Kvås kirke

Bakgrunn
Kvås var egen kommune fra den ble utskilt fra Lyngdal i 1909 til sammenslåingen i 1963. Kirkestedet på Kvås øvre (gnr. :243) er fra middelalderen, men det synes ikke kjent når første kirke ble oppført. En eldre tømmerkirke skal på slutten av 1600-tallet ha blitt betegnet som gammel. Jubileumsboken omtaler reparasjoner og istandsetting på begynnelsen av 1700-tallet og gjengir et bilde som skal vise omtrent hvordan kirken kan ha sett ut. Den ble som andre norske kirker solgt på auksjon i 1720-årene, og kjøperen var Ole Nottingsen Vatland, som handlet på egne og allmuens vegne. I løpet av 1720-årene fulgte flere reparasjoner og så en større restaurering i 1730-årene. I 1749 fikk kirken en ny altertavle som er tatt vare på og utstilt i dagens kirke. I 1834 ble kirken revet. Det tok to år før dagens kirke kunne tas i brukes, hvilket har vært tolket som at den står på samme sted som forgjengeren.

Byggmester for kirken var Stian Bjørnsen Vemestad, og forbildet var Greipstad kirke, som ble tegnet av Arild Sibbern. Kirken ble vigslet den 8. mai 1836, men det er knapt med skriftlige skildringer av begivenheten. Kirken ble ombygget i 1882. Det gamle sakristiet ble da revet og nytt oppført, og det ser ut til at vestgalleriet ble endret. Prekestolen ble flyttet i 1888, og kirken ble satt i stand også i 1900 og ved senere anledninger.

Kirkebygg
Kvås kirke er en laftet langkirke med 300 sitteplasser. Den har vesttårn, koret er i samme bygningsdel som skipet og er rett avsluttet, med sakristi i østre forlengelse. Orienteringen avviker ørlite fra vest/øst-aksen.

Interiør og inventar
Det er søylebåret galleri i vest og et stykke langs langveggene. Koret opptar hele skipets bredde, og korgulvet er hevet tre trinn over skipets gulv. Kirkerommet er preget av empire.

Altertavlen fra 1836 har et kors istedenfor et bilde. I tillegg henger altertavlen fra 1749 på korets nordvegg. Prekestolen står nå inntil sørveggen og har oppgang fra koret. Den er ifølge jubileumsboken laget av Christen Torgrimsen Stuestøl, som også sies å ha laget medhjelperstol, klokkerstol og alterring. Døpefonten er åttekantet.

Ifølge orgelregisteret har kirken et syv stemmers Vestre–orgel fra 1967. Ifølge kirkeleksikonet er klokken støpt av Reudler i 1771 (og altså overført fra gamlekirken).

Kirkegård og omgivelser
Kirken står rett sør for fylkesvei 461 og øst for fylkesvei 43. Kirkegården strekker seg sørover fra kirken. Det er parkeringsplass vest for den, og øst for den står et servicebygg.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden