Bakgrunn, kirkebygg
Ramnes var tidligere egen kommune, men slo seg i 2002 sammen med Våle til Re kommune. Slaget på Re i 1177 fant sted i Ramnes. Kirken antas å være fra 1100-tallet og har trolig etterfulgt en trekirke. De første århundrene fantes bare de delene som nå utgjør skipet og koret, og det var inngang på sørveggen i både skip og kor. Kirken var viet til Peter og Paulus og ble innviet den 7. mars. Steinkirken har bindingsverk i gavlene. Som i en rekke middelalderkirker er nordveggene vindusløse.
Ansgar Theodor Larsen, fra Wikimedia Commons.
Bygningshistorie
På 1600-tallet fikk kirken takrytter og store vinduer, og sørportalene ble murt igjen. Våpenhus kom til i 1653, og det later også til at kirken fikk sakristi på denne tiden. Dessuten ble det gjort endringer innvendig: Kirken fikk flat himling samt gallerier i vest og nord, og altertavle og prekestol er fra denne tiden, i likhet med blant annet kirkesølv og et epitafium. Alt dette skjedde i en tid da det visstnok stod dårlig til med økonomien. I 1673 kom kirken på grevens hender, og der forble den til 1895, da den kom i menighetens eie. Tidlig på 1900-tallet var det åpenbart at noe måtte gjøres med kirken. Planer ble utarbeidet av Carl Berner i 1914, men først rundt 1930 (da kirken så slik ut) ble en større restaurering gjennomført. Domenico Erdmann planla oppussingen innvendig. Også senere er det pusset opp. Kirken har i dag 250 plasser, ifølge Kirkesøk.
Interiør
Inne i kirken er det galleri i vest og langs skipets nordvegg. Koråpningen er rundbuet og har blitt utvidet siden middelalderen. Korgulvet er et lite trinn høyere enn skipets gulv. Dagens interiørfarger ser ut til å være Erdmanns.
Inventar
Selve alterbordet (og alterringen) er fra 1969 og er laget av Tormod Kamfjord etter tegninger av Elisabet Fidjestøl. Alteret har et antemensale laget av Hans Gerhard Sørensen. Altertavlen er fra 1698, et årstall som er påmalt øverst sammen med Kristian Vs kongemonogram. Det store bildet i midten fremstiller nattverden og gjengir også innstiftelsesordene. Dette er omgitt av seksten mindre bilder, hvorav elleve avbilder apostler, ett viser Kristus som verdens frelser (Salvator Mundi), ett viser sankt Peter med nøklene, to viser de allegoriske figure Pietà (fromhet) og Justitia (rettferdighet) og det øverste i midten altså kongemonogram og årstall. Aller øverst kan vi lese følgende tekst: «Den Rige Gud Belønne Wil Dem Som her Har hjulpet til.» Selve nattverdsmaleriet skal være malt etter et stikk av Philip Galle fra 1571, som igjen bygger på et bilde av Anthonie Blocklandt. En periode forfalt tavlen, og det ble innsatt et korsfestelsesbilde i midten, malt av den siste private kirkeeier, grev Johan Caspar Herman Wedel Jarlsberg (1841–1922). Det bildet henger nå på korets sørvegg.
Prekestolen er også fra 1600-tallet, nærmere bestemt 1665, og er i jarlsbergrenessanse. Den har grunnflate som en litt flattrykt åttekant, hvilket gjør den sekskantet der den er opphengt på skipets sørvegg (nær østenden) med sin himling. Den er av eik og har fem billedfelt som viser Kristus og evangelistene. Det påmalte årstallet 1698 over en av evangelistene sammenfaller med restaurering av kirken, ikke skjæring av prekestolen. Teksten over bildene lyder: «Salige ere de som høre Guds Ord og bevare det.» (Luk 11, 28) Det er også en enkel lesepult i koret.
Døpefontens eldste del er av kalkstein fra Gotland fra 1200-tallet. Overdelen av tre antas å være fra fra slutten av 1600-tallet (den er påmalt årstallet 1730), men det er usikkert når den gamle overdelen ble dårlig og hvor den tok veien.
Kirken har flere krusifikser. Ett er laget av Brit Sørensen og henger over korbuen. På korveggen nær døpefonten er et krusifiks som ble gitt til kirken i gave i 1965, og på alteret står det eldste, som er fra 1600- eller 1700-tallet.
Et epitafium fra 1688 over Jon Hviid ble i 1888 funnet i dårlig stand, men ble restaurert. Etter at det hang i sakristiet en stund, er det flyttet inn i selve kirkerommet. Av annet gammelt inventar kan nevnes en bispestol fra 1617, en almissetavle fra 1795, en fattigbøsse fra ca. 1800 og en jordpåkastelsesspade fra 1795 (begge i våpenhuset) samt et kirkeskip som ble gitt i 1800. Også kirkeklokkene er gamle, nærmere bestemt fra 1796, da de ble støpt av Borger Riise.
Orgel ble installert like før menigheten overtok kirken i 1895. Et Jørgensen-orgel fra 1962 sies å være «en type orgel som ikke var særlig holdbar». Vil det si elektropneumatisk? Uansett ble dagens orgel installert på vestgalleriet i 1999. Det er bygget av Ryde & Berg og har 19 stemmer.
Kirkegård og omgivelser
Kirkegården strekker seg et stykke langs fylkesvei 3134 (Ramnesveien). Et stykke nordvest for kirken står et kombinert bårehus og servicebygg fra 1957, og på kirkegården er også et krigsminnesmerke i form av en stein med en minnetavle, slik man finner ved flere kirker i området. Prestegården ligger halvannen kilometer sørvest for kirken.
Kilder og videre lesning:
- Kaare Frøland: Ramnes kirke, en historisk oversikt (Ramnes menighetsråd, 1991)
- Re kirkelige fellesråd
- Vestfolds vakre middelalderkirker (PDF-bok hos Tunsberg bispedømme), s. 16
- Jan Brendalsmo: Kildegjennomgang: Middelalderske kirkesteder i Vestfold fylke (Riksantikvaren, 2016), s. 29
- Kirkesøk
- Wikipedia
- Alf Henry Rasmussen: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon (Vanebo forlag, 1993), s. 566