Stikkord: Allen Organ Company

Gjemnes kirke

Gjemnes kirke

Bakgrunn, kirkebygg
Gjemnes kommune og sogn skriver seg fra 1893, og kirken er like gammel. Den står på det neset som gir navn til kommunen — visstnok like ved et gammelt tingsted — og den er stedets første. Kirken ble tegnet av Jacob Wilhelm Nordan (nødvendigvis noe før 1893, ettersom han døde i 1892) og oppført av byggmester Chr. Hovde. Det dreier seg om en langkirke i tre som ifølge Kirkesøk har 310 sitteplasser (Wikipedia sier 230). Den har vesttårn, og koret er rett avsluttet og flankert av sakristier.

Interiør og inventar
Innvendig er det orgelgalleri i vest, og koret åpner seg mot skipet i sin fulle bredde. Koråpningen er rundtbuet, og korgulvet er et lite trinn høyere enn skipets gulv. Interiørfargene er fra 1963.

Alterbildet er malt av Conrad Valeur i kopi etter Bernhard Plockhorst. (Originalen er alterbildet i Dreifaltigkeitskirche i Hannover.) Det viser Jesus som redder Peter fra å drukne i Genesaretsjøen, og teksten under bildet lyder: «Herre, frels mig!» (Matt. 14, 30) Prekestolen står i korbuens venstrekant og har i likhet med døpefonten åttekantet grunnform. Ifølge kirkeleksikonet er de to klokkene på alder med kirken, som sies å ha et elektrisk orgel (formodentlig digitalt) av merket Allen fra 1982.

Kirkegård og omgivelser
Kirken er mer eller mindre omgitt av kirkegården der den står på et lite høydedrag over Gjemnessundet. Det største landemerket i området er likevel Gjemnessundbrua, som krysser sundet nordvest for kirken.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Heim kirke

Heim kirke
Foto: Olve Utne, fra Lokalhistoriewiki

Bakgrunn
Heim var egen kommune før den ble slått sammen med Hemne i 1964. I 2020 fikk så denne kommunen tillagt Ytre Snillfjord fra Snillfjord kommune og endret navn til Heim. På Magerøya i Heim stod det i middelalderen et kapell som det på Gerhard Schønings tid visstnok var synlige tufter etter, men det var nedlagt godt før den tid. Heim sogn ble opprettet ved kgl.res. av 30. september 1882. Ifølge Wikipedia har kirkebyggingen sammenheng med at Hemne kirke på Kyrksæterøra var for liten. Kirken skal være tegnet av A.H. Thoresen, og den ble vigslet i 1884. I 1962 ble kirken restaurert og dekorert.

Kirkebygg
Heim kirke er en laftet langkirke med tårn i vest-sørvest og med rett avsluttet kor flankert av små sakristier. Kirken har ifølge Kirkesøk 150 sitteplasser, mens Hemneportalen gir et langt høyere anslag: 300, hvorav 100 på galleriet.

Interiør og inventar
Det er galleri innenfor inngangen. galleri innenfor inngangen. Koret åpner seg mot skipet i sin fulle bredde, og korgulvet er hevet et lite trinn over skipets gulv. Søylene i kirkerommet er marmorert, og rundt hele kirkerommet går en brystning med påmalte draperier. I koret er et parti over dette med påmalte akantusranker. Prekestolen står i koråpningens høyrekant og har oppgang fra koret.

Altertavlen har et oppstandelsesbilde. Kirkeleksikonet daterer prekestol og døpefont til 1884 som kirken, og kirken sies å ha et digitalt Allen-orgel fra 1991. To klokker er fra 1883 og én fra 1960.

Kirkegård og omgivelser
Grunnen ved kirken egner seg ikke til kirkegård, og kirkegård ble anlagt rundt en kilometer mot sørvest i 1893. Vest på den står et gravkapell, og det finnes et klokketårn fra 1960.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Værlandet bedehuskapell

Værlandet bedehuskapell
Foto: Mr. Nutt, fra Wikimedia Commons

På Værlandet (i Askvoll) var det pengeinnsamling til kapellbygging fra 1930-årene av. Tegninger ble innhentet fra Torgeir Alvsaker, men byggingen drøyde noen år, og kapellet ble vigslet den 30. oktober 1960. Det sies å ha 178 sitteplasser. Til å begynne med het det visstnok Vonheim, men kalles i det daglige som oftest «bedehuset».

