Vikebygd kirke

Bakgrunn
Vikebygd har hatt kirke siden middelalderen og har en nokså komplisert historie kirkemessig og administrativt. La oss ta det siste først, idet vi fastslår at Vikebygd historisk sett har betegnet områder på begge sider av Ålfjorden, og det lå i Hordaland fylke. Fra opprettelsen av kommunene (først kalt formannskapsdistrikter) var Vikebygd en del av Fjelberg, før det i 1865 ble utskilt sammen med deler av Finnås til Sveen kommune (som senere endret navn til Sveio). Vikebygd ble så utskilt som egen kommune i 1902. I 1964 ble kommunens område delt. Vestre Vikebygd ble sammen med Sveio, Valestrand og en ubebodd del av Skjold kommune til nye Sveio kommune, mens østre Vikebygd ble innlemmet i Ølen kommune. Ølen ble i 2002 overført fra Hordaland til Rogalandd, og i 2006 ble Ølen og gamle Vindafjord kommune slått sammen til nye Vindafjord kommne.

Vikebygd kirkesogn ble overført fra Fjelberg til det nyopprettede Sveio (Sveen) prestegjeld i 1862 (ved kgl. res. av 6. juni 1861). Sognet ble i 1935 delt i Vestre Vikebygd og Austre Vikebygd. Sistnevnte fulgte altså med til Ølen og senere Vindafjord, og det er her kirkestedet (gnr. 12 = 130 og gnr. 13 = 131) er, på østsiden av Ålfjorden.

Kirke nr. 1
Sognet skal være omtalt som Vikøar i 1315, men det antas at kirken var eldre — kanskje fra 1200-tallet. Den eldste kirken antas å ha vært en stavkirke, og ifølge «Norges kirker» dreide det seg trolig om et rektangulært skip med et smalere, rett avsluttet kor. Kirken skal ha hatt våpenhus og tårn (takrytter?), og svaler på nordsiden er omtalt.

Kirke nr. 2
Middelalderkirken ble i 1682 avløst av en ny kirke samme sted, oppført av «Johannes Øffre-Mielde, Olle Bysem et Consortes». Den hadde skip og rett avsluttet kor i lafteverk og våpenhus i stavverk samt et lite tårn (trolig takrytter). Kirken var bordkledd og tjærebredt. Nærmere detaljer og inventar er skildret i «Norges kirker». Kirken ble i kirkesalget på 1700-tallet solgt sammen med de andre kirkene i prestegjeldet. Den ble revet i 1873 etter at ny kirke var blitt oppført ca. 70 meter nærmere fjorden (og visstnok 63 meter fra denne) året før. Materialer fra gamlekirken ble solgt på auksjon, og noe inventar ble overført, men gikk med i brann senere.

Kirke nr. 3
En tømret langkirke med vesttårn i bindingsverk ble oppført ved Ole Vangberg og vigslet av biskopen den 16. oktober 1872. Kirken hadde tredelt skip under saltak og et smalere kor i øst med brutte hjørner og valmet tak, flankert av sakristier. Utvendig hadde den hvitmalte kirken liggende panel, og inne i kirken var laftetømmeret synlig. Antall sitteplasser var 380.

Lynet slo ned i kirketårnet den 16. april 1926. Kirken brant ned til grunnen, men noe av inventaret ble reddet ut.

Kirke nr. 4
Ny kirke ble tegnet av Torgeir Alvsaker, og den ble vigslet den 11. juli 1928. Dette var en stavkirkeinspirert langkirke i bindingsverk som kunne minne litt om Ole Steins kirker fra samme periode. Den treskipede kirken hadde apsidalt avsluttet kor med dåpsventerom på nordsiden og prestesakristi på sørsiden. Utenfor vestinngangen var et bislag. Interiøret hadde både rundbuer og kløverbuer. Kirken brant ned allerede den 8. desember 1930.

Dagens kirke (nr. 5)
Det tok noen år før dagens kirke stod klar. Folk på Sveio-siden av fjorden (Vestre Vikebygd) krevde og fikk egen kirke. Sognet ble delt i 1935, og Torgeir Alvsaker tegnet kirke til begge sognene. Den vi i dag kaller Vikebygd kirke (opprinnelig Austre Vikebygd) ble vigslet den 23. september 1937, mens Vestre Vikebygd kirke (fra 1981 Førde kirke) ble vigslet året etter.

Vikebygd kirke er en enskipet langkirke i mur, oppført ved det gamle kirkestedet der de to første kirkene stod (70 meter fra nr. 3 og 4). Kirken har rektangulært skip og smalere/lavere/kortere kor i øst. Tårnet er asymmetrisk plassert sør for skipet nær dets østende. Vindfløyen bærer årstallet 1936. I hjørnet mellom koret og tårnet er et tilbygg med gang, sakristi og kombinert kjøkken og dåpsventerom. Det er et lite vindfang i hjørnet mellom skipet og koret på nordsiden.

Interiør og inventar
Det er orgelgalleri innenfor inngangen. Koret åpner seg mot skipet i sin fulle bredde. Koråpningen er rundbuet, og korgulvet er to trinn høyere enn skipets gulv. Vinduene i korets apsisvegg har glassmalerier. Prekestolen står i skipets sørøstre hjørne og har oppgang fra sakristiet.

På alteret står et enkelt retabel. Det er påmalt et par bibelsitater. Til venstre: «Sjå der er Guds lamb som tek burt derdens synd.» (Joh 1, 29) Til høyre: «Jesu, Guds sons, blod reinsar oss frå all synd.» (1 Joh 1, 7) Døpefonten er firkantet med brutte hjørner. Fra 1937 hadde kirken et Landrog-orgel med syv stemmer. Dagens orgel ble bygget av nederlandske van Wulpen og kom på plass i 1989. Det har 13 stemmer (to manualer og pedal). De to klokkene er støpt av O. Olsen & Søn i 1936.

Kirkegård og omgivelser
Det er kirkegård på begge sider av veien ved kirken. Litt nærmere sjøen, der kirke nr. 3 og 4 stod, er korapsis og sakristier markert, og kirkegårdens avgrensning er markert med nettinggjerde og enkelte murrester.

Kilder og videre lesning:



Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden