Bakgrunn
Valløy utenfor Tønsberg har gjennom historien spilt en viss rolle som industristed. Det ble anlagt saltverk der i 1739, og det var i saltverkets tid at stedet fikk kirken, da veien til Slagen kirke ble ansett som for lang i en tid da folketallet på stedet økte. Kirken ble vedtatt bygget i 1777. Et første utkast ble utarbeidet av Johan Christian Hvoslef, men det virker ikke som dette ligger til grunn for byggingen, som byggmester Jacob Smith stod for. Kirken ble innviet av biskopen den 4. desember 1782.
Kirkebygg, bygningshistorie
Vallø kirke er en langkirke i bindingsverk i Louis Seize-stil. Kirken har vesttårn med våpenhus, rektangulært skip og rett avsluttet kor med sakristi i østre forlengelse. Høyt oppe på tårnets vestvegg er et kirkeur. Antall sitteplasser er ifølge Kirkesøk 246.
Kirken skal ligne mye på sitt opprinnelige jeg. Den var i privat eie helt til ved 200-årsjubileet i 1982, da daværende eier, Esso, overdro den til det som da var Sem kommune. Men menigheten overtok bruksretten og ansvaret for vedlikeholdet allerede i 1872. Tårnets svillstokker var på et tidspunkt råtne, og tårnet lutet noe, men dette ble rettet opp, og vinduer og dører ble fornyet. Oljeraffineriet på Valløy var i april 1945 mål for et britisk bombetokt som også rammet en rekke sivile samt kapellet, men kirken slapp tilsynelatende uskadet fra angrepet. I ettertid har det imidlertid vist seg at tårnkuppelens kobbertekke tok skade, og i 2010 ble kuppelen heist av og reparert. Den 15. juni ble den reparerte kuppelen heist på plass igjen.
Interiør og inventar
Inne i kirken er det gallerier i vest (med orgel og tidligere den såkalte «Tschudystolen» for verkseieren) og nord (med kongestol). Over korbuen er Kristian VIIs kongemonogram. Innerst i korhjørnene er det faste stoler til presten og klokkeren. Sentralt inventar som altertavle, prekestol og døpefont er på alder med kirken.
Altertavlen har et nattversbilde som sies å være en kopi etter et italiensk verk. Bildet er flankert av pilastre med urner på toppen. Øverst i midten har tavlen et gudsøye med stråleglans. Prekestolen er til høyre for korbuen. Grunnflaten er som en avkappet åttekant, og stolen har oppgang gjennom korveggen samt himling. Like til høyre for prekestolen henger et timeglass. Døpefonten er åttekantet, og mønsteret i utsmykningen harmonerer med prekestolen. Fonten er ikke helt ulik døpefonten i Tjøme kirke. I tilknytning til den finnes et maleri av Jesu dåp som antas å være malt av Jacob Lindgaard, som malte et lignende bilde på dåpshuset i Tjølling kirke. Han skal ha malt det etter et kobberstikk basert på en eldre mester.
Kirkens første orgel ble skjenket av kong Kristian VII og bygget av Diderich Jacob Behncke. Det fikk et prospekt i Louis Seize-stil som er beholdt frem til i dag. Orgelet ble bygget om i 1873 av orgelbygger Jacobsen. Ifølge Norsk orgelregister fikk kirken et Olsen & Jørgensen-orgel i 1907, men beholdt det gamle prospektet, for så å få et større Jørgensen-orgel i 1955. I Tønsberg Blad ble det i 2006 sagt at orgelet var greit, men bør byttes på sikt. De to kirkeklokkene ble støpt av Michael Carl Troschell (København) i 1782. Kirken har også en god del annet gammelt inventar som kirkesølv og en Frederik V-bibel.
Kirkegård og omgivelser
Kirken er omgitt av sin kirkegård, men i 1932 ble det dessuten anlagt en egen kirkegård med gravkapell (Vallø kapell) et stykke lenger vest i Valløveien. Utenfor kirkegårdsmuren står et minnesmerke over bombingen den 25. april 1945. På kirkegården står et et rødt hus som ser ut til å være redskapshus.
Vallø kirke tilhører samme sogn (og tidligere prestegjeld) som Søndre Slagen og Husøy.
Kilder og videre lesning:
- Tidligere nettside hos Tønsberg kirkelige fellesråd
- Sem og Slagen bygdebok
- Tidligere nettside hos Tønsberg kommune
- Henrik Roberg: Slagen kirke 100 år. Ung kirke på gammelt kirkested (Slagen menighetsråd, 2001), s. 54–55
- Alf Henry Rasmussen: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon (Vanebo forlag, 1993), s. 562
- Wikipedia
- Kirkesøk