I kirkesalen er det fortrekk foran alternisjen, som kan stenges av ved andre arrangementer. Altertavlen fra 1959 har et bilde malt av Vilhelm Bjørknes. Motivet er Peter som synker i Genesaretsjøen og utbryter «Herre, frels meg» (Matt. 14, 22–33 ). Prekestolen og døpefonten er på alder med kapellet, og kapellet sies å ha et (formodentlig elektronisk) Allen-orgel som ble ombygget i 1987. En klokke er støpt av Olsen Nauen.

I 2014 meldte sognet at kapellet ville bli nedlagt fra august samme år. Det har vært enkelte protester mot dette.

Det er ikke gravplass ved kapellet, men en drøy kilometer lenger sør. Der står en minnestein over lokale krigsofre.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Sæle kirke

Sæle kirke

Bakgrunn
Sæle kirke er den første kirken på stedet, et resultat av endret bosetnings- og kommunikasjonsmønster. Områdets tradisjonelle sognekirke var Kvamsøy kirke, men etter langvarige diskusjoner (for ikke å si stridigheter) ble det besluttet å flytte kirkestedet vestover til Sæle, og middelalderkirken på Kvamsøy gikk ut av vanlig bruk.

Kirkebygg
Sæle kirke ble tegnet av Hans Jacob Sparre og oppført av byggmester Anders Korsvold — akkurat som den nesten samtidige Gaupne kirke. Sæle kirke ble vigslet den 28. april 1903 (og Gaupne fire år senere).

Sæle kirke er en laftet langkirke med et vesttårn i bindingsverk. Koret er rett avsluttet. Det er våpenhus i tårnfoten, og på hver side av tårnet er det utbygg med trapper samt dåpsventerom i nord. Det er sakristi på nordsiden av koret, ved østenden av sideskipet. Kirken er åpenbart stavkirkeinspirert med sideskip som lukkede svaler. Antall sitteplasser er ifølge Kirkesøk 170.

Interiør og inventar
Kirken sies å være lite endret utvendig. Innvendig ble veggene avlutet i 1970, noe som visstnok gav et lunere inntrykk. Orgelgalleriet i vest er for en stor del over våpenhuset. Koret åpner seg mot skipet i sin fulle bredde, og korgulvet er hevet to trinn over skipets gulv.

Altertavlen har et korsfestelsesbilde malt av Anton Gundrosen i 1935. Teksten under bildet lyder: «Fader, i dine hender gjev eg mi ånd!» (Luk 23, 46)

Prekestolen står til høyre i koråpningen. Denne og døpefonten er på alder med kirken. Kirkeklokken er støpt i 1902 av det firmaet som nå kalles Olsen Nauen. Kirken har et digitalt Allen-orgel fra 1997.

Kirkegård og omgivelser
Kirken er omgitt av kirkegården i skråningen nedenfor riksvei 55. Kirkegården er omgitt av et høyt nettinggjerde. På kirkegårdsporten ned mot kirken står årstallet 1905.

Sæle kirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Bygstad kirke

Bygstad kirke

Bakgrunn
Bygstad i Gaular (fra 2020 en del av Sunnfjord kommune) er et sted som hadde større betydning i gamle dager. Ved Osen i fjordbunnen var det jarlesete, og stedet lå langs Den trondhjemske postvei. Her har det vært kirke siden middelalderen. I middelalderen var det faktisk to kirkesteder, begge omtalt i Bergens kalvskinn: ved Bygstad (gnr. 123, opprinnelig Kvamme) og ved Lunde (gnr. 105), lenger øst, like vest for E39. Sistnevnte er nedlagt, mens det første kirkestedet er videreført til denne dag, selv om kirken ble flyttet en drøy kilometer i 1939.

Middelalderkirken ved Bygstad var en stavkirke som senere fikk et tømret kortilbygg. Kirkestedet var da nordvest for det nåværende, på den andre siden av Kvamselva. Stavkirken begynte etterhvert å sige og hadde omfattende reparasjonsbehov. Menigheten ville ha ny kirke, noe den private kirkeeieren (dette var etter den store kirkeauksjonen) nektet. Likevel ble han til slutt pålagt av stiftsdireksjonen å bygge nytt. Dagens kirke skal være oppført etter typetegning av H.D.F. Linstow, og en god del materialer fra gamlekirken ble gjenbrukt. Kirken var noe enklere og mindre enn i dag. Den ble vigslet den 2. november 1845. Veggene begynte visstnok tidlig å bli skjeve, og det kom igjen krav om ny kirke. Etter lang og opprivende strid endte saken med at kirken ble flyttet til Mjelkeplassen (gnr. 118) ved Eide. Murene står igjen på det gamle kirkestedet den dag i dag.

Kirkebygget av i dag
Da kirken ble flyttet til dagens kirkested, fikk den tilbygget kor og sakristi. Arkitekt for anledningen var Wilhelm Essendrop, og byggmester var Andreas Selberg. Kirken ble vigslet den 11. oktober 1939. Vi har altså å gjøre med en laftet langkirke med vesttårn og med rett avsluttet kor. Akkurat som ved Viksdalen kirke er det et tilbygg vinkelrett på koret på nordsiden med prestesakristi, dåpssakristi og kirkestue. Tårnet har en lav takhjelm snarere enn et høyt spir, slik Viksdalskirken også hadde før den ble utvidet. Antall sitteplasser er ifølge Kirkesøk 300.

Interiør
Innvendig har kirken en slakt buet himling akkurat som i Viksdalen. Koret åpner seg mot skipet i sin fulle bredde, og korgulvet er hevet to trinn over skipets gulv. Her er det ellers mer markert korskille enn i Viksdalen: I tillegg til de lave skrankene på sidene er det søyler samt gitter oppunder taket. Det er orgelgalleri i vest. Kirken fikk i 1939 glassmaleri(er) laget av Frøydis Haavardsholm.

Inventar
Noe av inventaret er overført fra stavkirken. Altertavlen i renessansestil er fra ca. 1620, men det kan se ut til at den ble malt (i den tilstanden vi kjenner til) i 1734, et årstall som er nevnt på baksiden. Bildene i de to buefeltene viser hhv. Moses og kobberslangen til venstre (jf. 4 Mos 21, 8–9) og korsfestelsen til høyre (en logisk fortsettelse, jf. Joh 3, 14–15), begge med tekstsitater under, som i Viksdalen. Bildet i gavlfeltet gikk tapt ved nybyggingen i 1845. Der er nå bilder av to lovtavler med de ti bud. I kirken er også et dobbeltsidig maleri fra før 1600 (visstnok) som ble brukt i gavlfeltet mellom 1845 og 1938.

Også prekestolen er overført, og også den er fra rundt 1620 og i renessansestil. Døpefonten er fra 1845, da kirken var ny. Fat og kanne i sølv er tegnet av Essendrop og anskaffet i 1939. Kirken hadde i sin tid et Vestre-orgel, men fikk i 1982 et elektronisk orgel av merket Allen. Orgelpipene er altså bare staffasje for tiden. De to kirkeklokkenes alder er ukjent, men de skal være fra før 1690. Også andre inventargjenstander er nevnt i litteraturen, inkludert en gammel messehagel som i dag er i Bergens museum.

Kirkegård og omgivelser
Kirkegården ligger ikke umiddelbart inntil kirken, men rundt 300 meter lenger sørvest, nord for fylkesvei 57. Dessuten står altså murene igjen på det gamle kirkestedet. Ikke langt nord for kirken er Bygstad bedehus.

Bygstad kirkegård

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Geitastrand kirke

Geitastrand kirke
Foto: Morten Haugen, fra Wikimedia Commons

Bakgrunn
Geitastrand er i den nordlige delen av det som inntil 2020 var Orkdal kommune (siden innlemmet i Orkland), men var tidligere en del av Børsa, som ellers er på den andre siden av Orkdalsfjorden. Fra middelalderen av var kirkestedet på Viggja, men den siste Viggen kirke ble revet i 1857, og det ble oppført nye kirker på Geitastrand og i Børsa. I 1905 ble Geitastrand skilt ut som egen kommune, og i 1963 ble området innlemmet i Orkdal kommune.

Kirkebygg
Det antas at Geitastrand kirke ble tegnet av Christian Grosch, som hadde levert tegninger til Børsa kirke kort tid i forveien. Det er sterke likhetstrekk mellom kirkene. Ikke minst er tårndelene bortimot identiske. Resten av kirken er holdt i samme stil, men Geitastrand er mindre og kanskje enklere. Det er en langkirke med tårn i sørvest. Koret er rett avsluttet (mens Børsa kirke har polygonalt avsluttet kor), og det er sakristi i den østre forlengelsen. Kirken er holdt i sveitserstil, og den har ifølge Kirkesøk 200 sitteplasser.

Interiør og inventar
Innvendig er det orgelgalleri innenfor inngangen, og koret åpner seg mot skipet i sin fulle bredde. Korgulvet er to trinn høyere enns kipets gulv, men trappen er litt innenfor den tredelte og litt uvanlige koråpningen. Denne er et resultat av en omfattende interiørrestaurering i 1950–51. Slik så koråpningen ut før den tid.

Geitastrand kirkes altertavle
Altertavle skåret av Erik Kolstrup. Ukjent fotograf, fra Riksantikvarens Kulturminnebilder.

Altertavlen ble skåret av Erik Kolstrup til Viggen kirke og er altså overtatt derfra. Tavlen har to etasjer pluss predella. I det nedre storfeltet er et korsfestelsestablå omgitt av figurer av Moses (t.v.) og Johannes Døperen med offerlammet. I etasjen over er et tekstsitat i storfeltet, omgitt av Peter (med nøkkel) og Paulus (med sverd). Det hele er innrammet av akantus, og øverst troner Gud Fader.

Om prekestolen (til høyre for koråpningen) sier ikke kildene mye, men vi kan kanskje anta at den er på alder med kirken. Den er åttekantet og har evangelistbilder. Også døpefonten er åttekantet. Fatet i messing er overført fra Viggen kirke, og det samme gjelder to almissetavler. En helligåndsdue som hang under prekestolhimlingen i samme kirke, er kopiert til Geitastrand.

Kirken har hatt flere orgler. I 1954 kjøpte Geitastrand kommune det gamle orgelet (fra 1902) som ble byttet ut i Børsa kirke. Dette ble etterhvert dårlig, og ble i 1981 byttet ut med et elektronisk orgel (Allen). I 2007 ble det besluttet å restaurere det gamle pipeorgelet, som i sin tid ble bygget av Adolf Fosnæs. På orgelgalleriets brystning er det malt en rekke bilder som illustrerer Jesu liv. Kirkeklokken ble støpt av Lars Rustad (Byåsen) i 1859.

Kirkegård
Kirken er omgitt av kirkegården. Det står et servicebygg nord for kirken, og det er parkeringsplass øst for kirkegården.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Frydendal kirke

Frydendal kirke

Bakgrunn
Frydendal kirke kalles iblant Ytre Søndeled kirke. Søndeled kommune ble slått sammen med Risør i 1964. Opprinnelig sognet både Søndeled og Risør til Gjerstad prestegjeld. I 1745 ble Risør prestegjeld utskilt sammen med Søndeled, som ble utskilt fra Risør i 1877. Samme år ble prestegjeldet delt i to sogn, med Ytre Søndeled som hovedsogn og Indre Søndeled (som har en middelalderkirke) som anneks. Folk i Ytre Søndeled hadde en stund søkt til Risør kirke, som lå nærmere enn (Indre) Søndeled kirke. Befolkningen var økende, og det ble besluttet å oppføre kirke på gården Frydendals grunn, langs det som er en innfartsvei til Risør by. Kirken ble tegnet av Henrik Nissen og oppført av byggmester D. Bergmand fra Moss. Den ble innviet 20. august 1879.

Kirkebygg
Frydendal kirke er en karakteristisk langkirke i tre med tvillingtårn i vest. Kirken ble ombygget og pusset utvendig og innvendig i 1928 (gjenåpning 2. april) — i tide til femtiårsjubileet. Ifølge Risør kirkelige fellesråd har kirken rundt 300 sitteplasser, skjønt enkelte andre kilder opererer med 500 og jubileumsboken med hele 700.

