Alfa er representert ved en bue (Alfaporten) i våpenhuset (eller kirketorget), og omega omgir et vindu over en utgangsdør bak alteret der kister blir fraktet ut ved begravelser, altså livets utgang. Mellom disse ytterpunktene er et symbolladet kirkerom. Over inngangsdøren til kirkerommet finner vi en kopi av et klostervindu fra oldkirken i Olympia, gitt i gave i forbindelse med OL i 1994. I gulvet like innenfor inngangen til selve kirkerommet er det innfelt et gresk kors av mosaikkbiter, det såkalte Jerusalemkorset. Før alteret passeres døpefonten, som er laget av Karl Johan Giskeødegård og kom på plass i 1996.
Alterområdet er altså under kuppelen i sør, i en rotunde båret av syv søyler, med selve alteret på et podium. Ifølge en hovedoppgave om kirken fra 1999 er det meningen at alterbordet skal være av marmor fra Carrara, men det rapporteres at det daværende alteret var av tre (på en sokkel av mørk larvikitt). I et flyveblad som fås i kirken, meldes det imidlertid at marmorplaten er kommet på plass. Til venstre for alterrotunden er prekestolen, som er flyttbar og skyves til side når kister skal fraktes ut på kirkegården ved begravelser. To rektangulære bilder med oppstandelsesmotiv på utgangsdøren bak alteret kan sies å fungere som alterbilder. På veggen i omgangen bak alteret (samt til venstre for denne) finner vi korsveien, fjorten bilder fra Jesu lidelseshistorie laget av Anne Lise Knoff.
Orgelet står nærmest på en slags plattform et par trinn opp fra kirkegulvet i vest. Det har sytten stemmer og er bygget av Robert Gustavsson, og intonasjonen er ved Mads Kjersgaard.
I hjørnet bak alteret i kapellet i tårnfoten henger et bronsekrusifiks laget av Svein Tore Kleppan. Det er en slags forstørret versjon av det såkalte Storbergkorset (fra 1100-tallet), som ble funnet ved den nærliggende Storberget gård i 1871, og som nå befinner seg i Oldsaksamlingen. I taket har Lillehammer-maleren Finn Lande Andersen malt stjernehimmelen.
Kirkegård og omgivelser
Kirkegården ligger litt nedenfor kirken, mot sørvest, gjennom et lite skogholt. Den ble anlagt før byggingen av kirken og har et klokketårn i kalkstein og aluminium tegnet av Arne Thorsrud. Der henger en klokke fra Olsen Nauen fra 1982, ifølge kirkeleksikonet, mens kirkens klokketårn har en klokke fra 1994 fra samme støperi.
Det ble feiret tyveårsjubileum i oktober 2014 med jubileumsgudstjeneste den 5. oktober.
Kilder og videre lesning:
Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden
