Høyjord stavkirke er Vestfolds eneste bevarte stavkirke, og den er en av landets tre bevarte midtmastkirker, der midtmasten bærer eller har båret tårnet eller takrytteren. (De andre to er Nore og Uvdal.) Midtmasten og de tolv stavene sies å symbolisere Jesus og disiplene, og stavene er alle forskjellige. Kirken antas å ha blitt oppført i to omganger til avløsning for en stolpekirke: koret på siste halvdel av 1100-tallet og skipet rundt 1275. Eldste skriftlige dokumentasjon er fra 1374. Kirken er blitt mye endret gjennom årene, og slik den nå fremstår, bærer den preg av restaurering i 1948–53. Den har ifølge kirkeleksikonet rundt 150 sitteplasser.
Kirken hadde svalganger hele veien rundt til 1689. Da var den forfalt og ble satt i stand, blant annet med ytre bordkledning. Ved en ny istandsetting rundt 1840 fikk den innvendig panel og ganske store vinduer. Først i 1904, da kirken fremstod som en helt alminnelig, hvitmalt trekirke, ble det gjort undersøkelser for å finne ut hva som var igjen av stavkirkekonstruksjonen. Etter krigen ble kirken altså tilbakeført mot slik man antok at den så ut. Det var under dette arbeidet, som ble ledet av Otto L. Scheen, at man oppdaget at man muligens hadde med en midtmastkirke å gjøre, og dagens midtmast er en rekonstruksjon. Den er, i likhet med takkonstruksjonen, utført etter mønster av stavkirken i Nes i Hallingdal (revet 1864). Kirken fikk ekstra utvendig bordkledning, eller egentlig et nytt bygningsskall som skal beskytte den skjøre og medtatte stavkonstruksjonen. Det er også oppført nytt våpenhus med bislag i vest og nytt sakristi øst for koret. Borte er bindingsverk og spor av 1700- og 1800-tallet. Skipets og korets hovedkonstruksjon skal imidlertid være relativt autentiske.
Det er en enkel kirke med hjørnestaver og mellomstaver, uten hevet midtrom. Rester av skip og innvielseskors er synlige på innerveggene, og middelalderlysåpninger høyt oppe på sørveggene er bevart, men dekket utvendig av panel. Interiøret har nok vært ganske fargerikt en gang i tiden, og det er ved restaureringen forsøkt å gjenskape noe av denne stemningen. Korets buede plankehvelv har felt med malte medaljonger etter mønster fra funn gjort på stedet, utført av Finn Krafft i 1959–64. Også deler av middelalderdekoren på korveggene er rekonstruert. Utskåret dekor er det derimot ikke funnet mye av. Av utvendig dekor kan nevnes en vindfløy av forgylt bronse fra ca. 1250, en av åtte slike som er bevart fra middelalderen i Norge. Originalen befinner seg nå i Oldsaksamlingen, mens det er laget en forenklet kopi til kirken.
Altertavlen i jarlsbergrenessanse ble laget av en lokal kunstner på 1600-tallet, men bildene ble malt av Finn Krafft på 1960-tallet. De viser korsfestelsen og himmelfarten. Prekestolen skal være skåret av Hans Fredriksen og malt av Hans Andersen Sjue i 1848. Døpefonten i tre er fra 1781 og har et messingfat fra 1683. Orgelet er ifølge Norsk orgelregister et Junker-orgel fra 1972, og av de tre kirkeklokkene henger den minste (Støpt av Carl Troschell i 1782) nå i våpenhuset. I tårnet henger to klokker fra det firmaet som nå kalles Olsen Nauen — den ene fra 1864, den andre nyere.
Høyjord stavkirke er fortsatt sognekirke. Ellers er kirken åpen for turister i juli. Kirken er omgitt av sin kirkegård, der det står et krigsminnesmerke samt et hus som ser ut til å være kombinert bårehus og redskapshus.
Kilder og videre lesning:
- Leif Anker og Jiri Havran: Kirker i Norge, bind 4: Middelalder i tre (ARFO, 2005), s. 210–215
- Andebu bygdebok
- Wikipedia
- Vestfolds vakre middelalderkirker (PDF-bok hos Tunsberg bispedømme)
- Kirkesøk
- Alf Henry Rasmussen: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon (Vanebo forlag, 1993), s. 568
- Stavkirke.info
- Tone M. Olstad og Fredrik Berg: Hvorledes sikre og forvalte norske kirkebygninger i fremtidens klima. Høyjord stavkirke (Riksantikvaren, 2017)
- Jan Brendalsmo: Kildegjennomgang: Middelalderske kirkesteder i Vestfold fylke (Riksantikvaren, 2016), s. 33
- Riksantikvarens Kulturminnesøk