Bakgrunn, tidligere kirker
Vivestad (som har lokalt nettsted) er i den delen av tidligere Re kommune som het Ramnes frem til 2002. Fra 2020 er imidlertid Re en del av Tønsberg kommune. Vivestads første kirke antas å ha vært en stavkirke som er omtalt i biskop Eysteins jordebok. Det var en lovekirke som var viet til Peter og Paulus og oppført i nærheten av en kilde som var regnet for å ha helbredende kraft. Som sådan var kirken et valfartssted til godt etter reformasjonen, men det sies at kilden ble borte på slutten av 1700-tallet. Heller ikke selve kirken er det fysiske spor etter utover noen beslag som befinner seg i Oldsaksamlingen.
I 1628 ble stavkirken avløst av en tømret kirke med panel innvendig og utvendig. Det skal ha vært en enkel kirke med et stort, kraftig tårn i vest som muligens var yngre enn resten av kirken og avløste en takrytter. Kirken hadde ca. 100 sitteplasser. Denne kirken brant i 1911, men sentralt inventar som altertavle, prekestol og døpefont ble reddet ut og er i bruk i dagens kirke.
Dagens kirkebygg
Kirken er tegnet av Carl Berner, som hadde målt opp den gamle kirken året før brannen, og ble oppført i 1913-14, med innvielse sistnevnte år. Det er en langkirke i tre med vesttårn (våpenhus i tårnfoten), rektangulært skip og smalere og lavere kor. Kirken ble omfattende reparert på 1970-tallet. Den har 152 sitteplasser, ifølge Kirkesøk.
Interiør og inventar
Det er orgelgalleri innenfor inngangen. Koråpningen er tredelt med søyler, og korgulvet er hevet tre trinn over skipets gulv.
Altertavlen ble laget av Abel Schrøder d.y. i 1667. Den er i bruskbarokk og har relieffer av nattverden, korsfestelsen og oppstandelsen.
Også prekestolen (i skipets sørøstre hjørne) er fra 1600-tallet. Stilmessig er den preget av barokk og noe renessanse, og man er ikke sikker på hvem som laget den. Harry Fett mente det var Schrøder, mens arkitekt Berner mente stolen er noe eldre. Den bærer Kristian Kvarts monogram.
Døpefonten skal være fra 1648 og har et dåpsfat i hamret messing som er likt dåpsfatet i Hedrum kirke. Det finnes også en god del kirkesølv fra 1600-tallet. En votivtavle fra 1663 fra Vivestad kirke henger i Bispegården i Oslo, der det også finnes en annen tavle med en såkalt pasjonsviser.
Et seks stemmers Olsen & Jørgensen-orgel fra 1914 ble i 1978 avløst av et åtte stemmers Gangfløt-orgel. De to kirkeklokkene er støpt av O. Olsen & Søn i 1911 og 1913.
Kirken er omgitt av kirkegården. Vest for den går fylkesvei 312 (Vivestadlinna), som skal ha blitt flyttet noe østover på begynnelsen av 1900-tallet på bekostning av kirkegården. Vest for kirken er et krigsminnesmerke, og utenfor kirkegårdsporten er en stein med litt informasjon om kirken(e) og kilden, muligens plassert omtrent der man antar at kilden i sin tid var. Nordøst for kirken er et bygg som ser ut til å være redskapshus.
Kilder og videre lesning:
- Carl Berner: Vivestad kirke, Ramnes, Jarlsberg, nedbrænt 1911 (Oppr. særtrykk av Foreningen til norske fortidsminners bevarings årbok 1911; ny utgave ved Ernst Orstad, muligens fra 1980-tallet)
- Re kirkelige fellesråd
- Alf Henry Rasmussen: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon (Vanebo forlag, 1993), s. 566
- Kirkesøk