Bakgrunn
Det kommer neppe som noen overraskelse at det er en sammenheng mellom Eidsfoss Verk og Eidsfoss kirke. Riktignok ble jernstøperiet nedlagt flere tiår før kirken ble bygget, men det ble produsert jernbanevogner her i en årrekke etterpå. Grunn til kirken ble gitt av verket, som også stod for vel 2/3 av finansieringen, mens resten kom inn gjennom innsamling. Verket tok seg også av driftsutgiftene inntil kommunen og menigheten overtok i 1958.
Kirkebygg
Kirken ble tegnet av Holger Sinding-Larsen. Byggingen (under byggmester Andreas A. Kolstad) begynte i 1903, men den 30. november ble bygget ødelagt av brann. Kirken ble oppført på nytt for så å bli innviet den 20. juli 1904 av biskop A.Chr. Bang. Den er i bindingsverk og har tårn over krysset og rundt 200 plasser. Den omtales ofte som korskirke, og utenfra kan den se ut som en slik. Benkene er imidlertid ordnet som i en langkirke, og i endene av “korsarmene” er det sakristier med gallerier over (dåpssakristi i nordvest, prestesakristi i sørøst), så vi kan vel si at et er en langkirke som er litt bredere på midten. Orienteringen er fra sør-sørvest til nord-nordøst, og kirken har stående panel utvendig. Stilmessig er kirken langt unna det vi finner av nygotikk, sveitserstil og dragestil på slutten av 1800-tallet, og det spiller kanskje ikke all verdens rolle hva slags historistiske etiketter vi setter på den.
Interiør og inventar
Bortsett fra renheten er det inne i kirken påfallende at orgelet — eller orgelpipene — er integrert i veggen rundt alterbildet, og det er til og med et krusifiks foran pipene. Nåværende orgel er ifølge Norsk orgelregister fra 1964. Altertavlen har motiv fra Getsemane og er malt av Elna Schwartz (eller Särström), datteren til verkseier Paul Schwartz. På predellaen står følgende tekst: «Fader, ikke min vilje, men din vilje» (Luk 22, 42). På hver side av alteret er en døråpning som gjør det mulig å passere bak alteret. Det er dessuten gallerier på sidene i koret, trolig reservert for kirkens eiere, altså jernverkets eiere og topplederne ved verket. Prekestolen (til høyre for koråpningen) har åpenbare renessanseelementer. Det er også en enkel lesepult. Døpefonten (på motsatt side i koret) er skåret av Hans E. Bettum. Det er doriske søyler under galleriet ved inngangen. De to kirkeklokkene er fra O. Olsen & Søn og på alder med kirken.
Kirkegård
Det er kirkegård på sørøstsiden av kirken.
Kilder og videre lesning:
- Jens Christian Eldal og Jiri Havran: Kirker i Norge, bind 3: Med historiske forbilder. 1800-tallet (ARFO, 2002), s. 200–201
- Alf Henry Rasmussen: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon (Vanebo Forlag, 1993), s. 549
- Kirkesøk