Larvik kirke

Larvik kirke

Bakgrunn
Larvik by er for en stor del anlagt på grunn fra gårdenNanset, og innbyggerne sognet opprinnelig til Hedrum kirke. Larviks havn ble av betydning utover 1500-tallet, og i 1671 fikk byen kjøpstadsrettigheter. Bokverket «Kirker i Norge» rapporterer om en første kirke av ukjent alder som skal ha vært «ganske forfalden» i 1660-årene, men det er mulig dette egentlig gjelder den første Langestrand kirke. Det ser i alle fall ut til at Ulrik Frederik Gyldenløve søkte kongen om tillatelse til å oppføre kirke på Tollerodden, og den ble innviet den 6. januar 1677 som «helig trefoldigheds kierch».

Kirkebygg, bygningshistorie
Larvik kirke er en langkirke i hardbrent, gul tegl som dessuten har gul puss (fra 1706). Den har ifølge brannforskriftene 387 sitteplasser, skjønt mange kilder opererer med 450. Orienteringen er omtrent fra nord til sør (nord-nordvest til sør-sørøst). Det er tårn ved inngangen, koret er nesten kvadratisk og smalere/lavere enn skipet, og det er sakristi (fra 1742, utvidet i 1906) i søndre forlengelse. Orienteringen kan ha sammenheng med at det var tenkt oppført en korskirke: Murene er langt tynnere langs et stykke midt på langveggene. Sakristiet (1741) og tårnet (1762) er senere tilføyelser. Opprinnelig hang klokkene i en støpul sørvest for kirken, og tårnet (av rød teglstein) kom til først i 1758–60.

Larvik kirke

Kirken har gjennomgått flere endringer gjennom tidene, særlig innvendig. Det vi ser i dag, er ikke minst et resultat av en ombygging i 1859–64 etter planer av Chr.H. Grosch. Da fikk kirken et mer nygotisk preg, som det fortsatt i bunn og grunn har. Dette gjelder ikke minst takkonstruksjon og orgelprospekt. Fra Grosch-ombyggingen stammer også østportalen med våpenhus, og i 1970-årene ble kjelleren under kirken innredet som kirkestue.

Interiør
Nygotikk til tross er koråpningen rundbuet og har to småbuer til side for hovedbuen. Korets gulv hever seg tre trinn over skipets. Det er galleri med orgel ved inngangen i nord.

Kirkerom
Alterbilde
La de små barn komme til meg

Inventar
Altertavlen har et bilde av nedtagelsen fra korset som ble malt av Ernst H. Löffler i 1752. På predellaen er et nattverdsbilde fra 1754 av Jacob Pederssøn Lindgaard. I koret henger (hang?) også et maleri av Lucas Cranach den eldre med tittelen «La de små barn komme til meg». Dette maleriet er kirkens eldste kulturskatt. Det antas å ha blitt malt en gang i perioden 1537–1553 og ble gitt til kirken i 1680 og restaurert i 1963–64. Den 8. mars 2009 ble bildet stjålet for så å bli funnet igjen tre dager senere.

Døpefont
Nattverden
Klokker

Prekestolen er tegnet av Grosch og er fra ombyggingen rundt 1860. Den har oppgang gjennom den ene sidebuen i koråpningen. Døpefonten av marmor ble gitt i gave til kirken i 1705 av «Iacob Söfrensön; og Hustrue, [og] Leehne Hans Daatter». Dåpsfatet i sølv er fra 1720, og det finnes også et i tinn fra 1705.

Dagens orgel er kirkens femte. Det ble bygget av Carsten Lund og innviet den 27. september 1997. Orgelet er nærmere beskrevet her.

Av tre kirkeklokker er én fra 1639, mens de to andre ble omstøpt av O. Olsen & Søn i 1887. Også andre inventargjenstander er skildret i den nevnte kildene.

Kirkegård og omgivelser
Det antas at kirkegård ble innviet omtrent samtidig med kirken, og det var i sin tid gravkamre under kirken, med det under koret som det gjeveste. Ca. 80 kister skal ha vært plassert under kirken før forbudet mot slike begravelser trådte i kraft i 1805. Kistene ble tatt ut ved restaureringen på 1860-tallet. I dag er det ikke kirkegård ved kirken, men området utenfor kirken er parkmessig behandlet, som det heter. Der finner vi blant annet et krigsminnesmerke av Arne Vigeland og en minnebauta over eidsvollsmannen Thomas Bryn samt enkelte gravminner over fremtredende borgere fra 1800- og 1900-tallet. Byens hovedkirkegård, Undersbo, er mindre enn en kilometer unna. Det er mulig å gjøre gravsøk her.

Krigsminnesmerke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden