Nysæter kirke i Sagvåg på Stord ble tegnet av Colin Anspach, oppført i 1991 og vigslet i januar 1992. Det er en arbeidskirke i tegl med 350 sitteplasser.
Kirkebygget er tilnærmet kvadratisk og har et pyramidetak hvis topp er trukket mot det ene hjørnet. Kirken har frittstående klokketårn. Hovedaksen i kirkerommet går langs diagonalen. Selve kirkerommet danner et høyt midtrom som er omgitt av lavere omganger med pulttak. Menighetssalen på nordsiden kan skilles fra kirkerommet med foldedører. På østsiden er det sakristier, kontorer og rom for tekniske installasjoner, og på sørsiden er et par nisjer hvorav den ene inneholder orgel.
Et sekskantet podium utgjør alterpartiet. Bak alteret er et hvit teppe (av Kari Dyrdal) som går fra gulv til tak og har chevronmønster, og på hver side er en nisje i muen. Et vel så stort blikkfang er imidlertid kunsten over alteret. Prekestol og døpefont er begge av furu. Orgelet er bygget av av Theodor Zuber, og de to klokkene er støpt av Olsen Nauen i 1991.
Landås menighet ble utskilt fra Fridalen i 1959, og en arkitektkonkurranse avholdt i 1961 ble vunnet av Ola Kielland-Lund. Etter forslag fra Statens bygge- og eiendomsdirektorat ble planen gjort speilvendt i forhold til opprinnelig utkast, og byggingen på Kanonhaugen nedenfor Landås hovedgård tok til høsten 1964. Kirken ble vigslet den 27. november 1966.
Landås kirke er en arbeidskirke i betong med rundt 600 sitteplasser. Det er et karakteristisk bygg med en kaskadeaktig takkonstruksjon. Selve kirkerommet har vifteform med fokus (altså kor) vestover, og rommene utenfor dette ligger i forlengelsen av det samme sirkelsektormønsteret. Takhøyden er størst på vestsiden, med svært høye vinduer i korveggen. Det er også glass mellom kirkerommet og forhallen i øst.
Einar Dahle og Jiri Havran: Kirker i Norge, bind 6: Modernismen. 1900-tallet (ARFO, 2008), s. 180–185
Ellen Marie Magerøy og Hans-Emil Lidén: «Landås kirke», i Norges kirker (Hordaland, bind 2; NIKU/Gyldendal, 1997; ISBN 82-05-24503-7), s. 247–250 (også arkivside)
Søreide kirke er omtrent midt mellom Nordåsvannet og Flesland lufthavn. Nordås prestegjeld ble opprettet i 1968. Kirken ble oppført i 1972–73 og vigslet den 16. desember 1973. Det er en arbeidskirke tegnet av Helge Hjertholm, som tegnet arbeidskirker også til Bønes og Fyllingsdalen. Antall sitteplasser er ifølge Kirkesøk 600. (Ifølge Bergen byleksikon er det 305 og kan utvides til 350.) Kirken har en frittstående støpul.
Selve kirkerommet har vifteplan. Døpefonten er plassert foran alteret langs midtaksen, og kirken er møblert med stoler plassert i en slags hesteskoform om alteret. Prekestolen er for en lesepult å regne, slik det gjerne er i arbeidskirker. Kirken har ikke noen tradisjonell altertavle, men over alteret henger en pendel kalt «Korssymbol» laget av Hein Heinsen (ser ut til å vise nedtagelsen fra korset), og på fondveggen litt til side for alteret er et bilde laget av Bjørg Hausle Bondevik. Orgelet er bygget av J.H. Jørgensen. I støpulen utenfor kirken henger tre klokker støpt av Olsen Nauen.
Kvammen kapell i Askvoll er en arbeidskirke i rød tegl og betong fra 1977 med. Den er tegnet av Alf Apelseth, og byggmester var Otto Olset. Kapellet har frittstående klokketårn (kampanile). Antall sitteplasser er ifølge Kirkesøk 300.
Kirkerommet er vifteformet og får lys gjennom en spalte i taket. Alterpartiet er i det østre hjørnet, og ellers er kirkerommet møblert med stoler. Alterdekoren (altertavlen, om man vil) er et teglkors. Prekestolen og døpefonten er laget av Oddmund Ask. Klokken er støpt av Olsen Nauen i 1977. Kapellet har et harmonium fra Vestre orgelfabrikk.
Det er ikke kirkegård ved kapellet, men Gjelsvik gravplass er bare et par kilometer unna.
Bremanger kommune må sies å ha relativt mange kirkebygg i forhold til innbyggerantallet: åtte kirker og kapeller på under 4000 innbyggere. Berle kirke (før 1999 titulert som kapell) er det nyeste av disse. Det ble tegnet av Alf Apelseth og vigslet den 3. juli 1977. Vi har å gjøre med en arbeidskirke som har likhetstrekk med samme arkitekts kirker Nordsida og Kilsfjord. Berle er ganske langt øst på Bremangerlandet og har nokså spredt bosetning. Området sognet tidligere til Rugsund, og arbeidet for lokal kirke pågikk over det meste av 1900-tallet.