Interiør og inventar
Skipets midtparti har tønnehvelv. Korgulvet ligger tre trinn høyere enn skipets gulv, og prekestolen har oppgang fra koret. Altertavlen er malt av Stephan Sinding i 1879, og motiv og teksthenvisning er kjent: «La de små barn komme til meg». Et glassmaleri av Kristi hode under hvelvingen i østveggen er fra ombyggingen i 1928. Under dette er to andre bilder som viser Lammet og Duen, malt av av Olaf Hasaas, og det er ni spissbuede vinduer med farge glass i samme vegg.. Døpefonten er av stein. De to kirkeklokkene er fra 1878.

Like etter åpningen fikk kirken et elleve stemmers orgel som ble brukt frem til ombyggingen i 1928. Da ble det innkjøpt et brukt orgel fra Asker kirke. Nytt orgel ble ifølge fellesrådet installert i 1969 (kirkeleksikonet daterer det til 1971 og sier at det kom fra Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk). Dette orgelet var visstnok aldri helt godt, og i 2004 fikk menigheten ved hjelp av gaver og egne midler anskaffet et digitalt orgel (visstnok av merket Allen).

Kirkegård og omgivelser
Det er kirkegård like vest for kirken. I tillegg er Risør kirkegård ikke så langt øst for kirken (og det er en liten kirkegård ved selve Risør kirke). Ved Frydendal kirke er det det ellers et menighetshus som tar seg av en rekke funksjoner.

Frydendal kirke feiret 125-årsjubileum i september 2004, og ifølge det som ble skrevet i den forbindelse, er menighetene i Risør og Ytre Søndeled (Frydendal) slått sammen til én med virkning fra januar 2006.

Kilder og videre lesning:

Frydendal kirkegård

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Fjell kirke

Fjell kirke

Arbeid for kirke på Fjell (sørøst for Drammen sentrum) begynte på 1960-tallet, og man sikret seg raskt en kirketomt og utviklet romprogram. I 1973 kom første utkast til tegninger fra arkitekten, Elisabet Fidjestøl. Disse ble bearbeidet, og det drøyde helt til 1983 før byggearbeidet kom i gang. Kirken ligger like sørøst for Galterud skole, på grunn som har tilhørt Fjell gård. Den ble innviet den 26. august 1984.

Vi har å gjøre med en arbeidskirke med betongskall som er forblendet med tegl på innsiden. I hovedetasjen er det kirkerom, menighetssal, kirkestue og kontoravdeling. Underetasjen inneholder ungdomssal og diverse mindre møterom samt kjøkken, toaletter og garderobe. Kirkesalen har rundt 180 sitteplasser, menighetssalen 150 og kirkestuen 80. De tre kan kobles til og fra hverandre med foldevegger. Dessuten er det et slags sideskip til kirkerommet med 50 plasser som også kan stenges av. Det blir rundt 460 plasser til sammen.

Innredningen i kirkerommet er plassert diagonalt, med alter i et hjørne i nord og benker (stoler fra Tovslid trevare) orientert ut fra det. Murene er hvite og himlingen av umalt tre (laminert).

Alter og døpefont er av laminert tre. Alter og døpefont sies å være laget av Øyvind Amundsen og utført ved Eili Industri på Hønefoss. Over alteret (festet til muren) er en stor korskomposisjon av umalt tre utført av Hans Rasmussen. Bak og over dette ser det ut til å være vinduer med glassmaleri (eller glassmosaikk). Prekestolen av furu har en tretrinns platting. Døpefonten er firkantet med brutte hjørner. På sidene er det laminerte plater med utskårne motiver og tekster.

Kirken hadde tidlig et digitalt Allen-orgel, men fikk i 2009 installert et 16 stemmers pipeorgel fra nederlandske Flentrop. Det ble innviet den 14. mars 2009. De to kirkeklokkene er begge støpt av Olsen Nauen i 1984.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Trøftskogen kapell

Trøftskogen kapell

Bakgrunn
Trøftskogen eller Trautskogen er et tynt befolket område i Nord-Odal, mellom Sand og Strandlykkja. I gamle dager stod det «Trøftskogen» på skiltene ved E6 ved Strandlykkja, i dag står det «Trautskogen», men det ser ut til at førstnevnte navneform brukes mest om kapellet.

Det ble anlagt gravplass før det kom kapell, og kapellet står på stedets tredje gravplass. Den første var Hagajordet, som var i bruk fra 1862 til 1878, da den ble oversvømt og ubrukelig. Den andre var Gammeldalsrud, som var i bruk fra 1878 til kirkegården ved kapellet ble tatt i bruk.

I en tidlig fase var det ønske om å ha en egen sal på den lokale skolen til kirkelig bruk. Det skjedde aldri, men pengeinnsamlinger og videre arbeid førte etterhvert til at et kapell ble oppført. Tegninger ble mottatt fra Statens bygningsinspektør (senere Statsbygg) i 1928, og de ble lagt til grunn for byggingen. Lokalbefolkningen bidro med materialer og dugnadsarbeid, og kapellet ble innviet av biskopen den 11. oktober 1931.

Kirkebygg
Vi har å gjøre med en laftet langkirke med 80 sitteplasser. Kapellet stod upanelt til etter krigen, men har etterhvert fått utvendig panel og blitt hvitmalt. Det har takrytter nær vestenden med et tynt spir. Bygget er rektangulært. Koret er smalere enn bygningskroppen og er omgitt av sakristier. Det er et lite galleri i vestre del av kirkerommet. Bygget huser også kjøkken og møterom, og det sies å ha gravkjeller (bårerom). Kapellet fikk elektrisk belysning i 1952. Røykvarsler fikk det først i 2009.

Inventar
Som altertavle brukte man først et russisklaget innrammet teppe som Mathea Trøften, ildsjelen bak kapellbyggingen, hadde fått i gave. Bildet på det viser et russisk-ortodokst kors omgitt av kranser. Dette er fortsatt å finne i kapellrommet, men kapellet fikk ny altertavle i 1960. Bildet viser Jesus i bønn i Getsemane og er malt av Finn Olsen, som var lærer ved Statens tegne- og maleskole på Notodden. På Kirkesøk-bildet ses den tidligere altertavlen over korbuen.

Prekestolen står i skipets sørøstre hjørne, og i det nordøstre hjørnet er en kopi av Bertel Thorvaldsens populære kristusstatue. Døpefonten er laget av lærer Vigdal fra Størjen i Odalen.

Kapellet hadde i tidlige dager et gammelt husorgel som ble reparert av Niels Teigelkampff i 1937. I 2002 fikk det et digitalt Allen-orgel i gave. Kirkeklokken ble støpt av O. Olsen & Søn i 1936.

Kirkegård og omgivelser
Kirkegården ble innviet i 1932, altså året etter kapellet. Ikke så langt fra kapellet står et minnesmerke over et lokalt krigsoffer.

Diverse
Trautskogen har vært fraflyttingsområde i det meste av kapellets levetid, og de gjenværendes gjennomsnittsalder er ganske høy, men det ser ut til at det er visse årlige tradisjoner knyttet til kapellet, så som en jegermesse i forkant av elgjakten, juletrefest samt en årlig fellesgudstjeneste sammen med Feiring, Langset og Mo. Det later også til at kapellet har vært brukt som valglokale.

Trøftskogen kapell
Trøftskogen kapell
Inngang til bårerom i kjelleren
Krigsminnesmerke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Innfjorden bedehuskapell

Innfjorden er en bygd som nås lett og trygt fra Åndalsnes og Veblungsnes takket være Innfjordtunnelen. Tidligere var veistrekningen noe mer rasutsatt. Stedet har tradisjonelt sognet til Voll. I 1897 ble det oppført et bedehus på stedet. Dette ble i 1906 påbygget kor og tårn og innviet til kirkelig bruk. Det gamle kapellet ble revet i 1976, da dagens kapell ble oppført

Innfjorden bedehuskapell er tegnet av Ingvald Moldsvor og ble oppført og innviet i 1976. Det har ca. 200 sitteplasser. Altertavle, prekestol og døpefont er overført fra det gamle kapellet. Altertavlen (fra 1906) er malt av Ragnvald Einbu. Denne og prekestolen (visstnok malt rundt 1930 av sogneprest Trønborg i Eid) skal befinne seg i småsalen, mens storsalen har et alterbilde fra 2001 som er applikert og brodert av Elin Søvik Hjelden etter tegning av Gunnar Bø. Dette erstattet et kors. Ifølge kirkeleksikonet har kapellet et digitalt Allen-orgel og en klokke fra 1933.

Kapellet, som er privateid, har rom til forskjellige aktiviteter og brukes til gudstjenester, kristelige møter og diverse andre arrangementer.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden