Bakgrunn
Det ser ut til at Søgne-navnet kommer av prestegården (gnr. 1 eller 71). Det har stått kirke på prestegårdens grunn siden middelalderen, men først i 1604 ble Søgne utskilt fra Oddernes som eget prestegjeld. «Søgne hoffued kiercke» er omtalt ca. 1620, mens prest og prestbol er omtalt i 1344. Middelalderkirken var trolig en stavkirke. Den kirken vi kaller Søgne gamle kirke, ble oppført rundt 1640.
Kirkebygg
Søgne gamle kirke er en langkirke med 270 sitteplasser. Skipet er i bindingsverk, og koret er laftet. Vest på skipets møne er en takrytter (fra ca. 1760), men opprinnelig hang klokkene i en støpul på sørsiden av kirken. Sakristiet på nordsiden av koret er fra 1743. Det er gravkjeller under koret. Ifølge «Kirker i Norge» finnes det fremdeles en rekke kister i den.
Søgne gamle kirke har abdisert som sognekirke til fordel for Søgne hovedkirke. Gamlekirken er et fredet kulturminne som brukes til kirkelige handlinger ved spesielle anledninger.
Interiør og inventar
Vegger og tak i skip og kor er dekket med ranke- og figurmalerier fra 1600- og 1700-tallet. Det er gallerier i vest og langs skipets nordvegg, og galleribrystningene er bemalt med portretter av bibelsk personer, i likhet med skråflatene under taket. Disse malerarbeidene ble for øvrig retaurert i 1953–57 etter å ha blitt overmalt på 1800-tallet. Koråpningen er rundtbuet og dekorert med utskjæringer. Det kan ha vært et mer markert korskille tidligere. Korgulvet er hevet et trinn over skipets gulv.
Altertavlen dateres av kirkeleksikonet til 1665, men det det er mulig dette gjelder malerarbeidet (visstnok utført av en Christian Contrafeier). Bildene viser nattverden og korsfestelsen, og på hver side av nattverdsbildet er et tekstfelt som omhandler nattverdens innstiftelse. Ifølge Wikipedia er tavlen skåret av Thomas snekker, som sies å ha dødd rundt 1640.
Prekestolen antas å ha blitt overført fra den tidligere kirken og skal være fra rundt 1570. Den står i skipets sørøstre hjørne. Døpefonten er fra 1957, kirkeklokken sies å være fra ca. 1901, og orgelet er bygget av Vestlandske orgelverksted i 1968.
Langt flere detaljer i kirken er skildret på nettstedet Agderkultur.
Kirkegård og omgivelser
Kirken er omgitt av kirkegården. På den står blant annet et minnesmerke over eidsvollsmannen Syvert Amundsen Eng. En blå plakett minner om at kirken var valgkirke i 1814. Prestegården er på motsatt (vestre) side av fylkesvei 3960.
Kilder og videre lesning:
- Ola Storsletten og Jiri Havran: Kirker i Norge, bind 5: Etter reformasjonen. 1600-tallet (ARFO, 2008), s. 200–205
- Jostein Andreassen og Torvald Slettebø: Søgne gamle kirke (Agderkultur)
- Wikipedia
- Alf Henry Rasmussen: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon (Vanebo forlag, 1993), s. 461
- Kirkesøk
- Jan Brendalsmo: Kildegjennomgang: Middelalderske kirkesteder i Vest-Agder fylke (Riksantikvaren, 2016), s. 46–47
- Arkivverket: Prestegjeld og sogn i Vest-Agder