Solvangområdet i Tønsberg fikk stadig tettere bebyggelse etter krigen, og ideen og kravet om kirkebygg ser ut til å ha sprunget ut av kirkeringer som oppstod på 1950-tallet. I 1955 tok domprosten til orde for en moderne arbeidskirke inspirert av småkirker og sjømannskirker. Det samme gjorde biskopen i 1959. Arkitekt Elisabet Fidjestøl ble kontaktet i 1961, og så gikk prosessen sin gang over noen år. Tomtevalg ble endret underveis, og utkastet ble omarbeidet. Solvangkirken ble oppført fra høsten 1967 like ved siden av krematoriet, og den ble innviet den 9. mars 1969. I 1988 fulgte et nytt byggetrinn der kirken ble utvidet med en naustformet del til med menighetssal ved siden av kirkeromsdelen. Kirken har ifølge kirkeleksikonet 300 sitteplasser.
Arkitekten poengterer i festskriftet ved innvielsen kontrasten mellom Solvangkirkens naustform og krematoriets kubiske form. Det skulle ikke være noe konkurranseforhold mellom de to byggene. Opprinnelig hadde kirkerommet alter og prekestol utført i furu fra Oregon (formodentlig formgitt av arkitekten og utført ved Kaldnes mekaniske verksted).
Selve kirkerommet ble fornyet i 2004 etter forslag fra Arne Sæther med elementer utformet av Tollef Thorsnes. I begynnelsen ser det ut til at kirkerommet også ble brukt som menighetssal og til andre arrangementer, og det var et forheng til å trekke for alterpartiet ved fondveggen. Dette er blitt fjernet, og mye annet i rommet er endret. Som altertavle fungerer fortsatt et korsformet glassmaleri på fondveggen, utformet av Hans Gerhard Sørensen i 1969. Under dette er den såkalte altervarden. Dette er målet for det som kalles vandringsmotivet, som starter ved døpefonten (av Thorsnes til erstatning for den opprinnelige arkitektutformede) i motsatt ende av kirkerommet og går via nattverdsbordet og lesepulten. Fire paneler med bilder av evangelistene fra den opprinnelige prekestolen er montert på en sidevegg. Orgelet (Ernst Junker, 1971) står nede på kirkegulvet.
Kirkekomplekset inneholder også menighetssal samt barnehage (med nytt bygg i 2008) og en rekke forskjellige aktivitetsrom.
Kirken ligger like ved Tønsbergs hovedkirkegård, der krematoriet ikke lenger brukes til kremasjoner (de er flyttet til Vestfold krematorium), men der kapellet fremdeles benyttes. Kirken tilhører samme sogn som Tønsberg domkirke, og det ser ut til at den drives av en stiftelse.
Kilder og videre lesning:
- Cay H. Riis: Solvangkirken i Tønsberg. Festskrift ved innvielsen 9. mars 1969 (Tønsberg, 1969)
- Kirkene i Tønsberg (hos Høyskolen i Vestfold)
- Tønsberg kirkelige fellesråd (informasjonsside tatt av nettet)
- Alf Henry Rasmussen: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon (Vanebo forlag, 1993), s. 560