Bakgrunn
Hedrum var et relativt viktig sted i middelalderen og hadde en av de seks fylkeskirkene i Viken. Kommunen ble innlemmet i storkommunen Larvik i 1988. Dagens kirke er fra middelalderen, men hadde en forgjenger i form av en trekirke, trolig på 1000-tallet. Den steinkirken vi ser, antas å være oppført på første halvdel av 1100-tallet og var viet til erkeengelen Mikael. Det ble feiret 950-årsjubileum i 2010, basert på trekirkens antatte alder.
Kirkebygg
Hedrum kirke er en langkirke som ifølge Kirkesøk har 300 sitteplasser, mens fellesrådet (på en side som siden er tatt av nettet) fastslår at det i henhold til brannforskriftene er 218. Andre steder sier 260. Kirken hadde opprinnelig skip og kor, og koret fikk etter relativt kort tid apsis i øst. Skipet ble forlenget med fire meter vestover i 1666, og kirken fikk tårn i tre i 1859. Det er sakristi fra 1920-årene på nordsiden av koret. Tidligere hadde det vært sakristi ved sørportalen. På 20-tallet ble dessuten den hvite pussen fjernet, slik at steinene i veggene kom til syne. Alle vinduer unntatt korapsidens østvindu er etterreformatoriske. Skipets nordvegg er vindusløs. All bearbeidet stein er granitt, og vi legger særlig merke til sørportalene i skip og kor. Sistnevnte er spesielt forseggjort og har på vestre vange to kjente motiver fra slike portaler: skjeggtrekkeren og tungerekkeren.
Interiør og inventar
Det er orgelgalleri i vest. Koråpningen i øst er rundbuet, og korgulvet er tre trinn høyere enn skipets gulv. Som en rekke andre steder kunne storfolk begraves under kirken. Her er vitnesbyrdene om dette klarere enn vi er vant til, for disse gravhellene opptar mye av midtgangen i kirken, og det er murte gravkjellere under kirkegulvet. (Det finnes mange bilder av slikt på Wikimedia Commons.)
Interiøret er flott, men utover en mariafigur og en kalvariegruppe fra 1300-tallet (som ble overmalt på 1600-tallet) er det ikke mye middelalderinventar igjen, noe som kan skyldes at kirken fikk finansiert nytt og flott inventar når det føltes behov for det. Ved Hedrum er det særlig Jernskjeggene på Fritzøe som har vært mesener.
Altertavlen i bruskbarokk er fra 1664, og det er vel enighet om at treskjærerarbeidet holder høyere klasse enn maleriene, som viser nattverden og oppstandelsen. Prekestolen er blant landets eldste, fra 1589. Brystpanelet på skipets østmur skal være omtrent på samme alder, og panelet ellers i skipet er laget i 1920-årene med dette som modell. Døpefonten ble overtatt fra Larvik kirke i 1707. Kummen er av marmor og foten av sandstein. Krusifikset over korbuen kom til kirken i 1822 og skal stamme fra Lavranskirken.
Dagens orgel har 18 stemmer (to manualer og pedal) og ble bygget av Bruno Christensen i 1981. Av de to kirkeklokkene er den minste fra 1100-tallet og den største fra rundt 1600. I 2024 ble det meldt at den eldste klokken skulle avløses av en nystøpt klokke og brukes bare ved spesielle anledninger.
Kirkegård og omgivelser
Kirken er omgitt av sin kirkegård, og prestegården ligger sørvest for kirken. Den er fredet. Like ved er et gravfelt fra jernalderen.
Kilder og videre lesning:
- Øystein Ekroll, Morten Stige og Jiri Havran: Kirkene i Norge, bind 1: Middelalder i stein (ARFO, 2000), s. 92–95
- Kjartan Hauglid: Hedrum kirke 950 år (Hedrum kirke, 2010; ISBN 978-82-303- 1593-4)
- Vestfolds vakre middelalderkirker (PDF-bok hos Tunsberg bispedømme)
- Kunsthistorie.com
- Kirkesøk
- Wikipedia
- iBrunlanes.no
- Alf Henry Rasmussen: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon (Vanebo Forlag, 1993), s. 558
- Jan Brendalsmo: Kildegjennomgang: Middelalderske kirkesteder i Vestfold fylke (Riksantikvaren, 2016), s. 20
- Riksantikvarens Kulturminnesøk