Arbeidskirken har ifølge Kirkesøk 210 sitteplasser, og selve kirkerommet er møblert som en langkirke. Den har jærstoler snarere enn tradisjonelle benker. Området innenfor alterringen utgjør et slags podium, litt høyere enn resten av kirkerommet. Altertavlen (fra 1992) er utskåret i tre av Ingjerd Pettersen-Hagh og Kari Melvær, og illustrerer Peters fiskefangst (jf. Luk 5, 1–11). Selve alteret er tegnet av arkitekt, i likhet med døpefonten og — formodentlig — prekestolen. Vestre-orgelet er også på alder med kirken, mens kirkeklokken ble støpt av Olsen Nauen i 1932 til kirkegården.
Stedet fikk gravplass allerede i 1893. Den ligger noen titalls meter sørvest for kirken.
Bakgrunn
Det hadde versert kirkeplaner på Tysse/Haga i Samnanger siden 1920-årene. I første omgang ble et bedehus fra 1903 vigslet som kapell i 1920. Det skulle imidlertid drøye en god del tiår før det kom kirke. En kirkeforening ble stiftet i 1944, og i 1967 gav kommunen tomt til kirken. Arkitekt Helge Hjertholm utarbeidet planer, men arbeidet stoppet opp. I 1982 ble det igjen nedsatt en forening for å styre dugnadsarbeid i forbindelse med bygging, men først i 1991 kom vedtak og bevilgninger fra kommunen. Kirken ble vigslet den 5. februar 1995.
Kirkebygg
Haga kirke er en arbeidskirke som har rundt 200 sitteplasser i kirkerommet. Det er ellers muligheter for oppdeling av rom, og det finnes andre rom til andre formål, som peisestue, kjøkken, kontorer osv. Kontorene for Samnanger menighet er ved kirken.
Inventar Alterbildet er et vevet kristusbilde laget av Aud Sørheim Myklebust. Prekestolen er vel mer å sammenligne med en lesepult. Døpefonten av laminert tre er firbent. Kirken har et harmonium snarere enn pipeorgel. Ifølge «Norges kirker» har kirken ennå ikke klokke, men denne er tenkt plassert i en støpul.
Kirkegård og omgivelser
Det er ikke kirkegård på stedet.
Bakgrunn
Kirken ved Vassenden er Jølsters yngste kirke. Den kalles ofte Vassenden kirkesenter (eller Vassenden kyrkjesenter), for her er kirkekontorene for Jølster, og det dreier seg om en arbeidskirke med rom for diverse andre formål. Det hadde vært arbeidet for kirke på stedet siden 1920-årene, og da gravplassen ble tatt i bruk rundt 1930, var det mange som trodde kirken var like rundt hjørnet, men slik gikk det ikke. Da det nærmet seg årtusenskiftet, var imidlertid finansieringen såpass på plass at man kunne gå i gang med byggingen.
Kirkebygg
Vassenden kirke er tegnet av Per W. Skarstein, og anlegget er i stor grad oppført på dugnad, ledet av Karl Russøy, som også leder stiftelsen som står bak kirken. Russøy ble i 2016 hedret med Kongens fortjenestemedalje for sitt arbeid. Kirken var klar til bruk høsten 2001, og den ble vigslet den 22. september 2002. Det er altså en arbeidskirke, og den er for en stor del bygget av lecablokker. Taket har litt asymmetrisk pyramideform med en lanterne på toppen (altså trukket ut mot den ene kanten). Bruksarealet er rundt 800 kvadratmeter. Her er hele komplekset oppført i ett byggetrinn. Kirken har status som kapell i Ålhus sogn.
Inventar Altertavlen er laget Jørleif Uthaug til Holsen kirke, men ble ikke godt mottatt der, og Vassenden fikk overta den. Tavlen viser Kristi himmelfart og Jerusalem. Prekestol og lesepult står på hver side av alterpartiet, og forskjellen går mer på størrelse enn utførelse. Som i mange nyere kirker er døpefonten plassert foran, på vei mot alteret.
Orgel fikk kirken i 2012. Det er opprinnelig fra 1899 og har tidligere gjort tjeneste i en metodistkirke i Bangor i Wales. Orgelet lå nedpakket på lager i en årrekke før det ble overhalt og bygget opp igjen over fire år. Det er flere bilder av orgelet på Flickr (her og her), og på You Tube finnes opptak med orgelspill ved Vassenden.
Kirkegård og omgivelser
Kirken står på et høydedrag hevet over kirkegården, som strekker seg ned mot Jølstra. På kirkegården står et klokketårn. Det kan ellers nevnes at det kom bedehus i Vassenden før det kom kirke, men det ble revet for en årrekke siden.
Bakgrunn Jessheim har hatt kirke siden 1984, da første byggetrinn av en arbeidskirke tegnet av Harald Hille ble gjennomført. Trinn 2, med selve kirkesalen, ble gjennomført i 1996. Denne kirken ble i en årrekke meldt å være for liten, og en utvidelse eller ombygging/nybygging var på trappene. Den gamle kirkesalen ble revet i 2016.
Kirkebygg
Ny kirkesal og tilhørende lokaler er tegnet av Hille Mellbye Arkitekter ved Tore Wiig. Hele kirken fremstår med det som et annet bygg enn før, skjønt det kan se ut til at en av de gamle kontorfløyene er beholdt, mens en annen er bygget på i høyden. Selve kirkesalen (i samme hjørne av anlegget som tidligere kirkesal) har rundt 400 sitteplasser, hvilket er vel det dobbelt av den gamle salen, og en 19 meter høy kampanile på vestre del av området bidrar til å identifisere bygget som kirke og gjør det til mer av et signalbygg i Jessheim sentrum. Utbyggingen innebærer ellers blant annet at rusomsorgen får lokaler i komplekset. Det har vært reist kritikk mot økonomiplanleggingen, og ved en budsjettoverskridelse virket forholdet mellom politikere og fellesråd noe spent. Penger er imidlertid bevilget, og kirkebygget ble viglset ved gudstjeneste 7. mars 2017.
Interiør og inventar Alterpartiet er utsmykket av Eimund og Vebjørn Sand. Etter anbudskonkurranse om bygging av nytt orgel til kirken ble kontrakt for nytt orgel undertegnet med tyske Weimbs Orgelbau. Orgelet var planlagt innviet den 20. mai 2018, og et par dager før dette ble det meldt at orgelet var klart, så vi får tro innvielsen gikk som planlagt. Orgelbyggeriet har en presentasjonsside om det nye orgelet.
Diverse
Sognet er felles med Hovin kirke, og det var bispevisitas i mars 2016. Det er ikke kirkegård i Jessheim sentrum.
Østerhus arbeidskirke ligger i et område av Grimstad som ble utbygget på begynnelsen av 1980-tallet. Kirken deler bygg med en barnehage. Barnehagen, som holder til i hovedetasjen og drives av menigheten, stod klar i 1982, mens undersetasjen ble innviet til kirkelig bruk den 10. november 1985. Kirkesalen har vel 150 sitteplasser.
Kirken sies å ha flyttbart alterbord, alterring og prekestol. Den har en døpefont som ble gitt i gave til Landvik kirke i 1879, men som gikk ut av bruk da Landviks gamle døpefont ble restaurert og tatt i bruk igjen i 1955. Et dåpsfat fra første halvdel av 1600-tallet kommer også fra Landvik kirke
I begynnelsen ble Østerhus kirke drevet av en stiftelse, men den ble overdratt til Landvik menighetsråd i 2002. De søndagene da det ikke er gudstjeneste i Landvik kirke, er det alternerende gudstjenester i Østerhus kirke og den nærliggende bibelskolen.
Bildet viser klokketårnet som står like ved siden av den kombinerte barnehagen og kirken. Det er ikke kirkegård her.
Kilder og videre lesning:
Bjarne Nenseter (tekst) og Halvor Tveraaen (bilder): På kirkevandring i Aust-Agder (Kilden forlag: Arendal, 1992), s. 80
Astrid Stuestøl Sandkjær: Midt i vår verden: Landvik kirke 175 år (Liv i Landvik / Landvik Historielag, 2001), særlig s. 40
På Feviktoppen (i Grimstad kommune) oppførte man bedehuset Bethel i 1882, og selv om dette siden er avløst av dagens Fevik kirke, ble det feiret hundreårsjubileum den 3. oktober 1982. Utover 1960-tallet ble bedehuset ansett å være for lite, og det ble arbeidet for nybygg. Fevik arbeidskirke ble tegnet av arkitekt Lindefjell og oppført i 1975–1976 under byggmester Knut Askeland, for en stor del på dugnad. Det gamle bedehuset (som ligger like oppi veien fra kirken) ble overdratt til pinsemenigheten Zion Fevik.
Arbeidskirken ble innviet av biskopen den 3. oktober 1976. Den var i begynnelsen eid av en egen forening, og en stund var det også samarbeid med Den evangelisk-lutherske frikirke, men kirken ble i 2005 overdratt til Fjære menighet og tok navnet Fevik kirke. Bygget huset i sin tid også barnehage (det gjør det fortsatt), helsestasjon, postkontor og bank — som leide lokaler og dermed bidro til finansieringen. Det står mye om kirkens historie på dette nettstedet. Som man kan se, har bygget endret farge og utseende noe gjennom tidene. På et bilde i kirkeleksikonet (som kaller det Fevik bedehus) står det «ARBEIDSKIRKEN» med store bokstaver over inngangspartiet. Kirken sies å ha rundt 100 sitteplasser. Altertavlen er et billedteppe av Else Marie Jakobsen (se et par bilder her). Kirken brukes mye til kulturarrangementer.
Det arbeides åpenbart for at Fevik skal utskilles som eget sogn, og for at Fevik gård skal erverves med sikte på å oppføre nytt kirkebygg og anlegge kirkegård. Dette ser ut til å vekke blandede reaksjoner lokalt, uten at undertegnede vet hvor saken står. Interesserte bør følge med i lokalpressen.
