Bakgrunn
Tanum kirke er en av Brunlanes’ to middelaldersteinkirker. Den antas å være oppført på 1100-tallet og var i sin tid viet til Olav den hellige. Hans navn ble funnet på nordveggen under kalkpussen i 1850, og en olavsfigur som i sin tid hang over korbuen, er nå i Oldsaksamlingen sammen med andre figurer fra kirken, men det er laget en kopi av den til Tanum kirke. Et røkelseskar er å finne på Norsk Folkemuseum, der det også finnes noe som antas å ha vært en brudebenk.
Bygningshistorie
Opprinnelig skal kirken ha vært svært enkel, uten tårn og med bare ett vindu — høyt oppe på vestgavlen. Hovedinngangen var i sørveggen, og sporene etter den er tydelige den dag i dag. Dessuten var det en mindre inngang i vest samt en inngang i korets sørvegg (som nå fører til sakristiet). I tillegg til hovedalteret var det to sidealtre viet til jomfru Maria og hennes mor Anna.
Kirken har gjennomgått mange endringer gjennom årenes løp, blant annet på slutten av 1600-tallet, da den blant annet fikk sørvinduer og nytt inventar, og i 1849–50, da det var en større ombygging. Ved den anledning ble dagens klokketårn i vest oppført, og hovedinngangen ble lagt gjennom det, mens sørportalen ble gjenmurt. Kirken fikk nytt alter, og den gamle altertavlen ble erstattet med et enkelt trekors. Et tidligere sakristi i tre ble erstattet med et i mur i 1886, og i 1899 fikk kirken en altertavle malt av Eilif Peterssen. Ny omfattende restaurering fulgte i 1910. Ikke minst innvendig var det mange endringer, blant annet riving og nybygging av galleri, utskifting av Peterssens altertavle for at vinduet i fondveggen skulle komme til sin rett, oppføring av brystpanel som i Hedrum kirke mm. I 1923 fikk korvinduet et glassmaleri laget av Per Vigeland under veiledning av faren Emanuel.
Dagens kirkebygg
Dagens Tanum kirke er altså en langkirke av stein som ifølge Kirkesøk har 240 sitteplasser (skjønt en tidligere side hos Larvik kirkelige felllesråd sier at brannvernsforskriftene bare tillater 216). Skipet er rektangulært, koret er svakt rektangulært (nesten kvadratisk) og har apsidal avslutning, og det er et sakristi i stein rundt skipets sørørstre hjørne. Vesttårnet er av tre. Tanum kirke var hovedkirke for Brunlanes prestegjeld.
Inventar
Det krusifikset som nå står på alteret, er ifølge kirkeleksikonet en gave fra F.M. Treschow fra 1925. De gamle altertavlene er fortsatt i kirken. Barokktavlen fra 1601 ble malt om i 1685. Den var overmalt og ble restaurert (til 1685-utseendet) i 1967. Tavlen henger nå på sørveggen i skipet. Hovedbildet viser nattverden, og tavlen har en rekke våpenskjold. Peterssen-tavlen — som viser Emmausvandrerne (jf. Luk 24) — ble flyttet allerede i 1910 og henger på østveggen til venstre for korbuen. Da ble korvinduet mer synlig, og i 1923 fikk det altså et Vigeland-glassmaleri. Det viser oppstandelsen, og det finnes også et mindre glassmaleri i venstre stuke.
Prekestolen står ved skipets østvegg og har oppgang fra sakristiet. Det finnes også en klokkerstol fra 1591.
Døpefonten fra rundt 1250 er av sandstein fra Gotland. Døpefonten har rankemotiver samt dyrefigurer på en bakgrunn av skjellaktige ornamenter. På veggen bak døpefonten henger en kopi (eller etterligning) av Lucas Cranach-bildet i Larvik kirke, som viser Jesus som velsigner barna.
Kirken fikk orgel av Treschow i 1877, og det ble skiftet ut i 1911 (og tatt i bruk i Kjose kirke). I 1961 fikk kirken et 18 stemmers orgel bygget av J.H. Jørgensen. Dette er modent for utskifting, og ved vanlige gudstjenester brukes et elektronisk orgel midlertidig. Det har en stund pågått innsamlingsaksjon, det har vært holdt støttekonsert osv. til inntekt for nytt orgel, og et nytt orgel fra Orgelmakerij Reil kom formodentlig på plass i 2020.
I tårnet henger to klokker. Den ene er fra ca. 1250. Den andre er fra 1560, men ble omstøpt i 1868.
Kirkegård og omgivelser
Kirkegården er utvidet en rekke ganger. Den ble tidligere brukt også for Fredriksvern, der kirkegården var forbeholdt militære. Ved ombyggingen i 1849–50 ble alle kistene fra begravelser under koret ble tatt opp og gravlagt ute på kirkegården. Istedenfor krigsminnesmerke på kirkegården er det en minnetavle over falne fra krigen i våpenhuset. Den ble satt opp i 1952. Prestegården, som er like nordvest for kirken, sies å være Vestfolds eldste bevarte embedsgård.
Kilder og videre lesning:
- Bjørg Holmsen (red.): Tanum kirke i Brunlanes 800 år (Tanum menighetsråd, 1988)
- Lorens Berg: Brunlanes: En bygdebok (Kristiania, 1911), særlig s. 82–102
- Larvik kirkelige fellesråd (side tatt av nettet)
- Stavernguiden
- Middelaldernett
- En kort orientering om Tanum kirke
- Per Nyhus: Larvik A–Å (Østlandsposten: Larvik, 1999), s. 573 og 571–572
- Kirkesøk
- Alf Henry Rasmussen: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon (Vanebo forlag, 1993), s. 554
- Vestfolds vakre middelalderkirker (PDF-bok hos Tunsberg bispedømme)
- Jan Brendalsmo: Kildegjennomgang: Middelalderske kirkesteder i Vestfold fylke
- Riksantikvarens Kulturminnesøk
- Wikipedia