Bakgrunn, bygningshistorie
Tjølling var egen kommune før den ble innlemmet i storkommunen Larvik i 1988, og stedet har hatt kirke siden middelalderen. Skiringssal-kaupangen var i området her. Kirken skal ha blitt oppført relativt tidlig på 1100-tallet og hadde basilikaform og var viet til jomfru Maria og erkeengelen Mikael. Det antas at det fantes et Maria-alter i tillegg til høyalteret, og kirken hadde et Maria-bilde som var et reisemål for mange. Ifølge jubileumsboken dreide set seg om den største kirken på landsbygda i Nord-Europa i sin tid. Kanskje kan den opprinnelig romanske kirken ha blitt noe gotifisert på 1200-tallet, men etter Svartedauden gikk det nedover med den. Man antar at den brant på 1400-tallet (og prestegården brant i 1364). Det skal ha stått dårlig til med kirken i lang tid etterpå, og den var uten tårn i 1617.
I 1762–64 ble kirken grundig ombygget av et par tyske byggmestre. Da hadde den lenge skrantet, og det ble ikke bedre etter et jordskjelv i 1759 og påfølgende uvær i 1760–61. Mye av veggene ble revet og bygget opp igjen, slik at vekten av takkonstruksjonen bæres av vegger istedenfor av søyler. Kirken fikk da i bunn og grunn sitt nåværende utseende med de karakteristiske valmtakene. Det har vært delte meninger om dette, men om kirken ikke fremstår som en autentisk middelalderkirke, er den svært karakteristisk. Tårnet fra 1698 ble beholdt (et krav fra greven, som var kirkeeier), men dagens tårn (eller takrytter) er fra 1842. Kirken hadde i mellomtiden blitt truffet av lyn og hatt brann i tårnet i 1783, 1800 og 1833. I 1864 ble sørportalen gjenmurt, og det ble satt inn et vindu i stedet. I 1890-årene var det snakk om å restaurere kirken tilbake til utseendet før restaureringen på 1760-tallet, men det ble aldri gjennomført. Kirken var stengt pga. oppussing et par måneder høsten 1975.
Kirkebygg
Tjølling kirke er altså en langkirke i mur med rektangulært skip, et smalere og kortere kor og sakristi øst for dette igjen. Hvor mange sitteplasser har kirken? Her varierer overslagene dramatisk. Kirkesøk, som muligens bygger på kirkeleksikonet, sier 500, mens Larvik kirkelige fellesråd opplyser at det bare er 244 plasser i henhold til brannforskriftene.
Interiør og inventar
Kirken ser ut til å ha hvitkalkede vegger. Korbuen er rundbuet, og korgulvet er to trinnn høyere enn skipets gulv. Det er orgelgalleri i vest. Inventaret er dels fra før den store ombyggingen. Et glassmaleri i et korvindu (motiv: Jesus på korset) er tegnet av Borgar Hauglid og utført av glassmester Finn Hansen i 1952.
Altertavlen er fra 1632 og er vel egentlig mest preget av barokken. Tavlen har to malerier. I det nederste og største får Jesus overrakt kors, kalk, tornekrone, ris, nagler og svamp av englene, og i bildet over ser vi oppstandelsen. Rundt dette er det flere søyler og en rekke figurer. På toppstykket ser vi den triumferende Kristus flankert av to romerske soldater, og det finnes et nattverdsbilde på baksiden. Malingen er fra 1762, men Domenico Erdmann skal ha foretatt undersøkelser for å fastslå de opprinnelige fargene, uten at tavlen er fargerestaurert.
Prekestolen fra 1598 er kirkens eldste inventarstykke og blant de eldste prekestolene i landet. Den er preget av renessansen og har som mange slike evangelistbilder (se f.eks. Matteus og Markus). Stolen ble malt av Jacob Pederssøn Lindgaard på 1700-tallet. På veggen bak presten er det malt et bilde av et brennende stearinlys i en stake på en bibel. Det finnes også fire timeglass.
Døpefonten fra ca. 1700 har en gutteengel som ser ut til å bære kummen (mens den egentlig bæres av tre bøyler). Dåpshuset i rokokko antas å være fra like etter ombyggingen, men det er mulig at gitterverket har stått på et eldre dåpshus.
Kirken har ellers en lysekrone fra Nøstetangen som i sitt slag vel bare overgås av tilsvarende i Kongsberg kirke, og det finnes en Kristian III-bibel fra 1633. Kirkeklokkene skal være fra 1725 og 1757.
Tjølling kirke fikk et nytt Stockmann-orgel i 2010, og galleriet måtte ombygges i den forbindelse.
Kirkegård og omgivelser
Kirken er omgitt av sin kirkegård, som har vært utvidet flere ganger. Vest for kirken står en steinbygning som trolig er kombinert bårehus og servicebygg, og et bygg nord for kirken er muligens redskapshus. På kirkebakken er et krigsminnesmerke og en minnebauta over eidsvollsmennene Iver Hesselberg og Ole Olsen Amundrød. I første etasje i huset vis-à-vis kirken på Tjøllingvollen er det innredet menighetssenter (åpnet 2002). Prestegården ble oppført i 1805.
Kilder og videre lesning:
- Tjølling kirke. Veien, sannheten og livet i bygda gjennom 850 år (Tjodalyng, 2003)
- Bjørn Sandberg: Tjølling kirke 1150–1950. Kirken og dens historie (Tjølling kommune, 1951)
- Wikipedia
- Vestfolds vakre middelalderkirker (PDF-bok hos Tunsberg bispedømme)
- Alf Henry Rasmussen: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon (Vanebo forlag, 1993), s. 557
- Kirkesøk
- Jan Brendalsmo: Kildegjennomgang: Middelalderske kirkesteder i Vestfold fylke (Riksantikvaren, 2016), s. 14–15
- Riksantikvarens Kulturminnesøk
- Tjølling menighet